Hensikt med forelesning Samfunnsinforma3kk anno 1985 og 2012 Sammenfa:e noen hovedpoeng fra forelesningsrekka INF3700 Hva mener vi når vi snakker om samspill mellom IT og samfunn? Er det en avgrunn mellom offisielle læringsmål og personlige læringsutby:er? 26.04.12 1
Samfunnsinforma3kk: Gammel og ny versjon Anno 1985 Hva er et informasjonssamfunn som teore3sk definisjon og spådom? Hva kjennetegner samspillet mellom teknologi og samfunn? Hvor og hvordan anvendes EDB? (IKT) Hvordan påvirkes arbeidsmiljø og arbeidsinnhold av EDB (IKT) Hvordan skal en sikre arbeidstakeres og brukeres medvirkning i endringsprosesser? Hva skjer med sysselseyngen? U[ordringer når det gjelder personvern Anno 2012 Informasjonssamfunnet er et hav alle svømmer i Samspill er like mye hybridisering Anvendelsesmuligheter og måter øker eksplosivt Hvordan endres hele vår forståelse av arbeidets og ikke- arbeidets kontekster Er IT et middel 3l demokra3sering eller kontroll og manipulasjon? Informasjonssamfunnet utraderer tradisjonelle middelklasseyrker Utvikles det en særegen iden3tet og endres folks karaktertrekk? 26.04.12 2
Dagens informasjonssamfunn The accelera3on of just about everything The informa3on society is the successor to the industrial society. Informa3on, in the form of ideas, concepts, innova3on and run- of- the- mill data on every imaginable subject and replicated as digital bits and bytes through computeriza3on has replaced labour and the rela3vely sta3c logic of fixed plant and machinery as the central organizing force of society. The modern industrial society of rela3vely ordered and organized dynamics has been transformed, essen3ally since the 1970s, into a postmodern informa3on society where disorganiza3on and fragmenta3on are its salient characteris3cs. (Hassan, 2008, s.23) 26.04.12 3
Perspek3ver på informasjonssamfunnet (I) Økonomiske relasjoner SysselseYng IKT og demokra3et Advokater/3lhengere Høyere kompetansenivå og krav, flatere organisasjoner, myndiggjøring av forbrukere, økt lønnsomhet i næringslivet Mer fri3d, mer kunnskapsbaserte jobber og økt fleksibilitet To- veis, desentralisert poli3sk kommunikasjon, utvikling av elektronisk demokra3 Kri3kere Økonomiske skiller ( digital divide ) Dekvalifisering av middelklasseyrker - informasjonsproletariat Næringer og fagområder utraderes av IKT, nedbemanninger og økt anse:elsesutrygghet Nyliberal dominans, omfa:ende poli3sk apa3, vekst i statlig og foretaksbasert overvåking Kilde: Hassan 2008, s.27 26.04.12 4
Perspek3ver på informasjonssamfunnet (II) Global dimensjon Informasjon og kultur Rom og 3d Advokater/3lhengere Global landsby og teknologiske sprang ( leapfrogging ) i den tredje verden (Kina og India) Kraiig økning av 3lgangen 3l informasjon, Interne:ets kolossale betydning og utvikling av ne:verkssamfunn Slu: på avstandenes tyranni, rasjonell koordinering av internasjonalt forretningsliv, store 3dsbesparelser Kri3kere Den kommersielle kapitalismen får økende overtak, forsterking av global ulikhet i økonomisk makt Informasjon uten mening, tap av virkelige fellesskap, den Anglo- amerikanske kulturimperialismens overtak Øyeblikkets tyranni, mangel på refleksjonsorientert, sakte 3d, overfladiske og oppjagede kulturformer Kilde: Hassan 2008, s.27 26.04.12 5
Digitale posisjoner Høye 3lgangs- og bruks- ressurser Lave 3lgangs- og bruks- ressurser Velvillig Ambivalent Motvillig Innsiderne De utestengte Velinformerte tvilere De som si:er på gjerdet Kri3kerne De marginali- serte Undring: Hvordan ser flyttestrømmene mellom disse posisjonene ut og hvordan virker det tilbake på samfunnets digitaliseringsprosesser? 26.04.12 6
Tema3ske byggesteiner Juridiske rammer Poli3ske rammer Interne:: Mulighetene for kri3kk og motmakt IT og det nye hverdagslivet IT og det nye arbeidslivet IT og nye forbruksroller Økonomiske rammer 26.04.12 7
Hovedbegrep Analysenivå Hensikt Former for ins3tusjonalisering Sosiale prosesser Endring og nydannelse E3sk analyse Verdivalg og - avveininger Dilemmaer Individuelle personer i en posisjon der det kreves/ forventes reflekterte Samfunnsmessig bevisstgjøring og ansvarliggjøring Etablering av yrkeskodeks og kjøreregler /e3ske retningslinjer Overvåke handlingsvalg Håndtering, sanksjonering og modifisering i henhold 3l prosedyrekrav. Innlemme nye områder og praksiser som er e3sk uregulert eller i gråsoner Poli3sk analyse Interesser og makt Konflikter og motstand Kollek3ve interessenter, organiserte og uorganiserte aktører som berøres Mobilisering, bevisstgjøring og deltakelse i beslutningstaking Organisasjonsdannelse Lover og avtaleverk Forhandlinger, reorganisering og omfordeling av makt Mobilisere ikke- representerte interesser Myndiggjøre (empowerment) 26.04.12 8
Hybridisering To former eller varianter smelter sammen eller kan iden3fiseres som to (fortsa:) adskilte varianter av en å samme 3ng, samme individ, samme organisasjon eller samme samfunn Online De stadige, raske og knapt registrerbare skiier og kombinasjoner av en 3lværelse på ne: og den fysiske 3lstedeværelesen Offline Hva er du innkoblet i (og frakoblet fra) når du er online og hva er du innkoblet i og frakoblet fra når du er offline? Hva er virtuelt og hva er reelt med cyberspace? 26.04.12 9
Tvetydigheter Det er ikke vanskelig å finne dokumentasjon og argumenter både for advokatenes og kri3kernes posisjon. De tegn vi kan se i 3den peker i flere retninger og er omgi: av usikkerhet og spenninger h:p://www.google.com/imgres?imgurl=h:p://3.bp.blogspot.com/ y78meod3gg/ SmNx5RO8gwI/AAAAAAAABFU/iaqGWJb0Dio/s400/janus.jpg&imgrefurl (illustrasjon) 26.04.12 10
Det store samspillet De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli3ske)faktorer som ligger 'l grunn for eller former teknologi- endring Teknologi- endring De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli3ske) effekter eller påvirkninger som følger av teknologi- endring 26.04.12 11
Hva er dynamisk i samspillet mellom IT og samfunn? Den teknologi som finnes, brukes, utvikles og fores3lles De økonomiske, juridiske og poli3ske rammer som former og formes av IT De mennesker som velger og former IT e:er sine verdier og behov De koblinger som binder rammer, folk og IT sammen de nye konstellasjonene 26.04.12 12
Dynamisk endring Akselererende endringer Informasjonsmengde Komprimering nedgang i lagervolum Informasjonsbehandlingshas3ghet Kvalita3vt nye koblinger Nye prinsipper for informasjonssøk (Jfr The filter bubble ) Nye former for feedback mellom maskin/teknologi og bruker Smarte 3lpasninger - foregriping 26.04.12 13
Appene kommer Ta- deg- av- det- økonomiske- akkurat- når- og- hvor- du- vil- app (tekst på reklameplakat) Fakta: App Store: 585.000 Apper og 25 milliarder nedlas3nger Android: 450.000 Apper og over 10 milliarder nedlas3nger Noen snakker om en ny appeøkonomi Først kom moro- appene, nå kommer statsapparatet seriøse service- apper Jeg har opplevd mange teknologiske revolusjoner i IT- bransjen. Men ingen er så kra?ige som den vi opplever nå med appene (Bjørn Brusgaard i Norcart Geoservice) Kilde: Aienposten 20.april 2012 26.04.12 14
Sosiale medier=seriøse greier Sosiale medier startet som et program løsrevet fra ins3tusjonelle kontekster, det var en kommersialisert, men også priva3sert kanal. Sosiale medier har få: full gjennomslagskrai og legi3mitet i offentlig virksomhet og privat næringsliv I Sverige opererer de nå med s3llings3tler som blogg- PR- rådgiver og sosiale medier- analy3ker Er de:e også en del av personliggjøringen av informasjonssamfunnet og cyberrommet? 26.04.12 15
Umerkelige overganger Endringene er drama3ske og dyptgripende. men de kommer på ka:epoter.. 26.04.12 16
Ståsted(ene) Unge studenter som antas å være mer enn vanlig interesserte, avanserte og oppdaterte IT- brukere, som mye nærmer seg faget som tekno- prak3kere, men som også har interesse for å ønske om å forstå mer av den større sammenhengen.eller står en utenfor faget og kikker inn? Er en plassert innenfor faget og kikker ut (på samfunnet).. En eldre lærer som har lang erfaring med bruk av IT, men som er lite oppdatert (umoderne), bruker IT på en triviell, halvhjertet og instrumentell måte, men som har stor sans og interesse for 3ngenes betydning. Har med seg sosiologi i sekken. 26.04.12 17
Hva foregår? h:p://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/ INF3700/v12/undervisningsmateriale/ De:e er URL en 3l forelesningen jeg holdt for dere sist torsdag Hva er det som foregår? jeg er bare nysgjerrig le:ere fremmedgjort og antakelig sperret inne i en filterboble 26.04.12 18
Å være født digital Om vi sier at folk født e:er 1990 er born digital innebærer det at: De fleste av dere 3lhører denne generasjonen Drøyt 30% av Norges befolkning er født digitale I 2060 vil de nesten hele befolkningen betrakte den daværende utgaven av det digitaliserte samfunn med stor selvfølgelighet? 26.04.12 19
Læringsmål og læringsutby:e Hensikten med emnet er å gi studentene bakgrunn for å analysere og forstå informasjonssamfunnet i vid forstand. Kompetansemålet er to- delt: Dels dreier det seg om økt kunnskap om forhold som har betydning når en skal vurdere samfunnsmessige konsekvenser av IT og også hvordan en kan utvikle denne kunnskapen videre, skaffe seg mer li:eratur og informasjon. Det andre kompetansemålet er å utvikle studentenes kri3ske blikk når det gjelder effekter av teknologiutvikling på ulike samfunnsområder og i ulike roller en befinner seg i som samfunnsmedlem. De:e innbefa:er også evne 3l å s3lle analy3ske, undersøkende spørsmål om effekter av IT. Noe hånd- fast en vet eller kan Hva hver enkelt av dere utvikler når det gjelder mer varig kunnskap om eller innsikt i emnet samfunnsinforma3kk Et råstoff en kan jobbe videre med En metode eller en tankemåte 26.04.12 20
Veien videre La oss si at hver enkelt av dere fikk gi meg e: råd om hva jeg burde endre om det blir en neste omgang med INF3700: Hva ville dere foreslå? 26.04.12 21