AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen
10 år hva nå?
Avfallets sammensetning er endret Utfasing av farlig avfall, EE, metaller. Utfasing av glass, papir, papp, plastemballasje Utfasing av slam og annet våtorganisk avfall (inkl. matavfall) Utfasing av biologisk nedbrytbart avfall Økt andel bygningsavfall, forbrenningsaske Inntakskontroll på deponiene Krav til miljøsaneringsplaner og avfallsplaner - byggavfall Avgifter for sluttbehandling favoriser visse avfallstyper Krav til utforming og drift av deponiet: gasshåndtering, tetting, drenering, rensing i forhold til resipientforhold, overvåkning, avslutning (EUs avfallsdirektiv) Hva er miljøkonsekvensene for deponiene?
Konsekvenser av effektiv kildesortering: Kun inert restavfall på deponiene Minimale utslipp Ingen behov for tiltak Foredraget er avlyst! eller?
Innhold Hva deponeres og blir deponering snart historie? Miljøkonsekvenser - utslipp til luft og vann? Er kildesorteringen bare gunstig for å redusere deponiutslipp? Har vi gode data til å konkludere nå? Flere tiltak som kan redusere utslippene til luft og vann? Finnes det løsninger for bærekraftig deponering som gir færre miljøkonsekvenser?
2000 utfordringer for deponieiere..
SSB 2009
Mindre avfall og mindre skadelig avfall Kildesortering = avfallet sorteres der det oppstår - ved kilden Gjenvinning = nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter: ombruk materialgjenvinning forbrenning med energiutnyttelse kompostering 2008 ca 71%, 2010-målet fra 1999 var 75% Avfallsreduserende tiltak Avfallsveksten er fortsatt større enn den økonomisk veksten!
Data mangler for miljøkonsekvenser Mange tiltak er innført etter 2000, noen nylig satt i kraft Vi har erfaringer/data fra deler av gjennomføringen Vi har ikke kunnskap om hva utslippene blir når alle tiltak er gjennomført Vi kan estimere konsekvenser basert på trender, modellering, tester, laboratorieforsøk, men mange variable faktorer! Sikker kunnskap: Utslipp fra tidligere deponeringspraksis vil pågå lenge og vil ofte dominere avrenningen fra kildesortert avfall!
Miljøkonsekvenser - deponering Miljøproblem Klima Giftighet Vond lukt Årsak Metan Ammonium og miljøgifter: tungmetall, organiske forb. Svovelforbindelser (organiske og uorganiske) Eutrofiering Næringsalter (mest N, noe P) Oksygensvinn Hygiene Estetikk Støy Organisk stoff (BOF, KOF, TOC) Sykdomsfremkallende organismer, skadedyr Flygeavfall, jernutfellinger i resipientene Transport og aktivitet på deponiene
Miljøkonsekvenser nasjonalt nivå SSB 2009: De aller fleste utslippene fra avfall utgjør mindre enn 1% av totalutslippene i Norge, med unntak av kvikksølv med 12%, dioksiner med 1,6% og klimagassen metan med 2,5 prosent Klimagassen metan anses som ett av de største problemene knyttet til avfall.. Miljøkonsekvenser regionalt/lokalt ved deponering har vært mye i fokus siden 2000
Metanutslipp - klimaendringer Deponiene: Ca 2% av klimagassutslippene i Norge Ca 25% av metanutslippene kommer fra deponier Redusert ca 20% siden 2000 Innen 2040 antatt reduksjon til 1/3 av dagens nivå Årsaker til reduserte utslipp: Færre deponier Mindre andel biologisk nedbrytbart avfall til deponi, Oppsamling, forbrenning, toppdekke med oksidering Materialgjenvinning gir redusert utslipp av klimagasser pga mindre innsats av nye råvarer Bra utvikling, men god nok? Dårlig kompostering i storranker gir metanutslipp!
Luktproblemer i mange deponier - Tross økt utfasing av nedbrytbart materiale etter 2000 Vinner av antall medieoppslag om utslipp fra deponiene 2000-2010!
Hvorfor dannes svovelgasser (lukt) nå? Avfallet er mer homogent pga. kildesortering Svovel fra organisk stoff, gips, sjøsedimenter Fortsatt mye plastemballasje, mindre jern og andre metaller Dagens deponi blir mye bedre pakket og har dobbel bunntetting Plast gir dårligere drenering og lommer med vannmettet avfall, spesielt i nedbørrike perioder
Luktproblemer - Svovelgasser Hypotese: Noen bakterietyper får bedre levevilkår og øker i store antall i nyere deponier. I gamle deponi var det mer konkurranse og balanserte forhold mellom de ulike bakterietypene Resultat: Bakterier som trives godt i vannmettet miljø: Sulfatreduserende bakterier som gir mye H 2 S-gass Bakterier som trives dårligere i vannmettet miljø: Metan produserende bakterier (gir mindre metan)
Hvor raskt dannes sulfid i deponiene? Ved gode betingelser kan sulfid konsentrasjon øke fra 0 til 1000 ppm i løpet av 10-20 dager (Bioforsk forsøk) Luktterskel < 0,001 ppm! Varigheten avhenger av tilgjengelig sulfat og vannmengden Avfakling av gass med mye H 2 S er ofte årsaken til lukt i god avstand fra deponiet
Tiltak mot vond lukt Forebygging ved å blande metallrikt avfall (eks. ren slagg/aske med Fe, Zn) sammen med deponert avfall H 2 S bindes som metallsulfider etter hvert som gassen produseres Gasshåndtering: Gassmotor gir mindre lukt enn avfakling pga bedre forbrenning og overvåkning Fremtidig deponering: mindre andel nedbrytbart avfall og plast forventes redusere luktproblemet, men noe usikkerhet pga dreneringsforhold og avfallets sammensetning
Miljøgifter tungmetaller i sigevann Generelt lave utslipp i gamle deponier i forhold til deponerte mengder Usikkerhet om fremtidig utslipp pga få deponier med måledata etter dagens standard Reduksjon i utslipp pga: Redusert mengde tungmetaller til deponi og sulfidbinding av metaller? Mindre transport av metall bundet til vannløslig humus i sigevannet Lokale renseanlegg Økte utslipp pga: Mindre organisk materiale reduserer utfelling av tungt løselige metallsulfider i deponiet, MeS hvor Me=Hg, Cu, Pb, Cd, Zn, Co, Ni, As, Fe, Mn Mindre organisk materiale reduserer metallbinding til stabil humus Nettoeffekten? Hva viser måledata?
Norske sigevannsdata (DISIG databasen, Bioforsk) Store variasjoner i konsentrasjoner mellom deponier og år Generelt avtagende verdier i avsluttede deponier, men unntak: Kompostsigevann gir høye metallkonsentrasjoner! Sulfat økende i nedlagte og aktive deponier (mer O2?) Eksempel: Zn og Fe konsentrasjoner avtar i aktive deponier Fe mg/l Deponi i Akershus 70 60 50 40 30 20 10 0 1993 1995 1998 2001 2004 2006 Zn ug/l Deponi I Akershus 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1993 1995 1998 2001 2004 2006
Svensk undersøkelse (2009): økte konsentrasjoner i nye deponi ISSN 1103-4092
Miljøgifter organiske forbindelser Prøvetaking av mange prioriterte forbindelser først fra 2005 (miljøovervåkning og screeninganalyser) I deponier med stor andel fra nyere deponidel påvises blant annet: BTEX, PAH, fenoler, ftalater, plantevernmidler, PFAS, klorbensen, klorfenol, bromerte flammehemmere, tinnorganiske Noen få data på effekten av renseanlegg Usikkerhet om utslipp fra nye deponier pga manglende data (overvåkning oftest av blandet sigevann) Dioksin fra forbrenningsaske påvist i utlekkingstester Forventer lave utslipp pga utfasing av farlig avfall Men mindre humus gir mindre binding i deponiet
Næringsstoffer i sigevannet 2000: typisk deponi med blandet avfall P: 0,5 2 mg/l N: 100 500 mg/l Q: 100 m 3 /d N-utslipp tilvarende avløp fra 5 000 15 000 personer P-utslipp tilsvarende avløp fra noen hundre personer 2010: eldre deponi med kildesortert avfall P: <0,5-1 mg/l N: 25 100 mg/l 2020: deponi med kun kildesortert avfall P: <0,2 mg/l N:<25 mg/l Nitrogen forventes å bli redusert betraktelig, spesielt ammonium
Morgendagens renseanlegg for sigevann 1. Utjevning av vann- og stoffmengde 2. Fortsatt behov for oksidering og et biologisk trinn 3. Metallfjerning (filtrering/felling) 4. Etterpolering/overføring til kommunalt RA Fysisk-kjemiske metoder økt utbredelse forutsatt god kontroll på vannmengder Kombinasjon av løsninger vil fortsatt være vanlig
Konklusjon Kildesortering miljøkonsekvenser for deponiene Drivhuseffekt: Reduserte utslipp av metan og CO2 Giftighet: Redusert utslipp av miljøgifter (tungmetaller, organiske forbindelser). Langtidseffekt på tungmetaller usikker pga mindre sulfidbinding Vond lukt: Tilsynelatende et økt problem, men forventes å avta i nye deponier som følger dagens krav Eutrofiering: Redusert utslipp av næringsalter (spesielt nitrogen) Saprobiering: Redusert utslipp av organisk stoff i sigevann Hygiene: Redusert risiko (patogene organismer skadedyr) Etterbruk: Økte muligheter pga mindre setninger og gassutslipp MEN fortsatt utslipp av metaller, organisk materiale og andre forurensninger krever behandling av sigevann - og metanutslipp
Konklusjon Kildesortering miljøkonsekvenser for deponiene Andre effekter Bra: Forbrukeren mer bevist sitt forbruk og hva som kan deponeres Avfallsressurser som gjenvinnes/gjenbrukes sparer nye råvareressurser Mindre bra: Økt avfallstransport har en miljøkostnad Økt eksport av farlig avfall/produkter (eks EE til Afrika) Deponeringen vil fortsette, men finnes bedre alternativer?
Fremtidig deponering? Forbehandling av avfallet før deponering: Avfall med organisk stoff pyrolyseres/gassifiseres (Mikrobølgepyrolyse/saltsmeltepyrolyse/andre?) Biokull deponeres sammen med rester av miljøgifter Antatte effekter: Biogass til energiutnytting Stabil binding av C i deponi Stabil binding av miljøgifter sammen med biokullet Annen forbehandling: Oppmaling, kompostering, biogass Forbehandling i kombinasjon med innbygd deponibarriere mot utslipp?
Gjenbruk av avfallsdeponi!