Å lage et statsbudsjett

Å lage et statsbudsjett Økonomiske analyser i utformingen av finanspolitikken Tarjei Havnes (Finansavdelingen, Overføringsseksjonen) UiO, 5. april 2018 ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse

Hva gjør? Mål - Bidra til at samfunnets ressurser brukes effektivt - God sammenheng mellom politikken på de ulike områdene - Legge til rette for politiske prioriteringer i enkeltsaker - Bidra til at sakene er godt utredet og alternativer belyst - Vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet - God og ryddig prosess i budsjettprosessen - Styrer og samordner - Tett dialog med departementene for å få fram et godt faktagrunnlag - Finansministeren gir råd til regjeringen om samlet økonomisk ramme og om håndtering av alle forslagene fra departementene - Legger fram budsjettet for Stortinget 2

3

Plan for presentasjonen 1. Å lage et statsbudsjett Bevilgningsreglementet: De fire hovedprinsippene Budsjettrammen: Konsekvensjustering, prisomregning og kutt Totalrammen: Inntekter, arbeidsmarked, impuls, handlingsregel Satsinger: Profilen i budsjettet Budsjettkalenderen 2. Hvordan skal jeg vurdere et forslag? Utredningsinstruksen: Formål og virkeområde Hvor grundig skal jeg utrede? Minimumskravene 3. Case: Bør vaksinering mot meslinger gjøres obligatorisk? Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 4

Å lage et statsbudsjett

Å lage et statsbudsjett: Hva er statsbudsjettet? 1. Konstitusjonell funksjon 2. Politisk funksjon 3. Administrativ funksjon Sentrale rammebetingelser: Ø Handlingsregelen for innfasing av petroleumsinntekter Ø Kollektiv beslutningstaking Ø Ministerstyre med omfattende fleksibilitet og delegering Ø Rammebudsjettering

De fire hovedprinsippene 1. Fullstendighetsprinsippet Budsjettet skal inneholde alle statlige utgifter og inntekter. Utgiftene og inntektene skal være realistisk budsjettert. 2. Ettårsprinsippet Budsjettet gjelder for ett kalenderår. 3. Kontantprinsippet Budsjettet skal kun inneholde utgifter som antas å bli kontant utbetalt, og inntekter som antas å bli kontant innbetalt. 4. Bruttoprinsippet Utgifter og inntekter bevilges hver for seg. Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 7

Ettårsprinsippet «Budsjettet vedtas for kalenderåret» Ett år ad gangen Bevilgninger må brukes før utløpet av året Ubrukt bevilgning? Tilbake til statskassen! 8

Fullstendighetsprinsippet «Budsjettet skal inneholde alle statlige utgifter og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak. Bevilgningene skal være basert på realistiske anslag over utgiftene og inntektene.» Alle utgifter og inntekter skal være med Ikke for mye Ikke for lite 9

Kontantprinsippet «Utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de antas å bli kontant betalt, med det unntaket som følger av 7 annet ledd om avskrivninger.» 7, annet ledd: «Driftsresultatet skal inneholde avskrivninger av bokførte kapitalgjenstander og renter på statens kapital og mellomværende med statskassen.» - Regnskapsføres når utbetalt/innbetalt - Budsjetteres når forventes å bli regnskapsført - Investeringer utgiftsføres når de blir betalt (ikke avskrivinger) 10

Bruttoprinsippet «Utgifter og inntekter skal føres opp i budsjettet med brutto beløp, med det unntaket som følger av 7 første ledd. Kongen kan likevel gi bestemmelser om nettobudsjettering i forbindelse med utskifting av utstyr.» 7, første ledd: «For statens forvaltningsbedrifter og Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten skal netto driftsresultat føres opp til bevilgning.» - Utgifter og inntekter hver for seg - Økte inntekter kan ikke brukes til tilsvarende utgiftsøkning 11

Flere unntak 1. Fullstendighetsprinsippet Statsaksjeselskaper, Statsforetak, Særlovselskaper Stiftelser Fond Statsbankene 2. Ettårsprinsippet 5 pst. av driftsbevilgninger Stikkordet «kan overføres»: inntil to år Romertallsfullmakter : Forpliktelser for framtidige budsjettår 3. Kontantprinsippet (se 2. og 4.) 4. Bruttoprinsippet Forvaltningsbedrifter (netto driftsresultat): SPK, Statsbygg Forvaltningsorganer med særlige fullmakter (netto tilskudd): UiO Utskifting av utstyr Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 12

Å lage et statsbudsjett: Hva med flerårige budsjetter? Internasjonalt Alle OECD-land har ettårige budsjetter Noen land har flerårige utgiftstak (Sverige, UK, Danmark, Nederland) Ofte begrunnet med: ü Plan for å redusere offentlige utgifter ü Skape troverdighet om budsjettkutt ü Forutsigbarhet og bedre planlegging i sektorene Norge Ettårige budsjetter Har flerårige planer: Investeringer i veg og jernbane (NTP) Forsvaret (Langtidsplanen) I statsbudsjettet ü Investeringer videreføres i konsekvensjusteringen ü Vide fullmakter er gitt av Stortinget, bl.a. under SD og FD ü men stykkevis og delt utbygging? ü Store prosjekter: Eks. Operaen bygget i tråd med framdriftsplan ü Handlingsregelen tilsier økt pengebruk Se for øvrig NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring (Børmer-utvalget) 13

Å lage et statsbudsjett: Budsjettrammen gir utgangspunktet 1. Konsekvensjustering Utgangspunkt: Saldert budsjett Framskriving basert på uendret politikk: v Regelstyrte ordninger (demografi, sykefravær, sysselsetting) v Statlige investeringsprosjekter videreføres i tråd med plan v Helårsvirkning av vedtatte tiltak/engangseffekter tas ut 2. Innsparinger (budsjettiltak) 3. Prisjustering

Å lage et statsbudsjett: Budsjettrammen gir utgangspunktet Konsekvensjustering Budsjetttiltak Prisomregning Departementene har vide fullmakter til omdisponering: - Bytte ut kutt Saldert budsjett 2016 Prisomregnet ramme fra marskonferansen - Nye kutt for å finansiere avviste satsinger - Evt. politisk kontroversielle omdisponeringer behandles på augustkonferansen

Å lage et statsbudsjett: Handlingsrommet bestemmes av totalrammen Skatteinntekter? Arbeidsmarkedet Skatteopplegget Budsjettimpulsen? Hvor mye stimulans skal budsjettet gi? Handlingsregelen Strukturelt, oljekorrigert underskudd

Å lage et statsbudsjett: Statsbudsjettet og statens pensjonsfond Avkastning Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten Inntekter Statens pensjonfond Statsbudsjettet Overføring for å finansiere oljekorrigert underskudd. Handlingsregelen bestemmer overføringen Utgifter

Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 18

Å lage et statsbudsjett: Finanspolitikken er om lag nøytral i 2018 2.5 2.0 Prosent av trend-bnp, endring fra året før 1.5 1.0 0.5 0.0-0.5-1.0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 19

Å lage et statsbudsjett: Ny fase i finanspolitikken fremover 12.0 10.0 Strukturelt underskudd 4% realavkastning 3-prosentbanen 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Prosent av trend-bnp 20 Kilde:

Å lage et statsbudsjett: Satsingene bestemmer profilen Handlingsrommet kan brukes til å bestemme den politiske profilen det neste året Skattekutt? Skole? Helse? Avgjørende med godt beslutningsgrunnlag Kommer tilbake til dette under

Å lage et statsbudsjett: Utfordringer i budsjettarbeidet Videreføring av etablerte ordninger koster Politiske krevende å gjennomføre innsparingstiltak og omfattende politiske målsettinger: ü Erklæringer ü Stortingsmeldinger ü Handlingsplaner og andre dokumenter Begrenset tid til å gjennomføre utredninger mv. Framtidige utfordringer knyttet til eldrebølgen Også har vi jo politikere... LJ 22

Hvem er? Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 23

Budsjettkalenderen Mars: Budsjettrammer og hovedprofil Oktober: Framlegges Stortinget Desember: Nysaldert budsjett August: Rammefordeling og profilering Mai: Revidert budsjett April: Statsregnskapet Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 24

25

Stortingets behandling - hovedtrekk Fremleggelse for Stortinget i begynnelsen av oktober Regjeringen fremmer eventuelle tilleggsnummer Finanskomiteen foreslår samlet ramme og delrammer Stortinget vedtar samlet ramme og 23 delrammer, hvorav 21 netto utgiftsrammer og 2 inntektsrammer Fagkomiteene fordeler de vedtatte delrammene 26

Utredningsinstruksen: Hvordan skal jeg vurdere et forslag?

Utredningsinstruksen: Formål og virkeområde Instruksen skal fremme god kvalitet i beslutningsgrunnlagene for statlige tiltak. statlige tiltak skal være velbegrunnede og gjennomtenkte avhenger av gode beslutningsgrunnlag før beslutning Gjelder alle tiltak med virkninger utover egen virksomhet med noen få unntak omfatter både små og store statlige tiltak er portvokter for forslag fra fagdepartementene! men regjeringen og Stortinget gjør som de vil... Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 28

Utredningsinstruksen: Hvor grundig skal jeg utrede? Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 29

Utredningsinstruksen: Hvor grundig skal jeg utrede? Krav om samfunnsøkonomisk analyse når det forventes vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger. Hvordan de blir påvirket Få Antall som påvirkes Mange I liten grad I stor grad Minimumskravene (seks spørsmål) Nødvendig med samfunnsøkonomisk analyse? Nødvendig med samfunnsøkonomisk analyse? Krav om samfunnsøkonomisk analyse Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 30

Utredningsinstruksen: Minimumskravene Enhver utredning skal minimum besvare seks spørsmål: 1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? 2. Hvilke tiltak er relevante? 3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? 4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de og hvem blir berørt? 5. Hvilke tiltak anbefales, og hvorfor? 6. Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring? Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 31

Utredningsinstruksen: Krav om forholdsmessighet Utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig 1. Hvor vesentlige er virkningene? 2. Er det viktige prinsipielle spørsmål? 3. Hvor mye tid har dere til rådighet? Men du skal alltid besvare de seks spørsmålene! Ø Veileder til utredningsinstruksen og til samfunnsøkonomisk analyse finner du på www.dfo.no. Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 32

Case: Obligatorisk vaksinering mot meslinger

Case: Obligatorisk vaksinering mot meslinger Hvordan vil du svare på de seks spørsmålene for dette tiltaket? 1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? Lokale meslingutbrudd. Nødvendig med vaksinedekning på 95%, i dag 93%-95%. 2. Hvilke tiltak er relevante? Informasjonstiltak, økonomiske sanksjoner, obligatorisk vaksine 3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? Konflikt med foreldrenes rett og plikt til selv å vurdere barnets beste. 4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, for hvor mange? Virkninger avhenger av tiltak. Om lag 3000-4000 barn og deres familier direkte (basert på 5-7% av et årskull). 5. Hvilke tiltak anbefales, og hvorfor??? 6. Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring? Oversikt over ikke-vaksinerte barn. Hjemmebesøk. Budsjett? Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 34

Økonomiske analyser i finanspolitikken 24. april 2017 35

Lyst til å vite mer om å jobbe i FIN? Gå til www.jobbifin.dep.no eller ta kontakt på kandidattreff eller fagdager!