Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?

Like dokumenter
_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?

Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Evaluering for avdelingsledere i prosjekt Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring 2017 og 2018.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Høring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

PROSJEKT SELVBESTEMMELSE OG BRUKERMEDVIRKNING I GJØVIK KOMMUNE JUNI 2017 VED PROSJEKTLEDER OG BRUKERREPRESENTANT.

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Ole - ung mann i 40 årene

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Når forsker og forskingsdeltakere har ulike perspektiver

Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming

Levanger Kommune. «Omsorg Respekt Lojalitet» Orientering knyttet til tilsyn Stokkbakken omsorgssenter 2019

«Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

Normalisering og inkludering

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Seksualitet og funksjonshemming PROFESJONALITET OG ETIKK I MØTE MED ANDRES SEKSUALITET

Individuell plan og koordinator

Fremtidsscenario. - Hvordan når vi målet om færre funksjonshemmede? Mads Andreassen styreleder i Unge funksjonshemmede

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Kommunens forpliktelser etter CRPD

Universell utforming i et etisk perspektiv

Bufdirs arbeid med CRPD. Karen-Sofie Pettersen, Bufdir

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Høring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Koordinering i Bindal

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Velkommen til den forbaska virkeligheten!

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger

Høringssvar NOU 2016:17 - På lik linje

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Med og uten maskesyke.

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Sårbarhet og samfunnsansvar

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Likestilling (og ikke-diskriminering)

ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Barn som pårørende fra lov til praksis

SEKSUALITET OG UTVIKLINGSHEMMING Forebyggende tiltak og tilrettelegging

WHOs definisjon av helse

1. Ansettelseskommune:

Hva er det flaueste? Årets nysgjerrigper 2015

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Styring av tjenester til personer med utviklingshemming. Thore Ottershagen Sørum Kommune

SOR Konferanse 4. og 5. mai Hverdagsmakt avtale eller tvangsvedtak? Stine Marlen Henriksen, vernepleier og sosialantropolog

Medforskning. 'Ingenting om oss uten oss»

Hanna Charlotte Pedersen

Å tilrettelegge for bruk av seksualtekniske hjelpemidler

Vurdering av samtykkekompetanse

Historien om meg. Dijana Karanovic, teamleder og vernepleier. Nicolai Sønsteby, Avdelingsleder og vernepleier

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Transkript:

Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv? - kan vi snakke om det? Monica Stolen Dønnum SUA

Hva handler dette om? Menneskeverd og menneskerettigheter Autonomi, selvstyre Frihet Selvbestemmelse Brukermedvirkning Juss Miljøterapi Etikk Diskriminering

Hva er greit? Ulovlig Etikk - et faglig eller allment spørsmål Lovlig Faglig forsvarlig Etisk forsvarlig

Frihet og selvstyre fra tre perspektiver Lovverk Legalitetsprinsippet (staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes rettsstilling uten hjemmel i lov) Kapittel 9 «Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt ovenfor enkelte personer med utviklingshemming» Samtykkevurdering Lov om pasient- og brukerrettigheter (rettigheter) Lov om helsepersonell (plikter, forsvarlig fagutøvelse) Tvangslovutvalget 15.06.2019 Økt rettsikkerhet ved bruk av tvang synlig og overprøvbart

Frihet og selvstyre fra tre perspektiver Læringspsykologi SE / MO Sd : R Sr Determinisme, hva vi velger / gjør er «bestemt» av vår læringshistore Atferd som forekommer fordi den har konsekvenser tilfeldige konsekvenser planlagte konsekvenser (målretta miljøarbeid) Frihet forstått som fravær av kontroll frihet som fravær av opplevd kontroll frihet som fravær av aversiv kontroll Jeg gjør det fordi jeg må.. Jeg gjør det fordi jeg vil (har lyst)

Frihet og selvstyre fra tre perspektiver «Fra normalisering til Empowerment» Fra bruker til borger, en strategi for nedbryting av funksjonshemmede barrierer (NOU 2001:22) På lik linje åtte løft for realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming (NOU 2016:17) Likestilling, antidiskriminering Frihet gjennom tilrettelegging og universell utforming «Rullestolrampe» for kognitiv funksjonsnedsettelse?

Praksis som beskytter autonomi? Gjennomsiktighet nedskrevet og evaluerbar praksis Tilpasset informasjon og situasjon «rullestolrampe» for kongestiv funksjonsnedsettelse

Eksempel: Even og godteri https://naku.no/kunnskapsbanken/el%c3%a6ring-mitt-hjem-min-arbeidsplass Even har moderat grad av utviklingshemming og autisme. Han bor i leilighet i samlokalisert bolig. 1:1 bemanning dag og kveld, behov for veiledning og bistand ift de fleste daglige gjøremål Tjenesteytere synes det er vanskelig å vite hva man skal gjøre når Even kjøper sjokolade midt i uka Foreldende til Even er veldig opptatt av at han ikke spiser for mye godteri

«Hva skal jeg gjøre når Even kjøper sjokolade på butikken, men det står ikke på handleliste?» 1. Even har kap 9 vedtak, er tiltak for kostholdsregulering beskrevet der? Ja, følg tiltaksbeskrivelse Nei, da skal du ikke bruke tvang eller makt for å fjerne, legge vekk, gjemme sjokoladen o.l. Er det fare for vesentlig skade kan tiltak vurderes 2. Even har en tiltaksplan, er tiltak for kostholdsveiledning beskrevet der? Ja, følg tiltaksbeskrivelse Nei, da skal du ikke iverksette tiltak i dag Er der behov for tiltak? Metoderekka!!

Hvem kan bestemme hva? Er det behov for tiltak? Pårørende er bekymra for Evens helse hvis han får spise godteri hver gang han har lyst på. Smaller sooner heller enn lager later, det kan blir mye og ofte Metoderekka Kartlegge, analyse: hvor ofte, i hvilke situasjoner m.m. Målvalg: Even spiser godteri ( ), husk sosial signifikant målatferd og BRUKERMEDVIRKNING! Metodevalg: «Har lyst» eller «må», aversiv kontroll vs positivt forsterkning Planlegge tiltak Gjennomføre Evaluere

Påstand: Uskreven, privat og overinvolvert miljøterapi er en trussel mot Evens autonomi Det er kanskje ikke ulovlig å veilede Even til å droppe snickersen, men er det egentlig GREIT at «alle» mener noe om Evens godespising? «Amarone eksempelet»

Eksempel: Trine vil ha ny verge Trine har lett grad av utviklingshemming. Hun bor i leilighet i samlokalisert bolig. Trine er selvstendig i de fleste daglige gjøremål, men trenger en del påminning og noe bistand Trines freldre er aktive og engasjert i hennes liv, mamma er verge Trine krangler ofte med mamma om hva hun bruker penger på og hva hun råd til og ikke Trine sier ofte at hun vil ha ny verge Flere av tjenesteyterne synes at Trines mamma blander seg i saker hun ikke har noe med

Trine er ikke fornøyd med verge slik det virker i dag

Behovskartlegging Hva er Trines behov, hva ønsker hun å oppnå? SE /MO Sd R Sr Sier hun ønsker seg nye ski Tom for penger denne mnd Kjøpt gave til kjæreste, Snakket med mamma, nei på ski Snakket med mamma om hva hun har brukt penger på og at hun må spare Mamma synes gaven var for dyr Sier: «Jeg vil ha ny verge» Sier: «Jeg vil ha ny verge» Sier: «Jeg vil ha ny verge»

Analyse og Målvalg Hva er behovet? Materielle goder, har lyst på ting. Kjipt å måtte spørre mamma og få nei. «Det er jo mine penger» Unngåelse av ubehag, sosial straffer / kjeft. Kjipt å kjeft av mamma for å brukt for mye penger. Flaut å måtte si hva fortelle hva jeg kjøpt Unngåelse av ubehag, sosial straffer / kjeft. Kjip å kjeft av mamma for å ha kjøpt for dyr gave til kjæresten, det bestemmer jeg jo selv. MÅL :Trine opplever økt selvstyre og frihet Vil å bytte verge føre til dette?

Tiltaksarbeid, metodevalg Bytte verge Tilpasset informasjon om at uavhengig verge koster penger, hvor mye? Tilpasset informasjon om at mamma trolig kommer til å mase allikevel, det gjør mammaer fordi de er glad i deg og vil deg vel Hjelpe med å gjennomføre bytte Andre løsninger Lage «vergemøter» med mamma Tilpasset, kanskje visuell informasjon om økonomien, øke beslutningsgrunnlag Tilpasset informasjon om hva mamma har noe med og hva verge har noe med, hva man kan svare mamma og hva man kan svare verge

Påstand Overinvolvert miljøterapi og manglende kommunikasjon og informasjon til både Trine og pårørende er en trussel mot Trines autonomi. Juridisk sett har Trine rett til å byte verge uten å at vi skal vurdere om hun har «gode nok» grunner, men er det egentlig GREIT å la hennes valg «styres» av tilfeldigheter å beslutningstøtte / økte hennes beslutningsgrunnlag?

MILJØTERAPI Konklusjon Hvem kan bestemme hva? Hvem bør bestemme hva? JUSS Hvem kan gjøre hva for at den som bør bestemme kan bestemme?

SUA - seksjon utviklingshemming og autisme Vestre Viken HF Monica Stolen Dønnum mondoe@vestreviken.no