BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2017/04299-64 Høring - Tiltaksplan mot plast- og marin forsøpling Hva saken gjelder: Byrådet ser med sterk bekymring på det økende problemet med marin forsøpling og plast i naturen, og legger med dette frem Bergen kommunes første tiltaksplan på området. Samtidig ser byrådet et omfattende engasjement for strandrydding og en verdensomspennende bekymring for miljøeffekter av marin forsøpling. I Bergen kan byrådet konstatere stor frivillig innsats og økende interesse for å bidra til å løse utfordringene med plastavfall og mikroplast. Ved bystyrets behandling av høringsuttale til BIRs nye avfalls- og ressursstrategi - bystyresak 86/16 - ble sterkere innsats mot marin forsøpling klart påpekt. Grønn strategi ble vedtatt av bystyret i 2016 - sak 218/16. Under temaet «Forbruksmønster, avfall og ressurser» i kapittel 7 påpekes blant annet at innbyggerne skal forstå sammenhengen mellom forbruk og avfall, kildesortering og avfallsreduksjon. Vårt forbruk er i stor grad preget av plast. Alle aspekter ved plastforbruk belyser derfor godt utfordringene ved vårt forbruksmønster. Klima- og miljøplan for Bergen kommunes virksomhet 2017-2020 ble vedtatt av bystyret 22.3.2017. Her beskrives kommunens miljøpolicy for Bergen kommune, og hva kommunen selv skal gjøre i egen organisasjon. Gjennom miljøledelse og årlig rapportering skal planer for og resultater av arbeidet med ytre miljø beskrives. Tiltakene knyttet til innkjøp, anskaffelse og avfallshåndtering er særlig relevante for plastforsøpling. I vedtakspunkt 2 påpekes behov for strategier og tiltak for å redusere kommunens utslipp av mikroplast. Bergen bystyre fattet følgende vedtak i 2017, sak 257/17, i forbindelse med interpellasjon: 1. Bystyret ber byrådet sikre at Bergen Kommune er en aktiv pådriver for å redusere marin forsøpling. Byrådet bes å legge frem en plan for å følge opp målsetninger, herunder vurdere innkjøpsrutiner, utprøving av ny teknologi samt forbedring av returordninger. 2. Bystyret ber byrådet vurdere forbud mot heliumsballonger. Vedtaket hadde også to merknader om mikroplast i drikkevann og plastforsøpling i Store Lungegårdsvann. St. melding 45 «Avfall som ressurs avfallspolitikk og sirkulær økonomi» ble behandlet av Stortinget i februar 2018. Stortingsmeldingen beskriver regjeringens nasjonale og internasjonale tiltak og strategi. Kapittel 7 - «Strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast» - omtaler EUs føringer for plastavfall og internasjonale avtaler for hav og avfall. 1
Fra januar 2016 forpliktet verdens land seg til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og bekjempe og bremse farlige klima- og miljøutfordringer gjennom FNs bærekraftsmål. FNs 17 bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for samfunnsutvikling og et grunnlag for prioritering av global innsats frem mot 2030. Særlig relevant for plastutfordringene er FNs bærekraftsmål nummer 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og mål nr 14 liv under vann. Sistnevnte mål peker på at marin forsøpling skal forebygges og signifikant reduseres innen 2025. Norge har påtatt seg en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot plastforsøpling. FNs miljøforsamling vedtok 06.12.17 enstemmig en nullvisjon for plastforsøpling av havet. Dette er en viktig milepæl for det internasjonale arbeidet mot plast- og marin forsøpling. Gjennomføring og videre oppfølging Klimaseksjonen skal koordinere gjennomføringen av tiltaksplanen. Effektiv gjennomføring krever godt samarbeid på tvers av etater og byrådsavdelinger. Tiltak og aktiviteter skal vurderes årlig, og skal sees i sammenheng med kommunens budsjettprosesser, Grønn strategi og klima- og miljøplan for Bergen kommunes virksomhet. Byrådens vurdering og anbefaling/konklusjon: FNs bærekraftsmål inngår i byrådsplattformens grunnpilarer. Byrådets miljøambisjoner uttrykkes i visjonen om Bergen som landets grønneste storby. Verdien av frivillig innsats anerkjennes og ønskes ytterligere styrket, ref Plan for frivillighet (2015). Forurensing og forsøpling lar seg ikke begrense av administrative og geografiske grenser, og pt vet vi ikke nok om effektene av plastavfall og mikroplast. Byrådet ser det derfor som svært viktig å samarbeide med forskningsmiljøer, statlige enheter, nabokommuner, Bergen og Omland Friluftsråd og andre for å øke kunnskapen om temaet. Bergen har gjennom sin nesten tusenårige historie en nær tilknytning til fjord og hav. Dette har preget utviklingen, og byen er i dag ledende innen marine og maritime fag. På dette grunnlag er det både naturlig og ønskelig at Bergen inntar en ledende rolle i arbeidet mot plast- og marin forsøpling. Tromsø har nylig lansert en visjon om å bli plastfri kommune, men byråden er ikke kjent med at Tromsø eller andre kommune har egne tiltaksplaner på feltet. Tiltaksplan mot plast- og marin forsøpling er et nybrottsarbeid og det omfatter en rekke aktører. Det er derfor ønskelig med innspill til planen før den legges frem for bystyret til behandling. Vedtakskompetanse: (byrådets fullmakter eller budsjettfullmakter) Byrådets fullmakter 22.1 Byrådets har en generell fullmakt til drift og utvikling av kommunens oppgaver. Byråd for klima, kultur og næring innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Tiltaksplan for å unngå plast- og marin forsøpling sendes ut på offentlig høring. Høringsfrist settes til 9. april 2018. Dato: 13. mars 2018 For Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Byråd Anna Elisa Tryti Dokumentet er godkjent elektronisk. 2
Saksfremstilling: Tiltaksplan for å unngå plast- og marin forsøpling Høringsversjon Design: Monica Chaya 3
Tiltaksplan for å unngå plast- og marin forsøpling Bakgrunn... 5 Oppfølging av bystyrevedtak 257 fra 25.10.2017... 6 Effekten av plasthvalen... 7 Plast mikroplast - avfall og avrenning... 8 Hvorfor er det viktig å ha en tiltaksplan for Bergen kommune?... 9 Eksempler på igangsatte tiltak... 10 Samarbeid med Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) for å redusere plast- og marin forsøpling... 10 Samarbeid med Bergen og Omland Havnevesen (BOH)... 10 PortBin utplassert ved Fisketorget i Vågen - «Slurpen prosjektet»... 10 «Plastjakten Hordaland» og «To minutters strandrydding» - gjennomføres i regi av Naturvernforbundet... 11 Samarbeid med båtforeninger og Kongelig Norsk Båtforbund Vest (KNBF-V)... 11 Utstyr og informasjon om strandrydding... 12 Andre aktiviteter... 12 Bergen kommunes tiltaksplan mot plast og marin forsøpling... 13 4
Bakgrunn Plastavfall, herunder mikroplast, er en global miljøutfordring. En stor del av våre forbruksartikler inneholder eller er pakket inn i plast, dette medfører omfattende mengder plastavfall over hele kloden. Avfallet ender ofte opp i havet, og kan gi alvorlige skadevirkninger for livet i og ved havet verden over. Vi har lenge kjent til plastforsøpling på strender og i havet, men kunnskapen om mikroplast, herunder spredning og virkning, er relativt ny og mangelfull. Det utvikles stadig ny kunnskap om temaet. Dette gjør at det etter hvert kan gjennomføres mer presise tiltak. Avfall, forsøpling og forurensing lar seg ikke avgrense hverken geografisk eller administrativt. Arbeidet mot marin forsøpling bør derfor samordnes regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Bergen kommune vil samarbeide med frivillige og samhandle med nabokommuner, friluftsråd, fylke og stat. Ved bystyrets behandling av høringsuttale til BIRs nye avfalls- og ressursstrategi - bystyresak 86/16 - ble sterkere innsats mot marin forsøpling vektlagt. Grønn strategi ble vedtatt av bystyret i 2016 - sak 218/16. Temaet «Forbruksmønster, avfall og ressurser» er behandlet i strategiens kapittel 7. Ett av sektormålene vektlegger betydningen av at innbyggerne skal forstå sammenhengen mellom forbruk og avfall, kildesortering og avfallsreduksjon. Alle aspektene ved plast illustrerer dette forholdet godt. Klima- og miljøplan for Bergen kommunes virksomhet 2017-2020 ble vedtatt av bystyret i 2017. Her beskrives kommunens miljøpolicy for Bergen kommune, og hva organisasjonen selv skal gjøre i egen organisasjon for å følge opp klima- og miljøutfordringer. Implementering av miljøledelse og årlig rapportering av oppfølging av ytre miljø er blant tiltakene som nevnes. Vedrørende plast og mikroplast beskrives utfordringer og mulige tiltak vedrørende drikkevann og avløp, kunstgressbaner, avfallshåndtering og veimaling. Rutinene for innkjøp med kravspesifikasjon for miljøvennlige anskaffelser beskrives som viktige tiltak. Byråd for klima, kultur og næring varslet på møte om marin forsøpling i rådhuset i mars 2017 at kommunen ville lage en tiltaksplan for å bekjempe plast- og marin forsøpling. Bergen bystyre fattet følgende vedtak i oktober 2017 - sak 257/17: 1. Bystyret ber byrådet sikre at Bergen Kommune er en aktiv pådriver for å redusere marin forsøpling. Byrådet bes å legge frem en plan for å følge opp målsetninger, herunder vurdere innkjøpsrutiner, utprøving av ny teknologi samt forbedring av returordninger. 2. Bystyret ber byrådet vurdere forbud mot heliumsballonger. Merknad 1 Bystyret ber byrådet inkludere i saken informasjon om arbeidet som gjøres for å hindre mikroplast i drikkevannet. Merknad 2 Bystyret ber byrådet omtale tiltak for å hindre utslipp av plast ved fremtidige utfyllinger, basert på erfaringene ved utfyllingen av Store Lungegårdsvann. Fra januar 2016 forpliktet verdens land seg til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og bekjempe og bremse farlige klima- og miljøutfordringer. Utfordringene synliggjøres i FNs 17 5
bærekraftsmål, som er en felles arbeidsplan for samfunnsutvikling og et grunnlag for prioritering av global innsats frem mot 2030. Samtlige av målene kan relateres til havet, og bærekraftsmål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og mål nr. 14 liv under vann - er særlig relevante for plastutfordringen. Sistnevnte mål peker på at marin forsøpling skal forebygges og signifikant reduseres innen 2025. EU-kommisjonen har uttalt at de ønsker å forby all plast til engangsbruk innen sommeren i år. Norge har påtatt seg en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot plastforsøpling. FNs miljøforsamling vedtok i desember 2017 enstemmig en nullvisjon for plastforsøpling av havet. Dette er en ambisiøs, men viktig milepæl i arbeidet mot plast- og marin forsøpling. Stortingsmelding 45 «Avfall som ressurs avfallspolitikk og sirkulær økonomi» ble lagt frem i juni 2017, og ble behandlet av Stortinget i februar 2018. Stortingsmeldingen beskriver regjeringens nasjonale og internasjonale tiltak og plaststrategi. Kapittel 7 «Strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast» omtaler EUs føringer for plastavfall og internasjonale avtaler for hav og avfall. Opprydding og reduksjon av mikroplast fra de viktigste kildene og mer effektiv strandrydding nevnes som prioriterte tiltak. Stortingsmeldingen påpeker behov for en klarere nasjonal ansvarsavklaring. Konkret foreslås det å opprette et nasjonalt kompetansesenter for oljevern og marint miljø i Lofoten/Vesterålen. Fylkesmannen skal få et koordinerende ansvar i regionene. Videre nevnes at kommunen kan være en nøkkelaktør for å gjennomføre lokale tiltak mot marin forsøpling og utslipp av mikroplast. Ved behandlingen av meldingen i februar ba Stortinget regjeringen om å innføre regelverk for oppsamling av gummigranulat fra kunstgressbaner, om å arbeide for å fase ut unødvendig bruk av engangsartikler av plast, og om å forenkle innlevering av marint avfall. Oppfølging av bystyrevedtak 257 fra 25.10.2017 I forbindelse med byrådets vurdering av et eventuelt forbud mot heliumsballonger, (vedtakspunkt 2) er det innhentet informasjon fra en rekke kontakter. Miljødirektoratet opplyser at det ikke er aktuelt å sette et nasjonalt forbud. Byene Drammen, Porsgrunn og Fredrikstad gjennomførte lokale forbud mot heliumsballonger i 2017. Ingen av disse hjemlet forbudet i Forurensningslovens 28 (forbud mot forsøpling). Alle tok utgangspunkt i at 17.- mai-komiteen hadde hånd om alt utsalg på kommunal grunn denne dagen. Kommunen setter selv vilkår for utleie av kommunal grunn. Heliumsballonger kan bidra til forsøpling ved at de mistes/slippes, driver og lander tilfeldig. Løftegassen helium er et grunnstoff, og er en begrenset ressurs som blant annet brukes i industri og innen medisin, eksempelvis som kjøling i MRI-skannere, Mesteparten av verdens heliumreserver er utvunnet som et biprodukt av vanlig gass Det er vanskelig å finne fakta om omfang og bruk av heliumsballonger, og bruken er hovedsakelig koblet mot 17.mai. 6
Formann i 17-mai-komiteen for Bergen i 2018 opplyser at de hvert år sjekker opp utsalgene på 17. mai. De som ikke har godkjenning vises bort. Komiteen har således et system for kontroll av salget, men ingen har kontroll på hvor avfallet fra ballongsalget ender opp. Byrådet vil derfor foreslå et forbud mot salg av heliumsballonger på kommunal grunn i Bergen. Merknad 1 vedrørende informasjon om arbeidet for å hindre mikroplast i drikkevann anses allerede fulgt opp. Vann- og avløpsetaten skal sammen med en rekke andre kommuner bidra med prøvetaking i et pågående Norsk Vann prosjekt - «Kartlegging av mikroplast i drikkevann». Prosjektet forventes å gi god kunnskap om mikroplast i drikkevann i Norge. På grunnlag av resultatene fra denne undersøkelsen vil VA-etaten vurdere behovet for oppfølgende undersøkelser av mikroplast i drikkevann i Bergen. Når arbeidet med pågående prosjekt for oppgradering av Espeland vannbehandlingsanlegg står ferdig, vil alle kommunens vannbehandlingsanlegg ha høygradig rensing som gir en betydelig reduksjon i partikler i drikkevannet til abonnentene. Flere av kildene ligger også skjermet i forhold til direkte påvirkning av plastforurensning. Merknad 2 vedrørende utslipp av plast ved utfylling i Store Lungegårdsvann følges videre opp. Det har vært kontakt med Bybanen Utbygging og entreprenør NCC, Statens vegvesen og Fylkesmannen, som fører tilsyn med utfyllingen. Fylkesmannens tilsynsrapport fra september 2017 konkluderer med at plast fra Bybanens utbyggingsprosjekt flyter opp på innsiden av siltgardinen, og at det ryddes opp to ganger ukentlig. Det ble ikke funnet avvik eller gitt kritiske merknader. Imidlertid kommer det klager og fremlegges bilder som viser omfattende forsøpling grunnet skytestreng fra sprengning langs stranden rundt Lungegårdsvann. Dette tyder på at dagens system ikke fungerer godt nok. Bergen kommune og Bybanen Utbygging avholdt en befaring og etterfølgende møte om Store Lungegårdsvann i februar. Befaringen og møtet tok konkret opp forbedringstiltak og utprøving av ny teknologi for å få på plass bedre systemer. Statens vegvesen er også kontaktet om saken, og alle involverte har lovet å bidra til å finne mer ut av denne plastforsøplingen, samt å bidra til opprydding. Effekten av plasthvalen Gåsenebbhvalen som ble avlivet på Sotra i januar 2017 hadde magen full av større plastposer. Hendelsen ble en vekker og katalysator for strandrydding. Hold Norge Rent (HNR) som er en landsomfattende organisasjon mot forsøpling, opplyser at det i 2017 ble ryddet tre ganger så mye strandboss som i 2016. 7
Hvalen og plasten er synliggjort i Universitetet i Bergen sine samlinger. Universitetet viser nå utstillingen «Plasthvalen», og hvalskjelettet og plastposene som ble funnet i hvalmagen vil bli vist permanent når de naturhistoriske samlingene igjen åpnes for publikum i 2019. Bystyret vedtok «Plan for frivillighet» våren 2015, og kommunen skal være en foregangsby på feltet. Strategi og plan mot marin forsøpling vektlegger også betydningen av engasjement og frivillig dugnadsinnsats. Plast mikroplast - avfall og avrenning Plast er en fellesbetegnelse for en rekke menneskeskapte typer stoffer såkalte polymerer. I hovedsak har plast et fossilt opphav, og er utviklet av råolje, naturgass, cellulose og kull. Plasttyper som polystyren og bakelitt ble laget for mer enn hundre år siden. Nye plastvarianter er utviklet, og produksjonen har økt sterkt siden andre verdenskrig. I dag produseres mer enn 325 mill. tonn plast årlig, det er 20 ganger mer enn i 1960. Plast er anvendelig og relativt billig å produsere, og kan fremstilles med en mengde ulike egenskaper (elastisitet, vekt, styrke, temperaturtoleranse, holdbarhet, farge etc). Bruksmulighetene er således nesten uendelige, og det preger hele vårt forbruk, som igjen speiles gjennom vårt avfall. Beregninger viser at det på verdensbasis havner 15 tonn plast i havet hvert minutt. Det synlige plastavfallet har vært kjent lenge. Frem til nylig har dette hovedsakelig blitt vurdert som et forsøplingsproblem. Plastavfall kan relativt lett plukkes og fjernes. Flere funn viser at fugler, pattedyr og skilpadder lett kan sette seg fast eller få i seg plast. Den kjente «plasthvalen fra Sotra» ble en påminnelse om at vi også har et etisk ansvar for å unngå at plastavfall som medfører lidelse og død for dyr. Vi har i flere år kjent til at plastavfall samles i større øyer, såkalte gyrer, i verdenshavene. Vi vet også at det er langt mer plast nede i sjøen enn det synlige vi ser på overflater og strender. Skal vi klare å bekjempe dette problemet, må det handles globalt. Men aktiv og massiv strandrydding lokalt er likevel et viktig, relativt enkelt og riktig tiltak mot marin forsøpling. Plast som havner i sjøen kan i mange tilfeller være vanskelig å spore tilbake til eier. I noen tilfeller kan likevel produsent identifiseres. Et fellestrekk ved marin forsøpling er at ansvarsforholdene er uklare. Hvem er forurenser og hvem har ansvar for opprydding og forsvarlig avfallshåndtering? Ofte blir ansvaret forflyttet over tid og rom. Mye avfall langs kysten kommer med havstrømmene fra utlandet. Marint avfall kalles derfor eierløst avfall. Selv om forurensningsloven ( 37) sier at forurenser skal betale hjelper dette lite når forurenser ikke kan identifiseres. I praksis blir plast på å avveie et offentlig ansvar. Plastbiter som er mindre enn 5 mm kalles mikroplast. Primær mikroplast er betegnelse for små plastbiter som produseres direkte, som eksempelvis pellets eller tilsetninger i tannkrem, kosmetikk og maling. Sekunder mikroplast stammer fra fragmentering av større plastgjenstander. Nanoplast er en betegnelse på de aller minste plastfragmentene. Slike småbiter er mindre synlige og langt vanskeligere å rydde/fange opp. Generelt er plast vanskelig håndterbar når fragmentene er små, i tillegg kan små plastbiter binde seg til andre miljøfarlige stoffer. 8
Småfragmentene kan slik bli fraktet videre og tatt opp i levende organismer. Nylig meldte Miljødirektoratet at det var funnet mikroplast i blåskjell langs hele kysten. Blåskjell filtrerer sjøvann og er viktig næring for mange arter. Mikroplast spres lett gjennom luft og avrenning som i stor grad havner i sjø og hav. Her er det enorme mengder og flere undersøkelser viser effekter som har vært relativt lite kjent. Plastavfall, mikroplast og nanoplast bør i mange sammenhenger vurderes samlet. Større plastprodukter vil med tiden sprekke og fragmenteres i mindre biter. Noe mikroplast spres direkte i sjø. Avløp, veier, dekkslitasje, maling, kunstgressbaner og vask av fleecejakker er eksempler på landbaserte mikroplastkilder. Plast er normalt ikke vurdert som giftig. Dette øker anvendelsen. Plastemballasje brukes i dag både for mat og forbruksvarer. Likevel kan vi av flere grunner vurdere mikroplast som en slags miljøgift. Små plastbiter kan være giftige, avhengig av bestanddeler og tilsettingsstoffer. Miljøgifter kan spres videre med mikroplast. Begge grupper karakteriseres som lite nedbrytbare. Både mikroplast og miljøgifter kan påføre levende organismer lidelser, og gi helse og trivselsproblemer for mennesker og dyr. I prinsippet tolereres ikke miljøgifter i naturen. Nulltoleranse for mikroplast i naturen og i havet bør være et overordnet mål som samsvarer med FN-vedtaket fra desember 2017. Selv om dette er vanskelig å oppnå er det viktig å redusere tilførsel av plastavfall på alle områder vi har mulighet til å påvirke. Hvorfor er det viktig å ha en tiltaksplan for Bergen kommune? I det økende nasjonale og globale engasjementet mot marin forsøpling må Bergen gjøre sin del. Klima og miljø er en av de tre bærebjelkene i byrådets politiske plattform, med ambisjon om å bli Norges grønneste storby. I Bergensregionen er det et bredt folkelig engasjement for å redusere plast- og marin forsøpling. Hendelsen med «Plasthvalen» forsterket dette engasjementet, og Hordaland var i 2017 det ledende fylket med hensyn til å gjennomføre strandrydding i landet. Bergen har en naturlig lederrolle som regional hovedstad omgitt av kystkommuner med mye erfaring og motivasjon for å redusere marin forsøpling. Bergen markedsføres som «The Gateway to The fjords». Sjøen er en allmenning med påfølgende felles ansvar. Bergen har over 80 småbåthavner med mer enn 5000 fritidsbåter. Det er viktig å sikre gode kystområder og opplevelser i regionen. Byens sterke fagmiljøer innen marine og maritime fag kan tilby kompetanse. Ved å utnytte erfaring, kunnskap og innsatsvilje for å redusere marin forsøpling, vil Bergen vise at vi tar det globale ansvaret for plast- og mikroplast i havet alvorlig. 9
Eksempler på igangsatte tiltak Samarbeid med Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) for å redusere plast- og marin forsøpling BOF drifter 230 friluftsområder for 17 kommuner i Hordaland, og er en viktig aktør i arbeidet med marin forsøpling. Friluftsrådet avholder jevnlige møter der erfaringer deles og nye planer drøftes og utvikles. Bergen kommunen deltar på samlingene sammen med organisasjoner som Kongelig Norsk båtforbund Vest (KNBF-V). BOF og Bergen kommune samarbeider med Miljødirektoratet og Klima- og Miljødirektoratet om gjennomføring av tiltak. BOF har blant annet engasjert en prosjektleder for arbeidet med plast- og marin forsøpling. I løpet av 2017 har samarbeidsmodellen blitt utvidet og systematisert. BOF har påtatt seg en rolle som samordner og tilrettelegger slik at alle som vil rydde på strender lettere kan delta. Frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter, ulike renovasjonsselskaper, skoler, barnehager og næringslivsaktører bidrar i dette arbeidet. Samarbeidet kalles Hordalandsmodellen, og gjennom Hordaland fylkeskommune og Vestlandsrådet spres modellen nå til resten av landsdelen. Også sentrale myndigheter viser interesse for modellen. Samarbeid med Bergen og Omland Havnevesen (BOH) Havnevesenet gjennomfører daglig rengjøring i og ved Bergen Havn (tilsyn og tømming av Slurpen inngår i rutinene, ref omtale av PortBin under). I tillegg gjennomfører BOH omfattende opprydding på bunnen av havnene to ganger i året. Det gjennomføres felles befaringer og møter med aktuelle aktører. Det vil bli utarbeidet felles informasjon, og det planlegges ulike møter med aktører som kan bidra til å redusere marint avfall. PortBin utplassert ved Fisketorget i Vågen - «Slurpen prosjektet» SeaBin og PortBin er tekniske installasjoner som samler inn flytende marint boss. Bergen kommune, Bergen og Omland havnevesen (BOH) og Stop Wasting Plastic gjennomfører et prøveprosjekt i Vågen der en PortBin er utplassert i Vågen (april 2017) for å samle opp marint avfall. Produsenten er Sandefjordsfirmaet SpillTech as som i hovedsak lager oljelenser, men som også utvikler annet maritimt utstyr. BOH har døpt innretningen Slurpen, og fører daglig tilsyn med denne. Tanken var at det flytende bosset som fanges opp i Slurpen analyseres og følges opp dersom opphavskilden kan identifiseres. Informasjonen skal brukes i arbeidet med å øke forståelse og bedre folks håndtering av plastavfall og marin forsøpling. Det skal settes opp en informasjonstavle ved Slurpen våren 2018. Tiltaket har fått god medieomtale. Rothaugen skole sluttet seg til Slurpen-prosjektet høsten 2017. Varigheten er i første omgang ett år. Dette er et tverrfaglig skoleprosjekt som gjennomføres sammen med Uni Research. BOH tilbyr analyse- og klasserom for 30 elever fra Rothaugen skole hver onsdag, og tar også med elever ut i båt for å vise og samle opp annet boss i Byfjorden. Resultatene viser at byens marine forsøpling i stor grad reflekterer aktivitetene på land. Prosjektet gir et godt grunnlag for videre arbeid med å redusere forsøpling av byens nære sjøområder. Rothaugen skole utveksler sine resultater fra Slurpenprosjektet i et internasjonalt samarbeid. Skolen er invitert til å presentere sine funn på en internasjonal havkonferanse i Honduras i juni 2018. Her har skolen gjort en avtale med FN om samarbeid. 10
Rothaugen skole presenterte sine funn fra Slurpen-prosjektet på den nasjonale HNRkonferansen i Oslo i 8. februar. Kommunen og BOH gjennomfører befaringer ved havnen for å se hva som flyter i sjøen og hvordan boss fra land bidrar til marin forsøpling. Overfylte bosskorger og kontainere bidrar til slik forsøpling. Det skal gjennomføres møter med byggenæringen for å ta opp problemstillinger rundt bruk av kontainere og håndtering av avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet. Slurpen-prosjektet er et eksempel på utprøving av ny teknologi, ref. bystyrets vedtak fra 25.10.17. Klimaseksjonen og BOH hadde i desember 2017 et nytt møte med SpillTec der ytterligere utprøving av nytt utstyr ble drøftet. Tekniske hjelpemidler til å rydde marin forsøpling fra bunnen, og en mobil Portbin-robot til overflaterydding, kan være aktuelt å prøve ut i 2018, og Store Lungegårdsvann kan bli et aktuelt område for utprøving. Kostnader og samarbeidspartnere kartlegges med tanke på å få dette på plass. «Plastjakten Hordaland» og «To minutters strandrydding» - gjennomføres i regi av Naturvernforbundet Miljødirektoratet og Bergen kommune (Klimafondet) gir støtte til de overnevnte prosjektene. I Plastjakten Hordaland gjennomføres plukkanalyser av marin plastforsøpling med tanke på å finne ansvarlig forurenser. To minutter strandrydding er et engelsk konsept som henvender seg til alle som går tur på strender med oppfordring om å bruke to minutter hver gang til å rydde med seg boss. Prosjektet kan både gi økt kunnskap og bidra til at strandrydding blir en alminnelig og god vane for de som oppholder seg ved kysten. Naturvernforbundet har ryddet betydelige mengder boss, ca 700 kg fra Lamøy, som ligger ved den nordlige skipsleden inn til Bergen. Også her er bosset analysert, dette er gjennomført i samarbeid med Mepex, som kvalitetssikrer arbeidet og resultatene. Resultatet rapporteres innen sommeren 2018. Sammen med Slurpen-prosjektet vil Plastjakten Hordaland gi informasjon om sammensetning av det marine avfallet. Dokumentasjonen skal brukes i videre arbeid med planlegging og gjennomføring av tiltak som reduserer omfanget av plastforsøpling og marint avfall. Dette kan gi grunnlag for oppfølgingsprosjekter, rettet mot selgere og produsenter av plastmateriell. Samarbeid med båtforeninger og Kongelig Norsk Båtforbund Vest (KNBF-V) I forbindelse med Renere Havn prosjektet og rydding av sjøbunnen er det etablert samarbeid med de lokale båtforeningene. I forbindelse med at kystkommuner ble pålagt å registrere og lage avfallsplaner for småbåthavner ble det også etablert et samarbeid med KNBF-V i 2014. Til sammen 84 småbåthavner med mer enn 5000 båter ble kartlagt. KNBF-V har oppfordret alle medlemmer om å ha strandryddeposer med i båtene og delta i plastrydding. Havneansvarlige (småbåthavner) har fått utdelt informasjon om strandrydding, og er oppfordret til å delta og registrere strender som trenger rydding. En oppfordring fra Bergen kommune om å unngå avrenning i forbindelse med båtpuss ble utdelt ved småbåthavnene i 2017. Status kartlegges og oppdateres. Resultatene skal inngå i en nasjonal registrering av omfanget av marin forurensning som skal presenteres våren 2018. 11
Bergen kommune ønsker å utvide samarbeidet med båtforeninger, og vil invitere med seilbåtforeninger, kajakk-klubber mfl. Utstyr og informasjon om strandrydding Bergen kommune hadde fra 2017 strandryddeposer tilgjengelig for innbyggere. Poser kan hentes hos Innbyggerservice. Det ble utarbeidet faktaark om hvordan interesserte innbyggere kan delta med praktisk innsats. Utstyr og informasjon er også tilgjengelig hos BIR og BOF. Det ble informert om plastrydding i Kommunetorget, i Bergenseren og på kommunens nettsider, og det er etablert samarbeid med organisasjoner som er opptatt av marin forsøpling, eksempelvis Akvariet (konkurranse og utstilling) og universitetet. Utstillingen på Akvariet hadde innslag fra arbeidet med å sanere forurensning i Byfjorden Renere Havn Bergen. Det ble i 2017 gjennomført en overflaterydding i Puddefjorden før arbeidet med tildekking av forurensede sedimenter ble startet opp. Eksempler på slikt avfall som ble ryddet vekk fra sjøbunnen ble vist sammen med utstillingen «Plastbyen» på Akvariet. En tilsvarende informasjonskampanje som ble gjennomført i 2017 vurderes også for 2018. Andre aktiviteter Vann- og avløpsetaten har gjennom mange år fulgt miljøtilstanden i sjøen rundt Bergen Byfjordprosjektet. Etaten samler årlig opp mengder av avfall ved rensingen av kloakkvannet. De siste to årene har det pågått to pilotprosjekter om mikroplast i samarbeid med Uni Research - «Preliminær undersøkelse av mikroplast i sandfang» og «Kostnadseffektive metoder for kartlegging av mikroplast i Byfjorden i Bergen». VA-etaten har i flere år hatt informasjons- og holdningkampanjer for å hindre at det kastes problemavfall i klosett. Som en videreføring av pilotprosjektene blir det nå søkt om forskningsmidler fra Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFFVEST). Hovedprosjekter er «Kartlegging av mikroplastkilder i urbant miljø fra land til sjø kilder, mengder og spredning», der Bergen kommune ved Klimaseksjonen er prosjekteier, Vann- og avløpsetaten er koordinator og Uni Research Miljø er prosjektleder. I prosjektet skal man blant annet kartlegge bakgrunnsnivå i offentlig grunn, parker, jord og sand, veier samt ved kunstgressbaner. I tillegg vil det bli søkt om skjønnsmidler hos Fylkesmannen i 2018 for å gjennomføre nye undersøkelser av avrenning fra land til Byfjorden, ref Renere Havn-prosjektet, der det legges nytt dekke på bunnen av Puddefjorden. Forslag til handlingsplan for bruk og drift av kunstgressbaner utarbeidet, og skal behandles av bystyret første halvår 2018. Skolelaboratoriet for realfag gjennomførte i 2017 et forskeropplegg for skoler om gummigranulater fra kunstgressbaner. Elevene skulle spille fotball på sine nærliggende baner, og deretter måle opp hvor mye granulater de får med seg i klær og sko. 27 skoler i Bergen var påmeldt, og rapporterte sine funn inn til Universitetet (Miljølære). 12
Kommunen har på dette grunnlag planlagt en pilotundersøkelse i samarbeid med Statens Vegvesen og Uni Research der formålet er å finne ut hvor mye mikroplast som finnes ved utvalgte kunstgressbaner, avrenning fra veier og på filtre fra luftmålestasjoner. Pilotprosjektet avsluttes våren 2018, men det planlegges fulgt opp av et grundigere prosjekt. Bymiljøetaten gjennomfører årlig bossrydding langs kommunale veier: www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bymiljoetaten/11031/article-144030 Bymiljøetaten har tidligere også utført sporadiske ryddeaksjoner i Steinsvikbekken, Nesttunvassdraget og Dalaelven. Da har etaten benyttet en blanding av innleid arbeidskraft og frivillig sektor. En mer aktiv rydding av vassdragene i Bergen vil medføre redusert tilførsel av boss til havet ved at bosset håndteres oppstrøms og nærmere kilden. En økt ryddeaktivitet i vassdragene vil kreve tid og ressurser fra kommunens side. Etablering av faste opprydningsrutiner for vassdragene i regi av kommunen, med hjelp av private, skal vurderes, Bergen kommune er medlem i organisasjonen Hold Norge Rent (HNR), som har ansvar for Den årlige strandryddedagen. Denne strandryddedagen gjennomføres som en felles markering i Norden. Gjennom BOFsamarbeidet er det bestemt at strandryddedagen dette året lanseres fra Bergen 5. mai 2018. Den nasjonale HNR-konferansen om marin forsøpling er også et årlig arrangement som normalt omfatter 2-3 dager i februar. Bergen kommune deltar i planlegging av HNRkonferansen som legges til Bergen i februar 2019. Hovedtema på konferansen er kunnskap. Filmen «The Plastic whale» er vist i 130 land. Filmen tok utgangspunkt i gåsenebbhvalen fra Sotra, og gir en grundig innføring i hvordan plasten forflyttes over landegrenser og hvordan dyr rammes. Filmen viser også hvordan nordmenn deltar i dugnader for å rydde plast fra kystområder. Største del av filmen viser lokale aktører med innslag fra Bergen og Sotra. Det planlegges et større internasjonalt oppfølgingsarrangement 25-26. april 2018, dette har fått tittelen «Arven etter plasthvalen/the Plastic Whale Heritage». Her vil Sky News og flere internasjonale deltakere medvirke. Bergen kommunes tiltaksplan mot plast og marin forsøpling Bergen kommune skal være en aktiv pådriver for strandrydding, et hav uten plast, mikroplast og miljøgifter. 1. Søke samarbeid med motiverte aktører, kompetansemiljøer og fagmiljø, bidra til regional samhandling. Medvirke til samordning og nettverksbygging innen marine- og maritime fagområder i arbeidet mot plast- og marin forsøpling. God oversikt over fagmiljøer og nettverk er en forutsetning for å gjøre best mulig bruk av kunnskap og erfaring. Dette innebærer at kommunen skal følge med på det som skjer innenfor temaet marin forsøpling med særlig fokus på aktiviteter i nærområdene, søke kontakt med fagmiljøer og bringe sammen aktører, bygge og støtte nettverk (eksempler er samordningsmøte på rådhuset 24.03.17, aktiv deltakelse i BOF-prosjektet, bidra til utvikling av Hordalandsmodellen etc). Ved tildeling av midler fra Klima- og miljøfondet oppfordrer kommunen tilskuddsmottakere til å samarbeide med andre organisasjoner som har lignende 13
prosjekter. 2. Støtte og stimulere frivillige til å rydde strender og informere om plast- og marin forsøpling. Frivillig innsats har så langt vært bærebjelken for strandrydding. Potensialet i denne ressursen utløses ved å følge opp kommunens Plan for frivillighet som bystyret vedtok i 2015. Kommunen informerer om aktiviteter i samarbeid med institusjoner som er engasjert i arbeidet med marin forsøpling, eksempelvis Akvariet og Universitetet. Gjennom prosjektene Plastjakten og Slurpen har kommunen både støttet strandrydding og sikret dokumentasjon for videre arbeid mot plastforsøpling. Prosjektene skal etter planen videreføres. Det skal gjennomføres en kampanje for å øke oppmerksomheten om plastbruk, riktig kildesortering og håndtering av plast og mikroplast. 3. Styrket samarbeid med næringsliv. Arrangementet «Plastic Fantastic - stort problem, store muligheter» som ble avholdt i regi av First Tuesday i samarbeid med Bergen kommune, viser at det er stor interesse for å arbeide med innovasjon på dette feltet. Problemene innenfor avfallshåndtering er godt definert, men det er mangel på gode løsninger. Samarbeid med næringslivets organisasjoner og Bergen Næringsråd skal styrkes, med formål å redusere bruken av plast og få økt fokus på å rydde områder og strender. Avfallsrutiner ved arrangementer i byen skal innskjerpes for å sikre god etterlevelse, herunder vil det bli foreslått et forbud mot salg av heliumsballonger på kommunal grunn i Bergen. Utvikling av reiselivsprodukter og konsepter skal støtte opp under målet om grønn storby. Kommunen ønsker å utrede hvilke prosjekter, utstyr og løsninger for å redusere marin forsøpling som finnes på markedet. Kommunen har kunnskap om og har delvis testet ut Eddy og Slurpen. Det kan finnes andre løsninger som kan være aktuelle og effektive. På nasjonalt nivå skal Miljødirektoratet utrede en produsentansvarsordning for fiskeriog oppdrettsnæringen. 14
4. Støtte innovasjonsmulighetene. Invitere næringene og gründermiljøene til informasjonsmøter og hackatons hvor kommunen og andre interesserte presenterer problemstillinger og utfordrer aktørene til å få fram løsninger som kan redusere miljøproblemer knyttet til plast. Dette kan gjøres i regi av kommunens nye innovasjonssenter Innolab. 5. Identifisere og redusere lokale kilder til spredning av plast og mikroplast. Det er mangelfull informasjon om spredningsveier for plastavfall, særlig mikroplast. Bergen kommune og Uni Research samarbeider om et pilotprosjekt der avrenning fra veier, kunstgressbaner og analyser av filtre i luftmålere skal gjennomføres. Undersøkelsene som flere bergensskoler har gjort om gummigranulater på klær og sko (kfr Miljølære) inngår i prosjektet, som er i en oppstartsfase. Resultatene fra prosjektet vil bli viktige i planleggingen av det videre arbeidet med å stoppe spredning av plast og mikroplast. Analyser av mikroplast fra dekkslitasje inngår i prosjektet. Det er usikkert hvor gummi fra slitasje av bildekk havner i miljøet, og hvilken størrelse partiklene har, men det antas at slitasjen produserer partikler som havner i veikanter og vassdrag. Bildekkgummi er ikke funnet i bunnsedimenter i Byfjorden. Spredning av finstøv med plastinnhold fra dekkslitasje kan medføre inhalasjon av plastpartikler. Inhalasjon av fine partikler er en kjent årsak til helseplager, lungeproblemer og i verste fall kreft, men effekten av inhalasjon av plastpartikler er ikke kjent. Nyere studier viser også forekomst av plastpartikler i drikkevann, og det er derfor sannsynlig at man kan eksponeres for plastpartikler gjennom både luft, vann og mat. Det er derfor viktig at det etableres en solid kunnskapsbase som grunnlag for risikovurdering for mat og miljø. Det er søkt om støtte fra Norges Forskningsråd til prosjektet. Det arbeides med å etablere et samarbeid med Statens Vegvesen om spredning av finstøv fra dekkslitasje. Bergen kommune planlegger også å se nærmere på hvordan småbåthavner bidrar til marin forsøpling, herunder spredning av plast, mikroplast og miljøgifter med tanke på å iverksette avbøtende tiltak. COWI AS har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en rapport om miljøvennlige småbåthavner, rapporten ble ferdigstilt i desember 2017, og gir et godt grunnlag for videre arbeid med identifisering av lokale kilder til spredning av plast og mikroplast. 6. Samle kunnskap og erfaring om plastforbruk, avfall og marin forsøpling, informere innbyggerne om sammenheng mellom forbruk og avfall. Gi råd om hensiktsmessig 15
plastbruk til produsenter, selgere og forbrukere, samt skape holdningsendring for å unngå kasting/spredning av plast og mikroplast. Dette arbeidet er en oppfølging av Grønn strategi forbruk, avfall og ressurser. I henhold til Miljøinformasjonsloven har kommunen ansvar for å samle miljøinformasjon og gjøre informasjonen tilgjengelig for innbyggerne. Informasjon som samles i «plastprosjektene» vil bli gjort tilgjengelig for allmenheten. I forbindelse med dette punktet vil det bli arbeidet med bruk av plast i hverdagen, eksempelvis bruk av plastposer. Det er vanskelig å gjennomføre et plastposeforbud lokalt. Det arbeides med temaet i EU, og det vil komme ytterligere avklaringer gjennom Stortingsmelding 45. I tillegg er det etablert et samarbeid mellom staten og næringslivsorganisasjonene Dagligvarehandelens Miljøforum, NHO Handel og Virke. Partene er enige om at norsk næringsliv kan oppfylle EUs «posedirektiv» gjennom Handelens Miljøfond, i stedet for at det innføres en statlig avgift på bæreposene. I praksis betyr dette at det legges på 50 øre per plastpose, som uavkortet går til miljøtiltak, herunder tiltak som bidrar til å redusere plastposebruken. Forbud mot plastposer i Bergen skal utredes. Dette vil bli koordinert med gjennomføring av nasjonale tiltak, ref Stortingets vedtak i februar om at unødvendig bruk av engangsartikler av plast skal søkes utfaset. Bergen kommune deltar i BIR AS sin administrative brukergruppe, der også plast og marint avfall er et tema. Brukergruppen vil ta opp utfordringene rundt bruk av isopor, herunder muligheter for å fase ut bruk av EPS i marine komponenter. Isopor er et plastmateriale av ekspandert polystyren (EPS). Materialet blir blant annet brukt til isolasjon, kasser, emballasje og i flytebrygger. BIR får kampanjemidler fra Miljødirektoratet og Hordaland fylkeskommune til å dekke utgiftene knyttet til strandrydding. Det kan hentes strandryddesekker på alle BIR sine gjenvinningsstasjoner, sekkene kan fylles med plastboss fra en strand og leveres gratis til alle gjenvinningsstasjoner. Informasjon, utstyr og strandryddesekker kan også hentes hos Innbyggerservice, Kaigaten 4, som er kommunens sentrale servicetorg. Kasserte fritidsbåter på inntil 15 fot kan leveres gratis til BIR sine gjenvinningsstasjoner. 7. Arbeide for et bedre nasjonalt system for å bekjempe marin forsøpling. Et «statlig marint renovasjonsvesen» må ha tydelig ansvar, mandat og tilstrekkelig ressurser. Det er stort behov for et samordnet nasjonalt system for å bekjempe marin forsøpling da dette dreier seg om eierløst avfall. Kunnskap og erfaring fra det samlede arbeidet i regionen (Hordalandsmodellen) er unik i Norge. Gjennom samarbeid med BOF og HNR har kommunen både fått kunnskap og mulighet til å spille inn erfaringer til nasjonale myndigheter, eksempelvis i forbindelse med oppfølging av Stortingsmelding 45 om avfall samt mulig oppbygging av nasjonalt senter. 16
8. Arbeide for nulltoleranse for mikroplast i naturen, herunder definere mikroplast som en miljøgift. Plast er normalt ikke vurdert som giftig. Likevel kan vi av flere grunner vurdere mikroplast som en slags miljøgift. Små plastbiter kan være giftige, avhengig av bestanddeler og tilsettingsstoffer. Miljøgifter kan spres videre med mikroplast. Begge grupper karakteriseres som lite nedbrytbare. Både mikroplast og miljøgifter kan påføre levende organismer lidelser, og gi helse og trivselsproblemer for mennesker og dyr. 9. Erkjenne den globale miljøutfordringen med plastavfall og følge opp internasjonale og nasjonale mål og retningslinjer, herunder FNs bærekraftsmål. Arbeide lokalt for å bidra til arbeidet med å redusere den globale marine forsøplingen. 10. Internt arbeid mot plastforsøpling i Bergen kommune. Kommunens interne arbeid for å redusere plastavfall følger av Klima- og miljøplanen som ble vedtatt av bystyret i 2017: a Medvirke til reduksjon av plastbruk, riktig kildesortering og avfallsbehandling. Dette støttes opp ved miljøsertifisering og ved å informere og følge opp vedtatte rutiner for kildesortering. b Identifisere og redusere plastforsøpling/mikroplast fra egne anlegg, eksempelvis kommunale veier og arealer, kunstgressbaner og avløp. Dette gjøres blant annet gjennom rensing av vann og avløp. Undersøkelse om mikroplast fra veier og kunstgressbaner vil bidra til kunnskap og konkrete tiltak for å redusere/stoppe uheldige miljøvirkninger. c d e Benytte kommunens anbud til å stille krav ved anskaffelser for å redusere plastbruk, herunder kreve at produktene ikke skal medføre vesentlig spredning av mikroplast og miljøgifter. Gi skoler og barnehager kunnskap og mulighet til å engasjere seg i arbeid med plast- og marin forsøpling. Et eksempel er Kaland, som er pilotskole i Bergen i et nytt undervisningsopplegg om marin forsøpling. Et annet eksempel er Rothaugen skole, som har deltatt i Slurpen-prosjektet. Det arbeides for å innføre en temadag om plast i skolene, med et undervisningsopplegg med avsluttende opprydding i nærmiljøet. Opprettholde kompetanse og fokus på marin forsøpling, delta i aktuelle nettverk og initiere tiltak og prosjekter. Kommunen er engasjert i ulike samarbeidsprosjekter, dette gir viktig kunnskap til det videre arbeidet for å redusere plastboss og marint avfall. f Sedimentasjonsbasseng er et oppsamlingsbasseng som fordrøyer utslipp og avrenning av forurenset vann til sjø og vassdrag slik at for eksempel partikler i vannet kan falle til bunns. Sandfang er en mekanisk renseprosess for å skille 17
ut sand, grus, jord, olje, mikroplast mm fra vann. Det skall etableres sikre rutiner for vedlikehold, drift og dokumentasjon for håndtering av sedimentasjonsbasseng og sandfangskummer, herunder rutiner for at rester fra disse leveres til godkjente mottak. 11. Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling. Marint avfall utgjør en stor risiko for dyre- og fugleliv og medfører hvert år betydelige kostnader for samfunnet. Miljødirektoratet forvalter en tilskuddsordning på 80 millioner kroner som skal gå til tiltak mot marin forsøpling. Minstesummen man kan søke for er 300.000 NOK. For å supplere den statlige ordningen vil Bergen kommune etablere en lokal støtteordning for gjennomføring av mindre ryddeprosjekter. Ordningen vil bli etablert i løpet av året, og vil rette seg mot lag og organisasjoner. 18