Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere» Søknadsnummer: 2015/FB7819 Forebygging 2015 «Leksehjelp for dyslektikere» fikk støtte fra ExtraStiftelsen som et treårig forebyggende prosjekt fra 2015 og ble avsluttet i 2017. Forebyggingen i dette prosjektet omfatter tiltak som kan øke den enkeltes livskvalitet og bidrar til omsorg og trivsel. Leksehjelpa var et arrangement som fant sted på blant annet Vitensenteret i Tromsø i regi av Dysleksi Tromsø. Studenter fra Universitetet i Tromsø (UiT) har hjulpet elever med dysleksi i alderen 10 til 18 år med hjemmelekser. I tillegg til studenter fra Lærerhøyskolen (UiT) har Kristian Gauslaa Nilsen (tillitsvalgt Dysleksi Tromsø), Håvard Johansen (tillitsvalgt Dysleksi Tromsø), Kari Enga Dewold (pensjonert lærer) og Trond Lind (prosjektleder og tillitsvalgt Dysleksi Tromsø) bidratt. Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting: Vi ønsket å gi et tilbud om leksehjelp til dyslektikere for å skape bedre grunnleggende faglige ferdigheter i målgruppen 10 til 18 år. Dette fordi leksehjelp kun gis til og med 4. klasse i skolen, og slik vi har erfart har ikke alltid skolen nok kompetanse på alle området for å hjelpe disse elevene, og foreldrene kan selv ha dysleksi, siden dette er arvelig. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet: Vi antar at vi har nådd rundt 100 personer i målgruppen i løpet av prosjektets periode. Prosjektgjennomføring/Metode: Elever med dysleksi fikk hver 14. dag hjelp til hjemmeleksene, samt veiledning av studenter ved Lærerhøgskolen, Universitetet i Tromsø. Dette foregikk i trygge rammer der foresatte også kunne delta, som også kombinerte det sosiale med spising av pizza og erfaringsutveksling. Resultater og resultatvurdering: De første årene var resultatene veldig bra, og vi fikk gode tilbakemeldinger fra både elever og foresatte. Vi mener målsettingen vår er nådd, vi har gitt et tilbud om leksehjelp til dyslektikere. Det siste året ble prosjektet påvirket av at prosjektleder ga seg, og engasjementet og oppmøtet dabbet noe av.
Oppsummering/konklusjon/videre planer: Per dags dato planlegges det ikke å søke om nye midler til prosjektet, og prosjektet legges derfor ned. Det er behov for en ildsjel som har tid til å følge opp prosjektet mer, i tillegg til at vi trenger flere ressurser. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Mange barn/unge sliter i skolen og får ikke nok hjelp til oppfølging av skolearbeid/lekser, og mange lærere har ikke nok tid til å kunne avhjelpe alle elever. Leksehjelp gis kun til og med 4. klasse i skolen. Slik vi opplever det innehar ofte ikke skolene/lærerne nok kompetanse og ressurser på alle områder for å kunne hjelpe disse elevene. Mange foreldre har heller ikke de nødvendige forutsetninger til å hjelpe sine barn på en adekvat måte da dysleksi ofte er arvelig belastet. Vår organisasjon blir da en svært viktig støttespiller for disse familier. Målsettingen med prosjektet var å skape bedre grunnleggende faglige ferdigheter for elever med lese- og skrivevansker (dysleksi). Dette er også et viktig ledd i å utvikle en god sosial kompetanse, og å gjøre elevene bedre rustet til å gjennomføre grunnskolen. Alt for mange elever går ut av grunnskolen i dag uten forutsetninger til å kunne fullføre videregående skole. Det er basisferdighetene lesing- skriving og regning det skorter på. Det var det prosjektet ønsket å gjøre noe med. Høsten 2012 gikk Dysleksi Tromsø i gang med leksehjelp for våre medlemmer her i Tromsø. Vi hadde gjennom et besøk på Lærerhøyskolen fått med oss flere dedikerte lærerstudenter til å hjelpe oss med dette viktige arbeidet. Vi valgte å gjennomføre dette på Peppes Pizza i Tromsø sentrum, både på grunn av sentral beliggenhet og gratis lokaler for disse sammenkomstene. Her fikk vi låne hele 2. etasje «gratis» og hadde hele etasjen for oss selv. Vi ønsket å skape en sosial ramme rundt leksehjelpen og lokket med pizza til deltakerne. Varigheten var satt fra klokken 17 til klokken 19. Våre medlemmer (barn og unge) og lærerstudentene fikk gratis pizza og brus før arbeidet ble satt i gang. Vår tanke var at lærerstudentene kunne få pizza som belønning for innsatsen. Høsten 2013 flyttet vi til Vitensentret som hadde lyse og triveligere lokaler. Pizza fikk vi fortsatt fra Peppes Pizza, men dessverre var kostnadene litt høyere ved leie av lokale. Vi merket en økende pågang, og de siste gangene deltok mellom 10 og 15 elever. Økonomisk så det ut til at vi havnet på ca. kroner 56 000 for et skoleår. Vårt største ønske var at dette kunne videreføres i flere år fremover, siden vi så et stort behov der ute. For at kostnadene ikke skulle stoppe oss fra å kunne fortsette å realisere dette gode prosjektet søkte vi ExtraStiftelsen i 2014 om støtte til et treårig forebyggende prosjekt; «Leksehjelp for Dyslektikere». Vi søkte om kroner 34 000 i tre år, i tillegg til at vi kunne sette av andre inntekter på kroner kroner 20 000,- i en treårsperiode. Prosjektet ble innvilget fra 2015 med støttet av 2
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler, og da var det bare å videreføre prosjektet. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektet ble arrangert av Dysleksi Norges lokallag, Dysleksi Tromsø, i samarbeid med studenter fra Lærerhøyskolen (UiT). I tillegg til hjelp fra studentene har Kari Enga Dewold, Håvard Johnson og Kristian Gauslaa Nilsen og Trond Lind bidratt. Høsten 2015 byttet vi lokaler igjen, denne gangen til Lærerhøyskolen (UiT) og ble der ut prosjektperioden. I henhold til fremdriftsplanen skulle leksehjelpen finne sted hver 14. dag fra klokken 18:00 19:30 i høst og vårsemestrene, her har det kun vært noen få unntak. Elever og foresatte ble invitert via e-post og på vår Facebookside hver 14. dag. En invitasjon kunne se slik ut: For å skape et sosialt fellesskap startet hver leksehjelp med pizza for de som ønsket, så slapp 3
foresatte å styre med middag i en hektisk hverdag, samtidig som det er viktig for konsentrasjonen med litt mat i magen før man skal jobbe med lekser. Dette var med på å ufarliggjøre situasjonen og gjorde det enklere for elevene å bli kjent med hverandre. Elevene hadde med seg ukeplaner/lekseplaner, og fikk da faglig veiledning ned til 1-1 om nødvendig. Man delte elevene inn i tre grupper, de som trengte hjelp i engelsk gikk til «engelsk-bordet», de som trengte hjelp i norsk gikk til «norsk-bordet» og de som trengte hjelp med matteleksene gikk til «mattebordet.» Kari Enga Dewold er pensjonert lærer og veiledet i norsk, Kristian Gauslaa Nilsen veiledet i matte, i tillegg til at lærerstudentene veiledet i engelsk og der de ellers kunne bidra. I starten hjalp også flere av de foresatte til, men man innså fort at det ble for mange hjelpere, og at elevene faktisk lærte best når de foresatte ikke var i samme rom. De foresatte gjennomførte istedenfor sine egne samlinger der de blant annet utvekslet erfaringer, hadde forskjellige temaer de diskuterte osv. Hvert år arrangerte Dysleksi Tromsø juleavslutninger for sine medlemmer, men her ble også deltakerne fra leksehjelpen invitert, og dette førte til at flere fikk vite om leksehjelpen og dette var med på å få flere deltakere. Antallet elever som deltok på leksehjelpen kunne variere veldig fra gang til gang. Enkelte var bare innom for å se om dette var noe for dem, og kom kanskje ikke tilbake, mens andre ble hele perioden, og flere skulle nok ønske at prosjektet fortsatt eksisterte. Dysleksi Tromsøs ungdomsgruppe ble opprettet på bakgrunn av leksehjelpen, da de aller fleste i ungdomsgruppen møttes gjennom dette prosjektet. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Etter to år ble det over en periode (for å få med flest mulige deltakere) gjennomført en evaluering der både studenter, foresatte og elever ble spurt om hvordan de opplevde prosjektet. Et par tilbakemeldinger gikk på at man ønsket at det var enda mer fokus på det faglige og tettere oppfølging, men de fleste var mer enn nok fornøyd med opplegget slik det foregikk. Elevene selv mente de fikk god hjelp og at leksehjelpen slik den var organisert, var veldig bra, også på det sosiale plan. Og at det var gratis å delta gjorde også terskelen lavere for å stikke innom. Engasjementet har vært stort og lysten til å få til ting og forbedre skolehverdagen til elever i Troms/Tromsø med lese- skrivevansker/dysleksi/dyskalkuli har vært en varm hjertesak i Dysleksi Tromsø og en stor drivkraft. Vi hadde stor pågang de første to årene vi fikk støtte fra ExtraStiftelsen, men dessverre dabbet det av da primus motor sluttet. I januar 2016 var vi så heldig å få besøk av representanter fra ExtraStiftelsen, generalsekretær Hans Christian Lillehagen og ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg. 4
ExtraStiftelsen er jo opptatt av å følge prosjektene sine, så det var en gledelig overraskelse at vårt prosjekt ble besøkt. Flere av de involverte i prosjektet (lærerstudenter, foreldre og elever) møtte opp, i tillegg til prosjektleder, og vi fikk fortalt om opplegget vårt og hva prosjektet har av betydning for de involverte. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra ExtraStiftelsen som ble imponert over prosjektgjennomførelsen og vi ble også oppfordret til å søke om Extra-midler igjen. Selv om det ikke er planlagt videreføring av prosjektet, ser vi med de tilbakemeldingene fra elevene og de foresatte at dette var et nyttig prosjekt som har bidratt til å skape bedre faglige ferdigheter for elever med lese- og skrivevansker (dysleksi) i tillegg til at den sosiale kompetansen er forsterket. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Som nevnt i kapittel 3 dabbet pågangen av da primus motor for prosjektet sluttet. Prosjektet videreføres ikke slik det ser ut i skrivende stund da det er avhengig av at Dysleksi Tromsø har noen ildsjeler som kan starte prosjektet opp igjen. Vårt ønske var at dette kunne videreføres i flere år fremover, men vi innser at vi ikke lengre har nødvendige ressurser, men takker for tilskuddet slik at vi kunne realisere dette gode prosjektet de årene det foregikk. 5