tekst: kjell-richard landaasen illustrasjoner: stian hole foto: jo michael Mange norske barnebøker tar opp vanskelige tema. Det er nesten ikke noe tema som ikke kan tas opp. Det er en god ting, for det tar barnet på alvor, mener Stian Hole. barnlig filosofi Hvor går gamle tanter når de dør? Hva er det å være modig? Finnes Gud der oppe mellom stjernene et sted? Slike spørsmål blir det barnebøker av. 10 I utgangspunktet skriver jeg for barn, men jeg vil ha med noe for den voksne. Som pappa synes jeg det er viktig å få noe til meg også. Stian Hole er en av våre moderne barnebokforfattere. Han lager bøker som foreldrene leser videre i når barna har sovnet. Det kalles all-alder-litteratur, som betyr at de ikke uten videre kan plasseres i én aldersgruppe. Jeg tenkte ikke på hvem det var for i det hele tatt. Jeg ville se for meg selv om jeg fikk det til. Det gjorde han. De fire bøkene, hvorav tre om den undrende gutten Garmann, har så langt innkassert elleve priser i Norge og Europa, den siste nå i oktober. Og om han ikke bevisst tenkte på mottakerne, så var de der ubevisst. Jeg er nysgjerrig på hva som er forskjellen mellom voksen- og barnelitteratur og hvordan vi når fram til barn. Det er i alle fall ikke enklere å skrive for barn enn for voksne. Noen spør når jeg skal skrive for voksne, som om det er neste steg. Hva er forskjellen? Jeg har ikke fasit i det hele tatt. Men jeg er nysgjerrig og har lyst til å grave. Barn er heller ikke en ensartet gruppe. De er forskjellige individer, med helt ulike preferanser og fokus. må ha håp Om ett moment skiller seg ut, så er det håp. Litteratur for barn bør inneholde en form for håp. Det er en vesensforskjell der, for barn har ikke det samme erfaringsgrunnlaget som voksne. Jeg som voksen har erfaring og vet at livet går opp og ned, men om en barnebok ender i mørke, kan barneleseren tro at det slutter der. Det må ikke alltid ende lykkelig, men fortellingen må ha håp, sier Hole. Hvordan håpet uttrykkes, finnes det ingen fasit for, det er det den enkelte fortellingen som setter premissene for. For mørke tema kan også være ålreit? Det har kommet mange barnebøker om død det siste året? Mange norske barnebøker tar opp vanskelige tema. Det er nesten ikke noe tema som ikke kan tas opp. Det er en god ting, for det tar barnet på alvor. Det er spesielt for Norge og Norden, mener Hole. Han reiser mye i forbindelse med lansering av bøkene sine i utlandet, og ser at barnelitteraturen i mange land er harmløs. Noen steder mener man at barn må spares, at vonde ting ikke hører til deres univers. Det er jeg uenig i. Som pappa opplever jeg at barn kan gruble på de vanskeligste ting og gå rett i spørsmålene på en direkte måte. Hole presiserer at han er for underholdende bøker med moro, rim, regler og lek. Samtidig spiller litteraturen en viktig rolle i å nærme seg de store spørsmålene i livet. Noe av de fineste ved barnebøker er når de leses av barn og voksne sammen. Det er en gylden anledning til å snakke om vanskelige ting i trygge omgivelser. Det er fantastisk givende om du får i gang er samtale med barna om de viktige tingene i livet. retroeffekt Hole fikk sin egen lesegnist fra de eldre brødrene. Han leste deres bokklubbbøker, som egentlig var for avanserte for ham, eller han arvet Hardy-bøker fra slektninger. Han elsket tegne-
11
12 hovedsaken
Barnebøker er en gylden anledning til å snakke om vanskelige ting i trygge omgivelser, sier Stian Hole. Når man leser, utvikler man empati. Man lærer at verden ikke er svart-hvit, det er masse nyanser og fasetter, og den lærdommen er gull verd. stian hole, forfatter serier, men tegnet ikke selv. Han klipte og limte. Nå bruker han Mac og Photoshop. De norske barnebøkene har et stort spenn i tema og uttrykk, noe som blir lagt merke til i utlandet. Til tross for skryt der utenfra, har barnebøker en forholdsvis lav status her hjemme. Setter vi ikke nok pris på det vi har? Er vi bortskjemte med en sterk nordisk tradisjon? Det er de voksne som kjøper barnebøker, så det er vi som har ansvaret og makten. Men vi kjøper i stor grad det vi selv leste som barn. Bøkene om Pippi finnes på mange rom, selv om den første kom i 1945. Karius og Baktus er fra 1941, Folk og røvere i Kardemomme by fra 1955. Mummi-trollet ble født i 1960. På den lettbente siden har Kaptein Sabeltann fylt tjue år for ikke å snakke om Disney-konsernet, med figurer fra 1930-tallets Snehvit til dagens Buzz Lightyear, som er populær i sin tredje Toy Story-film, 15 år etter den første. Men mange av klassikerne er jo også kvalitet! Det er en grunn til at det selger. Så jeg sier ja takk, begge deler. Vi finner alltid fram til klassikerne, men må av og til smake på noe nytt. Men bøker er dyrt. Når barnet vokser og utvikler seg fort, elsker én ting og forkaster en annen, kan holdbarheten på en bok bli kort. Det er kanskje en høy terskel å bruke hundrevis av kroner på barnebøker men vent litt, vi gjør jo det på oss selv? Bøker er for dyre. Heldigvis har vi biblioteker, sier Hole, og foreslår at tanter og onkler kan gi bøker som bursdagsgave til barn med mange leker. Da er det lettere å prøve seg fram. Ellers er tipset bare å lete. Spørre, grave, kikke, for skattene er der. leseglede Hvordan skaper man leseglede? De gode leseopplevelsene er når du blir med inn i fortellingen. Den skapes først ved at vi leser sammen med barnet. Hole har tre gutter, på seks, ni og tolv. Seksåringen sovner med bøker i senga. Når Hole får spørsmål om sin første leseopplevelse, husker han ikke boka. Han husker situasjonen. Stemningen, varmen, hvordan stemmen til mamma hørtes gjennom kroppen da hun lå ved siden av meg og leste Kanskje er nærheten like viktig som det du leser. Og har du flere barn, kan ett få være enebarn akkurat da. Hole er overbevist om at det vil hjelpe barnet til å bli en leser som ungdom. Men han tror også at litteraturens effekt er like stor på små barn som på voksne. Når man leser, utvikler man empati. Det handler om å leve seg inn i hva andre mennesker føler. Det er det både barne- og voksenlitteratur gjør. Man lærer at verden ikke er svart-hvit, at det er masse nyanser og fasetter, og den lærdommen er gull verd. Hole mener at litteraturen utvider horisonter og perspektiver bedre enn dataspill, som mangler rommet for refleksjon. Litteratur gir større rom for meddiktning, assosiering og det å leve seg inn i andre mennesker i en parallell virkelighet. Dataspillet kan utvikle logikk, strategi og kreativitet, men Hole poengterer at noen har satt alle reglene. I litteraturen møtes du teksten og bildene du har i hodet. Boka blir for- 13
14 skjellig i møte med forskjellige lesere. åpne for undringen Derfor prøver han selv å la det være rom for leserens meddiktning i bøkene om Garmann. Da handler mye av arbeidet om å fjerne ting som lukker fortellingen. Garmanns sommer handler om å grue seg. Tre gamle tanter er på besøk, en av dem gruer seg til å dø, en annen til vinteren. Mamma gruer seg til at Garmann skal gå over veien alene. Pappa gruer seg til å reise bort på tur og ikke se mamma og Garmann. Garmann gruer seg til å begynne på skolen. Det er frykten for det ukjente, det nye, det som er annerledes. Er det grenser for hva man kan skrive om? Jeg tror ikke det. Men barn er så veldig åpne og har så stor tillit at det er et stort ansvar å nærme seg slike tema. En del barnebøker undervurderer barna, ser dem ovenfra og ned, med belærende voksenfortellere. Jeg prøver heller å se verden gjennom barns øyne. Klisjébildet av kristen barnelitteratur er at den er oppdragende? Ja, men der har det vært en utvikling. Stadig flere bøker åpner for undring. Hole tror man må tørre å stå for det man skal formidle, men ikke skråsikkert. Hvorfor ikke? Livet er ikke svart-hvitt. Det er vanskelig å åpne for leserens refleksjon om du definerer svaret og sitter på fasiten. Da blir du fort ferdig og har ikke noe å undre deg over. gode leveregler Hvordan forener man trosformidling med god litteratur? Det er ingen motsetning mellom kristne fortellinger og gode barnebøker. Men bibelfortellingene i seg selv rommer så mye, er så gode og så viktige at de kan fortelles uten oppsummering og konklusjon til slutt. De er fulle av undring. Hole forteller at en av hans sterkeste opplevelser var å se Markus-evangeliet framført av Svein Tindberg uten en eneste effekt. Jeg er veldig redd for det belærende. Jeg skyr det dømmende. For det var ikke Jesus, tvert imot. Jeg er ingen god kristen, men vi ber bordbønn og kveldsbønn hver dag. Jeg er nok en feig kristen, ler han. Problemet med kirken handler mye om rammer. Hole forteller at han kan føle seg fremmed, særlig i møte med gammeldagse holdninger der han mener kirken er på etterskudd. Det tegner seg en parallell til den åpenheten han søker i litteraturen. Fraværet av bastante svar. Jeg er usikker på om det å være kristen er en enten-eller-bås som man må sette seg i. Noen ganger er jeg kristen, andre ganger føler jeg avstand til kirken. Men mange av Jesu leveregler er så gode og sentrale at de tror jeg på. Jeg vil gi barna de gode levereglene, omtanke, omsorg, så de skjønner hvor heldige vi er. Det ligger i bønnene, at andre skal få det samme som oss. Vi må ikke glemme hvor privilegerte vi er. Kunne du illustrert bibelfortellinger? Jeg tror ikke det, for det er gjort så mye og så godt før. Det finnes så mange bilder, mens det sterkeste minnet er det bildeløse. krlandaasen@frelsesarmeen.no
og vi anbefaler Stian Hole anbefaler allalder-bøker, Krigsropet anbefaler barnebibler. God lesning! Les mer på nett: Se www.krigsropet.no for Den store barneboktesten med 40 fyldigere omtaler. kari stai jakob og neikob det norske samlaget shaun tan det røde treet cappelendamm svein nyhus verden har ingen hjørner gyldendal gro dahle, svein nyhus god natt, natt cappelendamm Jakob og Neikob svarer konsekvent ja og nei. Når Jakob vil bli venner igjen, og Neikob svarer nei, er det på tide å tenke lurt. Shaun Tans tegninger er som surrealistiske kunstverk. Etter en dårlig dag der alt er trist og feil, finnes kanskje et håp likevel? Filosofi for begynnere litt avansert for de minste, men poetisk, vakkert og holdbart om barnets undring over verden, fra barnets ståsted. God natt til en hel, vid verden. Små dikt, rim og regler så søvnige at de ikke orker å rime. En stillferdig bok til å bli søvnig av. bibel for barn red. oversatt av oskar stein bjørlykke iko-forlaget og verbum den store barnebibelen red. oversatt av arne berggren og kristine berg bibelselskapet kjære gud, ta hånden min. barnebønner red. iko-forlaget anne grete listrøm malgorzata piotrowska sverre i begravelse iko-forlaget Stødig historiefortelling, godt skrevet og godt illustrert. Følelsesladd og spennende uten å overtolke, fin for barn som leser selv. Den beste barnebibelen har frydefulle tegninger og den beste gjenfortellingen av alle. Hverdagslig språk, med humor, snert og medlidenhet. 14 bønner fra morgen til middag og kveld, pent dandert med fargerike tegninger. Savner noter, men bønnene er fine og passer for små barn. Fin forklaring av hva som skjer under en begravelse. Detaljert, med god plass til egne tanker, en god start for å finne ut av store spørsmål. 15