KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 107 BNR 537 M.FL. ESPEHAUGEN NÆRINGSPARK YTREBYGDA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 22.04.2015

Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 107 bnr 141 og gnr 107 bnr 525 m.fl., Espehaugen, Ytrebygda bydel, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Fana, Byantikvarens kulturminnegrunnlag og befaring i området. Planområdet ligger på Espeland sørøst for Flesland flyplass, omtrent 20 minutters kjøretid fra Bergen sentrum (figur 1). Figur 1. Oversiktskart.Planområdet er markert med blått punkt. Planområdet er på ca 134 dekar, og er del av den etablerte næringsparken Espehaugen på gården Espeland. Planområdet grenser til eksisterende næringsområder i nord, øst og vest. Formålet med reguleringsplanen er primært å omregulere del av gjeldende reguleringsplan fra boligformål, friområde og parkbelte til næring. Adkomstvegen til næringsområdet, vegen Espehaugen, er inkludert i planen mot nord, og Fv 175 Espelandsvegen sør for næringsområdet er inkludert i planområdet vestover til gnr 107 bnr 192. 1

Vegen Espehaugen Legene Orrtua Espelandsvegen Figur 2. Planområdet for Espehaugen næringspark. Historie Espeland er en av mange gårder med land-navn i den nordlige delen av Ytrebygda (se figur 5). Disse gårdene ble mest sannsynlig tatt opp i eldre jernalder, sannsynligvis i folkevandringstid. Gården Espeland var eid av Munkeliv kloster, som sammen med Nonneseter og Lyse eide ca 50 % av all jord i Fana (Larsen 1980:89 ff.). Espeland ble trolig opprettholdt gjennom hele middelalderen, og antallet gårder i Ytrebygda økte fra 8 eller 9 omkring år 800 til sannsynligvis 19 eller 20 ved slutten av høymiddelalderen (ibid.). Jordbruk, i ytre strøk kombinert med fiske, var mot slutten av 1700-tallet den viktigste næringsveien i Fana (Myking 1990). De fleste bøndene i Fana var ikke selveiere, men leilendinger som ikke eide gården de bodde på. Ved inngangen til 1800-tallet var gården Espeland fremdeles ikke i bondeselveie (Myking 1990:54). På Espeland fantes det jordløse husmannsfiskere som hadde fiske som levevei. Gårdene i Fana forsynte Bergen med jordbruksprodukter, særlig melk, og fra Espeland ble varene fraktet med båt til byen. Også fisk kunne selges i Bergen. Frem til midten av 1800-tallet var Fana et rent bondesamfunn. Etter dette ble industrien innført, og i Ytrebygda ble det blant annet etablert et glassverk på Flesland. 2

Figur 3. Flyfoto fra 1951. Planområdet er omtrentlig markert med svart sirkel. Espelandsvegen følger fremdeles samme trasé som i 1951. Bergenskart.no Figur 4. Flyfoto fra 1997. Planområdet er omtrentlig markert med svart sirkel. Bergenskart.no 3

Figur 5. Gårder i Ytrebygda ca år 800. Fra Larsen 1980. På 1950-tallet var det fremdeles jordbruk som dominerte på Espeland, noe som er tydelig på flyfoto fra 1951 (se figur 3). Bergen lufthavn Flesland stod ferdig i 1955, og Flyplassvegen ble etablert i forbindelse med denne, noe som forenklet transport og fremkommelighet til 4

området betraktelig. I 1970- og 1980-åra ble Kokstad og Sandsli de viktigste industriområdene i storkommunen Bergen (Johansen 1993). Industri og annen næringsvirksomhet kom med dette tett på Espeland, som vist på flyfoto fra 1997 (figur 4). Flyfoto fra 2009 viser at denne utviklingen etter hvert også inkluderte deler av planområdet for Espehaugen næringspark (figur 6). Figur 6. Flyfoto fra 2009. Planområdet er omtrentlig markert med svart sirkel. Bergenskart.no Topografi og landskapskomponenter Landskapet ved Espeland er åpent og småkupert, med koller og mindre dalsøkk. I dag er det aller meste av planområdet og området rundt enten utplanert eller bebygd med næringsformål. De røde feltene på figur 7 viser områdene som er utplanert og/eller utbygd i området siden 2009. Det er i dag bare mindre, avgrensede områder som er bevart av det opprinnelige landskapet. Planområdet ligger i hovedsak mellom 40-45 moh. Lengst vest i planområdet, mellom dels utbygde næringsområder, ligger en liten rest av gammel beitemark (se figur 11). 5

Figur 7. Flyfoto. Områder som er utplanert eller bebygd etter 2009 (figur 5) er markert med rødt. Planområdet er omtrentlig markert med svart sirkel. Figur 8. Området nord for planområdet, Legene, er i dag utplanert. Orrtua i bakgrunnen. Foto mot nordøst. 6

Figur 9. Bolighus lengst vest i planområdet. Foto mot vest. Figur 10. Den sørlige delen av planområdet. Foto mot sørvest. 7

Figur 11. En liten rest av tidligere beitemark ligger ved boligene lengst vest i planområdet. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er funnet tre økser fra steinalder på gnr 107 Espeland; B 10332 (spissnakket øks av grønnstein), B7368 (rettøks av grønnstein) og B8891 (skafthulløks), men disse er alle funnet i områder nærmere sjøen. Ca 150-200 meter sørvest for kjernen i planområdet er det kjent dyrkningsspor fra eldre bronsealder (Askeladden id 116266), og fra senneolittikum og førromersk jernalder (Askeladden id 116265) (se figur 12). 500-600 meter nordvest for planområdet er det kjent en kokegrop (Askeladden id 95927) og et ildsted (Askeladden id 95926) fra førromersk jernalder. På nordsiden av Fleslandvegen, ca 700 meter nord for planområdet, ligger rester etter et bolig/aktivitetsområde fra romertid (Askeladden id 157505). På bnr 17 er det tidligere, ved foten av en bergvegg under en røys, funnet jerngjenstander, deriblant et mulig tveegget sverdblad (B11125). 8

Figur 12. Automatisk fredete kulturminner i nærområdet. Planområdet er omtrentlig markert med svart sirkel. Askeladden.ra.no. Nyere tids kulturminner Det er ikke kjent Sefrak-registrerte bygninger i planområdet. Ved befaring ble det heller ikke observert steingjerder eller lignende strukturer i planområdet. Lengst vest i planområdet, på gnr 107 bnr 420 nord for de to boligene, ligger en liten rest av tidligere beitemark, se figur 11. Området er avgrenset av næringsområder, og det finnes ingen sammenheng med andre kulturlandskapsstrukturer. Byantikvarens kulturminnegrunnlag som er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland (2011) omtaler ikke noen av bygningene i planområdet, og disse er da ikke vurdert som kulturhistorisk verdifulle bygg. I det følgende gis en kort gjennomgang av de eksisterende bolighusene i planområdet, med evt tilhørende garasjer, uthus eller lignende. Figur 13 viser de aktuelle eiendommene som omtales. Figur 14 viser et utsnitt av Byantikvarens oversikt over alderen på bygg i området. 9

107/141 107/297 107/63 107/165 107/455 107/133 Figur 13. Kart over området med bolighusene som blir gjennomgått avmerket med røde sirkler. Figur 14. Utsnitt fra kart som viser alderen på bygninger i området. Fra Byantikvarens Kulturminnegrunnlag for KDP Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. 10

Vestre del av planområdet I vestre del av planområdet ligger to eiendommer med bolighus; gnr 107 bnr 297 og 63. På gnr 107 bnr 297 ligger det i dag tre bygninger; ett bolighus/våningshus og to «garasjeuthus anneks til bolig» (Infoland.no). Bolighuset er fra 1964. Det sørligste garasjebygget er oppført mellom 1970 og 1974, mens det nordligste er oppført en gang mellom 1980 og 1987. De to garasjene/uthusene er på én etasje. Bolighuset på gnr 107 bnr 63 er oppført en gang mellom 1924, da eiendommen ble ervervet, og 1951 (bygningen vises på flyfoto fra 1951). Bygget er endret flere ganger. I 1967 ble huset påbygd med vindfang/wc og kjøkken. I 1989 ble bygget utvidet til nær dobbel grunnflate ved påbygging mot nord og sør. Endringene i 1989 inkluderte også endring av planløsningen innvendig i bygget. Figur 15. Ortofoto, bergenskart. Bildet til venstre (1951) viser våningshuset på gnr 107 bnr 63 (markert med rødt), mens bildet til høyre (1970) i tillegg viser bolighuset på gnr 107 bnr 297 (markert med rødt). Figur 16. Bolighuset på gnr 107 bnr 297 på bildet til venstre. Foto mot nord/nordøst. Uthus/bod ved bolighuset på bildet til høyre. Foto mot nord/nordvest. 11

Figur 17. Bolighuset og det ene uthuset på gnr 107 bnr 297. Foto mot nord. Figur 18. Bolighuset på gnr 107 bnr 63 til høyre i bildet. Det ene uthuset/garasjen på gnr 107 bnr 297delvis bak campingvognen. Foto mot sør/sørøst. Figur 19. Uthus/garasje på gnr 107 bnr 297. Foto mot sørøst. 12

Figur 20. Bolighuset på gnr 107 bnr 63 til venstre i bildet. Det ene uthuset/garasjen på gnr 107 bnr 297midt på bildet. Foto mot vest/sørvest. Figur 21. Bolighuset på gnr 107 bnr 63. Foto mot vest/nordvest. Figur 22. Bolighuset på gnr 107 bnr 63. Foto mot øst. 13

Figur 23. Tegninger av bolighuset på gnr 107 bnr 63 ved utvidelse i 1967 til venstre og ved påbygging/ombygging i 1989 til høyre. Østre del av planområdet I østre del av planområdet ligger fire eiendommer med bolighus; gnr 107 bnr 165, 133, 141 og 455. Lengst sør i planområdet, på gnr 107 bnr 133 ved Espelandsvegen, står et bolighus fra 1952. Dette hadde tidligere funksjon som dagligvarehandel. I tillegg til bolighuset står det to garasjer/uthus på bruket. Disse er markert med «ukjent alder» i kulturminnegrunnlaget. Den mindre bygningen nærmest veien er trolig eldre enn 1951, mens den mindre bygningen som står bak bolighuset trolig er yngre enn 1951, se flyfoto (figur 25). Figur 24. Gnr 107 bnr 133. Bolighuset og det eldste uthuset til venstre, det yngste uthuset til høyre. 14

Figur 25. Flyfoto av g/bnr 107/133 fra 1951 nederst og 2014 øverst. På gnr 107 bnr 165 ligger et bolighus fra 1948. På eiendommen står det også to garasjer/uthus av uviss dato, og en garasje/uthus fra 2004. Figur 26. Bygninger på gnr 107 bnr 165. To garasjer nærmest på bildet, bolighuset i bakgrunnen. 15

Figur 27. Bolighuset på gnr 107 bnr 165. Mot sørvest. På gnr 107 bnr 141, like nord for bnr 165, ligger et bolighus oppført i 2010. På eiendommen er også to garasjer av uviss dato. Lengst øst på eiendommen lå det tidligere et fjøs fra 1959. Dette er revet og erstattet med et bygg som trolig er benyttet som kontor. Figur 28. Bolighuset på gnr 107 bnr 141 på bildet til venstre. En av garasjene på eiendommen på bildet til høyre. Figur 29. Bygg lengst øst på 107/141, trolig benyttet som kontor eller lignende. 16

Figur 31. Flyfoto fra 1951 til venstre; våningshusene på gnr 107 bnr 144 og 165 er oppført. Flyfoto fra 1970 til høyre; nå er det oppført flere bygninger på bnr 144. På bruk nr 455, sørvest i bildene, er det fremdeles ikke oppført bygninger. Flyfoto fra 2005 til venstre. Byggene på bnr 455 er nå oppført. Flyfoto fra 2014 til høyre; flere næringsbygg og nye bilveier er oppført i området.. 17

Gnr 107 bnr 455 ligger på en haug/kolle midt i planområdet. Her står et bolighus fra 1985 og tre garasjer/uthus (enkle skur). De tre garasjene/uthusene er oppført en gang mellom 1985 og 2005. Like sør for adkomstveien til eiendommen står en bautastein. Arkeolog Øystein Skår ved Hordaland fylkeskommune ble kontaktet i forbindelse med funnet av denne, og gjennomførte en befaring. Konklusjonen var at steinen er oppført i moderne tid. Steinen er litt over en meter høy og har moderne borespor i siden (se figur 31). Bautasteinen er trolig reist på 1980-tallet av den forrige beboeren på stedet. Figur 30. Bygningene på gnr 107 bnr 455. Garasjer/skur på bildet til venstre, bolighus på bildet til høyre. Figur 31. Bautasteinen på 107/455. Bildet til høyre viser borehullet. 18

Figur 32. Kulturlandskap sør for Espelandsvegen. Foto mot sørvest. Espelandsvegen er inkludert i planområdet i sør, og er en blindveg vestover fra Hjellestadvegen. Denne veien fungerte som hovedferdselsåre til Espelandgårdene, og følger fremdeles samme trasé som i 1951, se figur 3. Sør for Espelandsvegen ligger gårdsstrukturer i større, lesbare sammenhenger, og et areal her er foreslått regulert til hensynssone kulturlandskap i Byantikvarens kulturminnegrunnlag for området. Gnr 107 bnr 1 og bnr 5 sør for Espelandsvegen har våningshus fra 1800-tallet på bruket. Våningshuset på bnr 1 er flyttet hit på slutten av 1800-tallet, fra gamletunet som lå på knausene ved det gamle våningshuset på bnr 5. Figur 33. De to våningshusene fra 1800-tallet sør for Espelandsvegen er markert med stjernesymboler. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel. 19

Ca 1 kilometer nord for planområdet, like nord for Lilandsvegen og i søndre enden av Lilandshaugen, ligger Lønningen gård. Her er det to Sefrak-registrerte bygninger; et hovedhus og et uthus, begge fra 1700-tallet. Hovedhuset er en sommervilla fra tredje kvartal av 1700- tallet, et typisk midtarkhus fra rokokkotiden (Sefrak id 12011616001) (Trumpy 1977:72), og uthus er et tidligere stovehus (Sefrak id 12011616002). Begge bygningene er meldepliktige ihht Kml 25. Middelalderveien fra Skjold til Flesland skal ha gått i draget mellom Kongshaugen og Lilandshaugen, og fulgte trolig samme trasé som dagens vei mellom Lønningen og Liland, Lilandsvegen (Brekke 1993:437). På Liland skal det videre ha stått en middelalderkirke, men plasseringen av denne er uviss. Oppsummering Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Til sammen er det seks bolighus innenfor planområdet, flere av disse med garasjer, uthus eller lignende. Fire av bolighusene er oppført etter 1950, mens de som er oppført før dette er ombygd og påbygd. De eldste bevarte bygningene står på gnr 107 bnr 133. På kollen/haugen midt i planområdet står en bautastein, reist i nyere tid, trolig en gang på 1980-tallet av den tidligere beboeren på stedet. Espelandsvegen, den eldre gårdsvegen i området, ligger i planområdets søndre del. Sør for Espelandsvegen og sør for planområdet ligger større, sammenhengende kulturlandskap. Lengst vest i planområdet ligger en rest av tidligere beitemark. Dette restarealet er avgrenset av næringsområder mot nord, øst og vest, og har ikke lenger noen sammenheng med annet kulturlandskap eller kulturminner utenfor planområdet. 20

Kilder: Brekke, Nils Georg (red.) 1993: Kulturhistorisk vegbok Hordaland. Hordaland fylkeskommune. Byantikvaren i Bergen 2011: Kulturminnegrunnlag for kommuunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Bergen kommune. Johansen, Karl Egil 1993: Fana bygdebok 3. Fanabu og bymann 1870-1972. Grafisk hus AS, Bergen. Larsen, Jacob T. 1980: Fana bygdebok. Fra de eldste tider til 1665. AS John Grieg, Bergen. Myking, John Ragnar 1990: Fana Bygdebok 2. Bønder nær byen 1665-1870. J. W. Eides Trykkeri. Trumpy, Bjørn 1977: Bergenske lyststeder. Foreningen til norske minnesmerkers bevaring. Nettsteder: dokpro.uio.no askeladden.ra.no 21

ADRESSE: Strandgaten 59 5004 Bergen EPOST: post@opus.no TELEFON: 55 21 41 50 WEB: www.opus.no PROSJEKTNUMMER P12033 OPPDRAGSANSVARLIG Kari Olrich Sørebø MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos ESPEHAUGEN NÆRINGSPARK ADRESSE: Gnr 107 bnr 141, 525 m.fl. PLANNR. 63190000 REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER Bergen Tomteselskap AS