M-1015 2018 ØKOKYST delprogram Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: Havforskningsinstituttet
i ØKOKYST delprogram
KOLOFON Utførende institusjon (Institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratetskontraktnummer 1015 2018 60 17087004 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Lars Johan Naustvoll, Frithjof Moy, Jane Dolven og Kjell Magnus Norderhaug Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram ØKOKYST sub-program Climate Sammendrag summary ØKOKYST- Økosystemovervåkning i kystvann har til hensikt å kartlegge, overvåke og rapportere miljøtilstand langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram inkludere områder i Skagerrak og ved Skrova. Basert på biologiske parameter variere tilstanden mellom «svært god» til «dårlig» tilstand I 2017. Samlet vurdering basert på støtteparameter viser at stasjonene variere mellom «svært god» til «svært dårlig» i 2017. ØKOKYST Ecosystem Monitoring of Coastal Waters aim to map, monitor and report the environmental status along the Norwegian coast according to the vannforskriften (Water Framework Directive). The sub-program Climate includes areas at the Skagerrak coast and Skrova. The environmental status in 2017 vary between very good to poor based on biological quality elements. In the overall chemical assessment, the stations within the program vary between very good to very poor in 2017. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften,, miljøtilstand, næringssalter WFD, environmental status, climate, nutrients Forsidefoto Sukkertare, F.Moy, Havforskningsinstituttet ii
Forord ØKOKYST delprogram er del av det nasjonale overvåkningsprogrammet «Økosystemovervåkning i kystvann ØKOKYST» som har pågått siden 2013. I dag består programmet av 10 ulike delprogram og dekker kysten fra Oslofjorden til Finnmark. Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norconsult, har utført overvåkningen innen delprogram. Delprogrammet viderefører overvåkningen som i perioden 2013-2016 var i delprogram Nordland og 2 av stasjonene i delprogram Skagerrak. Enkelte av områdene inne delprogram klima er videreføring av «overvåkning av sukkertare langs norskekysten» (KYS) og «Kystovervåkningsprogrammet» (KYO), hvor Havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter stod for gjennomføringen. Data fra dagens delprogram klima skal benyttes til tilstandsvurdering i henhold til Vannforskriften. I tillegg skal programmet viderefører overvåkingen av sukkertaretilstanden i Arendal-Grimstad-regionen, samt danne basis for overvåkning av klimaendringer og effekter på utvalgte biologiske elementer. 2017 er første år i ny programperioden 2017-2021. Gjennomføringen hadde ikke vært mulig uten den kunnskap og arbeidsinnsatsen de mange medarbeidere i delprogrammet har bidratt med. En stor takk til alle de som har bidratt til å gjennomføre programmet, på laboratoriene og foran datamaskinene. En spesiell takk rettes til de som har trosset de varierende værforholdene og gått ut i felt for å samle data og prøver, mannskapet på FF G.M. Dannevig, Gunn Lise Haugestøl, skipper Tor Odd Eliassen i Svolvær og Johnny Kristiansen på Skrova. Flødevigen 11 mai. 2018 Lars Johan Naustvoll Prosjektleder ØKOKYST Delprogram KLima iii
Innhold 1. Om Økokyst... 1 2. Sammendrag... 3 3. Områdebeskrivelse... 6 4. Metodikk... 10 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 12 5.1 Makroalger... 12 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 12 5.1.2 Klassifiserte resultater... 12 5.1.3 Utvikling over tid... 13 5.2 Ålegress... 14 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 14 5.2.2 Klassifiserte resultater... 15 5.3 Bløtbunnsfauna... 16 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 17 5.3.2 Klassifiserte resultater... 17 5.3.3 Utvikling over tid... 20 5.4 Planteplankton... 23 5.4.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 23 5.4.2 Klassifiserte resultater... 24 5.4.3 Utvikling over tid... 24 6. Tilstand til sukkertare... 28 7. Støtteparametere... 29 7.1 Næringssalter... 29 7.1.1 Klassegrenser... 29 7.1.2 Klassifiserte resultater... 30 7.2 Siktdyp... 30 7.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 31 7.2.2 Klassifiserte resultater... 31 7.3 Oksygen... 31 7.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 32 7.3.2 Klassifiserte resultater... 32 iv
7.4 Årsvariasjoner... 32 7.4.1 Hydrografi... 32 7.4.2 Kjemiske parametere... 34 7.4.3 Oksygenforhold... 39 7.5 Total suspendert materiale (TSM)... 40 7.6 Partikulært CNP... 40 7.7 Lys... 41 8. Dyreplankton... 43 8.1.1 Endringer over tid... 43 9. Fremmede arter... 45 10. Konklusjon og samlet vurdering... 45 11. Referanser... 48 12. Vedlegg... 49 12.1 Makroalger... 49 12.1.1 Tabeller med klassegrenser... 50 12.2 Bløtbunnsfauna... 52 12.3 Støtteparametere... 55 12.4 Hydrografi/kjemi/plankton... 58 v
1. Om Økokyst Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST består av ni delprogrammer (DP) som alle er inndelt etter økoregioner, mens et nytt DP "Norskehavet Nord (III)" blir det tiende delprogrammet med oppstart i 2018. Overvåking har i de fleste av de ni DPene pågått siden 2013, og i enkelte DPer har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST finnes her.) I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton (artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak. 1
Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse 2017 2018 2019 2020 Skagerrak Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X X Ålegress X (X) (X) (X) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Norskehavet Sør Hydrografi/kjemi X X X X (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Norskehavet Sør Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - (II) Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Nord Hydrografi/kjemi X X X X (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Barentshavet Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X Makroevertebrater (bløtbunn) X X 2
2. Sammendrag Overvåkingsprogrammet ØKOKYST DP- viderefører miljøovervåking i DP-Nordland og deler av DP- Skagerrak. I tillegg til tilstandsrapportering i henhold til vannforskriften, viderefører programmet også overvåkingen av sukkertaretilstanden i Arendal-Grimstad-regionen. Tilstandsrapportering er i henhold til vannforskriften (Veileder 02:2013 rev 2015). 2017 er første år i ny programperioden 2017-2021. Miljøkvalitet i øvre vannmasser (eufotiske sonen) er målt både ut fra mengde planteplankton (klorofyll a, 3 års data målt månedlig) i de frie vannmasser og nedre voksedyp for flerårige makroalger (målt én gang pr år). Viktige støtteparametere er næringssalter, saltholdighet, lysforhold og temperatur. Miljøkvalitet i bunnvann (under eufotisk sone) er basert på tilstand til bløtbunnsfauna (beregnet ut fra flere faunaindekser) og støtteparametere er oksygen i bunnvannet, samt organisk karbon i sedimentet. I tillegg gjennomføres det prøvetakning av dyreplankton innen DP. I 2017 er det gjennomført overvåkning av pelagisk parametere og bunnsamfunn i økoregion Norskehavet Nord (skrova) og makroalger, pelagisk parametere og bunnsamfunn i økoregion Skagerrak. Tilstandsvurdering av vannforekomster basert på de ulike kvalitetselementer er vist Tabell 2 og Figur 1. Det er foretatt en samlet vurdering basert på de biologiske kvalitetselementene og støtteparametere. Totalt 12 ulike vannforekomster er dekket av DP programmet i 2017. Av disse er den samlede vurderingen «god» (II) i 4 vannforekomster og «svært god» (I) i 6 vannforekomster. I flere av disse re det kun foretatt overvåkning av et kvalitetselement. Vannforekomstene «Torbjørnskjær» og «Østerfjorden» kommer i henholdsvis, «dårlig» (IV) og «Moderat» (II) i den samlede tilstandsvurderingen. For vannforekomsten «Østerfjorden» viser de biologiske kvalitetselementene tilstandsklasse I og II, mens støtteparametere er i klasse V. I den samlede vurderingen vil de dårlige oksygenforholdene i bunnvannet (tilstandsklasse V) medfører en redusert tilstandsklasse fra «god» til «moderat». Vurdering av sukkertaretilstanden er ikke del av vannforskriften, men den overvåkes spesielt i Skagerrakregionen. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. I 2017 ble tilstanden på 3 sukkertarestasjoner undersøkt. Det ble funnet dominerende sukkertareskog på referansestasjonen HR105 i likhet med de to siste år, mens det ikke ble funnet sukkertare på referansestasjon HR104. Her har det vært spredt forekomst av sukkertare tidligere, men dominerende forekomst av stortare på denne bølgeeksponerte stasjonen kan være en naturlig årsak til tilbakegang. På den bølgebeskyttede stasjonen HT113 ble det ikke observert sukkertare, en tilbakegang fra tidligere år med spredt forekomst. Men makroalgesamfunnet viste iht. vannforskriften «god» tilstand på stasjonen. Dyreplankton biomasse og sammensetning er inkludert i DP fra og med 2017. Ved stasjonen «Arendal» (VT5) ble vårmaksimum registrert ca 1 måned tidligere i 2017 enn observert i tidligere overvåkningsperioder. Ved denne stasjonen har man i tidligere overvåkningsprogram registrert en høst maksimum, men denne uteble i 2017. Overvåkning av dyreplankton ved stasjonen «Nordfjord» (VT49) ble igangsatt i 2017. Basert på eksisterende data inntraff vårmaksimum betydelig senere i 2017, sammenlignet med data innhentet av Havforskningsinstituttet de senere årene. I 2017 ble det observert 2 varmekjære arter. I planteplanktonet forekom den varmekjære arten Dinophysis tripos på sensommeren og høsten. Arten ble registrert langs hele kysten fra Skagerrak til Nordland. I dyreplanktonet forekom den varmekjære arten Penilia avirostris, en art som er har vist økt utbredelse i Nordsjøen de senere årene. 3
Tabell 1. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Skagerrak sortert fra øst til vest i 2016. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer er i henhold til revidert basisovervåkingsnettverk. Tabell 20-22 i vedlegg viser stasjonsnavn og tidligere benyttede stasjonsnumre. Tilstandsklassifisering pr vannforekomst og kvalitetselement Vannforekomst Reg: Skagerrak Vann type Samlet tilstand Makroalger MSMDI Ålegress Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparametere Tilstandsklasser I Svært god Torbjørnskjær S1 IV ZT4 II God Østerfjorden S2 III ZT28 VT49 VT49 III Moderat Arendal-Tromøy S1 II BT44 VT5 VT5 IV Dårlig Hasteinsundet Hovekilen S3 II HT113 ZT30 V Svært dårlig Sømskilen S3 I ZT33 Grimstad-ytre S1 II HR104/105 BR1 Hesnes S2 I ZR1 Nørholmkilen S3 I ZR3 Homborsund S3 I ZR4 Lillesandsfjord S3 I ZR5 Reg: Norskeh. N Vestfjorden- indre G1 I HT78* VT29 VT29 Ofoten S2 HT77* Moldøra- Skrovsvedet S1 II BT9/BT10 * Ikke undersøkt i 2017-programmet Me d ålegress (DP ) 4
Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram. Summary The environmental monitoring program ØKOKYST subprogram Climate continues the monitoring at some of the stations in subprogram Skagerrak and activity within the subprogram Nordland in the period 2013-2016. In addition, the Subprogram Climate continue the sugar kelp monitoring program on the south coast of Norway. The ØKOKYST monitoring program is based on and reports in according to the Water Framework Directive (WFD). The program reports on the biological quality elements (BQE) phytoplankton, macroalgae, benthic invertebrate fauna, and the supporting elements of chemical and physico-chemical elements in the water column. Environmental quality of shallow and upper water column is based on the biological quality elements phytoplankton (chlorophyll a, measured monthly) and lower growth limit of selected macroalgae species (measured yearly). Nutrients, salinity and temperature are important supporting elements to understand and set water quality. In addition, zooplankton has been included in the program from 2017. Environmental quality of deep water at the sea floor is based on the diversity of benthic fauna community. Oxygen in the deep water (a vital parameter for life at the sea floor) and organic carbon in the sediment are supporting elements. Table 2 and Figure 1 summaries the water quality in the different water bodies that were include in the monitoring program I 2017. An overall assessment based on the biological quality elements and support parameters has been made. A total of 12 different water bodies are covered by the DP Climate program in 2017. Of these, the overall environmental assessment is "good" (II) in 4 water bodies and "very good" (I) in 6 water bodies. In several of these, only one quality element is monitored. The water bodies "Torbjørnskjær" and "Østerfjorden" come in "Bad" (IV) and "Moderate" (II), respectively in the overall 5
condition assessment. For the water supply "Østerfjorden", the biological quality elements show environmental assessment classes I and II, while support parameters are in class V. In the overall assessment, the poor oxygen conditions in the bottom water (condition V) will result in a reduced environmental class from "good" to "moderate". Assessment of the state of sugar kelps is not part of the Water Framework Directive (WFD), but it is monitored in particular in the Skagerrak region. The situation has generally been poor on the inner coast of the Skagerrak and parts of the West Coast. The conditions on the 3 stations covered in 2017 were "dominant" (I) to "absent" (III). Conditions are best in the outermost exposed areas (HR 105) and get worse at the more protected sites (HT113 and HR104). Based on the date 2013-2017, the conditions of the last two stations have varied between state III (spread) to V (absent), while in the exposed areas has been "common" to "dominant". In 2017 two species with a more southern distribution were observed. The dinoflagellate Dinophysis tripos occurred in late summer and autumn. The species was registered along the entire coast from Skagerrak to Nordland. Late in the autumn the zooplankton species Penilia avirostris, a species that has become more common in the North Sea, appeared along the Skagerrak coast. 3. Områdebeskrivelse I programmet for ØKOKYST- DP 2017 var det inkludert 1 stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser i Nordland (VT29) og 2 stasjoner i Skagerrak (VT49 og VT5). Stasjonen VT 29 «Skrova» ligger inne i Vestfjorden sør for Skrova i vannforekomsten «Vestfjorden indre». Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder. Stasjonen ligger i vanntype G1 (Tabell 3), åpen eksponert kyst innen økoregionen Norskehavet Nord (Figur 2). Vestfjorden er en åpen fjord med en dyp terskel ute ved Bodø-Røst på ca 215 meter. Innenfor øker ekkodypet gradvis inn til Skrova. Nord - øst for skrova, mot fastland, er det et dypområde (ca 600m) som strekker seg videre innover i Vestfjorden. Stasjonen «Skrova» ligger sør-vest for dypområdet med ekkodyp på ca. 320 meter. Stasjonen ligger i et område som ikke er påvirket av større elver eller tettsteder, men er i stor grad påvirket av utenforliggende områder. Stasjonen VT5 («Arendal») ligger rett utenfor Torungen fyr ved Arendal i vannforekomst «Arendal- Tromøy». Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder ii Skagerrak og i kyststrømmen. Stasjonen ligger i vanntype S1 (Tabell 3). Stasjonen ligger i økoregion «Skagerrak» (S, Figur 2). Stasjonen er plassert i kyststrømmen, med bunndyp på ca 105 m. Stasjonen VT49 («Nordfjord») ligger utenfor Risør i vannforekomsten «Østerfjorden» (Tabell 3). Stasjonen ligger i vanntype S2 (Tabell 3), innen økoregion «Skagerrak» (S, Figur 2). Stasjonen ligger i et basseng med ca bunndyp på 181m. Stasjonen ligger innenfor terskler både i nord og i sør. Terskeldypet er 3-13m mot nord øst og ca 20m i sør-øst, samt en mindre sund i øst med terskel dyp på ca 14m. Overflatevannet ved stasjon har god kontakt med utenforliggende vannmasser, mens intermediære og spesielt bunnvannet har dårlig kontakt med utenforliggende områder. I 2017 ble det gjennomført prøvetakning på 2 stasjoner i Skagerrak og to stasjoner i Nordland for bløtbunn (Tabell 4). Innhenting i Skagerrak ble gjennomført ved bruk av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy G. M. Dannevig i juni. Prøveinnhentingen i Nordland ble gjennomført med lokalt innleid fartøy. Bløtbunnsprøvene ble innsamlet inn 13. juni (BR1) og 19. juni (BT44) i Skagerrak og 27. juni i Skrova (BT09 og BT10). Oversikt over stasjoner er gitt i tabell 4 og ytterlige beskrivelse av stasjonen er gitt i 5.3. 6
For makroalger omfatter programmet tre stasjoner i Arendal-Grimstad-regionen (Skagerrak) og to stasjoner ved Skrova (Norskehavet N) (Figur 2). I 2017 ble det gjennomført dykketransekt (nedre voksegrense) på 3 stasjoner i Skagerrak (Tabell 4) i august. I ØKOKYST DP er det inkludert undersøkelser av ålegress ved 8 stasjoner fra ytre Oslofjord til Arendal-Grimstad. Alle stasjonene i økoregion Skagerrak (Figur 2). Posisjoner for undersøkte ålegress lokaliteter er gitt i Tabell 4. Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). 7
Tabell 3. Vanntyper i delprogram DP Nordland og Skagerrak. Tabell hentet fra Vannforskrift veileder 02:2013 rev 2015. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10m av vannsøylen. Tabellene under viser egenskaper til de ulike vanntypene innen økoregionene. A) Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord (G). Vanntyper Tidevann Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid Strøm (knop) G1- Åpen eksponert kyst 1 >30 G2- Moderat eksponert kyst/fjord 1 >30 G3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 G4-ferskvannspåvirket fjord G5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 ><30 G6- Strømrike sund 1 ><30 G7- Naturlig oksygenfattig fjord G8- Særegne vannforekomster 1 ><30 1 ><30 >30 >30 >30 18-30 5-18 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Delvis lagdelt Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Ubestemt Dager Dager 1-3 1-3 Dager til uker <1-3 Dager til uker Dager til uker <1-3 <Dag >3 Måneder til år <1 Ubestemt Ubestemt B) Vanntyper i region Skagerrak. Vanntyper Tidevann Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid Strøm (knop) S1- Åpen eksponert kyst 1 >30 S2- Moderat eksponert kyst/fjord >25 1 >30 >25 S3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >25 S5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 ><30 5 25 S6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt S7- Naturlig oksygenfattig fjord S8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 <Dag >3 Måneder til år 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt <1 8
Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2017-programmet. St nr Stasjonsnavn Område Vanntype Prøvedyp/ stasjonsdyp (m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) VT49 Nordfjorden Østerfjorden S2 175 12 58,7400 9,2590 VT5 Arendal Arendal- Tromøy S1 75 22 58,3870 8,8330/ VT29 Skrova Vestfjordenindre G1 320 11 (1/mnd) 68,11747 14,53239 HT113 Tromøya N Hasteinsundet S3 30 1 58,5132 8,9445 HR104 Prestholmen Grimstad-ytre S1 30 1 58,2732 8,5372 HR105 Aua (Homborøy) Grimstad-ytre S1 30 1 58,2545 8,5228 BT44 Arendal Arendal- Tromøy S1 368 1 58,4038 9,0312 BR1 Grimstad Grimstad-ytre S1 52 1 58,3253 8,6295 BT9 Molldøra Molldøra- Skrovsvedet G2 84 1 68,22553 14,80504 BT10 Skrovsvedet Molldøra- Skrovsvedet G2 43 1 68,17841 14,71017 Hesneskanalen- ZR1 Hesnessund Hasseltangen S2-1 58,3388 8,6414 ZR3 Nørholmkilen Nørholmskilen S3-1 58,3006 8,5141 ZR4 Breivik Homborsund S3-1 58,2626 8,487 Lillesandfjordytre S2-1 ZR5 Auesøya 58,2505 8,4584 ZT4 Ørekroken Torbjørnskjær S1-1 59,0302 11,0097 Arendla- ZT28 Tromlingene Tromsøy S1-1 58,4793 8,9143 Hovekilen ZT30 Hovekilen ytre S3-1 58,4396 8,8278 Sømkilen - ZT33 Sømkilen Hasseltangen S3-1 58,3944 8,7232 9
4. Metodikk Innsamling, opparbeiding og analyser av kvalitetselementene makroalger på hardbunn, makroevertebrater på bløt- og hardbunn og planteplankton i vannsøylen, samt støtteparametere, følger standarder og akkrediterte metoder (hvor dette finnes) og en oversikt er gitt i Tabell 5. Makroalger Nedre voksegrense m Vannforskriftveileder 02/2013-rev2015 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 evertebrater Dekningsgrad/ tetthet Sedimentmengde Skala: 0-4 % dekning Langs hele transekt, ruter på 7-8m dyp Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO 16665:2013 evertebrater Individer pr. Individtetthet 0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2013 Støtteparameter Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm NS-EN ISO 5667-19 (prøvetaking) Ålegress Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår for biologiske kvalitetselement i programmet. For «Hydrografi/kjemi» Gjennomføres det månedlig innsamling. For de øvrige matriksene er det er frekvens satt til årlig. Det gjennomføres en form for rullerende prøveinnsamling for hardbunn og bløtbunn. Kvalitetselement Matriks Parameter Enhet Metodikk Hardbunn 0-30 meter Støtteparameter Hydrografi/ kjemi Plankton Nedre voksegrense Tetthet Mengde begroingsalger Klorofyll a m tetthet % dekningsgrad µg/l eller mg/m3 M-788 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS 9425-3 parameter Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1 Nitrat og Nitritt (NO3+NO 2) µg N/l NS-EN ISO 13395 Ammonium (NH 4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 TSM µg/l NS-EN ISO 7027 Partikulært CNP µmol Siktdyp m Lys µe Dyreplankton Artssammensetning Taxa, ant m 2 Hassel et al 2013 10
Hydrografi Vannsøyleovervåkingsprogrammet dekker de frie vannmassene (pelagialen) med prøvetakning av fysiske, kjemiske og biologiske (plankton) parametere utføres etter standard prosedyrer og metodikk referert til i Tabell 5. All prøvetaking, kjemiske og plankton-analyser er utført av Havforskningsinstituttet. I forbindelse med ØKOKYST-programmet gjennomføres det vertikale profiler av fysiske parametere (saltholdighet, temperatur, turbiditet) fra overflaten til dypeste dyp. Uorganiske næringssalter (nitrogen, fosfat, ammonium og silikat) fra ICES standarddyp som kun innhentes fra de øvre 5 dypene (0 til 30m). Partikulært materiale (C, N. P), klorofyll a og TSM innhentes kun fra 0-30m. Måling av lysforholdene gjennomføres ved bruk av lyssensorer for å fremskaffe vertikale profiler av lysforholdene. Det innhentes vannprøver fra de 5 nederste dypene for å analysere oksygenkonsentrasjon ved hjelp av Winkler metode. For innsamling av dyreplankton er det gjennomført vertikale håvtrekk med WP II håv gjennom hele vannsøylen fra dypeste dyp til overflaten. Kvantitative prøver for planteplankton innhentes kun fra 5 m dyp ved bruk av vannhenter. Man antar at dette dypet vil være representativt for den produktive sonen. Hardbunn Programmet omfatter tre stasjoner i Arendal-Grimstad-regionen (Skagerrak) og to stasjoner ved Skrova i Lofoten (Norskehavet N). Programmet for 2017 inneholdt nedre voksegrense for makroalger (MSMDI) (registrert ved dykking), artssammensetning av makroevertebrater (dykking) og dekningsgrad av sediment (støtteparameter) på hardbunn (Tabell 5) på tre stasjoner i Skagerrak. Disse ble undersøkt i august. Prøver samles inn for artsidentifisering og opparbeiding utføres på levende, friskt materiale så langt mulig. Støtteparameter «mengde sedimentdekke på hardbunn» registreres da det kan ha stor påvirkning på forekomst og utbredelse av hardbunnsorganismer. Bløtbunn Prøvetakingen ble planlagt og gjennomført iht. NS-EN ISO 16665:2014 (fauna) og NS-EN ISO 5667-19 (sedimentparametere) (Tabell 5). Det ble samlet inn 4 grabbhugg (replikater) pr. stasjon for bløtbunnsfaunaanalyser, og en ekstra grabb for uttak av sediment til analyser av total organisk karbon (TOC) og kornfordeling. Grabbprøvene ble innhentet med en Van veen grabb (0,1 m 2 ) og siktet i felt. Sikten hadde en maskevidde på 1 mm. Individer større enn 1 mm ble overført til plastbeholdere, konservert med etanol tilsatt rosebengal. Norconsult stod for innsamlingen av prøver. Bløtbunnsfaunaanalysene, sorteringen av prøvene og artsidentifisering og indeksberegningene ble gjennomført akkreditert av Medins Havs och Vattenkonsulter AB, og TOC og kornfordelingsanalysene ble utført akkreditert av ALS Laboratory Group AS. Fortolkninger er utført av Norconsult i henhold til veileder 02:2013 revidert 2015. Ålegress Kvalitetselementet Ålegress var inkludert som en opsjon i DP og Ålegress ble undersøkt i august/ september i 2017 iht. veileder 02:2013 revidert 2015 og M788. 7 av de 8 stasjonene ligger i Arendal- Grimstad-området, mens en stasjon ligger i Hvaler i ytre Oslofjord. Ålegressundersøkelsene omfatter: Nedre voksegrense, tetthet og mengde påvekstorganismer. Observasjoner ble foretatt fra småbåt med drop-/slepekamera med dybdesensor (Tabell 5). 11
5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger Makroalger er større, synlige og fastsittende alger (Figur 3) som vokser på fjell, andre alger eller på dyr langs vår kyst. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på stedet de lever. Fastsittende alger har ulik tilpasning til miljøforhold og vil over tid i konkurranse med andre arter, vokse der de er optimalt tilpasset og mest konkurransedyktige. Makroalger finnes i forskjellige soner fra øvre del av strandsonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Flerårige makroalger integrerer miljøforholdene over flere år og kan brukes som indikator på miljøtilstanden. Sammen med ettårige alger og fastsittende dyr reflekterer hardbunnsamfunnet vannkvalitet og økologisk kvalitet i kystvannet. I vannforskriften er det utviklet en indeks for tilstandsklassifisering i Skagerrak, basert på nedre voksegrense for ni makroalger (MSMDI). Nedre voksegrensen for makroalger (MSMDI) gjenspeiler blant flere forhold mengden partikler i vannet og dermed hvor klart vannet er. 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Det er interkalibrerte EQR-verdier for «MSMDI» for Skagerrak for vanntypene: S1 åpen eksponert kyst MSMDI 1 S2 moderat eksponert kyst/fjord MSMDI 2 S3 beskyttet kyst/fjord MSMDI 3 Det kan kun foretas beregninger av økologisk status i tilfelle 3 eller flere arter er registrert på en lokalitet /stasjon. Og det er anbefalt minimum 2 lokaliteter/stasjoner i hver vann-forekomst. Beregningen av MSMDI foregår ved at hver art gis et poeng fra 0 til 5 i henhold til artsspesifikke dybdegrenser for de tre vanntypene (se Vedleggstabell i 12.1). Tilstanden for lokaliteten beregnes som middelverdi av tilstandsklassene for artene som er registrert. Figur 2. Rødalgen fagerving er en av de syv indikatorartene som benyttes for tilstandsvurdering målt som nedre voksegrense for alger (MSMDI). Foto: NIVA. Lokaliteter i vanntype S7 «naturlig oksygenfattig fjord» klassifiseres etter klassegrenser for S2, S3 eller S5, bestemt av saltholdighet og bølgeeksponeringen som er de relevante faktorene for kvalitetselementet makroalger i denne vanntypen. Ingen makroalgestasjoner tilhørte denne vanntypen. 5.1.2 Klassifiserte resultater Resultatene fra MSMDI viser «god» tilstand på alle tre stasjoner som ble overvåket i 2017 (Tabell 6). Disse stasjonene ligger i et begrenset område fra HT113 Tromøy utenfor Arendal i øst til HR105 Homborøy 12
utenfor Grimstad i vest. HR104 og HR105 ligger i vanntype S1 åpen eksponert kyst, mens HT113 ligger i vanntype S3 beskyttet kyst. Sammenlignet med fjoråret indikerer MSMDI resultatene generelt samme tilstand for nedre voksegrense for makroalger på HR104 og HR105, mens det på stasjon HT113 ble funnet en tilstandsklasse dårligere i 2017 sammenlignet med 2016. Denne nedgangen i EQR-verdien kan tilskrives enkeltarter (svartkluft og krusflik) som ble registrert i 2016 men som ikke ble gjenfunnet i 2017. Enkelte klassifiserte verdier er justert i henhold til tidligere rapporterte verdier (se noter til tabell 6). Dette skyldes at fravær av arter som har vært funnet tidligere gis verdi 0 og påvirker EQR-verdien. Fravær av en art som heller ikke har vært observert tidligere spiller ikke på EQR-verdi. Tabell 2. MSMDI-indeks for makroalger i perioden 2009-2017. Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. Stnr HT113 HR104 HR105 Stasjonsnavn Tromøy Prestholmen Vanntype S3 S1 S1 2009 0,85 0,83 0,69 2010 0,89 0,89 0,77 2011 0,89 0,89 0,83 2012 0,90 0,86 0,70 Klasser 2013 0,73 0,74 0,70* I. Svært god 2014 0,88 0,86 0,58** II. God 2015 0,90 0,66* 0,58*** III. Moderat 2016 0,85 0,77 0,68 IV. Dårlig 2017 0,68 0,65 0,70 V. Svært dårlig Aua Homborøy Noter: * neqr verdi er redusert fra tidligere rapporterte verdi, men medfører ingen endring for tilstandsklassifiseringen av stasjonen. ** Stasjonen var feilaktig klassifisert som «svært god» tilstand, men plasseres i en dårligere tilstandsklasse etter nye neqr beregninger. *** Stasjonen var feilaktig klassifisert som «god» tilstand, men plasseres i en dårligere tilstandsklasse etter nye neqr beregninger. 5.1.3 Utvikling over tid Stasjonene HT113 Tromøy (B07, Arendal) og HR104 Prestholmen (B10, Grimstad) har vært overvåket siden 1990 (først i Kystovervåkingsprogrammet og deretter videreført i ØKOKYST-delprogram Skagerrak). MSMDI for begge stasjoner har ligget i tilstandsklassen «svært god» hele overvåkningsperioden fram til og med 2012, men i 2013 gikk tilstanden ned ett trinn til tilstandsklasse «god». På HT113 Tromøy skiftet tilstanden igjen til «svært god» i 2014 og var siden vært i klasse «svært god» frem til 2016. På stasjon HR104 Prestholmen skiftet også tilstanden til «svært god» i 2014, men ble igjen vurdert til tilstandsklasse «god» i 2015 og 2016 (Tabell 6 og Figur 4). Begge stasjonene var i tilstandsklasse «god» i 2017 og videre overvåkning vil kunne avsløre om disse stasjonene er i en vedvarende negativ trend. 13
Figur 3. MSMDI beregnet for stasjonene HT113 Tromøy og HT104 Prestholmen for perioden 1990-2017. 5.2 Ålegress Ålegress er en akvatisk plante (angiosperm) med gresslignende blad, blomster og røtter. Ålegress er vår vanligste marine vannplante og kan danne store enger på grunn, beskyttet bløtbunn. Arten er viktig i vannforskriftsammenheng da den kan vokse i vanntyper (resipienter) med lav vannutskiftning og vil således kunne være en indikator på overgjødsling. Disse områdene er ofte dominert av bløtbunn hvor makroalger har mindre utbredelse og ålegress er i så henseende komplimenterende til makroalgene. Nasjonal utbredelse av ålegress er kartlagt i Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper (ref Naturbase) og ålegresstasjoner er valgt på det grunnlaget. 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier Ålegress med flere arter av sjøgress, inngår som kvalitetselement i mange Europeiske land, men ingen metoder er interkalibrert for norske vannforekomster da det er usikkerhet til felles vanntyper og metodikk som kan underlegges interkalibrering. Foreløpig gjelder nasjonal metodikk og referanseverdier beskrevet i veileder 02:2013 revidert 2015. Nye grenseverdier for nedre voksegrense for ålegress er foreslått i rapport M-788, disse avviker noe fra veileder 02:2013 revidert 2015. EQR (vannkvalitet) er her fastsatt etter veileder 02:2013 revidert 2015 og beregnes ut fra følgende formel: EQR angiospermer = 0,5*NV/RefNV + 0,3*T/RefT + 0,2*B/refB hvor: NV=nedre voksegrense, T=tetthet av ålegress, B=begroingsalger (mengde) og tetthet og begroingsalger er registrert på en skala fra 0-4. Tabell 7 viser gjeldende dybdegrenser for nedre voksegrense for ålegress region Skagerrak. 14
Tabell 3. Dybdegrenser for ålegress i region Skagerrak. Kilde Tabell 8.3.1. i veileder 02:2013 revidert 2015. 5.2.2 Klassifiserte resultater 2017 er første år hvor det beregnes EQR for ålegress og resultatene fra beregnet ålegressindeks viser fra «svært god» til «god» tilstand på alle stasjoner med unntak av stasjon ZT4 Ørekorken på Hvaler i Ytre Oslofjord (Tabell 8). Tilstanden på stasjon ZT4 Ørekorken, som ligger i Hvaler nasjonalpark, ble klassifisert som dårlig. Her ble det i 2017 kun observert spredte planter av ålegress på lokaliteten og nedre voksegrense ble registrert til 1,7 m dyp, mens referanseverdi er 9 m dyp (vanntype S1). I Naturbase er Ørekroken beskrevet som en 56 daa stor eng med flekkvis forekomst av ålegress verdisatt til A «svært viktig» (registrert 2008). Resultatet fra kartleggingen i 2017 viser en klar tilbakegang i forekomst av ålegress sammenliknet med 2008 (Naturbase). ZT4 Ørekroken ligger på åpen eksponert kyst (vanntype S1) og kan være gjenstand for år til år endringer som følge av naturlig variasjon i for eksempel i bølgeeksponering. Endringer i vannbevegelse kan flytte på store sandmengder og det vil endre vekstforholdene for ålegresset, både erosjon hvor ålegresset graves opp og sedimentering hvor ålegresset begraves. 2017 er første året denne ålegressforekomsten undersøkes i henhold til vannforskriften og videre overvåking vil gi et kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere om endringer skyldes naturlig variasjon og i hvilken grad stasjonen er egnet til fastsetting av vannkvalitet iht vannforskriften. Tabell 4. Indeks for nedre voksegrense og tetthet av ålegress i 2017 fastsatt iht. (veileder 02:2013-rev 2015, Klassifisering av miljøtilstand i vann). ZT4 ZT28 ZT30 ZT33 ZR1 ZR3 ZR4 ZR5 Stasjonsnummer og navn Ørekroken Hovekilen Sømskilen Tilstandsklasser Tromlingene Hesnessund Nørholmkilen Breivik Auesøya neqr-2017 0,36 0,86 0,77 0,95 0,95 0,93 0,95 0,88 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 15
ZR5 Auesøya er i Naturbase beskrevet som en 16 daa stor eng med flekkvis forekomst av ålegress, verdisatt til C «Lokalt viktig». Lokaliteten besto av blandingsbunn av sand og stein og flekkvis steinbunn kan påvirke utbredelsen av ålegresset. Nedre voksegrense ble i 2017 fastsatt til 7,4 m og neqr viste «Svært god» vannkvalitet. I Hovekilen (ZT30) var tilstanden «god» på grensen til «svært god». Dette er en 23 daa stor eng (Naturbase, 2008) med tett forekomst av ålegress. En bratt marbakke skaper en relativt skarp kant for nedre voksegrense som er lett å fastsette. 5.3 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna, virvelløse dyr større enn 1mm, brukes som økologisk kvalitetselement for å beskrive tilstanden i kystvann. I Veileder 02/2013 revidert 2015 er det oppgitt klassegrenser for 6 ulike indekser i de mest vanlige vanntypene langs kysten av Norge (Åpen eksponert kyst, Moderat eksponert kyst/fjord, Beskyttet kyst/fjord og Ferskvannspåvirket fjord). På det nåværende tidspunkt er det de samme klassegrenser som gjelder for alle disse fire vanntypene, men det er en mulighet for at dette vil endres i den reviderte veilederen som er planlagt ferdigstilt i 2018. I M-633/2016 er det foreslått differensierte klassegrenser for ulike vannforekomster i de ulike regioner. Bløtbunnsfaunaen påvirkes av flere abiotiske faktorer som temperatur, salinitet, sedimentets kornstørrelse, oksygeninnhold i bunnvann og sedimentasjon av organiske partikler (M-633/2016). Spesielt er faunaen følsom overfor endringer i oksygen, organisk belastning og sedimentering. Artsmangfold, individtetthet og forekomst av ømfintlige og tolerante arter gir tilsammen informasjon om stedets økologiske tilstand. Figur 5. Bløtbunnsprøvetaking på stasjon BT44 i juni I ØKOKYST DP er det ingen hydrografi-stasjoner 2017. Foto: Gunn Lise Haugestøl. like ved bløtbunnsfaunastasjonene. For å få et innblikk i hvordan de hydrografiske forholdene var, ble det derfor kjørt et CTD-profil på alle stasjoner i forkant av «grabb-prøvetakingen». Det ble benyttet en SAIV SD204 utstyrt med optisk oksygensonde for å måle oksygenforholdene gjennom vannsøylen ned til bunnen. Målingen gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen på stasjonen. Siden bløtbunnsfaunaprøvetakingen gjennomføres i juni er det lite sannsynlig at man dokumentere laveste måling gjennom året, som normalt brukes i klassifiseringen av oksygen i bunnvannet. Likevel gir hydrografi-målingene nyttig informasjon om hvordan forholdene i bunnvannet var på tidspunktet som bløtbunnsfaunaprøvene ble innsamlet. 16
I tillegg til hydrografi-data er det samlet inn ekstra sedimentprøver fra alle bløtbunnsstasjoner for å få informasjon om kornstørrelse og totalt organisk innhold (TOC). Normaliserte TOC-verdier brukes som veiledende supplement til faunadataene for bl.a. å få en indikasjon på i hvilken grad organisk belastning påvirker faunaen. Men merk at normalisert TOC ikke brukes som kvalitetselement. 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier I Norge tas det i bruk flere indekser med tilhørende klassegrenser for klassifisering av bløtbunnfauna (jf. Veileder 02/2013 revidert 2015): NQI1 (Norwegian Quality Index), NSI (Norwegian Sensivity Index), ISI2012 (Indicator Species Index), H (Shannon Wiener diversitetsindeks) og ES 100 (Hurlberts diversitetsindeks). Den sammensatte indeksen NQI1, som bl.a. består av sensitivitetsindeksen AMBI (ATZI Marine Biotic Index) og diversitet (SN), er en norskutviklet indeks (Rygg, 2006) som er interkalibrert med tilsvarende indekser benyttet i land som tilhører NEAGIG (North East Atlantic Geographical Intercalibration Group; Van Hoey m.fl. 2015). NSI og ISI er sensitivitetsindekser, mens ES100 og H er rene diversitetsindekser. Formler for beregning av de ulike indekser er vist i Veileder 02/2013 (revidert 2015), og klassegrenser er vist i Tabell 12.2.1 (Vedlegg 12.2). Normalisert EQR (neqr) er beregnet iht. følgende formel: neqr = (indeksverdi kassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi klassens nedre indeksverdi)*0,2 + klassens neqr basisverdi. Gjennomsnitt av beregnede neqr-indeksverdiene gir en samlet tilstand (neqr grabb og neqr stasjon ) for hver stasjon. Normalisert TOC er klassifisert etter Tabell 12.2.2 (Vedlegg 12.2), og oksygen i bunnvannet på bløtbunnstasjoene er klassifisert etter Tabell 12.4.2 (Vedlegg 12.4). 5.3.2 Klassifiserte resultater Faunaindekser med tilhørende klassifisering og beregnede neqr-verdier er vist i Tabell 9. Resultater fra hver enkelt grabb er vist i Tabell 12.2.4 (Vedlegg 12.2). I Tabell 12.2.5 (Vedlegg 12.2) er det gitt en oversikt over de ti meste dominerende artene i hver stasjon (BR1, BT44, BT09 og BT10). Skagerrak Begge stasjonene i Skagerrak (BR1 og BT44) er definert som vanntype S1, Åpen eksponert kyst. Stasjonene har vært overvåket årlig av NIVA og Havforskningsinstituttet tilbake til 1990 (M-727/2017). Stasjon BR1 ligger i vannforekomst «Grimstad-ytre» på ca. 50 m vanndyp. Prøvetakingen ble gjennomført omtrent 200 m fra tidligere prøvetakingsposisjon, da det etter gjentatte forsøk ikke var mulig å få godkjente grabbprøver på opprinnelig posisjon (på grunn av overfylte grabber). Merk at prøvetakingen fant sted innen samme basseng og på omtrent samme vanndyp som tidligere slik at data skulle være sammenliknbare. Innsamlede bløtbunnsfaunadata fra 2017 viser at alle indekser klassifiseres i tilstandsklasse god (II) eller svært god (I) (Tabell 9). Samlet tilstand for BR1 for både gjennomsnittlig grabbverdi (neqr grabb ) og akkumulert stasjonsverdi (neqr stasjon ) gir tilstandsklasse god (II). Stasjonen har en finfraksjon på 32% (<63 µm). Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet var 5,6 ml/l (Tabell 11), dvs. i tilstandsklasse svært god (I), og normalisert TOC var 26,2 mg/g, dvs. i tilstandsklasse god (II) (Tabell 10). 17
Stasjon BT44 ligger på omtrent 350 m vanndyp i vannforekomst «Arendal-Tromøy». Stasjonen er lokalisert ca. 10 km ut fra land (Tromøya) i helt åpent farvann, noe som gjør stasjonen svært eksponert for vær, vind og bølger (Figur 5). Vannsirkulasjonen i området er svært god, noe som bekreftes av oksygenforholdene i bunnvannet som hadde en konsentrasjon på 6,3 ml/l (klassifisert til svært god tilstand; Tabell 11). Alle bløtbunnsfaunaindekser viser tilstandsklasse svært god (I) eller god (II) (Tabell 9). Den samlede økologiske tilstanden (for både neqr grabb og neqr stasjon ) for BT44 er god (II). Sedimentet var svært finkornet (99,5% silt og leire), og normalisert TOC-innhold var på 26,1 mg/g som tilsvarer tilstandsklasse god (II). Tabell 9. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver stasjon. Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt, på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. Stasjon snummer og navn Stasjon BR1 Stasjon BT44 Stasjon BT09 Stasjon BT10 Antall Grabb/stasjon arter (S) Antall Gj.snitt Tilstandsklasser individer NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI EQR (N) (u/di) Grabbverdi 40 168 0,78 4,53 31,84 24,77 8,53 0,17 I.Svært god neqr (grabb) 0,75 0,77 0,77 0,79 0,70 0,92 0,76 II. God Stasjonsverdi 72 672 0,79 4,88 33,50 24,79 9,10 0,18 III. Moderat neqr (stasjon) 0,77 0,82 0,79 0,79 0,75 0,92 0,79 IV. Dårlig Grabbverdi 34 189 0,72 4,39 28,23 22,20 9,92 0,21 V. Svært dårlig neqr (grabb) 0,69 0,75 0,73 0,69 0,82 0,77 0,74 Stasjonsverdi 63 757 0,74 4,94 32,37 22,23 10,33 0,23 neqr (stasjon) 0,71 0,83 0,78 0,69 0,84 0,95 0,77 Grabbverdi 25 145 0,65 3,70 22,21 20,45 8,12 0,10 neqr (grabb) 0,62 0,68 0,66 0,62 0,65 0,87 0,65 Stasjonsverdi 53 578 0,68 4,40 29,65 20,23 8,10 0,11 neqr (stasjon) 0,66 0,76 0,75 0,61 0,66 0,87 0,69 Grabbverdi 33 102 0,78 4,24 32,01 25,16 10,19 0,04 neqr (grabb) 0,75 0,74 0,78 0,80 0,83 0,83 0,78 Stasjonsverdi 70 409 0,81 4,72 33,69 25,18 10,35 0,04 neqr (stasjon) 0,79 0,79 0,80 0,81 0,84 0,83 0,81 Tabell 10. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjonene BR1, BT44, BT09 og BT10. Normalisert TOC er klassifisert iht. tilstandsklasser i Veileder 02/2013 revidert 2015. * Normalisert TOC for BT10 er ikke klassifisert da vi mener at målte verdi ikke er representativ for stasjonen (mulig målefeil). Stasjonsnummer og navn Br1 BT44 BT09 BT10 Tilstandsklasser Vanndyp (m) 50 350 80 40 I. Svært god %<0,063mm 32 99,5 24 2,2 II. God TOC (mg/g) 14 26 57 59 III. Moderat Norm TOC (mg/g) 26,2 26,1 70,7 76,6* IV. Dårlig V. Svært dårlig 18
Tabell 11. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) i bunnvannet stasjonene BR1, BT44, BT09 og BT10. Hydrografidata er innhentet samtidig med bløtbunnsprøvetakingen ved bruk av oksygensensor. Oksygendata er klassifisert iht. tilstandsklasser i Veileder 02/2013 revidert 2015. Stasjonsnummer Oksygen (ml Tilstandsklasser År og navn O 2 /l) BR1 2017 5,6 I.Svært god BT44 2017 6,3 II. God BT09 2017 4,9 III. Moderat BT10 2017 6,8 IV. Dårlig V. Svært dårlig Skrova Begge bløtbunnsstasjonen i Skrova (BT09 og BT10) ligger i vannforekomst «Molldøra-Skrovsvedet» i økoregion Norskehavet Nord. Vanntypen er definert som Moderat eksponert kyst (G2). Stasjonene har vært undersøkt tidligere av Akvanplan-NIVA og Havforskningsinstituttet i 2015 (M-535/2016). Stasjon BT09 ligger i Molldøra, et sund mellom øyene Stormolla og Litlmolla. Vanndypet på stasjonen er ca. 80 m. Hydrografiske målinger gjennom vannsøylen før prøvetaking av bløtbunnsfauna viser at oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet var i tilstandsklasse svært god (I). Oksygenkonsentrasjonen her var noe lavere enn de andre bløtbunnsstasjonene i ØKOKYST DP (Tabell 11). Vannutskiftningen i området er antatt god. Mot vest, i retning Svolvær, er det enkelte terskler og grunner, men en undersjøisk renne mot nord (i retning Austnesfjorden) blir ikke grunnere enn 20 m. Mot øst, i retning Hamarøy, er det enkelte grunner, holmer og skjær, men likevel en kontinuerlig renne med vanndyp større enn 50 m, noe som muliggjør god vannsirkulasjon. Innsamlede bløtbunnsfaunadata fra 2017 viser at alle indekser og samlet tilstand for BT09 (både neqr grabb og neqr stasjon ) er i tilstandsklasse god (II) (Tabell 9). Stasjonen har en finfraksjon på 24% (<63µm). Normalisert TOC-verdi var høy (70,7 mg/g) og klassifisert til tilstandsklasse svært dårlig (V) (Tabell 10). Gjennomsnittlig antall arter pr grabbprøve (0,1 m 2 ) er 25, noe som er relativt lavt. Gjennomsnittlig antall individer er 145 ind/0,1 m 2 og innenfor hva som er normalt. De to mest dominerende artene på stasjonen var muslingene Thyasira sarsi og Corbula gibba som til sammen utgjør Figur 6. Bløtbunnsprøvetaking på stasjon BT09 i Skrova, 2017. Foto: Jane Dolven. 19
33% av faunaen (Tabell 12.2.5 i Vedlegg 12.2). Begge er kjent for å være forurensningstollerante. Det er lokalisert et oppdrettsanlegg noen hundre meter fra stasjonen (se foto i Figur 6). Påvirkningsgrad fra oppdrettsanlegget er ikke kjent, men kan være en innvirkende faktor for økt TOCinnhold i sedimentet jf. målinger i 2015 (M543/2016). Stasjon BT10 ligger i Skrovsvedet på ca. 40 m vanndyp. Området er svært strømutsatt, noe sedimentet bærer preg av. Innhentet sedimentet består av grov sand med kun 2,2% finstoff (<63µm) (Tabell 10). I en av grabbene som ble innhentet (men forkastet da den ikke var helt lukket) ble det observert tare. Oksygenforholdene i bunnvannet var svært gode med en oksygenkonsentrasjon på 6,8 ml/l, dvs. tilstandsklasse I (Tabell 11). TOC ble målt til 59 mg/g, noe vi mener ikke er representativt for stasjonen basert på sedimentets utseende/matriks, tidligere målinger (2015) og at det ikke er noen potensielle kilder til høy organisk belastning i området. Vi anser dette som en mulig analysefeil. Innsamlede bløtbunnsfaunadata fra BT10 viser at alle enkeltindekser er i tilstandsklasse svært god (I) eller god (II) (Tabell 9). Samlet tilstand for stasjonen er vurdert til god (II). Gjennomsnittlig antall individer (102 ind/0,1 m 2 ) er generelt i nedre del av hva som er normalt, men dette skyldes sannsynligvis sedimentets matriks (høy andel sand) og strømforhold i bunnvannet. 5.3.3 Utvikling over tid Skrova Stasjonene i Skrova (BT09 og BT10) er kun undersøkt en gang tidligere (i 2015; M-535/2016), og data fra tre årlige innsamlinger vil derfor først presenteres i årsrapporten for 2018. Det er godt samsvar mellom resultatene fra 2015 og 2017 iht. økologisk tilstand basert på bløtbunnsfauna. Det ble funnet noe høyere TOC-verdier i sedimentet i Molldøra i 2017 enn 2015, noe som kan indikere en økende organisk belastning i området. Nye undersøkelser i 2018 vil gi mer informasjon om dette. I begge undersøkelser (2015 og 2017) ble det registrert et lavt antall arter, henholdsvis 52 og 53 pr. 0,4 m 2, og forurensningstolerante arter blant de meste dominerende artene på stasjon BT09. Dette gir en indikasjon på at bløtbunnsamfunnet i Molldøra lever under et visst stress, antageligvis relatert til forhøyet organisk innhold i sedimentene. Skagerrak Stasjonene BR1 og BT44 i Skagerrak har vært overvåket siden 1990. Langtidsserier for variasjoner i antall arter, antall individ og NQI1 er sammenstilt i Figur 7 og Figur 8. Stasjonen BR1 utenfor Grimstad viser noe variasjon i antall arter og individer over tid. Antall arter i prøvene fra 2017 er på samme nivå som foregående år. Antall individer var noe lavere enn foregående år og mer på linje med hva som ble funnet i perioden 2000-2011. NQI1 har variert noe gjennom overvåkingsperioden, men med unntak av noen få enkelte «uteligger-verdier» plottes de fleste grabbverdiene for NQI1 mellom ca. 0,7-0,8 (tilstandsklasse II). Dette samsvarer godt med grabbverdiene fra 2017. Stasjon BT44 utenfor Arendal har vist en positiv trend de siste årene med en generell økning i antall arter og NQI1-verdier (Figur 8). Antall arter og individer var noe lavere i 2017 enn foregående fire år, men omtrent på samme nivå med data fra 2012. NQI1-resultatene fra 2017 var omtrent som det som ble funnet i 2016. 20
Figur 7. Antall arter, individer og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb) i tidsrommet 1990-2017 for stasjon BR1. Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2013 rev 2015). 21
Figur 8. Antall arter, individer og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb) i tidsrommet 1990-2017 for stasjon BT44. Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2013 rev 2015). 22
5.4 Planteplankton Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene. Økte mengder næringssalter kan føre til en økning i algebiomassen dersom de øvrige forholdene ligger til rette. Planteplankton går gjennom en naturlig suksesjon i løpet av året. Vinterperioden har lav planteplanktonproduksjon før den normalt øker voldsomt og skaper en våroppblomstring tidlig på året, styrt av lys og stabile vannmasser. Oppblomstringen tømmer normalt vannet for næringssalter. Dette sammen med oppvekst av beitende dyreplankton får våroppblomstringen til å kollapse. Etter oppblomstringen må planteplanktonet tilføres næringssalter fra underliggende vannmasser eller via avrenning for igjen å kunne bygge høy biomasse. En vanlig planteplanktongruppe i Skagerrak i 2017 er vist i Figur 9 som er det vanlige fureflagellaten Tripos muelleri og en mer varmekjær art Dinophysis tripos (rød pil). I ØKOKYST- DP inngår artssammensetning av planteplankton på alle hydrografiske stasjoner, mens klassifisering er basert på klorofyll a. Figur 9. Fureflagellater. (Foto: Havforskningsinstituttet, Algelaboratoriet.) 5.4.1 Klassegrenser og EQR-verdier Tallverdier for klorofyll a for referansetilstand og klassegrenser i de ulike økoregionene og vanntypene er angitt i Vedleggs Tabell 12.4.1. Det anbefales å bruke datasett fra 6, minimum 3, år til klassifiseringen. Klassifiseringen gjøres ut fra 90-persentil for klorofyll a fra hele innsamlingsperioden. EQR beregnes etter formelen EQR kla =Kla ref /Kla obs (Veilederen 02:2013 rev 2015). Ved normalisering av EQR tas det høyede for øvre og nedre klassegrense. Klassegrensene er justert for vanntypene i Skagerrak i 2017, og nye grenser er gitt i tabell i vedlegg 12.4.1. 23
5.4.2 Klassifiserte resultater For BKE planteplankton er klassifiseringen av de ulike stasjonene basert på de 3 siste års data (Tabell 12). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Vedlegg 12.4, tabell 12.4.1). I Skagerrak benyttes klorofyll a verdier fra perioden fra og med februar til og med oktober. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. Basert på klorofyll a for perioden 2015-2017 er tilstanden «svært god» (I) ved stasjonene VT5 og VT29. For VT 49 er tilstanden «god» (II) for perioden 2015-2017 (Tabell 12). I rapporten for Skegarrak 2016 (Moy et al 2017, M-727) ble tilstanden satt til «god» basert på klassegrenser gitt i Veilederen 02:2013- rev 2015 for VT49. For å kunne sammenligne tilstandsvurderingen fra 2016 med 2017 er det foretatt en reklassifisering basert på nye klassegrenser (vedlegg 12.4.1) som ville gitt tilstand «svært god» (I) for VT49 i perioden 2014-2016. Tilstanden for VT49 er dermed redusert med en tilstandsklasse i inneværende periode, basert på de nye klassegrensene i Skagerrak. Det er ingen endring i tilstandsklasse for VT5 og VT29, sammenlignet med forrige periode for vurdering. Tabell 12. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på 3 års data for hele vekstsesongen. Klorofyll a verdiene (ug/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Stasjonsnummer og navn 90- persentil hele vekstsesongen Tilstandsklasser År Chl a (µg/l) neqr VT49 Nordfjord 2015-2017 4,07 0,79 I. Svært god VT 5 Arendal 2015-2017 3,42 0,82 II. God VT 29 Skrova 2015-2017 1,13 1 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 5.4.3 Utvikling over tid I 2017 var det en god våroppblomstring som fant sted i mars ved begge stasjonene i Skagerrak, uttrykt som høye klorofyllverdier i Figur 10. Våroppblomstringen i 2017 sammenfalt med det som anses som «normal» periode for oppblomstringen i regionen. Sammenlignet med perioden 209-2016 var 2017 oppblomstringen kraftigere ved VT5, over «normalen», mens den ved VT49 var innenfor «normale» konsentrasjoner. Etter våroppblomstringen avtar biomassen (Chl a) ved begge stasjonene. Ved VT49 ble det registrert en mindre sekundær våroppblomstring i mai. Dette er ikke uvanlig for stasjoner som påvirkes av avrenning fra høyereliggende områder. En tilsvarende sekundær økning i biomassen ble ikke registrert for stasjonen i kyststrømmen (VT5). Sommerperioden kjennetegnes med lave eller moderate mengder planteplankton. Ved begge stasjonen var konsentrasjon innenfor det som anses som «normale» forhold. Ved begge stasjonene var det kraftige høstoppblomstring med maksimum i september og oktober, henholdsvis på VT49 og VT5. Høstoppblomstringer forekommer ikke hvert år. Etter en periode med fravær av høstoppblomstringen har man de siste årene registrert slike oppblomstringer. Tidspunktet og styrke av oppblomstringene variere en del mellom årene. I 2017 forekom det litt tidligere ved VT49 og innen den normale perioden for VT5. Ved begge lokaliteter var den kraftigere enn «normalt». 24
Figur 10. Klorofyll a (µg/l) ved stasjon VT49 Nordfjord (A) og VT5 Arendal (B). Blå heltrukket er median verdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2017. Variasjon i planteplankton biomassen, uttrykt som klorofyll a, for stasjonen VT29 (Skrova) er vist i figur 11. Våroppblomstring fant sted i slutten av mars i 2017. Dette er omtrent innenfor det som må anses som «normale» periode på året for våroppblomstringen, der man tidligere år har registrert vår-maksimum i første halvdel av april. Oppblomstringen i 2017 var betydelig kraftigere enn registrert tidligere ved stasjonen. Sammenligninger av klorofyllkonsentrasjon mellom årene er usikker da det kun foreligger månedlig innsamling, noe som kan medføre at man mister maksimum perioden for oppblomstringer. Etter våroppblomstringen avtar planteplankton biomassen og holder seg lav frem til en mindre høstoppblomstring i september. Figur 11. Klorofyll a (µg/l) ved stasjon VT29 Skrova. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2017. I figur 12 er planteplankton konsentrasjonen (uttrykt som celler pr liter) vist for ulike overordnede grupper av planteplankton ved stasjonen VT5 (Arendal). I januar og februar er det lave tettheter av mikroalger ved stasjonen. I mars 2017 inntreffer den årlige våroppblomstringen. I 2017 var denne oppblomstringen fullstendig dominert av Skeletonema costatum, tilstede var også våralgen Thalassiosira spp. men i lavere tetthet enn den normalt bruker forekomme i. Thalassiosira nitzschoides var også tallrik i mars, en art som er vanlig i perioder med lavere saltholdighet. Rette i etterkant av våroppblomstringen er som oftest små flagellater tallrike, noe som var tilfellet også i 2017. I 2017 var den potensialt skadelige algen Pseudochattonella farcimen tallrik. I mai 2017 var det en mindre økning i kiselalger, først og fremst Gunardis delicatula, Skeletonema og Pseudo-nitzschia spp.. Samtidig var fureflagellaten Gymnodinium spp,, Heterocapsa rotundata og Tripos spp. tallrike. Vanligvis er små flagellater tallrike i sommerperioden, i 2017 var tettheten derimot under «normale» konsentrasjoner. Høsten domineres av fureflagellater og/eller kiselalger. I 2017 var august dominert av fureflagellatene Tripos spp., Heterocaps rotundata og Gymnodinium. I september 2017 var det derimot kiselalgene Chaetoceros spp., Cerataulina 25
pelagica og Pseudo-nitzschia spp. som var tallrike. Foruten de vanlige artene som forekommer i Skagerrak var den varmekjære arten Dinophysis tripos tilstede i planteplanktonsamfunnet sommeren og høsten 2017. Arten er registret tidligere år i Skagerrak. Ved stasjon VT49 (Nordfjord) var forholde omtrent som beskrevet for stasjon VT5, men lavere celletettheter. Ved Nordfjord ble det i forbindelse med våroppblomstringen registret noe høyere tetthet av kiselalgene Chaetoceros og Thalassiosira enn ved VT5. Pseudo-nitzschia var mer tallrik ved VT49 i mai 2017 enn ved Arendal og fureflagellatene var dominert av Gymnodinium spp., og Prorcentrum cordatum. Også ved VT49 var det en økning i fureflagellater i august 20017, dominert av Gymnodinium og små uidentifiserte thecate fureflagellater. Økningen i antall kiselalger i september var dominert av Pseudonitzschia, Leptocylindrus og Chaetoceros spp.. Figur 12. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon Arendal (VT5). A) Kiselalger, B) Dinoflagellater og C) Flagellater. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2010-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir mengden målt i 2017. I figur 13 er planteplankton tettheten vist for stasjon VT29 (Skrova). Våroppblomstringen ved Skrova kan enten domineres av kiselflagellaten Phaeocystic globosa eller av kiselalger. I 2017 var kiselflagellaten tilstede i forbindelse med våroppblomstringen i relativt høye mengder, men også kiselalgene Skeletonema, Thalassiosira spp. og Chaetoceros spp. var tallrike. Etter våroppblomstringen avtar mengden planteplankton. I juni 2017 var det en mindre økning i gruppen små uidentifiserbare monader (flagellater). I perioden 2013-2016 har det vært registrert økte mengder fureflagellater på høsten. I 2017 var ikke dette like fremtredende, med kun en mindre økning i september, dominert av Tripos spp. og Hetercapsa sp.. Det ble ikke registret noe fremmede arter, men den varmekjære fureflagellaten Dinophysis tripos ble registrert i august ved stasjonen VT29 (Skrova). 26
Figur 13. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon Skrova (VT29). A) Kiselalger, B) Dinoflagellater og C) Flagellater. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir mengden målt i 2017. 27
6. Tilstand til sukkertare På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare kraftig tilbake. Tapet av sukkertare ble estimert til 80 % langs kysten av Skagerrak og 40 % langs kysten av Vestlandet (Moy et al. 2008, Moy & Christie 2012). Sukkertaren har en viktig økologisk funksjon i å produsere næring av sollyset og lage oppvekst-, leve- og nærings-områder for rike samfunn av alger og dyr i kystsonen. Sukkertaren er sårbar for høy temperatur og eutrofi (Lüning 1984, Eriksson et al. 2002, Andersen et al 2013, Gundersen 2014). Vurdering av sukkertaretilstanden er ikke del av vannforskriften, men den overvåkes spesielt i ØKOKYST-delprogram Skagerrak og Rogaland for å følge med på tilstand og utvikling, samt bedre beslutningsgrunnlaget for eventuelle tiltak. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Etter en dårlig periode for sukkertare 2004-2005 ble tilstanden generelt noe forbedret de siste årene av sukkertare-prosjektet (Moy et al. 2008). Tilstanden bedret seg også totalt sett noe i de første årene av Sukkertareovervåkningen (2009-2012, Norderhaug et al. 2013) (Tabell 13). Vanntype S3 S1 S1 St Tromøy Prestholmen Aua Homborøy År HT113 HR104 HR105 2009 2010 2011 2012 Klasser 2013 Dominerende (4) 2014 Vanlig (3) 2015 Spredt (2) 2016 Enkeltfunn (1) 2017 Ikke registrert (0) Tabell 13. Sukkertaretilstanden i Skagerrak 2009-2017. Sukkertaretilstand er ikke et kvalitetselement i vannforskriften, men en videreføring av Sukkertareovervåkingsprogrammet (KYS). Fargene i tabellen representerer ikke vannforskriftens tilstandsklasser. Tilstanden er basert på gjennomsnittlig forekomst av sukkertare på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tre nærliggende dropkamerastasjoner. I 2013-2017 er tilstanden bare vurdert ut fra forekomst på 5-6 m på dykketransekt. I 2017 ble tilstanden på 3 stasjoner undersøkt. Referansestasjonene HR104 og HR105 er begge i vanntype S1 åpen eksponert kyst, men lokale geografiske forhold skaper ulik grad av bølge-eksponering som kan forklare stor forskjell i forekomst av sukkertare på disse to stasjonene. Det ble funnet dominerende sukkertareskog på HR105 i likhet med de to siste årene (Tabell 13), mens det ikke ble funnet sukkertare på referansestasjon HR104 i 2017. Her har det vært varierende forekomst av sukkertare (Tabell 13), og dominerende forekomst av stortare på denne bølgeeksponerte stasjonen er en naturlig årsak til tilbakegang i forekomst av sukkertare på referansedypet 5-6 m. På den bølgebeskyttede stasjonen HT113 (vanntype S3) ble det ikke observert sukkertare på referansedypet, en tilbakegang fra tidligere år med spredt sukkertareforekomst. Det ble observert spredt med sukkertare på 10-18 m dyp og sukkertaren var derfor ikke helt fraværende, og makroalgesamfunnet viste iht. vannforskriften «god» tilstand på stasjonen, hvor nedre voksedyp til blant annet sukkertare inngår. Også på HR104 ble det registrert spredt forekomst av sukkertare på 22 m dyp. Dette understøtter at fravær av sukkertare på 5-6 m dyp, er relatert til konkurranse om plass med og dominans av stortare. HR104 representerer den mest bølgeeksponerte stasjonen i undersøkelsesområdet og stortare er langt bedre tilpasset bølgeeksponert 28
kyst enn sukkertare. Spredt forekomst av sukkertare på 22 m dyp tilsier at lysforholdene var gode i vannforekomsten. 7. Støtteparametere For tilstandsvurdering av støtteparametere benyttes klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015, gitt i vedlegg 12.4). Kjemiske og fysiske støtteparameterne skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkingselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene. Standard kjemiske parameter vil gi viktig informasjon omkring eutrofi-tilstanden i et område. For ØKOKYSTdelprogram er det også inkludert parameter som gir informasjon om organiske belastning (som partikulære stoffer og suspendert materiale). En samlet tilstandsvurdering av støtteparametere i 2017, basert på de tre siste års data, er vist i 14. Tabell 14. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike stasjonene er gitt. Data for perioden 2015-2017 er benyttet. Stasjonsnummer og navn År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter Tilstands-klasser VT 49 Nordfjord 2015-2017 V Oksygen bunnvannet VT 5 Arendal 2015-2017 II Vinter; fosfat sommer/vinter; total fosfat I.Svært god VT 29 Skrova 2015-2017 I - II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 7.1 Næringssalter 7.1.1 Klassegrenser For ØKOKYST-DP er det benyttet data for de 3 siste årene 2015 til 2017 for å fastsette tilstand (for de enkelte åre se vedlegg 12.3). For næringssalter er det foretatt en klassifisering basert på det øvre vannlaget (0-10 m) for både vinterdata (des-feb) og sommerdata (jun-aug), mens for oksygen er klassifiseringen basert på bunnvann i høstperioden (sep-nov), en periode hvor belastningen på oksygenet normalt er som størst. Tilstand klassifiseres etter måleverdienes innplassering i henhold til Veileder 02/2013 rev 2015, gitt i vedleggskapittel 12.4 (Tabell 12.4.3 og 12.4.3). Det er ikke utviklet EQR for støtteparameterne da det ikke foreligger referanseverdier for de ulike stoffene og vanntyper. Ved samlet vurdering av en stasjon er det den støtteparameteren som får dårligst tilstandsklasse som skal vektlegges. 29
7.1.2 Klassifiserte resultater Basert på vinterverdier for næringssalter faller stasjonene i tilstandsklassen «svært god» eller «god». Alle parametere viser tilstandsklasse «svært god» ved VT29 Skrova. For stasjonene VT49 og VT5 faller parameterne Total Fosfat og Fosfat ut i tilstand «god» (II) (Tabell 15) basert på vinterverdier. For stasjonen VT 29 er det ingen endringer i forhold til vurdering basert på 2014-2016. For VT 49 og VT5 er det bedret tilstand for parameteren Nitrat (Nitrat+Nitritt), mens det er samme tilstand for fosfat parameterne som i forrige vurdering. Tilstandsvurderingen basert på sommerverdier av næringssalter viser tilstandsklasse «svært god» for alle måleparametere ved VT29 (Tabell 16). For VT49 og VT5 er samlet vurdering «god» (II). For begge stasjonene er det noe forhøyet Total Fosfat konsentrasjoner som føre til redusert tilstand. Tilstandsvurderingen er den samme for perioden 2015-2017 som for perioden 2014-2016. Tabell 15. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Stasjonsnummer og navn Klassifisering vinterverdier (des - feb) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si VT 49 Nordfjord 2015-2017 15 21,3 78,3 16,8 230,2 190,6 I.Svært god VT 5 Arendal 2015-2017 15,4 22,4 87,8 20,4 235,6 135,8 II. God VT 29 Skrova 2015-2017 8,5 17,6 57,4 3 181,5 50 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 16. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (Jun - Aug) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si Tilstandsklasser Tilstandsklasser VT 49 Nordfjord 2015-2017 2,8 11,7 4,6 9,1 214,9 60,2 I.Svært god VT 5 Arendal 2015-2017 2,3 12,5 3,7 9,6 232 29,2 II. God VT 29 Skrova 2015-2017 2,3 11,0 2,1 3,2 149,9 15,6 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 7.2 Siktdyp Siktdyp, målt med Secchi-skive, er et mål på vannets klarhet og lysforhold i dypet. Siktdyp påvirkes av biologiske og uorganiske forhold og områder som har stor tilførsel av ferskvann vil oftest variere mye. Partikler i vannet (grumsete vann) reduserer siktdypet og lysdypet i vannet. Lysforhold og partikler i vannet påvirker livet i vannmassene og på bunnen. Organiske partikler (inkludert plankton) kan være 30
næring for bunndyr, mens partikler som tilslammer hardbunn har negativ innvirkning på makroalger. Mengden partikler i vannet, uttrykt i form av partikulære forhold (totalt suspendert materiale (TSM) og siktdyp samt klorofyll a, vil alle kunne påvirke lysmengden nedover i dypet. Store tettheter av partikler i de øvre vannlag, vil dermed kunne redusere nedre voksegrense for makroalger. 7.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier For ØKOKYST-DP er det benyttet data for de 3 siste årene 2015 til 2017 for å fastsette tilstand. Tilstand klassifiseres etter måleverdienes innplassering i henhold til Veileder 02/2013 rev 2015, gitt i vedleggskapittel 12.4. Det er ikke utviklet EQR for støtteparameterne da det ikke er utarbeidet referanseverdier for de ulike økoregioner og vanntyper. 7.2.2 Klassifiserte resultater Tilstandsvurdering basert på siktdyp er vist i 17. For alle stasjonene var tilstanden «svært god» (I) og uendret i forhold til forrige tilstandsvurdering. Tabell 17. Tilstandsvurdering basert på siktdyp (m) på stasjonene som har inngått i DP i 2017. Data som benyttes er fra årene 2015-2017 og sommerverdier for siktdyp (juni-august). Stasjonsnummer og navn År Sikt (m) Tilstandsklasser VT 49 Nordfjord 2015-2017 8,6 VT 5 Arendal 2015-2017 9,0 I.Svært god VT 29 Skrova 2015-2017 8,9 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 7.3 Oksygen Parameteren «Oksygen» i bunnvannet gir indikasjon på organisk belastning og omsetning. I vurdering av denne parameteren er det nødvendig å ta hensyn til topografiske forhold, der grunne terskler og redusert vanntransport vil ha stor påvirkning på parameteren. Oksygenforholden ved en stasjon vurderes basert oksygenkonsentrasjon på høsten. Ved å benytte data fra høstperioden vil man få med hele årets sedimentasjon og oksygenforbruk. Ved enkelte lokaliteter vil minimum kunne inntreffe på annet tidspunkt. 31
7.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier For ØKOKYST-DP er det benyttet data for de 3 siste årene 2015 til 2017 for å fastsette tilstand. Data fra dypeste dype i høstperioden ved de enkelte stasjonen benyttes i vurderingen av oksygenforholdene. Tilstand klassifiseres etter måleverdienes innplassering i henhold til Veileder 02/2013 rev 2015, gitt i vedleggskapittel 12.4. Det er ikke utviklet EQR for støtteparameterne da det ikke er utarbeidet referanseverdier for de ulike vanntyper. 7.3.2 Klassifiserte resultater Tilstandsvurderingen av oksygenforholdene i bunnvannet ved stasjonene i DP er vist i Tabell 18. Tilstandsvurderingen viser «svært god» (I) tilstand på åpen kyst (VT5 Arendal og VT29 Skrova) for perioden 2015-2017. Dette er samme tilstands som ved forrige vurdering. Stasjonen VT49 Nordfjorden har hatt redusert tilstand over flere år. For perioden 2015-2017 var tilstanden «svært dårlig» (V) ved VT 49. Dette er en fjord med en eller flere forholdsvis grunne terskler som fører til redusert vanntransport i bunnvannet og dårligere utskiftning i bunnvannet. For denne fjorden skjer utskiftning av dypvannet og bedring i oksygenforholdene, sporadisk. Dette er en fjord som er sårbare for økt organisk tilførsel enten gjennom avrenning eller pelagisk produksjon som følge av næringssalttilførsel. Tabell 18. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann på høsten (µg/l og %-metning). For tilstandsvurdering er data for perioden 2015-2017 benyttet. Stasjonsnummer og navn År Oksygen (ml O 2/l) %-metning O 2 Tilstandsklasser VT 49 Nordfjord 2015-2017 0,04 1,9 I.Svært god VT 5 Arendal 2015-2017 4,9 77,5 II. God VT 29 Skrova 2015-2017 5,6 83,4 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 7.4 Årsvariasjoner I gjennomgang av årsvariasjon av de ulike kjemiske og fysiske parameterne er resultater fra 2017 sammenlignet med tidligere målinger innen ØKOKYST programmet. For Skagerrak er perioden 2009-2016 og for Skrova perioden 2013-2016 benyttet som sammenlignings grunnlag for de parameter som har vært inkludert i tidligere år. For nye parameter er kun 2017 data vist og omtalt. 7.4.1 Hydrografi Temperatur For stasjonen i Skagerrak (VT49 og VT5) var temperaturen i 2017 så å si innenfor det som anses som «normalt» (Figur 14). Unntaket var november 2017 ved begge stasjoner. Ved VT5 (Arendal) var temperaturen lavere enn gjennomsnitt for våren og tidlig sommer og høyere i vinterperioden januar og februar. Høyest temperatur i 0-10m intervallet ble registret i august med 17,5ºC ved VT5 og VT49. For den 32
beskyttede stasjonen VT49 var temperaturen i overflaten over gjennomsnitt i vinter- og vårperioden, mens det var noe lavere på sommeren og tidlig høst. For Skrova (VT29) kan året deles i to (Figur 15). Vinter- og tidlig vårperioden var kjøligere enn «normalt», mens sommerperioden var varmere enn det som er registret tidligere. Maksimum temperatur ved skrova ble målt i juli med 14ºC. Figur 14. Temperatur i overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Figur 15. Temperatur i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Saltholdighet Saltholdigheten i overflatelaget (0-10m) variere en del gjennom året og er styrt av avrenning og innblanding av underliggende vannlag. I figur 16 er saltholdighet for Nordfjord og Arendal vist. Stort sett er variasjon i 2017 innenfor det som anses som normal variasjon i saltholdighet. For stasjon VT49 er det avvik i desember 2016, januar og november 2017 med saltholdigheter over «normalt». I september/oktober er saltholdigheten god under normalt på grunn av en kraftig avrenning, mest markant på VT49, på begge stasjonene. 33
Figur 16. Saltholdighet overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Stasjonen VT29 (Skrova) ligger i et område som i liten grad påvirkes av avrenning fra større vassdrag, samt at stasjonen har god kontakt med utenforliggende havområder. Variasjon i saltholdighet blir av ovennevnte grunner betydelig mindre (Figur 17). I 2017 var saltholdigheten ved VT29 omtrent innenfor det som anses som «normalt» for området, med kun mindre forskjeller i perioden juli til september. Figur 17. Saltholdighet i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 7.4.2 Kjemiske parametere Nitrat og Nitritt Figur 18 viser utviklingen i nitrogen (Nitrat og nitritt) for stasjonene VT49 og VT5 i Skagerrak. Selve forløpet i oppbygning av næringssaltkonsentrasjon og forbruket var i 2017 likt det man har registrert tidligere år. Konsentrasjonen av nitrat+nitritt var tilnærmet likt tidligere for sommerperioden og høsten i 2017. Det var derimot et større avvik i januar-februar ved begge stasjonene og mars-april ved VT49. Ved begge stasjonene var det betydelig lavere vinterkonsentrasjoner av nitrat og nitritt på vinteren. Klorofyll a konsentrasjon tilsier at det ikke har funnet sted noen vinteroppblomstringer ved disse stasjoner, men moderat/lavt planteplanteplankton forbruk vil kunne resultere i lavere vinterkonsentrasjoner. 34
Figur 18. Nitrat og Nitritt overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Ved stasjonen VT29 (Skrova) var forløpet og konsentrasjonen omtrent som registrert tidligere (Figur 19). Forbruket i forbindelse med våroppblomstringen tar konsentrasjonen ned til et lavt nivå, som holder seg inntil ny innblanding av underliggende vannmasser fører til økte mengder på høsten. Sammenlignet med Skagerrak er det betydelig lavere vinterkonsentrasjoner ved Skrova. Figur 19. Nitrat og Nitritt i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 Fosfat For begge stasjonen i Skagerrak var variasjonen i fosfatkonsentrasjon i 2017 omtrent likt med målinger gjort i perioden 2009-2016 (Figur 20). For VT5 var vinterkonsentrasjon under medianverdiene for perioden, men innenfor tidligere målte konsentrasjoner. Figur 20. Fosfat overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 35
Fosfatkonsentrasjon ved stasjonen VT29 (Skrova) er vist i figur 21. For 2017 var konsentrasjonen av fosfat omtrent som målt tidligere år. Mindre økning i juni 2017 skyldes innblanding av underliggende vannmasser i 10 meters dyp som resulterer i økt fosfatmengde. Figur 21. Fosfat i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Total nitrogen og Fosfat Ved stasjonen VT49 Nordfjord ble det målt betydelig lavere total nitrogen desember (2016) til og med mars 2017. Deretter er konsentrasjon omtrent som tidligere år ved denne lokaliteten. Også ved VT5 (Arendal) ble det målt total nitrogen undere langtidsmedian på begynnelsen av 2017 (Figur 22). Dette passer med registreringer av lave nitrat og nitritt konsentrasjoner i denne perioden av året. Noe høyere total nitrogen på høsten ved VT5 sammenfaller med reduksjon i saltholdighet. Figur 22. Total nitrogen overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Konsentrasjonen av Total Nitrogen er betydelig lavere ved Skrova enn i Skagerrak. I 2017 varierte konsentrasjonen av Total Nitrogen en del ved VT29, med høye konsentrasjoner i februar, juli og oktober og lavere konsentrasjon i desember og juni (Figur 23). 36
Figur 23. Total nitrogen i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 l For Total Fosfat er det mulig å se en sesongvariasjon i konsentrasjonen i Skagerrak. For VT49 var forløpet og konsentrasjon av Total Fosfat omtrent som registret tidligere år (Figur 24). Dette er også tilfelle for VT5 (Arendal), med unntak av et markant avvik i mars 2017. For stasjonen i skrova (VT29) er det ikke en like tydelig sesongvariasjon. I 2017 ble det målt høyere konsentrasjoner enn «normalt» i februar og i juli (Figur 25). Figur 24. Total Fosfat overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Figur 25. Total Fosfat i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 37
Silikat Det er primært kiselalger som forbruker næringssaltet silikat og utviklingen i silikatkonsentrasjoner er tett knyttet til dynamikken i planteplanktongruppen kiselalger. Silikatkonsentrasjonen ved begge stasjoner i Skagerrak viser lavere konsentrasjoner vinteren 2017 enn «normalt» (Figur 26). Dette var samme mønster som for Nitrat og Nitritt, men som ikke var like tydelig for Fosfat. Lave konsentrasjoner av nitrat og nitritt og av silikat indikere lav/moderat forbruk av disse næringssaltene i løpet av hele vinteren 2016/2017. Figur 26. Silikat overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Silikatkonsentrasjonen ved stasjon Skrova (VT29) er betydelig lavere enn ved stasjonen i Skagerrak. I 2017 var silikat konsentrasjon og forbruket i løpet av året omtrent som registrert tidligere år innen ØKOKYST (Figur 27). Figur 27. Silikat i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Ammonium Konsentrasjonen av ammonium påvirkes i stor grad av biologisk aktivitet og konsentrasjonen øker i forbindelse med eller i etterkant av oppblomstringer av planteplankton. Ammoniumskonsentrasjonen varierer betydelig mellom prøvetakningstidspunkt og år. I figur 28 er data fra Skagerrak for 2017 presentert. For VT49 (Nordfjord) er data for 2017 innenfor det som kan anses «normalt» for denne stasjonen. For Arendal (VT5) ble det registrert noen høyere konsentrasjoner i januar mars enn normalt, mens konsentrasjonen var under langtidsmedian for resten av 2017. Som for en rekke 38
næringssaltparametere er normale konsentrasjoner av ammonium betydelig lavere på Skrova enn i Skagerrak. For 2017 var alle målinger, med unntak av desember 2016, innenfor det man kan anses som «normale» verdier for området basert på data for perioden 2013-2016 (Figur 29). Figur 28. Ammonium overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Figur 29. Ammonium i overflaten på stasjon VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 l 7.4.3 Oksygenforhold Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet er i stor grad styrt av organisk tilførsel, topografiske forhold og oppholdstiden til bunnvannet. Stasjon VT5 Arendal i Kyststrømmen viser relativt liten variasjon i oksygenkonsentrasjon (mellom ~7 og ~5ml/l) og at det er en årlig fornying av bunnvannet på vinteren. Tilsvarende dynamikk i oksygenkonsentrasjon registreres ved VT29 (Skrova). For stasjonen VT49 (Nordfjorden) kan de gå flere år mellom hver gang bunnvannet skiftes ut og oksygen-forholdene bedres. Fjorden har grunne terskler som hindrer en effektiv utskiftning av bunnvannet. I Nordfjorden ved Risør var det ingen dypvanns-utskiftning i 2017 og på høsten 2017 ble det registrert H 2 S i bunnvannet fra august og ut året (Figur 30). 39
Figur 30. Utvikling i oksygenkonsentrasjon i bunnvannet (ml/l) ved stasjon VT49 (Nordfjorden) 7.5 Total suspendert materiale (TSM) Parameteren «Total suspendert materiale» (TSM) er et mål for mengden suspendert materiale (partikler) mindre enn 180 µm. TSM varierer med planteplanktonproduksjon og tilførsel av partikler, inkludert partikulært karbon, nitrogen og fosfat, ved avrenning fra land. For stasjon VT29 (Skrova, figur 31.A) er det kun en markant økning i forbindelse med våroppblomstringen. For Arendal (VT5) er det noe mer variasjon i tallene, men ingen markant økning i forbindelse med våroppblomstringen. For denne stasjonen var det derimot en endring i juli som ikke sammenfaller med avrenning eller planteplanktonproduksjon. Dette er derimot en periode av året med en del mindre zooplanktonformer, som vil kunne samles opp på TSM filtrene. Figur 31. TSM (mg/l) i 0-10m dyp ved stasjon. A) stasjon VT29 Skrova i 2017. B) stasjon VT5 Arendal, Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 7.6 Partikulært CNP Partikulært karbon, nitrogen og fosfat måles på stasjonene alle stasjoner i ØKOKYST DP. Maksimum konsentrasjon i partikulært materiale sammenfaller som oftest med økninger i planteplankton. I noen tilfeller vil kraftig nedbør og avrenning kunne føre til økning i partikulært materiale, spesielt partikulært nitrogen. I områder med lite påvirkning av avrenning vil partikulære forhold stort sett styres av mengden 40
planteplankton tilstede. Dette er tilfelle ved stasjon VT29 (Skrova) som i liten grad tilføres ferskvann fra land (Figur 32). Alle partikulære parametere viser høyest konsentrasjon i mars/april og i september, noe som sammenfaller med økninger i planteplankton biomassen (Chl a). For stasjoner som i større grad påvirkes av ulike vannmasser og avrenning i ulik grad er det en mindre klar sammenheng mellom partikulære forhold og planteplankton, da avrenning av partikler fra elvene vil kunne påvirke forholdene. Ved stasjon VT49 (Nordfjord) og VT5 var det større variasjon i de partikulære parametere (Figur 32.B VT5). Økningene mars og oktober kan knyttes til planteplankton, mens økningen i juli sammenfaller ikke med en økning i chl a. Figur 32. Partikulært karbon. A) stasjon VT29 Skrova i 2017. B) stasjon VT5 Arendal, Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2017. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 7.7 Lys Det finnes flere måter å angi lysforhold og sikt i sjøen. I ØKOKYST DP er det inkludert siktdyp, ved bruk av Secchi-skive på alle stasjoner, og lysmåling med profilerende PAR sensorer for VT5 og VT49. Lysforholdene vil påvirkes av biologiske og uorganiske forhold og områder som har stor tilførsel av ferskvann vil oftest variere mye. Partikler i vannet (humus, planteplankton) reduserer siktdypet og lysdypet i vannet. Svekkingen av lys mot dypet uttrykkes oftest som svekkingskoeffisient, der høyere verdi indikere mer absorberende eller reflekterende partikler i vannet. Marine planter er avhengig av tilstrekkelig lys for gjennomføring av fotosyntesen og vekst. Endringer i lysforholdene vil påvirke makroalger ved at disse må vokse høyere for å få tilstrekkelig med lys. Planteplankton vil også kunne påvirkes dersom lysforholdene blir dårlig, ved at kun arter som oppholder seg ved overflaten vil ha tilstrekkelig med lys. Begrepet kompensasjonsdyp benyttes som en nedre voksegrense (dyp) for netto produksjon. I overvåkningssammenheng benyttes 1% lysdyp som et estimat for kompensasjonsdypet og tilsvarer det dypet der det er igjen 1% av innstrålt lys i overflaten. I figur 33 er svekkingskoeffisienten for stasjonene VT49 og VT5 gitt for 2017. Dette er to stasjoner som er ulike når det gjelder påvirkningsgrad fra avrenning. Ved stasjon VT5 sammenfaller lyssvekkingen (Figur 32. B) relativt god med pelagiske produksjon (Chl a, planteplankton). Svekkingskoeffisienten var høyest i perioder med størst planteplankton biomasse (mars og sept/okt). Nordfjorden (VT49) er i større grad påvirket av avrenning. For denne stasjonen var svekkingskoeffisienten var høyest i perioder med økt planteplankton (mai) og perioder med lavere saltholdighet (juni) og perioder med lav saltholdighet og økt Chl a (sept/okt). Våroppblomstringen i mars slår derimot ikke ut på svekkingskoeffisienten. 41
Figur 33. Svekkingskoeffisienten, Kd (m -1 ). A) stasjon VT49 Nordfjord og B) VT5 Arendal i 2017. Basert på PAR for de øvre 0-30m. I figur 34 er 1% lysdyp for VT49 og VT5 gitt. 1% lysdyp er et estimat for nedre dybdegrense for netto produksjon hos akvatiske planter, som anses som nedre voksegrense for makroalger. I løpet av året vil dybdegrensen variere på grunn av endringer i mengde partikler i overflatelaget. For stasjonen VT49 (Nordfjord) som i større grad er påvirket av avrenning er den årlige gjennomsnittlige dybdegrensen 14,8m, mens det for den mer eksponerte stasjonen VT5 er gjennomsnittet 18,7m (basert på sondedata). Forskjellene i gjennomsnittlig dybdegrense vil tilsi at makroalger vil vokse dypere ved den eksponerte stasjon enn i beskyttede, ferskvannspåvirket stasjon. Figur 34. 1% lysdyp (m). Data basert på PAR sensor (Blå) og estimert basert på siktdyp (Grønn). A) stasjon VT49 Nordfjord og B) VT5 Arendal i 2017. Rød linje gir årlig gjennomsnittlig 1%lysdyp basert på sensordata. 42
8. Dyreplankton Dyreplankton er et viktig ledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere trofiske nivåer. Dyreplankton påvirkes i høy grad av klimatiske forhold som temperatur og strømforhold, men også av endringer i primærproduksjon, predasjon og eutrofiering. Artsmangfold i dyreplanktonet gir derfor informasjon om strukturelle endringer i hele planktonsamfunnet. Overvåking av dyreplankton innenfor ØKOKYST-programmet DP klima ble igangsatt i 2017 med månedlige prøvetakinger ved to stasjoner i Skagerrak (Arendal VT5 og Nordfjorden VT49), samt en stasjon i Nordland (Skrova, VT29). Undersøkelsene er fokusert på størrelsesgruppen 0,2-20 mm (mesozooplankton) som domineres av hoppekreps og larveplankton. Dyreplanktonbiomassen er målt som tørrvekt (g/m2) ved Arendal og Nordfjorden, og som biovolum (ml/m2) ved stasjon Skrova. Calanus spp. stadium IV-VI bidrar mest til størrelsesgruppen > 1000 μm. Den minste størrelsesfraksjonen (180-1000 μm) inneholder hovedsakelig små stadier av Calanus spp, andre calanoide kopepoder og larveplankton. 8.1.1 Endringer over tid Sesongsvariasjoner i dyreplanktonet er knyttet til de ulike artenes livssyklus, og har vanligvis to sesongstopper, vår og høst. I 2017 ble den første sesongstoppen i dyreplanktonbiomasse registrert i mars (Arendal (VT5), 2.9 g/m 2 ) og i mai (Nordfjorden (VT49) 2,0 g/m 2 og Skrova (VT29)) (Figur 35-37a). Ved Arendal (VT5) ble vårmaksimum av dyreplankton i 2017 registrert noe tidligere, og biomassen var større sammenlignet med tidligere år (1994-2016). Høstverdiene var imidlertid lavere enn tidligere år. Tidsseriene fra Nordfjorden og Skrova er for korte for å kunne avdekke trender over tid. Ved alle tre stasjonene var den første sesongstoppen i mars-mai dominert av raudåte (Calanus finmarchicus). Normalt dukker tidlige livsstadier (nauplier og copepoditter) av Calanus spp opp allerede i februar-mars, og øker i mengde frem mot april-mai. Den sekundære sesongstoppen i juli september var dominert av små calanoide kopepoder (Pseudocalanus/Paracalanus) og cyclopoide kopepoder (Oithona) (Figur 35-37b) I tillegg er det registrert mindre mengder av følgende calanoide copepoder: Temora longicornis, Acartia longa, Centropages spp., Metridia lusens, Mikrocalanus pusillus, Scolecithricella minor, Candacia armata, og Aetideus armatus. Ved stasjon Skrova (VT29) var også Paraeuchaeta norvegica og Calanus hyperboreus tallrike. Dette er store hoppekreps knyttet til dypere vannlag. Ved Arendal (VT5) ble vannloppen Penilia avirostris registrert i perioden fra september-oktober. Dette er en varmekjær (sub-tropisk) art som har vist økt utbredelse i Nordsjøen siden 1950-tallet som en følge av stigende temperaturer. 43
Biomasse (g tørrvekt/m 2 ) 4 3 2 180 µm >1000 µm median 1994-2016 25 percentile 0,09 75 percentile Antall/m 2 400000 300000 200000 Andre dyreplankton Cyclopoide coppoder Andre calanoide coppoder Pseudo-/Paracalanus Calanus spp median 1994-2016 25 percentile 75 percentile 1 100000 0 J F M A M J J A S O N 0 J F M A M J J A S O N Figur 35. Dyreplankton ved stasjon Arendal (VT5). A) Biomasse (g tørrvekt/m 2 ). B) Taksonomisk sammensetting (antall individer/m 2 ). Søyler viser data fra 2017. Heltrukket linje er medianverdi for perioden 1994-2016, stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 6 Pilorm Krill 150000 5 >180µ >1000µ >2000µ Biomasse (g tørrvekt/m2) 4 3 2 Median 2013-2016 25 percentile 75 percentile Antall / m 2 100000 50000 1 0 J F M A M J J A S O N 0 J F M A M J J A S O N Figur 36. Dyreplankton ved stasjon Nordfjorden (VT49). A) Biomasse (g tørrvekt/m 2 ). B) Taksonomisk sammensetting (antall individer/m 2 ). Søyler viser data fra 2017. Heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2016 (datakilde; Havforskningsinstituttet), stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 20 15 700000 600000 500000 Andre dyreplankton Cyclopoide hoppekreps Andre calanoide hoppekreps Pseudo-/Paracalanus spp Calanus spp Biovolum (ml) 10 Antall/m 2 400000 300000 5 200000 100000 0 J F M A M J J A S O N 0 J F M A M J J A S O N Figur 37. Dyreplankton ved stasjon Skrova (VT5) i 2017. A) Totalmengden av dyreplankton er angitt som volum av den samlede mengden dyreplankton (ml/m 2 ). B) Taksonomisk sammensetting (antall individer/m 2 ). 44
9. Fremmede arter I 2017 ble det ikke registret noen nye fremmede arter ved de stasjoner som ble dekket av ØKOKYST DP. Innen dyreplanktonet og planteplanktonet ble det registrert 2 varmekjære arter i 2017, henholdsvis Penilia avirostris og Dinophysis tripos. Førstnevnte er et lite krepsdyr, mens den andre er en mikroalge, ingen av disse artene har norsk navn. Begge artene ble registrert på sensommeren og høsten. Begge disse arten er registrert tidligere år i norske farvann og ser ut til å opptre i norske farvann i år med høyere temperatur og/eller større innstrømning av sørlige vannmasser. 10. Konklusjon og samlet vurdering Sjøtemperaturen ved de tre pelagiske stasjonen som var inkludert i 2017 programmet var stort sett innenfor det som er målt tidligere år ved disse stasjonene. I Skagerrak var det litt høyere temperaturer på våren og på slutten av året, men året sett under et var det forholdsvis «normale» temperaturer. For Skrova (VT29) var det betydelig høyere juni-juli temperaturen enn registrert tidligere i ØKOKYST. Maksimum temperaturer målt i 2017 på stasjonene i Skagerrak er under det som er antatt å ha negativ effekt på sukkertare. Næringssaltdynamikken var i 2017 omtrent som registrert tidligere år. I 2017 var det kun de lave nitrogen (nitrat og nitritt) i januar og februar ved Skagerrak stasjonene som avviker fra tidligere målinger. Økningen i nitrogen i oktober til desember på grunn av innblanding av dypereliggende vannlag var «normal», men videre økningen i januar og februar uteble. Konsentrasjon av fosfat fulgte det normale forløp, mens det var noe mindre silikat i januar og februar 2017 enn i tidligere år. Mest sannsynlig forklaring på de registrerte konsentrasjonene er vinterforbruk av nitrogen og silikat av planteplanktonet (kiselalger). Det ble ikke målt høy biomasse av planteplankton (Chl a), men moderate mengder i de øvre meteren vil resultere i forbruk. Dyreplanktonet hadde et vårmaksimum tidligere i 2017 enn observert tidligere år (Figur 35) ved stasjon VT5 (Arendal). I 2017 maksimum i dyreplankton biomasse omtrent samtidig med våroppblomstringen av planteplankton (Figur 11). Timingen av dyreplankton i forhold til planteplankton produksjon er viktig for energioverføring i marine næringskjeder, for 2017 var maksimum tetthet av disse gruppene samtidig og vil kunne ha påvirket dyreplankton produksjon i påfølgende måneder. Lysforholdene basert på PAR sensor viser ulikheter mellom den eksponerte stasjonen VT5 (Arendal) og den mer beskyttede og ferskvannspåvirkede stasjonen VT49 (Nordfjord). Årlig gjennomsnittlig 1% lysdyp var ca 15 m i Nordfjord, mens den var 19 m ved Arendal. Ved VT 5 (Arendal) var lyssvekkingen i stor grad påvirket av pelagisk produksjon, mens partikler tilført med avrenning var viktig årsak til lyssvekking ved VT49 (Nordfjord). Lysforholdene vil ha stor betydning for nedre voksegrense for makroalger og vil kunne forklare forskjeller mellom de eksponerte delene av kysten i forhold til de mer beskyttede og ferskvannspåvirkede områdene. Det ble ikke foretatt undersøkelser av makroalger ved Nordfjord slik at dette ikke kan testes opp mot biologiske data. 45
Oksygenforholdene ved VT49 har forverret seg ytterligere fra målingen som ble foretatt i 2016 (Figur 18). I siste halvdel av 2017 ble det målt H 2 S ved denne stasjonen i dypeste dyp. Dersom det ikke finner sted en utskiftning i bunnvannet vinteren 2018 vil forholdene forverre seg ytterligere. Under tilsvarende forhold har man tidligere observert at de oksygenfattige vannet vil komme høyere opp i vannsøylen, dersom man ikke får en utskiftning. Ved en fremtidig utskiftning vil oksygenfattig vann komme opp i intermediære dyp når dypvannet skiftes ut, og under noen forhold helt til overflaten. Under slike forhold vil fastsittende fauna være sårbare for eksponering av H 2 S eller oksygenfattig vannmasser. Overvåkningen av VT49 videreføres ikke i 2018 i ØKOKYST DP. I Tabell 19 er tilstandsvurderingen for de ulike biologiske kvalitetselementene, samt støtteparameter gitt. Av 10 overvåkede vannforekomster i økoregion Skagerrak er 5 i tilstandsklasse i (svært god), 3 i klasse II (god), 1 i moderat tilstand (III) og 1 en tilstandsklasse «svært dårlig» (V). For alle som faller i tilstandsklasse I er vurderingen foretatt på kvalitetselementet ålegress. Vurderingen av disse vannforekomstene bør styrkes med flere overvåkningselementer for en mer robust vurdering. Tilstanden på stasjon ZT4 Ørekorken, som ligger vannforekomsten «Torbjørnskjær» i vanntype S1, ble klassifisert som dårlig basert på ålegress. Det er sannsynlig at denne klassifiseringen ikke gjenspeiler vannkvalitet i vannforekomsten, men er forårsaket av andre forhold som for eksempel bølgeeksponering som har redusert forekomst og utbredelse til ålegresset. Videre overvåkning av lokaliteten vil kunne gi grunnlag for å vurdere naturlig variasjon og om stasjonen er egnet til fastsetting av vannkvalitet iht vannforskriften. Videre overvåkning av ålegress lokaliteter vil være viktig for å danne seg et bilde av naturlige variasjon i slike habitat i ulike vanntyper. For de 3 stasjonene der tilstanden var «god» (II) ble flere kvalitetselementer overvåket. Med unntak av vannforekomsten «Arendal-Tromøy» var alle elementene i tilstand II. For vannforekomsten «Arendal-Tromøy» var bløtbunnsfauna og støtteparametere i tilstand II, mens det biologiske kvalitetselementet «planteplankton» var i tilstandsklasse I. I vurderingen av støtteparametere var forhøyede fosfat verdier utslagsgivende (Tabell 20). I vannforekomsten «Østerfjorden» var tilstanden basert på ålegress og planteplankton henholdsvis «svært god» (I) og «god» (II) og basert på de biologiske elementene vil den samlede vurderingen gi tilstand «god» (II). I Tabell 19 er den samlede tilstanden satt til «moderat» (III). Den reduserte tilstanden i denne vannforekomsten skyldes vurderingen basert på støtteparametere, der oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet førte til en samlet kjemiskvurdering IV (dårlig) (Tabell 20). I vår samlede vurdering av vannforekomsten er det foretatt en reduksjon med 1 tilstandsklasse fra den biologiske vurderingen basert på støtteparametere. I økoregion Norskehavet Nord er det 2 vannforekomster som er dekket av programmet i 2017. For vannforekomsten «Vestfjorden-Indre» er tilstanden «svært god» basert på et biologisk kvalitetselement og støtteparametere (Tabell 19, Tabell 20). Dette er samme tilstandsklasse som i forrige overvåkningsperiode i DP Nordland. For vannforekomsten «Moldøra-Skrovsvedet» er samlet satt til «god» (II) basert på bløtbunn. Økologisk tilstandsklassifisering basert på bløtbunnsfauna gir samlet sett (neqr stasjon ) tilstandsklasse god (II) for BT09 (Molldøra), og tilstandsklasse svært god (I, neqr stasjon )/god (II, neqr grabb ) for BT10 (Skrovsvedet). Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet på tidspunktet hvor bløtbunnsprøvene ble innsamlet (juni 2017) var i tilstandsklasse I (svært god) på begge bløtbunnstasjoner. Høyt innhold av sand i BT10 skyldes sannsynligvis at stasjonen er lokalisert i et område med sterk strøm. Lavt artsantall og tilstedeværelse av de forurensningstollerante artene Thyasira sarsi og Corbula gibba på stasjon BT09 kan tyde på at faunaen er noe stresset, antageligvis pga. forhøyet innhold av TOC i sedimentene. Økologisk tilstand på de 2 undersøkte stasjoner i 2017 samsvarer godt med økologisk tilstand funnet i foregående år på de samme stasjoner (M-543/2016). 46
Tabell 19. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram i 2017. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Tilstandsklassifisering pr vannforekomst og kvalitetselement Vannforekomst Vann type Samlet tilstand Makroalger MSMDI Ålegress Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparametere Tilstandsklasser Reg: Skagerrak I Svært god Torbjørnskjær S1 IV ZT4 II God Østerfjorden S2 III ZT28 VT49 VT49 III Moderat Arendal-Tromøy S1 II BT44 VT5 VT5 IV Dårlig Hasteinsundet S3 II HT113 ZT30 V Svært Hovekilen dårlig Sømskilen S3 I ZT33 Grimstad-ytre S1 II HR104/105 BR1 Hesnes S2 I ZR1 Nørholmkilen S3 I ZR3 Homborsund S3 I ZR4 Lillesandsfjord S3 I ZR5 Reg: Norskeh. N Vestfjorden- indre G1 I HT78* VT29 VT29 Ofoten S2 HT77* Moldøra- S1 II BT9/BT10 Skrovsvedet Tabell 20. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden 2015-2017 er benyttet. Stasjonsnummer og navn År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter Tilstands-klasser VT 49 Nordfjord 2015-2017 V Oksygen bunnvannet VT 5 Arendal 2015-2017 II Vinter; fosfat sommer/vinter; total fosfat I.Svært god VT 29 Skrova 2015-2017 I - II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 47
11. Referanser Hassel et al 2013. Håndbok for plankton. Havforskningsinstituttets Kvalitetshåndbok. 153 sider M-543/2016. Naustvoll, LJ, Gitmark, JK og Velvin, R. ØKOKYST delprogram Nordland. Årsrapport 2015. 36 sider. M-633/2016. Pedersen, A, Alve, E, Alvestad, T, Borgersen, G, Dolven, JK, Gundersen, H, Hess, S., Kutti, T., Rygg, B., Velvin, R. og Vedal, J.: Bløtbunnsfauna som indikator for miljøtilstand i kystvann. Ekspertvurderinger og forslag til nye klassegrenser og metodikk. 59 sider. M-727/2017. Moy FE, Trannum, HC, Naustvoll, LJ, Fagerli, CW og Norderhaug, KM. ØKOKYST delprogram Skagerrak. Årsrapport 2016. 60 sider. NS-EN ISO 16665/2013. Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. 44 sider. NS-EN ISO 5667-19/2004. Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. 24 sider. Rygg, B. 2006. Developing indices for quality-status classification of marine soft-bottom fauna in Norway. NIVA rapport 5208-2006. 33 sider. Van Hoey, G, Bonne, W, og Salas Herrero, F, 2015. Intercalibration report for benthic invertebrate fauna of the North East Atlantic Geographical intercalibration group for Coastal Waters (NEA 1/26). ILVO mededeling 191, 79 sider. Veileder 02:2013 revidert 2015. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 229 sider. 48
12. Vedlegg 12.1 Makroalger Tabell 12.1. Feltregistrering av utvalgte makroalger for fastsettelse av EQR iht MSMDI på stasjonene HR104, HR105 og HT113. Dykkerundersøkelser ble gjennomført 6-9 juni 2017. Stasjon Artsnavn Dyp (m): 0-2 3 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 HR104 Furcellaria lumbricalis - Svartkluft HR104 Chondrus crispus - Krusflik HR104 Coccotylus truncatus - Hummerblekke s HR104 Phyllophora pseudoceranoides - Krusblekke e HR104 Halidrys siluquosa - Skolmetang V V HR104 Delesseria sanguinea - Fagerving s s v v v v v v v s s s s s HR104 Phycodrys rubens - Eikeving e s s v s s s s s HR104 Saccharina latissima - Sukkertare s HR104 Rhodomela confervoides - Teinebusk s HR104 SEDIMENT (%) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 HR105 Furcellaria lumbricalis - Svartkluft e HR105 Chondrus crispus - Krusflik v p v p (x) HR105 Coccotylus truncatus - Hummerblekke HR105 Phyllophora pseudoceranoides - Krusblekke p p p p HR105 Halidrys siluquosa - Skolmetang HR105 Delesseria sanguinea - Fagerving v v v v v v v v s HR105 Phycodrys rubens - Eikeving s HR105 Saccharina latissima - Sukkertare d d d d v d v s s HR105 Rhodomela confervoides - Teinebusk HR105 SEDIMENT (%) 20 60 0 0 0 HT113 Furcellaria lumbricalis - Svartkluft HT113 Chondrus crispus - Krusflik HT113 Coccotylus truncatus - Hummerblekke v (v) HT113 Phyllophora pseudoceranoides - Krusblekke (s) (v) HT113 Halidrys siluquosa - Skolmetang v s HT113 Delesseria sanguinea - Fagerving x v v v v v v v d v v s HT113 Phycodrys rubens - Eikeving x v v (s) (s) HT113 Saccharina latissima - Sukkertare s s s HT113 Rhodomela confervoides - Teinebusk (e) (s) (s) (e) HT113 SEDIMENT (%) 5 10 10 40 30 40 10 20 50 50 100 49
12.1.1 Tabeller med klassegrenser MSMDI Tabell 12.1.1. MSMDI 1 (S1 åpen eksponert kyst (NEA10)). Verdiene i kolonnene til høyre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). MSMDI 1 Åpen eksponert kyst Arter (Norsk-Latin) Referansedyp 5 poeng hvis dyp >x 4 poeng hvis dyp >x 3 poeng hvis dyp >x 2 poeng hvis dyp >x 0 poeng hvis arten er forsvunnet pga. antropogene aktiviteter * Krusflik Chondrus crispus 18 13 9 5 0 Forsvunnet = 0 Svartkluft Furcellaria lumbricalis 16 12 9 5 0 Forsvunnet = 0 Skolmetang Halidrys siliqulosa 14 10 8 4 0 Forsvunnet = 0 Sukkertare Saccharina latissima 16 12 9 5 0 Forsvunnet = 0 Krusblekke Phyllophora pseudoceranoides + Hummerblekke Coccotylus truncatus ** Teinebusk Rhodomela confervoides 30 22 18 9 0 Forsvunnet = 0 16 12 9 5 0 Forsvunnet = 0 Fagerving Delesseria sanguinea 30 22 18 9 0 Forsvunnet = 0 Eikeving Phycodrys rubens 29 22 17 9 0 Forsvunnet = 0 * I tilfelle arten har vært registrert tidligere på stasjonen, men ikke funnet i registreringsåret, skal antall poeng angis som 0, ellers skal den ikke inngå i beregningen. **For krusblekke og hummerblekke benyttes den dypeste registreringen av de to artene. Tabell 12.1.2. MSMDI 2 (S2 moderat eksponert kyst/fjord (NEA 8a)). Verdiene i kolonnene til venstre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). MSMDI 2 Moderat eksponert kyst/fjord Arter (Norsk-Latin) Referansedyp 5 poeng hvis dyp >x 4 poeng hvis dyp >x 3 poeng hvis dyp >x 2 poeng hvis dyp >x 0 poeng hvis arten er forsvunnet pga. antoppgene aktiviteter* Krusflik Chondrus crispus 12 8 5 3 0 Forsvunnet = 0 Svartkluft Furcellaria lumbricalis 16 10 7 4 0 Forsvunnet = 0 Skolmetang Halidrys siliqulosa 10 8 5 3 0 Forsvunnet = 0 Sukkertare Saccharina latissima 16 10 7 4 0 Forsvunnet = 0 50
Krusblekke Phyllophora pseudoceranoides + Hummerblekke Coccotylus truncatus ** Teinebusk Rhodomela confervoides 22 18 12 6 0 Forsvunnet = 0 16 12 7 4 0 Forsvunnet = 0 Fagerving Delesseria sanguinea 25 18 12 6 0 Forsvunnet = 0 Eikeving Phycodrys rubens 22 15 10 5 0 Forsvunnet = 0 * I tilfelle arten har vært registrert tidligere på stasjonen, men ikke funnet i registreringsåret, skal antall poeng angis som 0, ellers skal den ikke inngå i beregningen. **For krusblekke og hummerblekke benyttes den dypeste registreringen av de to artene. Tabell 12.1.3. MSMDI 3 (S3 beskyttet kyst/fjord (NEA 9)). Verdiene i kolonnene til venstre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). MSMDI 3 Beskyttet kyst/fjord Arter (Norsk-Latin) Referansedyp 5 poeng hvis dyp >x 4 poeng hvis dyp >x 3 poeng hvis dyp >x 2 poeng hvis dyp >x 0 poeng hvis arten er forsvunnet pga. antoppgene aktiviteter* Krusflik Chondrus crispus 12 10 7 4 0 Forsvunnet = 0 Svartkluft Furcellaria lumbricalis 15 12 8 4 0 Forsvunnet = 0 Skolmetang Halidrys siliqulosa 12 10 7 4 0 Forsvunnet = 0 Sukkertare Saccharina latissima 12 8 6 3 0 Forsvunnet = 0 Krusblekke Phyllophora pseudoceranoides + Hummerblekke Coccotylus truncatus ** Teinebusk Rhodomela confervoides 14 10 8 4 0 Forsvunnet = 0 15 12 8 4 0 Forsvunnet = 0 Fagerving Delesseria sanguinea 17 13 9 5 0 Forsvunnet = 0 Eikeving Phycodrys rubens 16 13 8 4 0 Forsvunnet = 0 * I tilfelle arten har vært registrert tidligere på stasjonen, men ikke funnet i registreringsåret, skal antall poeng angis som 0, ellers skal den ikke inngå i beregningen. **For krusblekke og hummerblekke benyttes den dypeste registreringen av de to artene. 51
Ålegress: Tabell 12.1.4. Klassegrenser for EQR/nEQR-verdier. EQR/nEQR verdi Tilstand 1,00 0,81 Svært god 0,80 0,61 God 0,60 0,41 Moderat 0,40 0,21 Dårlig 0,20 0,00 Svært dårlig 12.2 Bløtbunnsfauna Tabell 12.2.1. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Indeks Type Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5.7-4.8 4.8-3 3-1.9 1.9-0,9 0,9-0 ES100 Artsmangfold 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI2012 Ømfintlighet 13-9.6 9.6-7.5 7.5-6.2 6.2-4.5 4.5-0 NSI Ømfintlighet 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 Tabell 12.2.2. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Parameter Tilstandsklasser I II III IV V Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig TOC Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200 Tabell 12.2.3. Resultater fra kornstørrelsesanalyse Stasjonsnummer og navn Br1 BT44 BT09 BT10 Kornstørrelse >63 µm 68 0,5 76 97,8 Kornstørrelse 63-2 µm 30 91,3 23,4 2 Kornstørrelse <2 µm 2 8,2 0,6 0,2 52
Tabell 12.2.3. Resultater på grabbvise faunadata (resultat på indekser, antall arter og antall individ pr grabb). Stasjon snummer og navn Stasjon BR1 Stasjon BT44 Stasjon BT09 Stasjon BT10 Antall arter Grabb/stasjon (S) Antall Tilstandsklasser NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI individ (N) Grabb 1 41 157 0,81 4,58 33,14 9,41 25,64 0,15 I.Svært god Grabb 2 37 172 0,76 4,31 29,50 8,42 24,29 0,19 II. God Grabb 3 46 196 0,80 4,64 34,16 8,49 25,03 0,24 III. Moderat Grabb 4 35 147 0,73 4,59 30,54 7,80 24,13 0,12 I V. Dårlig neqr grabb 1 0,79 0,78 0,79 0,78 0,82 0,90 V. Svært dårlig neqr grabb 2 0,74 0,75 0,75 0,69 0,77 0,92 neqr grabb 3 0,78 0,78 0,80 0,69 0,80 0,96 neqr grabb 4 0,70 0,78 0,76 0,63 0,77 0,88 Grabb 1 30 203 0,74 4,37 25,95 10,19 23,01 0,26 Grabb 2 39 135 0,72 4,58 33,65 9,93 22,20 0,08 Grabb 3 25 98 0,70 4,11 25,00 9,44 21,68 0,06 Grabb 4 41 321 0,71 4,49 28,33 10,11 21,91 0,46 neqr grabb 1 0,71 0,75 0,71 0,83 0,72 0,97 neqr grabb 2 0,69 0,78 0,80 0,82 0,69 0,85 neqr grabb 3 0,68 0,72 0,69 0,78 0,67 0,84 neqr grabb 4 0,68 0,77 0,73 0,83 0,68 0,42 Grabb 1 24 120 0,70 3,74 21,97 8,48 22,69 0,03 Grabb 2 25 145 0,66 3,88 22,89 8,15 21,24 0,11 Grabb 3 25 145 0,67 3,77 22,95 8,74 20,85 0,11 Grabb 4 25 168 0,58 3,41 21,05 7,11 17,01 0,16 neqr grabb 1 0,67 0,68 0,66 0,69 0,71 0,82 neqr grabb 2 0,63 0,70 0,67 0,66 0,65 0,87 neqr grabb 3 0,65 0,69 0,67 0,72 0,63 0,87 neqr grabb 4 0,53 0,65 0,65 0,54 0,48 0,91 Grabb 1 35 104 0,78 4,43 34,30 9,85 25,84 0,03 Grabb 2 30 103 0,78 4,15 29,56 10,30 25,03 0,04 Grabb 3 29 105 0,76 4,03 28,19 10,87 25,38 0,03 Grabb 4 36 97 0,78 4,35 36,00 9,75 24,39 0,06 neqr grabb 1 0,76 0,76 0,80 0,81 0,83 0,82 neqr grabb 2 0,76 0,73 0,75 0,84 0,80 0,82 neqr grabb 3 0,74 0,71 0,73 0,87 0,81 0,82 neqr grabb 4 0,76 0,75 0,83 0,81 0,78 0,84 53
Tabell 12.2.5. Oversikt over de ti mest dominerende artene pr stasjon i ØKOKYST DP. Grimstad-Arendal BR 1 Ant. Kum. % BT 44 Ant. Kum. % 1 Diplocirrus glaucus 93 14 Abra nitida 70 9 2 Magelona minuta 55 22 Thyasira equalis 63 18 3 Abra nitida 52 30 Heteromastus filiformis 52 24 4 Polycirrus plumosus 50 37 Caulleriella serrata 43 30 5 Hyala vitrea 48 44 Amphilepis norvegica 42 36 6 Scalibregma inflatum 41 50 Phylo norvegica 41 41 7 Ennucula tenuis 29 55 Paramphinome jeffreysii 40 46 8 Amphiura chiajei 27 59 Thyasira sp 36 51 9 Terebellides stroemi 20 62 Cirratulidae 34 56 10 Irregularia juv 17 64 Aphelochaeta sp. 30 60 Skrova BT 9 Ant. Kum. % BT 10 Ant. Kum. % 1 Thyasira sarsi 112 19 Aricidea suecica 73 18 2 Corbula gibba 79 33 Chaetozone setosa 48 30 3 Chone sp 56 43 Edwardsidae 40 39 4 Galatowenia oculata 42 50 Spiophanes kroyeri 33 47 5 Malacoceros fuliginosus 30 55 Aonides paucibranchiata 24 53 6 Scalibregma inflatum 28 60 Ampelisca macrocephala 16 57 7 Chone cf duneri 22 64 Copepoda 11 60 8 Axinopsida orbiculata 22 68 Exogone sp. 10 62 9 Westwoodilla cf caecula 15 70 Chone cf filicaudata 9 64 10 Euchone papillosa 12 72 Polydora caulleryi 9 67 54
12.3 Støtteparametere Tabell 12.3.1. Utvikling i tilstandsklasser over tid for stasjonene VT49 og VT5 for perioden 2011-2017 og VT 29 for perioden 2013-2017. I utgangspunktet vil man ikke kunne gi en forekomst en tilstandsklasse basert på 1 års data (jfr krav i Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Oppgitte tilstandsklasser er kun anses som vurdering av enkeltår. Klassifisering for enkeltår: Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Siktdyp (m) Nordfjorden Østerfjorden 2011 7 (VT49) 2012 5,7 2013 9,3 2014 10 2015 9,7 2016 8,3 2017 8,6 Arendal Arendal-Tromøy 2011 8,2 (VT5) 2012 9,2 2013 7,7 2014 10,2 2015 8,8 2016 9,2 2017 9,0 Skrova Vestfjorden-indre 2013 11,3 (VT29) 2014 9,6 2015 8,7 2016 8,7 2017 8,7 55
Klassifisering enkeltår: høstverdier (sept - nov) Stasjon Vannforekomst År O 2 0 2 metning Nordfjorden Østerfjorden 2011 0,2 3 (VT49) 2012 0,06 0,9 2013 2,9 42 2014 1 14 2015 0,1 1,7 2016 0,1 1,7 2017-0,16 - Arendal Arendal-Tromøy 2011 5,2 90 (VT5) 2012 4,7 81 2013 5 82 2014 4,8 76 2015 4,9 80 2016 4,7 74 2017 4,8 86 Skrova Vestfjorden - indre 2013 5,7 86 (VT29) 2014 5,6 84 2015 5,3 80 2016 5,6 84 2017 5,7 86 Klassifisering enkeltår: Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Nordfjorden Østerfjorden 2011 2,6 12,3 7,1 12,3 281 (VT49) 2012 2,1 11,6 3,9 7,7 261 2013 4,3 12,9 6,9 15,4 265 2014 2,5 12,5 3,5 11,3 293 2015 3 12 5,6 7,5 223 2016 2,3 11 3,1 14 213 2017 2,9 12 5 6,4 209 Arendal Arendal-Tromøy 2011 2,4 11,8 3,7 8,3 231 (VT5) 2012 2,5 11,4 2 7,6 228 2013 2,8 12,6 2,2 9,2 217 2014 2,3 11,4 2,5 10 252 2015 2,4 12,7 3,8 11 237 2016 2 11,2 3,8 9 219 2017 2,5 13,9 3,4 9 247 Skrova 2013 2 9 2 3 119 (VT29) 2014 2 10 1 8 149 2015 2 10 3 6 144 2016 2 11 1 3 147 2017 2,6 11,6 2 2 151 56
Klassifisering enkeltår: vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Nordfjorden Østerfjorden 2011 10 19 55 11,8 232 (VT49) 2012 16,2 24 106 29 375 2013 16,1 27 106 17,7 306 2014 14,3 18,8 113 22,9 321 2015 16 22,5 96 9 270 2016 14,1 20 92 11 249 2017 14,6 21,6 78 17 230 Arendal Arendal-Tromøy 2011 9,3 21 50,6 7 232 (VT5) 2012 16,6 22,9 108 7,5 272 2013 17 24,2 96 9,8 265 2014 15,9 20,7 101 15,4 282 2015 16,5 23 98 10 257 2016 15,5 23 94 10 267 2017 14 20,5 68 20 236 Skrova Vestfjorden - indre 2013 10 15 60 5 157 (VT29) 2014 10 15 59 5 144 2015 9 15 55 2 178 2016 8 14 49 3 183 2017 9 17 57 3 191 57
12.4 Hydrografi/kjemi/plankton Tabell 12.4.1. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referanse tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5,26-11 11-20 >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5,53-9 9-18 >18 Skagerrak S 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6,9-9 9-18 >18 5* Sterk ferskvanns påvirket 5-25 - - - - - - } 1 Eksponert >30 2 <3 3-6 6-8 8-14 >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2,6-4 4-6 6-12 >12 Norskehavet nord G 5* Sterk 5-18 - - - - - ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5,5-8 8-12 >12 2** Moderat eksponert >30 - - - - - - Barentshavet B 3 Beskyttet >30 1 <1,5 1,5-3 3-6 6-10 >10 4 Ferskvanns påvirket 18-30 0,9 <1,2 1,2-2 2-3 3-6 >6 5* Sterk ferskvanns påvirket 5-18 - - - - - - 58
Tabell 12.4.2. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom 5-18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 59
Tabell 12.4.3. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 60