Samarbeid og involvering. Et pårørendeperspektiv

Like dokumenter
Belastede familier og individualiserte løsninger?

Eli Marie Wiig. Sykepleier i 10 år

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA

Bygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Familie- og nettverksinvolvering Dato for søk: 28. januar Nytte Bibliotek: Helsedirektoratet

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK. ved Bettina Blakstad

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

PROPSY313 Tema 1 Behandling av personlighetsforstyrrelser

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Barn som pårørende fra lov til praksis

Pårørende som ressurs

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Hvordan bruke feedbackverktøy på en måte som kommer pasientene til gode

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Tourettes syndrom - utredning

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

Litteraturliste PROPSY312b Høsten 2018

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Implementering og veiledning av FIT

Mental tøffhet: Hva er det? Henrik Herrebrøden

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Psykolog Morten Anker

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Røroskonferansen 25. mai 2016 Hva skapte bedring i mitt liv?

Både klinikere og brukere opplever at verktøyene bidrar til å fremme systematikk tidlig i behandlingen, og å legge til rette for gode samtaler om

Pårørendes rett til informasjon og

FAMILIE- OG PÅRØRENDEARBEIDET VED FOSSUMKOLLEKTIVET

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Nevrokongressen i Bergen juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Antrozoologi. Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human

Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Samarbeide med pårørende...?

NORSE Å bruke kliniske tilbakemeldingar og digital medverknad til å få større nytte av behandling

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Dette må vi gjøre mer av!!! Bruk av lovverket "Vi er her for hele familien og ønsker regelmessig kontakt"

Dokumentasjon av litteratursøk

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Senter for psykisk helse og rus

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre

EFFEKTEN AV HYPNOTERAPI VED ALKOHOLAVHENGIGHET

Pårørendearbeid i rusfeltet

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Dokumentasjon av litteratursøk

OBOS. En arbeidsplass ingen ønsker å gå hjem ifra. Henrik Mærsk Chief Happiness Officer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Involvering av pårørende i helsetjenestene - Dette må vi gjøre mer av! Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Nettverk for læring og mestring,

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Bruker med eller uten virkning!

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Transkript:

Samarbeid og involvering Et pårørendeperspektiv MICHAEL J. LINDHOLM

Hvem er de, og hva lurer de på? -16 år, noe er ikke som det skal. -25 år, full fart mot den sikre avgrunn og jeg får ikke gjort en forbanna ting med det. -53 år, hverdagen og livet har blitt som det har blitt, men håpet kan ingen ta fra meg. -Samboeren, ny krangel i går. -Kollegaen/sjefen, noe vi kan gjøre? - Søsken, en del av bildet, men i praksis en del av rammen. - Venn, som ser at noe er annerledes. - Minoriteter, en form for dobbelt skam? - USA, Sverige, Thailand, Spania.

Hva handler det om? - Folk tar kontakt fordi de er glad i den det gjelder - Pårørende vil vite hva de skal gjøre for å hjelpe - Usortert kaos - Kommunikasjon, alle veier - Grensesetting/Medavhengighet - Familien

Samarbeid og involvering

Opplest og vedtatt Involvering av pårørende i behandling og utvikling av tjenestetilbud er viktig både av hensyn til pårørende og til brukerens situasjon. Undersøkelser viser at pårørendeinvolvering både reduserer faren for tilbakefall hos brukeren og fører til færre symptomer. Det bedrer sosial fungering og gir økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos bruker og pårørende.

Ikke et spørsmål om hvorfor, men hvordan. Copello, A., Templeton, L., & Velleman, R. (2006). Family interventions for drug and alcohol misuse: is there a best practice? Current Opinion in Psychiatry, 19 (3), 271-276. Finney, J. W., Wilbourne, P., & Moos, R. (2007). Psychosocial treatment for substance use disorder. In J. M. P.E Nathan and Gorman (Ed.), A Guide to Treatment that Work (3 rd. ed.). New York: Oxford. Lindgaard, H. (2012). Familier med alkoholproblemer. Et litteraturstudium af familieorientertalkoholbehandling København: Sundhedsstyrelsen. Meis, L.,A, Griffin J. M., Greer, N., Jensen, A.C., Macdonald, R., Carlyle, M., Rutsk, I., Wilts T., J. (2013). Couple and family involvement in adult mental health treatment: a systematic review. Clinical Psychology Rewiew. 275-86. O Farrell and Clements (2012). Review of outcome research on marital and family therapy in treatment for alcoholism. Journal of family therapy, 122-144. Rowe (2012). Family therapy for drug abuse: review and updates 2003-2010. Journal of family therapy, 59-81. Selbekk, A.,S., (2016) Berørte familier og individualiserte løsninger? En ontologisk, diskursiv og interaksjonistisk analyse av familiers involvering i rusbehandling. Doktoravhandling, Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger, 2016.

Pårørende / Nærmeste pårørende - De fleste av oss er pårørende på en eller annen måte - Hvem kan være nærmeste pårørende? - Hovedregel: Den pasienten/brukeren velger 1.3 d. Pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. - Tenk muligheter og fremtid - Avklar tidlig, ikke vent til prosesser skal være i gang.

Grunnleggende - Hvem er det som faktisk funker som en god alliert fremover? - Hvem er det som ikke er bra her og nå? Relasjoner er ikke statiske. - I dag? Om 2 år? - Familie, tidligere kolleger, gamle kjente. - Brukerorganisasjonene spiller en stadig viktigere rolle her.

«Jeg veit at pårørende er en ressurs»

Elementer i et godt samarbeid

Individuell Plan 6 år - Erfaringer Det å starte et nytt livsprosjekt på alle kanter tar tid Samle, stabilisere. Bygge allianser istedenfor å kjempe mot Forpliktende samarbeid Avhengig av regelmessighet og referat Arbeidsoppgaver Vekst, få troen på seg sjøl

Kaffekopp og tolketjeneste - Hva var det som egentlig skjedde i møtet der inne nå?? - Jeg tror vi alle kan trenge å ha en støttespiller inn i et system som kan være ganske kronglete. - En generell frykt for folk i hvite frakker. Eller røde t-skjorter.

Relasjonen: Bruker Pårørende - Fagfolk - Informasjonsflyt/Taushetsplikt - Pårørende skal ikke ta over oppgaver, hverken fra bruker eller tjenesten - Sunt bondevett, folk er folk. - Åpenhet, rusing ærlighet. - Det er ikke alltid fullstendig krise om ting går åt skogen.

Pårørende bør også gjøre endringer - Kan trenge hjelp til dette (kriseberedskap gjennom år og fastlåste mønstre) - Parallelle løp (Pasient og pårørende) - En del av en bedringshistorie innebærer også familien - Medavhengighet - Mistillit og beskyldninger - I likhet med bruker har også pårørende rett til å velge sine relasjoner. Gode samarbeidsrelasjoner blir til når folk føler at de betyr noe.

Oppsummert : Pårørendeinvolvering Premisset: Pasienten/brukerens ønske Muligheter, ikke begrensninger Grensesetting: Begge veier Nødvendig: God kommunikasjon Samarbeid Forutsigbarhet