Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: 18/323-1 Dato: BARNEHAGE, ENDRING I FORSKRIFT OM PEDAGOGISK BEMANNING

Like dokumenter
Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Slåen Bruket Arkiv: 14/40-1 Dato:

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: 144 A10 14/ Dato:

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/794-1 Arkiv: A10 &60 Saksbehandler: Kariann Hætta INNFØRING AV TO HOVEDOPPTAK

HØRING OM ENDRING I BARNEHAGELOVEN - KORTERE VENTETID PÅ BARNEHAGEPLASS

Søre Trysil barnehage - vurdering for videre barnehagedrift - oppfølging av vedtak i Hovedutvalg for oppvekst- og kultur

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER»

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Hovedopptak barnehager 2012, utfordringer i forhold til årets hovedopptak knyttet til kapasitet

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Ørland kommune Arkiv: /226

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Utviklingsplan barnehagedrift - Namsos kommune,

Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Inderøy kommune

Høringsnotat om utvidet rett til plass i barnehage og innføring av minimum to årlige barnehageopptak

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015

LOKALE RETNINGSLINJER FOR PRIVATE BARNEHAGER 2016 NES KOMMUNE

MØTEINNKALLING Formannskapet

Drifts- og investeringsplan for barnehage

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/4180. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Molde kommune Rådmannen

LOKALE RETNINGSLINJER FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ULLENSAKER KOMMUNE

«LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER»

Lokale retningslinjer

Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Sola kommune Vedtatt i Formannskapet

GODKJENNING AV KOMMUNALE RETNINGSLINJER - TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227

Komité for oppvekst behandlet saken i sitt møte , med følgende vedtak:

Høring - finansiering av private barnehager

Hovedopptak barnehager utfordringer knyttet til retten til barnehageplass

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER

Høring - finansiering av private barnehager

Møteinnkalling - Tilleggsliste

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/5683 SØKNAD OM GARANTI FOR TILSKUDD TIL NY BARNEHAGE - HOLEMOEN

Likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager i Ringerike kommune

mellom Lillehammer kommune..barnehage, org nr.

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

SØKNAD OM GARANTI FOR KOMMUNALT TILSKUDD FOR ETABLERING AV NY BARNEHAGE PÅ RÅNÅSFOSS

Drifts- og investeringsplan for barnehage

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager

Forslaget som nå foreligger om å innføre en felles sats for pensjon vil fjerne det største uforutsigbare elemententet som gjenstår i dagens ordning.

Tema: Status på forebyggende og tverrfaglig arbeid for barn, unge og familier i Hitra kommune.

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER

Verdal kommune Sakspapir

Endringer i barnehageloven - minimumsnorm for bemanning. Saksbehandler: Jeanette Schou Saksnr.: 18/

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

LOKALE RETNINGSLINJER PRIVATE BARNEHAGER 2017 NES KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV OFFENTLIGE TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER.

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Høring - finansiering av private barnehager

Lokale retningslinjer for utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Saksordfører: Inger Lise Lunde

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2014

Høring - finansiering av private barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 MED HØRINGSINNSPILL

Her finner dere oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2016.

Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning.

Høring i Stortingets kommunal og forvaltningskomité 26. oktober 2017

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/ Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2012 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 MED HØRINGSINNSPILL

Høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass

Økt krav til pedagogisk bemanning i barnehagene fra

Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven kortere ventetid på barnehageplass

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 19/4860 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL UNDERVISNINGSETATEN

Høring - finansiering av private barnehager

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret. Sak angående videreføring av tilskudd til Fosslibekken barnehage AS

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/718

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

Med vennlig hilsen Thomas Jahnsen. Konsulent

Saksframlegg. Trondheim kommune. MELDING OM OPPTAK TIL BARNEHAGEPLASS 2008 Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

Trålveien barnehage - Særtilskudd kapital ved privat drift

Molde kommune Rådmannen

Høring - finansiering av private barnehager

Erfaring med likebehandling av kommunale og private barnehager- sammendrag og anbefalinger

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret

Regelverkssamling på barnehageområdet Høst 2014

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Ved Jon Kristian Sørmo

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

Høringssvar på forslag til Verdal kommunes forskrift om likebehandling.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret. Ny behandling saldering driftsbudsjett 2016

Kunnskapsdepartementet, Barnehageavdelingen. Fra: Bråten barnehage BA, Seterliveien 5, 1162 OSLO

Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an?

Transkript:

Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bruket Arkiv: 18/323-1 Dato: 11.01.2018 BARNEHAGE, ENDRING I FORSKRIFT OM PEDAGOGISK BEMANNING Vedlegg: Sammendrag: I denne saken legger rådmannen fram tiltak som kan vurderes for å kunne tilby barnehageplass til barn som søker plass utenom søknadsfristen 01.03. til hovedopptaket. Bakgrunnen er endring i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager. Behovet for barnehageplass er større på våren enn på høsten. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 115/17 vedtakspunkt 19 at rådmannen skulle legge frem en sak som belyser konsekvensene av endring i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager med en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige for at de barna som søker utenom søknadsfristen 1. mars kan få tilbud om barnehageplass. Fakta: Det er gjort følgende endring i forskrift om pedagogisk bemanning i barnehage: Gammel forskrift gjeldende frem til 01.08.17: «Et barn anses for å være 3 år fra det året det fyller 3 år» Ny forskrift gjeldende fra 01.08.17 «Et barn anses for å være over tre år fra og med august det året det fyller 3 år» Endringen i forskriften medfører at det våren 2018 er flere barn enn tidligere som ikke får plass i barnehager i Lillehammer kommune. Frem til 01.08.17 har barnehagene etter en pedagogisk vurdering, kunnet ta inn nye barn på plasser som har blitt «frigjorte» 1.1. De fleste kommunale og enkelte private barnehager, har etter denne vurderingen kunnet tilby ca. 30 ekstra plasser i perioden frem til 01.04. Dette tilsvarer ett til to barn i hver av de kommunale barnehagene. Denne praksisen har også en del andre kommuner hatt. Den nye forskriften slår nå fast at det ikke lenger er tillatt dersom man ikke øker bemanningen tilsvarende. Barn som fyller tre år i kalenderåret skal ha bemanning som om de var 2 år på våren og 3 år på høsten. Rådmannens vurdering i denne saken forholder seg til forskrift for likeverdig behandling av kommunale og private barnehager og lokale retningslinjer for finansiering av ikkekommunale barnehager vedtatt i kommunestyret 11.12.14.

Lillehammer kommune har per dato ca. 35 barn på venteliste som ønsker plass innen 01.04.18. Noen av disse har takket nei til tilbud om plass i andre barnehager enn de ønsker. 15 barn fikk plass i løpet av januar, mens 7 nye søkere har kommet til i januar. Dette viser at ventelisten endrer seg kontinuerlig. I tillegg er det 46 barn som søker plass etter 01.04 og frem til 30.07.18. Alle barn som er født innen utgangen av november og som søker plass innen fristen 01.03., får tilbud om plass. Dette er en rettighet foreldrene har etter barnehageloven og som kommunen er forpliktet til å innfri. De som søker plass utenom hovedopptaket med ønske om plass i høsthalvåret får erfaringsvis plass i løpet av høsthalvåret. Dette fordi noen sier opp plassene sine og dermed frigir plasser, eller at de har takket nei til plassen i hovedopptaket. Etter hovedopptaket tilpasser de fleste barnehagene bemanningen utfra det barnetallet de har etter hovedopptaket. Når noen sier opp plassen rett før nytt barnehageår, har barnehagene bemanningen på plass og kan ta inn barn som har søkt etter hovedopptaket. Ved nytt barnehageår 1.8. går et barnekull over i skolen, mens et nytt kull søker plass gjennom hele barnehageåret. Dette betyr at behovet for barnehageplasser vil være større på våren enn på høsten. Samtidig vil de som ønsker plass i vårhalvåret ikke ha en rettighet til plass. Dette er normalsituasjonen i de fleste kommuner. Kommuner som Gjøvik, Hamar, Gausdal og Øyer har f.eks. også ventelister på denne tiden av året. Noen av de som står på venteliste til barnehageplass er innflyttere til Lillehammer. Det er vanskelig å si om Lillehammer mister potensielle nye innbyggere fordi det er vanskelig å få plass i barnehage i vårhalvåret. Innflyttere til kommunen betaler skatt til den kommunen de var registrert i 1. november året før. Det betyr at innflyttere i vårhalvåret ikke generer skatteinntekter en kunne vurdert å bruke til barnehageplasser i samme tidsrom. Heller ikke inntektssystemet reflekterer økt barnetall før året etter. Erfaringstall viser at i Lillehammer er det ca. 30-40 familier som søker barnehageplass med oppstart fra 01.01. og fremover til 01.04. Dette er barnefamilier som er bosatt på Lillehammer, men også nytilflyttede familier som har fått arbeid i Lillehammer. Plasser som blir ledige ved at noen slutter, fylles opp i kommunale barnehager. Private barnehager kan velge å ikke ta inn nye barn når noen slutter. De vil i utgangspunktet ikke miste tilskuddet for disse barna. Økonomi: Alle barn født før 1.12. året før det søkes om barnehageplass, har rett til plass fra den måneden de fyller ett år. Denne retten har gradvis blitt utvidet fra først å gjelde barn født i august. Kommunene har fått kompensasjon gjennom statsbudsjettet ved hver utvidelse av retten. Kommunene har derimot ikke fått kompensasjon for en videre utvidelse til barn født i desember året før, samt januar, februar og mars samme år som det søkes om barnehageplass. En barnehageplass koster ca. kr. 200 000,- pr år (netto kostnad kr. 199 229,-), uavhengig av eierskap, i tillegg kommer kapitalkostnader hvis plassen tildeles i en privat barnehage. Dette er faktiske utgifter for hele året, men økte utgifter per barn i kommunale barnehager vil også kunne påvirke satsen til de private barnehagene, jfr. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. For å beregne sats til de private barnehagene skal kommunen ta utgangspunkt i regnskapet to år tilbake i tid. Det betyr at kommunen ikke bare vil få en høyere kostnad i 2018, men vil også få en ekstra kostnad i 2020 og årene fremover inntil

staten eventuelt fullfinansierer løpende opptak gjennom året. Beregning av sats til de private barnehagene er et komplisert regnestykke, men i hovedsak kan man si at satsen blir beregnet ut fra sum utgifter fordelt på antall barn i kommunale barnehage pr 15.12. Satsen tilsvarer da netto kostnad per barn i kommunale barnehager. Private barnehager som har stor aktivitetsendring gjennom året, kan søke om økt tilskudd, og Lillehammer kommune kan ved stor aktivitetsendring redusere/øke tilskuddet. Hva som er en stor aktivitetsendring skal være en individuell vurdering i hver enkelt barnehage. Fordi et stort kull går ut og et mindre kull kommer inn i barnehagene ved starten på nytt barnehageår 1.8., har Lillehammer kommune vurdert om den enkelte barnehage har hatt en stor aktivitetsendring som kan medføre avkortning eller økning av tilskudd. Enkelte barnehager har etter denne vurderingen fått avkortning av tilskudd, mens andre barnehager har fått tilskudd for flere barn enn barnehagen faktisk har, jfr. forskrift om likebehandling Samarbeidsavtale: Lillehammer kommune har inngått samarbeidsavtale med alle private barnehager. Den er forpliktende begge veier. Et av punktene i avtalen er krav om bemanning. Det skal være en ansatt pr 3 barn under tre år og en ansatt pr 6 barn over tre år. I tillegg kommer krav om pedagogtetthet. Skal barnehagene ta inn flere barn, må grunnbemanningen økes tilsvarende uavhengig av eierskap. Barnetall i Lillehammer: Utviklingen i barnetallet i Lillehammer viser samme tendens som nasjonalt. Fødselstallene er lavere enn forventet ut fra SSBs prognoser. Samtidig er det to forholdsvis store barnegrupper som skal over i skolen i 2019 og 2020. Dette betyr at det blir frigitt flere barnehageplasser enn det vil være behov for ved starten av barnehageåret. Historiske tall for Lillehammer kommune viser at barnetallet 15.12. hvert år har vært stabile etter en nedgang i barnetallet i 2014. Erfaringsmessig har ca. 50 barn søkt og fått tilbud om barnehageplass etter hovedopptaket og fram til 15.12.. Lillehammer kommune har pr d.d. 40 % kommunale og 60 % private barnehageplasser. Kommunestyret har vedtatt en målsetting om 50 % av hver. Vurdering: Det kan være ulike løsninger for å kunne ta inn flere barn som står på venteliste i vårhalvåret, men det vil gi økte kostnader for Lillehammer kommune. En økning av barnehageplasser kan gjøres i kommunale barnehager eller private barnehager. Lillehammer kommune kan ikke pålegge de private barnehagene å ta inn flere barn. Iht. forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til private barnehager, kan barnehagen ta inn flere barn og søke kommunen om økt tilskudd hvis det innebærer en stor aktivitetsendring. Kommunen må gjøre en individuell vurdering av hva en stor aktivitetsendring er. Flere plasser i kommunale barnehager: De fleste kommunale barnehager har areal til å kunne ta inn flere barn. Ved å øke antall barn i de kommunale barnehagene i vårhalvåret, må rådmannen øke andelen pedagoger og eventuelt annen grunnbemanning tilsvarende en ansatt pr 3 barn under 3 år og en ansatt pr 6 barn over 3 år. Dette vil medføre en overkapasitet i høsthalvåret. Det er i hovedsak barn

under 3 år som står på venteliste. Med det som forutsetning vil en barnehageplass koste ca. kr. 200 000. Arbeidsmiljøloven 14.9.1 med forarbeider, er å forstå slik at det å ansette folk kun for vårhalvåret ikke er tillatt.. Det betyr at det vil være flere ansatte i høsthalvåret enn det vil være behov for. Dette vil i utgangspunktet øke utgiftene pr barn i de kommunale barnehagene og derfor påvirke tilskuddssatsen til de private i 2020 og fremover, jfr. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Behovet for barnehageplasser endrer seg gjennom våren. Noen barn slutter og frigjør plasser, noen søker redusert plass og nye kommer til. Det er stor forståelse for de utfordringene mangel på barnehageplass på våren kan gi enkelte familier. Desto lenger tid en familie er uten barnehageplass, desto større blir utfordringen for familien. Erfaringsmessig er den enkeltes behov og problemet med manglende plasser størst fram til 1.4. Ved å opprette 30 nye plasser fra 1.1., vil mye av utfordringen være løst. Rådmannen har valgt å se på kostnadene ved en slik økning samt en økning på 76 plasser som innebærer tilnærmet løpende opptak fram til sommeren. 30 barnehageplasser vil med en stykkpris på kr. 200000,- koste 6 millioner kroner i 2018. Med et tenkt behov på 30 færre plasser påfølgende høst, vil det genere et økt tilskudd til de private barnehagene fra 2020 på 9 millioner. Summen for dette tiltaket vil være 15 millioner pr år. Hvis en tar med de 46 barna som ønsker plass etter 1.4., vil det til sammen innebære en kostnad på 15,2 millioner kroner i 2018 og 37,5 millioner kroner fra 2020 for 76 ekstra barnehageplasser. For å redusere kostnadene kan man tenke seg at det på høsten opprettes en vikarpool bestående av det antall faste stillinger som utgjør økt grunnbemanning på våren på grunn av økt antall plasser. På denne måten vil kommunen kunne redusere overkapasiteten og kostnadene i høsthalvåret i de kommunale barnehagene og samtidig håndtere barn som ønsker barnehageplass i vårhalvåret. En økning på 30 plasser medfører 10 nye årsverk. En økning på 76 plasser medfører 25,3 årsverk. Hvis man greier å disponere alle årsverkene fullt ut til å dekke det faktiske vikarbehovet på høsten, vil totalkostnaden for disse plassene være henholdsvis 3,5 millioner kroner og 8,9 millioner kroner. Det er imidlertid ikke realistisk å tenke seg at det er mulig å få til en slik utnyttelsesgrad. Rådmannen mener det bør være mulig å utnytte ca. 6 av 10 årsverk i gjennomsnitt gjennom høsten. Kostnaden for 30 plasser vil da bli 4,5 millioner kroner i 2018. Overkapasiteten koster da 1 million kroner høsten 2018. Det fører til en forholdsvis lik ekstra utbetaling til private i 2020 på 1,5 millioner kroner gitt det samme barnetallet som i 2018. Tiltaket vil da ha en samlet kostnadsramme fra 2020 på ca. 6 millioner kroner. Med 76 ekstra plasser og en utnyttelse av overkapasiteten på 6 årsverk av 25,3 på høsten vil gi en kostnad i 2018 på 14,7 millioner kroner. Dette tiltaket vil ha en samlet kostnadsramme på fra 2020 på ca. 23,5 millioner kroner.

Færre nye plasser, gir færre årsverk som må omstilles til vikar på høsten, mindre risiko og forholdsvis lavere totalkostnad per plass. Det er imidlertid uansett en vesentlig risiko ved tiltakene. De årsverkene en ikke greier å omdisponere vil utløse et økt tilskudd til de private slik at økningen i kostnader blir mer enn det dobbelte av faktisk lønnskostnader. Flere plasser i private barnehager: De fleste private barnehager har areal til å kunne ta inn flere barn og få tilskudd for disse. Dette tilsvarer i dag ca. 60 barnehageplasser. Barnehagemyndigheten i Lillehammer kommune har i tillegg godkjent utvidet areal i enkelte private barnehager, men har satt begrensning i antall barn barnehagen får tilskudd for, jfr. Barnehageloven 14. Hvis kommunen åpner for at disse barnehagene kan få tilskudd til det antall barn barnehagen har godkjent areal til, vil det medføre en kapasitetsøkning på ca. 100 barnehageplasser. De private barnehagene som i dag har areal og godkjenning for tilskudd til flere barn enn de har gitt plass til, tar ikke inn nye barn etter 1. januar. Usikkerheten knyttet til om de får en større aktivitetsendring og dermed tilskudd eller ikke sammen med behovet for større bemanning i deler av året, er forståelige forklaringer på dette. I tillegg vil en stadig endring i barnetallet, skape uro i barnehagen. Det vil alltid være noen barn som skal tilvennes. En kunne tenke seg å løse dette ved å inngå egen avtale med noen private barnehager om tilskudd for et antall ekstra barn i vårhalvåret. Det å kun gi enkelte av de private barnehagene en slik mulighet, vil imidlertid kunne innebære en usaklig forskjellsbehandling. Å forskjellsbehandle der det ikke er saklig grunnlag for det, vil regelmessig føre til at vedtaket er ugyldig. Rådmannen vil derfor fraråde en slik framgangsmåte. Hvis en godkjente tilskudd til ytterligere 100 barn i private barnehager ville det kunne føre til vesentlige utfordringer. Samtidig viser erfaringen fra dagens situasjon hvor det allerede er 60 unyttede plasser i private barnehager, at det ikke vil løse utfordringene. En stor overkapasitet ved barnehageårets start, vil øke risikoen og uforutsigbarheten i barnehagedriften i Lillehammer kommune. Det vil kunne føre til at private barnehager vil få for få søknader og dermed problemer med å drive videre. På samme måte kan enkelte kommunale barnehager få for få søkere og bli nødt til å redusere driften. Private barnehager bestemmer selv når og om de vil ta inn barn på de plassene de er godkjent for, uavhengig av kommunens behov. En økning på ytterligere100 plasser i private barnehager, gir mulighet til å ta inn flere barn per 15.12. enn i dag. Det utløser økte tilskudd for hele påfølgende år. Kommunen vil kunne miste styringen på kostnadsutviklingen. Etter rådmannens vurdering er det forbundet med for stor risiko og uforutsigbarhet å utvide antall plasser i de private barnehagene i dagens situasjon. Lave fødselstall og store kull som går ut av barnehagene på høsten og små kull som søker plass fra 01.08 og utover hele året vil forsterke denne risikoen i 2019 og 2020. Samtidig vil det ikke løse utfordringen med ventelister på våren. Ved å øke antall plasser i private barnehager er det også sannsynlig at andelen private barnehageplasser øker til mer enn 60% som det er i dag. Private barnehager kan ta inn barn fra nabokommuner på ledige plasser hvis de ønsker. Barnas hjemkommune må da refundere utgiftene til barnehagens vertskommune. Pr.dd er det ingen ledige barnehageplasser i Øyer og Gausdal. Ringsaker har noen ledige plasser i de små grendebarnehagene.

En eventuell utvidelse av antall barnehageplasser, bør etter rådmannens vurdering komme i kommunale barnehager. En utvidelse vil ha laveste kostnad per plass hvis en greier å utnytte overkapasiteten som oppstår på høsten til å dekke opp det ordinære vikarbehovet. Risikoen blir derfor høyere til flere årsverk som må omdisponeres til vikar på høsten. Kostnadene øker forholdsmessig mye per årsverk som er utover bemanningsnormen i kommunale barnehager. Når staten har utvidet retten til barnehageplass for de yngste barna, har det vært kompensert i statsbudsjettet. Lillehammer kommune oppfyller retten til barnehageplass etter loven pr i dag. Det er en kommunal prioritering om en ønsker å gi barnehageplass til yngre barn enn staten har kompensert for samt til barn som kommer tilflyttende i vårhalvåret. Det vil være mulig å opprette 30 nye barnehageplasser i kommunale barnehager for i hovedsak å dekke behovet i perioden 01.01 til 01.04. Dette vil ha en kostnad på ca. 4,5 millioner kroner i 2018 og ca. 6 millioner kroner fra 2020. Det er en vesentlig risiko forbundet ved tiltaket. Konklusjon: Behovet for barnehageplasser er størst i vårhalvåret. Dette fører til ventelister hos mange kommuner. Ut fra en vurdering av Lillehammer kommunes totale økonomiske situasjon, mener rådmannen at det ikke er forsvarlig å prioritere ressurser til flere barnehageplasser på våren før staten viderefører utvidelsen av retten til barnehageplass slik det er gjort for barn født i september til november. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Det etableres ikke ekstra barnehageplasser i vårhalvåret for å kunne innføre løpende barnehageopptak. Lillehammer, 1.2.2018 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef