Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle. Rapport 2/2018

Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018

Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, oktober 2018 Saksansvarlige: Ann Cecilie Bergene og Elise Wedde Foto omslag: Katrine Lunke Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 3 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 4 2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen... 6 Utvalg og svarprosent... 6 Alder... 7 Kjønn... 7 Medlemsgruppe... 8 Tariffområder... 8 Fylkeslag... 9 Antall år i vervet... 10 Om innholdet i rapporten... 10 3. Motivasjon for å påta seg verv... 11 Motivasjon... 11 4. Vilkår for utøvelsen av vervet... 14 Partsrelasjoner, klimaet på arbeidsplassen og klubbens styrke... 14 Vurdering av Utdanningsforbundets framtidige styrke... 21 Tid til utøvelse av vervet... 23 Tillitsvalgtrollen... 24 Råd og støtte fra organisasjonsleddene... 26 Kontakt med de ulike organisasjonsleddene... 29 Laget rundt den arbeidsplasstillitsvalgte... 33 5. Forståelse av vervet og holdninger til rollen... 38 6. Prioritering av oppgaver... 41 7. Organisasjonsdemokrati... 44 8. Medlemsengasjement... 49 9. Opplæring og nettverk... 51 Oppfølging etter deltakelse på kurs... 51

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 4 1. Sammendrag I denne rapporten blir resultatene fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet presentert. Bakgrunnen for undersøkelsen var et vedtak på Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 om å satse på å utvikle tiltak som skal styrke de arbeidsplasstillitsvalgte i deres roller, spesielt som talspersoner i profesjonsfaglige spørsmål. Sentrale temaer i undersøkelsen er motivasjon for vervet, vilkår for utøvelse av vervet, rollen som arbeidsplasstillitsvalgt, organisasjonsdemokrati og betydningen av opplæring og nettverk. Et av formålene har vært å utforske sammenhengene mellom Utdanningsforbundets styrke og tillitsvalgtes engasjement. Vi ønsket også å få kunnskap om hvilken støtte tillitsvalgte opplever å ha i organisasjonen, fra hovedtillitsvalgt, personer i lokallag, fylkeslag, klubb og sentralt. Vi ønsket, med andre ord, å undersøke hvordan «laget rundt den tillitsvalgte» fungerer. Resultatene viser at det er ulike forhold som har motivert de arbeidsplasstillitsvalgte til å ta på seg vervet. At «vervet gir innflytelse på viktige beslutninger» er viktig for mange, men vi ser også at det er mange som oppgir at «ingen andre ville ta på seg vervet» som grunn. Likevel sier nær 9 av 10 at de liker å være arbeidsplasstillitsvalgt og nesten alle sier at de opplever at de gjør noe betydningsfylt for medlemmene på arbeidsplassen. Når det gjelder vilkårene for utøvelsen av vervet, viser undersøkelsen at rundt halvparten av de tillitsvalgte mener at ledelsen ved arbeidsplassen i stor eller svært stor grad legger til rette for fagforeningsaktivitet. 15 prosent opplever at de i liten eller svært liten grad gjør det, mens 36 prosent sier at de i verken stor eller liten grad gjør det. Samtidig ser vi at mange (53 prosent) opplever at fagforeningsarbeid tar for mye tid, og at mange (68 prosent) bruker fritiden på tillitsvalgtarbeid. Likevel mener de færreste (18 prosent) at Utdanningsforbundet legger for mye ansvar og oppgaver til arbeidsplasstillitsvalgte og klubbene. Samlet mener over 80 prosent av de tillitsvalgte at Utdanningsforbundet står sterkt på deres arbeidsplass. Det er tillitsvalgte i videregående opplæring som i størst grad opplever det, mens tillitsvalgte i barnehage i mindre grad gjør det. Videre sier rundt 60 prosent av de tillitsvalgte at de i stor eller svært stor grad blir inkludert i beslutningsprosesser som berører arbeidsforholdene til medlemmene. Det er tillitsvalgte i videregående opplæring tett etterfulgt av medlemmene i grunnskolen som i størst grad opplever å være inkludert. Når det gjelder støtte fra andre deler av organisasjonen, eller «laget rundt den tillitsvalgte», finner vi at de fleste arbeidsplasstillitsvalgte får støtte både fra andre medlemmer på arbeidsplassen og fra klubbstyret i utøvelsen av vervet. De får også nyttige råd både fra lokallaget (81 prosent) og fra fylkeslaget (64 prosent). Når de tillitsvalgte skal peke på den personen de anser som er viktigst for deres utøvelse av

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 5 vervet, viser flest til hovedtillitsvalgt. Mange oppgir også at det er en person i lokallagsstyret som er den viktigste for dem. Når vi ber de arbeidsplasstillitsvalgte om å prioritere hva de synes er viktigst av ulike oppgaver, svarer de at de anser det å bistå medlemmer i konflikter som viktigst, tett etterfulgt av å være sparringpartner for ledelsen i utvikling av arbeidsplassen samt å ivareta de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det er i undersøkelsen gjort et forsøk på å måle graden av organisasjonsdemokrati, og vi finner at andelen som i stor grad opplever aktivt å være involvert i Utdanningsforbundet er høy. På oppfordring om å si seg enig eller uenig i påstanden «Jeg har stor innflytelse i Utdanningsforbundet», sier 39 prosent seg delvis enig dette. 4 prosent sier seg helt enig. Ni av ti arbeidsplasstillitsvalgte har deltatt på tillitsvalgstopplæring eller kurs, og rundt halvparten av disse har fått oppfølging fra forbundet i etterkant. Vi finner at deltakelsen på kurs bidrar til å øke de tillitsvalgtes fortrolighet med utøvelsen av vervet, samt at de trives bedre i rollen. Undersøkelsen viser også at deltakelse på kurs bidrar til å gi de tillitsvalgte et større kontaktnett og et tettere samarbeid med andre i organisasjonen. For eksempel sier mange (46 prosent) at de knyttet kontakter de senere har hatt bruk for da de deltok på kurs. Mange svarer også at støtten de opplever fra Utdanningsforbundet (38 prosent) og klubbens styrke (29 prosent) har økt etter at de deltok i opplæring. De fleste arbeidsplasstillitsvalgte synes det er viktig å ha et nettverk lokalt, og oppgir at selvtilliten styrkes gjennom kontaktene de har. Samtidig er det ikke like mange som bruker nettverket sitt til å øke innflytelsen. Undersøkelsen viser at tillitsvalgtes egen motivasjon og engasjementet blant de andre medlemmene på arbeidsplassen henger sammen. Med verving som eksempel ser vi at det er større sjanse for at tillitsvalgte befinner seg på en arbeidsplass som driver aktivt med verving dersom de påtok seg vervet ut fra et ønske om å få innflytelse på arbeidsplassen og over Utdanningsforbundets politikk, enn dersom de påtok seg vervet fordi ingen andre ville. Det er umulig å fastslå om det er tillitsvalgtes motivasjon som påvirker vervingen positivt eller omvendt, men sannsynligvis påvirker dette hverandre gjensidig.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 6 2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 vedtok en satsing på å rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) og å styrke klubbene. Dette ble fulgt opp i Utdanningsforbundets strategiske plan for det politiske arbeidet hvor det blant annet står følgende: Organisasjonen må bli bedre til å styrke arbeidsplasstillitsvalgte i deres rolleutøvelse. Det vil si i samhandlingen med arbeidsgiver, i formelle medbestemmelsesprosesser, i det å ivareta enkeltmedlemmer og i rollen som klubbleder. Vi skal gi arbeidsplasstillitsvalgte gode muligheter til utvikling gjennom skolering, kurs og møteplasser. 1 Én av de strategiske satsingene er dermed å utvikle tiltak som skal styrke de arbeidsplasstillitsvalgte i deres roller, spesielt som talspersoner i profesjonsfaglige spørsmål. Sentrale temaer i denne undersøkelsen er: Motivasjon for å påta seg tillitsverv Vilkår for utøvelsen av vervet Forståelse av vervet og holdninger til rollen Oppgaver som tilfaller tillitsvalgte Organisasjonsdemokrati Medlemsengasjement Opplæring og nettverk For å sikre et faktabasert og målbevisst arbeid med å styrke klubbene og arbeidsplasstillitsvalgte, og også i rekrutteringsarbeidet, er det behov for kunnskap om status. Denne rapporten skal tjene som et relevant kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Utvalg og svarprosent Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 8. februar til 9. mars 2018. Den ble sendt ut til 2994 arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet. 16 viste seg ikke å være tillitsvalgt lenger og fikk beskjed om at de var utenfor målgruppen. Endelig bruttoutvalg var dermed på 2978. Av disse svarte 1371 på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 46 prosent. Vi har hentet bakgrunnsinformasjon fra Utdanningsforbundets medlemsregister, og har koblet på informasjon om alder, kjønn, medlemsgruppe, tariffområde og fylkeslagstilhørighet. For å undersøke om 1 Utdanningsforbundet (2016): Strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden 2016 2019

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 7 utvalget av arbeidsplasstillitsvalgte (nettoutvalget) som har deltatt i undersøkelsen er representative for alle arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet (populasjonen), har vi foretatt en sammenlikning av nettoutvalget opp mot registeropplysningene når det gjelder fordeling på kjønn og alder. Vi finner veldig små forskjeller, noe som bidrar til en slutning om at undersøkelsen kan anses som representativ. Under presenterer vi mer detaljert informasjon om dette. Alder Den yngste respondenten er 24 år, den eldste er 72 år. Gjennomsnittsalderen på de som har deltatt i undersøkelsen er 45 år. Til sammenlikning er gjennomsnittsalderen blant alle arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet 43,4 år. Utvalget i undersøkelsen er med dette å anse som representativt når det gjelder alder. Tabell 1: Fordeling av nettoutvalget på alder Alder Antall personer Prosent Under 36 år 261 19 % 36 50 år 730 53 % 51 60 år 289 21 % 61 år og eldre 89 7 % Ikke oppgitt 2 0 % Totalt 1371 100 % Kjønn Kjønnsfordelingen blant Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte er 21 prosent menn og 79 prosent kvinner. Dette er identisk med fordelingen vi finner blant de som deltok i undersøkelsen. Utvalget er med andre ord representativt for hele populasjonen arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet når det gjelder kjønn. Tabell 2: Fordeling av nettoutvalg på kjønn Kjønn Antall personer Prosent Kvinne 1078 79 % Mann 291 21 % Ikke oppgitt 2 0 % Totalt 1371 100 %

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 8 Medlemsgruppe De arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet fordeler seg som følger på de ulike medlemsgruppene; 44 prosent representerer barnehage, 45 prosent representerer grunnskole, 6 prosent representerer videregående opplæring, 5 prosent representerer faglig-administrativt støttesystem (FAS) og 0.4 prosent representerer universitet og høgskole (UH). Sammenstilt med fordelingen blant de som har deltatt i undersøkelsen (tabell 3) finner vi at arbeidsplasstillitsvalgte fra barnehage er noe underrepresentert til fordel for arbeidsplasstillitsvalgte fra grunnskole. Skjevhetene er imidlertid ikke store. Det er for få personer i medlemsgruppen UH til at vi kan presentere resultater for denne gruppen. De utelates derfor i analysene der resultatene blir brutt ned på medlemsgruppe. Tabell 3: Fordeling av nettoutvalg på medlemsgruppe Medlemsgruppe Antall personer Prosent Barnehage 496 36 % Grunnskole 674 49 % Videregående opplæring 108 8 % FAS 81 6 % UH 4 0 % Ikke oppgitt 8 1 % Totalt 1371 100,0 % Tariffområder De arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet fordeler seg som følger på ulike tariffområder; 1 prosent representerer arbeidsplasser på statlig tariffområde, 73 prosent tilhører KS, 6 prosent tilhører Oslo kommune, mens 19 prosent tilhører private tariffområder. 2 prosent representerer arbeidsplasser uten tariffavtale. Sammenstilt med fordelingen blant de som har deltatt i undersøkelsen (tabell 4) er det kun små forskjeller. Utvalget i undersøkelsen er med det å anse som representativt med tanke på fordeling på tariffområder. Tabell 4: Fordeling av nettoutvalget på tariffområder Tariffområde Antall personer Prosent Statlig tariffområde 15 1% KS-området 1069 78% Oslo kommune 91 7% Privat tariffområde 174 12% Uten avtale 18 1% Ikke oppgitt 4 0%

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 9 Fylkeslag Fordelingen av arbeidsplasstillitsvalgte blant de som har deltatt i undersøkelsen er så å si den samme som fordelingen blant alle arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet når det gjelder tilhørighet til ulike fylkeslag. Det er kun inntil 1 prosentpoeng forskjell mellom utvalget i undersøkelsen (tabell 5) og populasjonen. Undersøkelsen å derfor å anse som representativ også når det gjelder fylkesfordeling. Tabell 5: Fordeling av nettotuvalget på fylkeslagtilhørighet Fylkeslag Antall personer Prosent Østfold 74 5 % Akershus 133 10 % Oslo 113 8 % Hedmark 41 3 % Oppland 53 4 % Buskerud 70 5 % Vestfold 71 5 % Telemark 42 3 % Vest-Agder 56 4 % Aust-Agder 29 2 % Rogaland 132 10 % Hordaland 150 11 % Sogn og Fjordane 37 3 % Møre og Romsdal 81 6 % Sør-Trøndelag 93 7 % Nord-Trøndelag 38 3 % Nordland 83 6 % Troms 47 3 % Finnmark 25 2 % Ikke oppgitt 3 0 %

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 10 Antall år i vervet I spørreskjemaet stilte vi også spørsmål om hvor mange år de hadde sittet i vervet som arbeidsplasstillitsvalgt. Vi ser at 22 prosent av respondentene har vært tillitsvalgt inntil et år. Videre har 37 prosent vært tillitsvalgt i mellom to til fire år. 41 prosent har fem år eller lengre tid i vervet. Vi har ikke sikre nok opplysninger i vårt register over arbeidsplasstillitsvalgte til å kunne foreta en sammenlikning mellom fordelingen i nettoutvalget og populasjonen. Tabell 6: Nettoutvalgets fordeling på «antall år i vervet» (ansiennitet) Ansiennitet Antall personer Prosent 1 år 300 22 % 2 4 år 513 37 % 5 år eller mer 557 41 % Ikke oppgitt 1 0 % Om innholdet i rapporten Resultatene fra undersøkelsen blir presentert i figurer som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget og for ulike undergrupper slik som medlemsgruppe og fylkeslag.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 11 3. Motivasjon for å påta seg verv Motivasjon Et viktig aspekt ved motivasjon er hvorfor man velger å påta seg et verv. Dette spurte vi om i spørreundersøkelsen: Figur 1: Hvilke av følgende årsaker var viktige for at du påtok deg vervet? (flere svar mulig) Vervet gir innflytelse på viktige beslutninger på arbeidsplassen 60% Det var ingen andre som ville ta på seg vervet Verv er en nyttig erfaring å ha med seg Noen måtte ta ansvar for det lokale arbeidet 44% 42% 42% Jeg mente jeg hadde mye å bidra med 32% Vervet gir muligheter for å være med å påvirke Utdanningsforbundets politikk Tillitsvalgtopplæringen i Utdanningsforbundet 19% 18% Frikjøpsordningen 6% 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Den største andelen (60 prosent) oppgir at de påtok seg vervet som arbeidsplasstillitsvalgt fordi det gir innflytelse på viktige beslutninger på arbeidsplassen. Dette følges av at det ikke var noen andre som ville (43 prosent). Det er videre mange som oppgir at vervet er en nyttig erfaring å ha med seg (42 prosent) og at noen måtte ta ansvar for det lokale arbeidet (42 prosent). Det er kun 6 prosent som oppgir frikjøpsordningen som en begrunnelse for å påta seg vervet. Det var mulig å oppgi flere svar, men det er ingen sterk innbyrdes sammenheng mellom svarene som er gitt. I den grad det er sammenhenger, ser vi en svak positiv sammenheng mellom det å påta seg vervet fordi det gir innflytelse på viktige beslutninger på arbeidsplassen og fordi man mener man har mye å bidra med (r = 0,29 2 ), og mellom å mene at tillitsverv er en nyttig erfaring å ha med seg og tillitsvalgtopplæringen (r = 0,224). Disse to sammenhengene gir mening, siden det å ha innflytelse på viktige beslutninger på arbeidsplassen vil være et viktig bidrag som tillitsvalg. Det å delta på tillitsvalgopplæring 2 «r» er et mål på korrelasjon mellom to kvantitative variabler. Positiv «r» svarer til positiv sammenheng og vice versa. «r» ligger mellom -1 og 1, der perfekt korrelasjon, r=1 eller -1.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 12 vil på samme måte bygge opp under den kompetansehevingen og erfaringsbyggingen et tillitsverv innebærer. Det er en svak negativ sammenheng mellom det å påta seg vervet ut fra et motivert ønske om innflytelse og det å påta seg vervet fordi ingen andre ville (r = - 0,28). Vi finner ingen nevneverdige forskjeller i det å påta seg vervet fordi ingen andre ville mellom medlemsgruppene eller på tvers av alder, kjønn, tariffområde eller ansiennitet. Det er imidlertid en høyere andel menn (67 prosent) som oppgir at de påtok seg vervet fordi det gir innflytelse på viktige beslutninger på arbeidsplassen enn kvinner (58 prosent), og andelene er høyere i skoleverket (65 prosent i grunnskolen og 69 prosent i videregående) enn i barnehage (52 prosent) og FAS (57 prosent). Vi ser videre et ganske sterkt uttrykk for at vervet oppleves som meningsfullt: Figur 2: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Ved å være tillitsvalgt gjør jeg noe betydningsfullt for medlemmene på arbeidsplassen min»? Helt enig 53% Delvis enig 41% Delvis uenig 3% Helt uenig 1% Ikke relevant 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 13 Hele 95 prosent oppgir at de er enige i påstanden om at man ved å være tillitsvalgt gjør noe betydningsfullt for medlemmene på arbeidsplassen, hvorav 53 prosent er helt enige. Dette kan vi kanskje se av resultatene i at det også er en stor majoritet (88 prosent) som er enige i påstanden om at de liker å være arbeidsplasstillitsvalgt (hvorav 45 prosent er helt enige): Figur 3: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Jeg liker å være arbeidsplasstillitsvalgt»? Helt enig Delvis enig 43% 45% Delvis uenig 8% Helt uenig Vet ikke/ikke relevant 2% 3% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Det er en noe høyere andel som uttrykker at de er helt eller delvis uenige i påstanden om at de liker å være arbeidsplasstillitsvalgt i videregående (16 prosent), FAS (16 prosent) og barnehage (12 prosent), sammenliknet med grunnskole (9 prosent). Det ser videre ut til å være en sammenheng mellom det å like å være arbeidsplasstillitsvalgt og det å oppleve at man gjør noe betydningsfullt for medlemmene på arbeidsplassen (r = 0,481). Dette kommer til uttrykk ved at 64 prosent av de som er helt enige i påstanden om at man ved å være tillitsvalgt gjør noe betydningsfullt for medlemmene på arbeidsplassen, også oppgir at de er helt enige i påstanden om at de liker å være arbeidsplasstillitsvalgt. Til sammenlikning er det kun 23 prosent av de som oppgir at de er helt uenige i påstanden om at man ved å være tillitsvalgt gjør noe betydningsfullt for medlemmene på arbeidsplassen som oppgir at de er helt enige i påstanden om at de liker å være arbeidsplasstillitsvalgt.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 14 4. Vilkår for utøvelsen av vervet Vi har valgt å se på vilkårene for utøvelsen av vervet fra to innfallsvinkler. Den ene er knyttet til partsrelasjoner, arbeidsmiljøet og om hvor sterkt Utdanningsforbundet står på arbeidsplassen (klubbens styrke). Den andre er knyttet til rammevilkårene for utøvelsen av vervet. Partsrelasjoner, klimaet på arbeidsplassen og klubbens styrke Når det gjelder partsrelasjoner på arbeidsplassen, handler det både om hvorvidt det i det hele tatt blir lagt til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen, og om man faktisk blir inkludert i beslutningsprosesser. Tilrettelegging for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen Når det gjelder tilrettelegging for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen, oppgir bortimot halvparten av de tillitsvalgte at det blir lagt til rette for det; 15 prosent i svært stor grad og 35 prosent i stor grad: Figur 4: I hvilken grad vil du si at ledelsen legger til rette for fagforeningsaktivitet på din arbeidsplass? 70% 60% 50% 40% 35% 36% 30% 20% 10% 15% 11% 4% 0% I svært stor grad I stor grad Verken i stor eller liten grad I liten grad I svært liten grad Det er 36 prosent som oppgir at det verken i stor eller liten grad blir lagt til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen. En andel på 4 prosent oppgir at det i svært liten grad legges til rette for det. Dette varierer mellom medlemsgruppene. Mens hele 60 prosent av arbeidsplasstillitsvalgte i grunnskolen oppgir at det i stor eller svært stor grad legges til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen, er

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 15 tilsvarende andel blant arbeidsplasstillitsvalgte i barnehager 34 prosent. Innenfor videregående skoler er andelen 56 prosent, mens den innenfor FAS er 40 prosent. Deltakelse i beslutningsprosesser Vi så at 60 prosent oppga at de påtok seg vervet som arbeidsplasstillitsvalgt fordi vervet gir innflytelse på viktige beslutninger på arbeidsplassen. Gir vervet dem det? Og eventuelt på hvilket område? Følgende figur viser de arbeidsplasstillitsvalgtes vurdering av om de blir inkludert i beslutningsprosesser som berører arbeidsforholdene til medlemmene: Figur 5: I hvilken grad blir du som tillitsvalgt inkludert i beslutningsprosesser som berører arbeidsforholdene til medlemmene? 50% 49% 40% 30% 26% 20% 10% 0% 1% Ikke relevant 5% I svært liten grad 9% I liten grad I verken stor eller liten grad I stor grad 12% I svært stor grad

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 16 Vi ser at over halvparten av de tillitsvalgte oppgir at de i stor (49 prosent) eller svært stor (12 prosent) grad blir inkludert i beslutningsprosesser som berører arbeidsforholdene til medlemmene. Dette varierer noe mellom medlemsgruppene: Figur 6: I hvor stor eller svært stor grad blir du som tillitsvalgt inkludert i beslutningsprosesser som berører arbeidsforholdene til medlemmene? Andelen som har svart «i stor grad» eller «i svært stor grad». Per medlemsgruppe FAS 37% Videregående skole 70% Grunnskole 65% Barnehage 56% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Som vi ser oppgir en betraktelig større andel at de i stor eller svært stor grad blir inkludert i beslutningsprosesser som berører arbeidsforholdene til medlemmene i videregående skole (70 prosent) og grunnskolen (65 prosent) sammenliknet med FAS (37 prosent), med barnehager midt imellom (56 prosent).

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 17 Vi stilte tilsvarende spørsmål om hvorvidt man som tillitsvalgt blir inkludert i beslutningsprosesser som berører profesjonsfaglige spørsmål: Figur 7: I hvilken grad blir du som tillitsvalgt inkludert i beslutningsprosesser som berører profesjonsfaglige spørsmål? 40% 38% 35% 33% 30% 25% 20% 15% 14% 10% 7% 7% 5% 0% 1% Ikke relevant I svært liten grad I liten grad I verken stor eller liten grad I stor grad I svært stor grad Vi ser her at 45 prosent oppgir at de i stor eller svært stor grad blir inkludert i beslutningsprosesser som berører profesjonsfaglige spørsmål, hvorav 7 prosent oppgir i svært stor grad og 38 prosent i stor grad. Også dette varierer noe mellom medlemsgruppene, men FAS skiller seg ut fra de andre. Figur 8: I hvilken grad blir du som tillitsvalgt inkludert i beslutningsprosesser som berører profesjonsfaglige spørsmål? Andelen som har svart «i stor grad» eller «i svært stor grad». Per medlemsgruppe FAS 27% Videregående skole 51% Grunnskole 46% Barnehage 47% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 18 Vi ser at mens bortimot halvparten av de arbeidsplasstillitsvalgte innenfor skoleverket og barnehagene oppgir at de i stor eller svært stor grad blir inkludert i beslutningsprosesser som berører profesjonsfaglige spørsmål, gjelder dette kun litt i overkant av én fjerdedel (27 prosent) innenfor FAS. Videre viser resultatene at tillitsvalgte som er inkludert i beslutningsprosesser som omhandler arbeidsforholdene til medlemmene ofte også er inkludert i beslutningsprosesser som omhandler profesjonsfaglige spørsmål (r = 0,703). Det går altså et skille mellom de som er involvert i begge disse og de som ikke er involvert i noe av dette. Hvor sterkt står Utdanningsforbundet på arbeidsplassen? Vi ba også de tillitsvalgte om å vurdere hvor sterkt de anser Utdanningsforbundet å stå på arbeidsplassen, og 83 prosent svarer at de er enige i at Utdanningsforbundet står sterkt. Hele 39 prosent svarer at de er helt enige i dette, mens 4 prosent er helt uenige: Figur 9: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Utdanningsforbundet står sterkt på min arbeidsplass»? 50% 40% 39% 44% 30% 20% 12% 10% 0% Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 4% 1%

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 19 Hvordan man vurderer Utdanningsforbundets styrke på arbeidsplassen varierer mellom medlemsgruppene: Figur 10: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Utdanningsforbundet står sterkt på min arbeidsplass»? Andel som har svart «helt enig» eller «delvis enig». Per medlemsgruppe FAS 79% Videregående skole 95% Grunnskole 91% Barnehage 71% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Som vi ser av figur 10 vurderer en større andel arbeidsplasstillitsvalgte i videregående skole og i grunnskole at Utdanningsforbundet står sterkt ved deres arbeidsplass, sammenliknet med arbeidsplasstillitsvalgte i barnehager og innenfor FAS. Når det gjelder barnehage ser vi at dette varierer med hvilket tariffområde barnehagen tilhører. Mens 78 prosent gir uttrykk for å være helt eller delvis enige i at Utdanningsforbundet står sterkt på arbeidsplassen innen KS-området, gjelder dette 63 prosent innenfor private tariffområder, hvor forskjellen er størst i andelen som oppgir at de er helt enige i påstanden (31 prosent innenfor KS-området, sammenliknet med 18 prosent innenfor private tariffområder). Det er lavest andel som uttrykker enighet innen Oslo kommune, hvor kun 47 prosent oppgir at de enten er helt eller delvis enige i påstanden. Det ser ut til å være en sammenheng mellom hvorvidt ledelsen legger til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen og vurderingen av Utdanningsforbundets styrke på arbeidsplassen (r = 0,318). Vi ser at 61 prosent av tillitsvalgte som i svært stor grad opplever at ledelsen legger til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen, oppgir at de er helt enige i at Utdanningsforbundet står sterkt på arbeidsplassen. Til sammenlikning oppgir kun 17 prosent av de som i svært liten grad opplever at ledelsen legger til rette for fagforeningsaktivitet det samme. Tilsvarende, blant tillitsvalgte som gir uttrykk for at de i svært stor grad blir inkludert i beslutningsprosesser som berører arbeidsforholdene til medlemmene, oppgir 64 prosent at de er helt enige i at Utdanningsforbundet står sterkt på arbeidsplassen (r = 0,372). Andelen respondenter som i svært liten grad opplever seg som inkludert er på 11 prosent. Sammenhengen mellom å være inkludert og vurderingen av Utdanningsforbundets styrke på arbeidsplassen ser ut til å være svakere med hensyn til profesjonsfaglige spørsmål (r = 0,276). På dette spørsmålet oppgir mer enn én av fire (28 prosent) av tillitsvalgte som i liten grad blir inkludert i

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 20 beslutningsprosesser som berører profesjonsfaglige spørsmål at de er helt enige i påstanden om at Utdanningsforbundet står sterkt på arbeidsplassen. Det kan likevel se ut til at arbeidsplasstillitsvalgte opplever tilstrekkelig styrke til å kunne påvirke utdanningstilbudet ved deres arbeidsplass: Figur 11: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Som tillitsvalgt bidrar jeg til økt kvalitet i utdanningstilbudet ved min arbeidsplass»? Helt enig 24% Delvis enig 59% Delvis uenig 14% Helt uenig 3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Som vi ser gir 83 prosent uttrykk for at de er helt eller delvis enige i påstanden om at de som tillitsvalgte bidrar til økt kvalitet i utdanningstilbudet ved arbeidsplassen. Bortimot én fjerdedel sier seg helt enige i dette. Analysene viser videre at tillitsvalgte som er enige i påstanden i større grad også er enige i påstanden om at Utdanningsforbundet står sterkt ved deres arbeidsplass.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 21 Vurdering av Utdanningsforbundets framtidige styrke I tillegg til at arbeidsplasstillitsvalgte ble bedt om å vurdere Utdanningsforbundet styrke på arbeidsplassen på nåværende tidspunkt, ba vi dem også om ta stilling til den litt provoserende påstanden «Dersom vi ikke gjør noe annerledes kommer Utdanningsforbundet til å forsvinne fra min arbeidsplass». Figur 12: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Dersom vi ikke gjør noe annerledes kommer Utdanningsforbundet til å forsvinne fra min arbeidsplass»? Helt enig 3% Delvis enig 8% Delvis uenig 22% Helt uenig 57% Vet ikke/ikke relevant 9% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Resultatene viser at et stort flertall er uenige i denne påstanden. Hele 57 prosent er helt uenige, og en ytterligere andel på 22 prosent er delvis uenige. Siden dette er en såpass dramatisk påstand, er det verdt å merke seg at det faktisk er én av ti som uttrykker en viss enighet i påstanden. «Risikovurderingen» varierer mellom medlemsgruppene: Figur 13: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Dersom vi ikke gjør noe annerledes kommer Utdanningsforbundet til å forsvinne fra min arbeidsplass»? Andel som har svart «helt enig» eller «delvis enig». Per arbeidsplasstype FAS 24% Videregående skole 10% Grunnskole 6% Barnehage 16% 0% 5% 10% 15% 20% 25%

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 22 Vi ser at det er tillitsvalgte innenfor FAS som i størst grad er enige i at det er en risiko for at Utdanningsforbundet forsvinner fra arbeidsplassen dersom noe ikke gjøres annerledes (24 prosent), fulgt av barnehage (16 prosent) og videregående skole (10 prosent). Det er en lav andel innenfor grunnskolen som uttrykker bekymring for dette. Videre varierer vurderingen mellom de ulike tariffområdene: Figur 14: Hvor enig eller delvis enig er du i påstanden «Dersom vi ikke gjør noe annerledes kommer Utdanningsforbundet til å forsvinne fra min arbeidsplass»? (andel helt eller delvis enig). Per tariffområde. Privat tariffområde 22% Oslo kommune 13% KS-området 8% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Det er spesielt innenfor privat tariffområde at våre arbeidsplasstillitsvalgte ser en risiko for at Utdanningsforbundet forsvinner fra arbeidsplassen om ikke det blir gjort noe annerledes. Bortimot én av fire (22 prosent) gir her uttrykk for dette. Til sammenlikning er det kun 8 prosent som uttrykker tilsvarende bekymring innenfor KS-området. Med ulikheter i avtaleverket som utgangspunkt kunne det kanskje være rimelig å forvente sammenhenger mellom risikovurderingen og hvorvidt det blir lagt til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen, om man som arbeidsplasstillitsvalgt er inkludert i beslutningsprosesser som berører medlemmenes arbeidsvilkår eller profesjonsfaglige spørsmål. Dette er imidlertid i svært liten grad tilfelle.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 23 Rammevilkår for utøvelse av vervet tid og rollen Som nevnt oppgir bortimot halvparten av respondentene at det blir lagt til rette for fagforeningsaktivitet der de jobber. Dette handler både om de reelle rammevilkårene som legges i avtaleverket, men også om praktiseringen av dette. Slik dette er i dag ser det ut til å kreve både motivasjon og innsatsvilje av våre arbeidsplasstillitsvalgte. Rammevilkårene for utøvelsen av vervet kan deles i to temaer. Det ene handler om tid og det andre om rollen. Tid til utøvelse av vervet Vi spurte blant annet om hvorvidt de arbeidsplasstillitsvalgte benytter fritiden til tillitsvalgtarbeid. Dette handler både om manglende tilrettelegging, altså en «negativ» begrunnelse for bruk av fritiden, og om den arbeidsplasstillitsvalgtes engasjement, som kan være en «positiv» begrunnelse for frivillig bruk av fritiden. Følgende figur viser svarfordelingen: Figur 15: Benytter du fritiden din til tillitsvalgtarbeid? 70% 68% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 11% 21% 0% Ja, bruker mye av fritiden Ja, bruker litt av fritiden Nei, oppgavene blir utført i arbeidstida Over to tredjedeler av de tillitsvalgte (68 prosent) oppgir at de i dag benytter litt av fritiden til tillitsvalgtarbeid, mens 11 prosent oppgir at de bruker mye av fritiden til dette. Det er kun 21 prosent som oppgir at oppgavene fullføres i arbeidstiden. Ikke overraskende ser dette ut til å ha sammenheng med om arbeidsgiver legger til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen. Av våre tillitsvalgte som oppgir at de bruker mye av fritiden, vurderer én av fire det slik at arbeidsgiver i liten eller svært liten grad legger til rette for fagforeningsaktivitet på arbeidsplassen. Tilsvarende oppgir 57 prosent av våre tillitsvalgte som får utført oppgavene i arbeidstida at det i stor eller svært stor grad legges til rette for fagforeningsaktivitet i arbeidstiden.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 24 Tilsvarende spurte vi om fagforeningsarbeidet er for belastende i form av å ta for mye tid: Figur 16: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Fagforeningsarbeid tar for mye tid»? Helt enig 14% Delvis enig 39% Delvis uenig 32% Helt uenig 11% Vet ikke/ikke relevant 4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Vi ser at drøyt halvparten av respondentene (53 prosent) oppgir at de er helt eller delvis enige i denne påstanden. Én av tre er delvis uenige, mens kun 11 prosent er helt uenige. At det å bruke fritiden kan være forbundet med at arbeidsplasstillitsvalgte gjør det frivillig grunnet engasjement, kan komme til uttrykk ved at det ikke er noen sterk sammenheng mellom det å bruke fritiden og å uttrykke enighet i påstanden om at fagforeningsarbeid tar for mye tid (r= 0,258). Tillitsvalgtrollen Hvis vi beveger oss over i rollen, kan denne være mer eller mindre tydelig. Vi ba dermed våre arbeidsplasstillitsvalgte ta stilling til om det er helt klart og tydelig hva som blir forventet av dem: Figur 17: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Det er helt klart og tydelig hva som forventes av meg som tillitsvalgt»? Helt enig 27% Delvis enig 51% Delvis uenig 17% Helt uenig 4% Ikke relevant 1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 25 Vi ser her at omlag halvparten av de tillitsvalgte (51 prosent) oppgir at de er delvis enige i at det er klart og tydelig hva som forventes av dem som tillitsvalgt. Dessuten oppgir i overkant én av fire (27 prosent) at de er helt enige. Til sammen oppgir med andre ord i overkant av tre av fire at de er delvis eller helt enige i at det er klart og tydelig hva som forventes. Det er kun 4 prosent som er helt uenige. Å være trygg på hva som forventes er én måte å gjøre vervet overskuelig. Den andre måten handler om hvorvidt «arbeidsmengden» er overkommelig: Figur 18: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Utdanningsforbundet legger for mye ansvar og oppgaver til arbeidsplasstillitsvalgte og klubbene»? Helt enig 2% Delvis enig 16% Delvis uenig 40% Helt uenig 27% Vet ikke/ikke relevant 15% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Som vi ser her er flertallet (omlag to tredjedeler, 67 prosent) uenige i påstanden om at Utdanningsforbundet legger for mye ansvar og oppgaver til arbeidsplasstillitsvalgte og klubbene. Dette er jo gode nyheter gitt at mange er bekymret for nettopp dette. Det er likevel verdt å merke seg at bortimot én av fem opplever at det blir lagt for mye ansvar og oppgaver til arbeidsplasstillitsvalgte og klubbene. Råd og støtte fra andre i organisasjonen er også viktig med tanke på å gjøre rollen som tillitsvalgt mer overskuelig. Opplever de arbeidsplasstillitsvalgte at de får råd og støtte fra andre organisasjonsledd?

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 26 Råd og støtte fra organisasjonsleddene Støtte fra lokallaget Vi ønsket å få kunnskap om hvorvidt våre arbeidsplasstillitsvalgte opplever å få nyttige råd fra lokallaget. Figuren nedenfor viser svarfordelingen: Figur 19: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Jeg får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra lokallaget»? Helt enig 48% Delvis enig 33% Delvis uenig 10% Helt uenig 5% Vet ikke/ikke relevant 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Som vi ser av figuren slutter de fleste av de tillitsvalgte seg til denne påstanden (48 prosent er helt enige, og 33 prosent er delvis enige, som til sammen utgjør 81 prosent). Dette varierer imidlertid betraktelig mellom medlemsgruppene: Figur 20: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Jeg får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra lokallaget»? Per medlemsgruppe FAS 33% 36% 10% 11% 10% Videregående skole 17% 28% 37% 12% 7% Grunnskole 57% 30% 7% 3% 4% Barnehage 46% 37% 9% 4% 5% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke relevant

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 27 Vi ser at andelen som oppgir at de får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra lokallaget er størst innenfor grunnskole (57 prosent helt enige), fulgt av barnehage (46 prosent helt enige). Det er lavest andel som oppgir dette innenfor videregående skole (17 prosent helt enige). Innenfor videregående oppgir den største andelen at de er delvis uenige i påstanden, noe som er naturlig ettersom tillitsvalgte i videregående har sin nærmeste hovedtillitsvalgte på fylkesnivå. Hvorvidt man opplever å få nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra lokallagene varierer også mellom fylkene: Figur 21: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Jeg får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra lokallaget»? Per fylke Østfold 58% 35% 5% 1% Akershus 53% 32% 8% 4% 3% Oslo 25% 35% 12% 10% 19% Hedmark 34% 34% 24% 2% 5% Oppland 42% 32% 19% 8% Buskerud 50% 36% 4% 6% 4% Vestfold 65% 25% 4% 3% 3% Telemark 50% 26% 14% 7% 2% Vest-Agder 54% 23% 14% 4% 5% Aust-Agder 52% 38% 7% 3% Rogaland 57% 30% 9% 2% 3% Hordaland 53% 33% 5% 3% 5% Sogn og Fjordane 30% 41% 19% 8% 3% Møre og Romsdal 36% 37% 14% 10% 4% Sør-Trøndelag 48% 36% 9% 7% 1% Nord-Trøndelag 40% 45% 8% 3% 5% Nordland 47% 30% 11% 4% 8% Troms 55% 32% 11% 2% Finnmark 56% 24% 8% 4% 8% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke relevant Gitt Oslos struktur, er det ikke overraskende at 19 prosent her oppgir «Vet ikke/ikke relevant». Ser vi bort fra Oslo, finner vi at det er høye andeler i blant annet Vestfold (65 prosent), Østfold (58 prosent), Finnmark (56 prosent) og Troms (55 prosent) som oppgir at de er helt enige i påstanden om at de får nyttige råd fra lokallaget. Lavest andeler finner vi i Sogn og Fjordane (30 prosent), Hedmark (34 prosent) og Møre og Romsdal (36 prosent). Vi ser at det er høyest andel som oppgir at de er helt uenige i påstanden om at de får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra lokallaget i Møre og Romsdal (10 prosent), Sogn og Fjordane (8 prosent) og Oppland (8 prosent).

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 28 Støtte fra fylkeslaget Hvordan blir rådene som blir gitt angående det å være tillitsvalgt fra fylkeslagene vurdert? Følgende figur viser svarfordelingen: Figur 22: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Jeg får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra fylkeslaget»? Helt enig 25% Delvis enig 39% Delvis uenig 16% Helt uenig 9% Vet ikke/ikke relevant 11% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Som vi ser er det en noe lavere andel som er helt enige i påstanden om at fylkeslaget gir nyttige råd om det å være tillitsvalgt, men flertallet er likevel enige i at fylkeslaget gjør det. Det er ikke statistisk signifikant variasjon mellom fylkene på dette spørsmålet. Vi finner imidlertid en slik variasjon mellom medlemsgruppene: Figur 23: Hvor enig eller uenig er du i påstanden «Jeg får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra fylkeslaget»? Per medlemsgruppe FAS 22% 35% 15% 15% 14% Videregående skole 41% 45% 8% 6% Grunnskole 26% 40% 18% 8% 9% Barnehage 22% 36% 17% 9% 16% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke relevant Vi ser her at en høy andel av våre arbeidsplasstillitsvalgte i videregående skole uttrykker enighet i påstanden om at de får nyttige råd om det å være tillitsvalgt fra fylkeslaget (41 prosent er helt enige og 45 prosent delvis enige, totalt 86 prosent). Som vi husker var dette en gruppe hvor relativt få uttrykte

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 29 tilsvarende angående lokallaget. Det ser med andre ord ut som om deres behov for råd blir dekket av fylkeslagene, noe som er naturlig ettersom tillitsvalgte innen videregående sorterer under fylkeslaget. Dette ser imidlertid ut til i mindre grad å gjelde for FAS, hvor omtrent like store andeler oppgir at de er delvis enige (35 prosent) og uenige (30 prosent, fordelt på 15 prosent delvis uenige og 15 prosent helt uenige). Kontakt med de ulike organisasjonsleddene For å få de nyttige rådene må man ha (jevnlig) kontakt. Vi spurte våre arbeidsplasstillitsvalgte om hvor ofte de utenom kurs og fastlagte møter har direkte kontakt med de ulike organisasjonsleddene. Dette varierer ganske mye mellom fylkene, og figuren nedenfor viser andel som har svart at de har kontakt «3 4 ganger per måned» eller «oftere enn ukentlig». Dette har vi definert som «hyppig direkte kontakt». Figur 24: Andelen arbeidsplasstillitsvalgte som utenom kurs og fastlagte møter har hyppig direkte kontakt med de ulike organisasjonsleddene. Per fylke 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andre arbeidsplasstillitsvalgte Noen i lokallagsstyret Hovedtillitsvalgt Noen i fylkesstyret Generelt har den største andelen av våre arbeidsplasstillitsvalgte hyppig, direkte kontakt med hovedtillitsvalgt eller noen i lokallagsstyret. Det er likevel, som nevnt, noen forskjeller. Vi ser blant annet at hovedtillitsvalgt er mye mer benyttet i Buskerud og Finnmark enn landet for øvrig. Videre er hovedtillitsvalgt mer kontaktet enn lokallaget i Buskerud. Bildet er motsatt i Nord-Trøndelag. Resultatene viser videre at det er en høy andel av arbeidsplasstillitsvalgte som er i hyppig direkte kontakt med andre arbeidsplasstillitsvalgte i Nordland, Sogn og Fjordane, Agderfylkene, Telemark, Sør-Trøndelag og Oppland, mens veldig få i Rogaland. Vi ser også at andelen som oppgir å være hyppig i direkte kontakt med noen av organisasjonsleddene i Oslo er lavere enn i de andre fylkene. Det er viktig å understreke at tolkningen av ulikhetene mellom fylkene må gjøres med stor forsiktighet. Man må ta i betraktning ulikheter mellom

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 30 fylkene når det gjelder organisering, geografi og ikke minst ulikheter i sammensetning av arbeidsplasstillitsvalgte ut fra medlemsgruppene. Det er forskjeller mellom medlemsgruppene når det gjelder hvem man har kontakt med. 85 prosent av de arbeidsplasstillitsvalgte som har svart på undersøkelsen kommer fra barnehage eller grunnskole. Deres svar vil derfor dominere resultatene. Vi ser også at sammensetningen av tillitsvalgte ut fra medlemsgruppe varierer mellom fylkene. Alt dette gjør det vanskelig å gi en entydig tolkning av forskjellene mellom fylkene. Vi spurte også om det vanligvis er den arbeidsplasstillitsvalgte eller henholdsvis lokallaget, hovedtillitsvalgte eller fylkesstyret som tar kontakt. Svarene vi fikk viser at det varierer. En del tillitsvalgte opplever at det først og fremst er de selv som tar kontakt, mens andre opplever at det som oftest er den andre som tar kontakt. En del sier det er jevnt fordelt. Når vi ser på kontakten tillitsvalgte har med fylkesstyret og sentralt ledd, er det oftere et «enten eller» og sjeldnere jevnt fordelt. Til gjengjeld er det flere som rapporterer om at det er fylkesstyret og sentralt ledd som oftest tar kontakt. Figur 25: Du oppga at du har direkte kontakt med... Hvem tar initiativ til kontakt? sentralt ledd 36% 44% 20% fylkesstyret 38% 41% 22% hovedtillitsvalgt 34% 23% 43% lokallaget 26% 31% 43% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Oftest jeg Oftest den andre Det er 50/50 I tillegg til å oppgi hvor ofte man har direkte kontakt med de ulike funksjonene og leddene, ba vi arbeidsplasstillitsvalgte også å vurdere hvem de mener er viktigst:

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 31 Figur 26: Hvem er viktigst for at du skal kunne utøve vervet som arbeidsplasstillitsvalgt på en god måte? En person i forbundet sentralt 1% Et medlem av Utdanningsforbundet ved min arbeidsplass 7% En arbeidsplasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved en annen arbeidsplass 2% En arbeidsplasstillitsvalgt fra et annet forbund på min arbeidsplass 2% Forhenværende tillitsvalgt på min arbeidsplass 6% En person i fylkestyret 4% Hovedtillitsvalgt 49% En person i lokallagsstyret 23% En person i klubbstyret 7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Med tanke på å bygge «laget rundt den tillitsvalgte», er det interessant å vite hvem tillitsvalgte synes er den viktigste for at de skulle kunne utøve vervet som arbeidsplasstillitsvalgt på en god måte. Vi ser av figuren at hovedtillitsvalgte kommer i en særklasse. Nesten halvparten (49 prosent) peker ut denne. Nest etter hovedtillitsvalgt framstår personer i lokallaget som viktige for våre arbeidsplasstillitsvalgte i utøvelsen av vervet. Det er bortimot en fjerdedel (23 prosent) som oppgir en person i lokallaget som viktigst. Videre blir personer i klubbstyret (7 prosent) og medlemmer ved arbeidsplassen (7 prosent) nevnt. Selv om ressurser på arbeidsplassen blir oppgitt å være viktigere enn personer i fylkesstyret eller forbundet sentralt, ser det ut til at våre arbeidsplasstillitsvalgte søker råd og bistand fra tillitsvalgte på høyere nivå, det vil si «går tjenestevei», snarere enn å delegere og involvere på arbeidsplassen.

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 32 Hvem de arbeidsplasstillitsvalgte peker ut som den viktigste for at de skal kunne utøve vervet på en god måte varierer mellom de ulike medlemsgruppene: Figur 27: Hvem er viktigst for at du skal kunne utøve vervet som arbeidsplasstillitsvalgt på en god måte? Per medlemsgruppe 60% 53% 54% 50% 43% 43% 40% 30% 20% 10% 0% 28% 24% 24% 21% 17% 18% 15% 13% 11% 11% 8% 8% 3% 2% 3% 3% Barnehage Grunnskole Videregående skole FAS En person i klubbstyret En person i lokallaget Hovedtillitsvalgt En person i fylkesstyret Annet Som vi ser er det hovedtillitsvalgt som oftest blir nevnt som den viktigste. Dette gjelder innenfor alle medlemsgruppene. Personer i lokallaget fremstår også som viktige for tillitsvalgte i alle medlemsgruppene. Unntaket er arbeidsplasstillitsvalgte i videregående opplæring, der personer i klubbstyret (17 prosent) er viktigere enn personer i lokallagsstyret (3 prosent). Organisatoriske sorterer alle medlemmene under lokallaget, men nærmeste avtaletillitsvalgte (hovedtillitsvalgte) for arbeidsplasstillitsvalgte i videregående er på fylkesnivå. Derfor er det ikke overraskende at de har en sterkere tilknytning til hovedtillitsvalgte på fylkesnivå. Figur 28: Hvem er viktigst for at du skal kunne utøve vervet som arbeidsplasstillitsvalgt på en god måte? Per tariffområde 60% 55% 50% 40% 30% 20% 27% 23% 21% 23% 14% 16% 14% 26% 35% 31% 10% 0% 6% 6% 2% 2% KS-området Oslo kommune Privat tariffområde En person i klubbstyret En person i lokallaget Hovedtillitsvalgt En person i fylkesstyret Annet

Rapport 2/2018: Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle 33 Det var dessverre for få respondenter (15) innenfor statlig tariffområde til at det er meningsfullt å presentere resultatene fra disse. Figuren viser at hovedtillitsvalgte er viktigst for våre arbeidsplasstillitsvalgte innenfor KS-området. Det er også en relativt stor andel som oppgir dette innenfor privat tariffområde (35 prosent), mens den er lav innenfor Oslo kommune (14 prosent). Blant våre arbeidsplasstillitsvalgte i Oslo kommune framstår personer i lokallags- og klubbstyret som de viktigste støttespillerne for henholdsvis 23 prosent og 21 prosent. 16 prosent oppgir personer i fylkesstyret som viktigst. Gitt Utdanningsforbundet Oslos spesielle struktur, kan det være vanskelig å tolke hva som menes med «personer i lokallagsstyret» sammenliknet med «personer i fylkesstyret», siden fylkeslaget også ivaretar lokallagsfullmakter. Det kan være at ulike respondenter har valgt å svare forskjellig, men mener det samme, men det kan også være at de som oppgir «personer i lokallagsstyret» mener «person i bydelslaget», siden fylkeslaget også ivaretar lokallagsfunksjonen. Det kan være at ulike respondenter har valgt å svare forskjellig, men mener det samme, men det kan også være at de som oppgir «personer i lokallagsstyret» mener «person i bydelslaget» siden fylkeslaget også organiserer medlemmer på bydeler. Laget rundt den arbeidsplasstillitsvalgte I hvilken grad opplever våre arbeidsplasstillitsvalgte å ha et lag rundt seg? Og hvem består det i så fall av? Vi ba dem i spørreundersøkelsen om å ta stilling til et sett av påstander, og følgende figur illustrerer svarfordelingen: Figur 29: Hvilken av følgende påstander beskriver best din situasjon som arbeidsplasstillitsvalgt? 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Jeg utøver vervet stort sett egenhendig 19% Jeg får støtte til utøvelse av vervet fra klubbstyret 13% Jeg får støtte fra medlemmer på arbeidsplassen til å utøve vervet 29% Jeg forholder meg til kontakter i Utdanningsforbundet utenfor arbeidsplassen 10% Lokallagsleder er den eneste utenfor arbeidsplassen jeg har kontakt med og som 7% Hovedtillitsvalgt er den eneste utenfor arbeidsplassen jeg har kontakt med og som 11% Jeg har et stort nettverk av kontakter i Utdanningsforbundet som jeg benytter meg 7% Ikke relevant 4%