Lysningen
Innhold s. 03 s. 04 s. 06 Fortellingen om øya og minnestedet Sammendrag Fortellingen om relasjonen mellom øya og minnestedet Fortellingen om forvandlingen s. 07 s. 09 s. 11 s. 13 s. 16 s. 18 s. 23 s. 30 Fortellingen om sommerfugler Fortellingen om lysningen og bakken Illustrasjoner Fortellingen om navnene Modellbilder Sommerfugler ved Tyrifjorden Sommerfuglplanter Vedlegg, planteliste
Fortellingen om øya og minnestedet Utøya er både et vakkert sted og åsted for en av norgeshistoriens grusomste hendelser. I denne dualiteten representerer naturen håpet. I naturen har vi som mennesker ryddet lysninger og laget plass for å etablere sosiale felleskap, samtidig som man har laget seg vern for beskyttelse mot vær og vind. Dette kulturlandskapet forteller om hvordan mennesker og samfunn har forandret og tilpasset seg naturen gjennom generasjoner. Øyas lange historie forteller hvordan det oppstår et kontinuerlig avhengighetsforhold mellom individ og landskap. Menneskelige spor og handlinger vises på ulikt vis igjen i naturen. Når et landskap og dets besøkende plutselig blir utsatt for en slik umenneskelig handling som skjedde den 22. juli 2011, rykkes dette avhengighetsforholdet opp med roten. Plutselig overskygger handlingen til én mann alle andre normale relasjoner mellom mennesker og landskap. Der man ellers kan lese et kulturlandskaps romlige dimensjon gjennom folks praksis og normative adferd, blir det i tilfellet Utøya helt motsatt. I dette er det viktig å fokusere på at Utøya er natur en natur som i seg selv ikke har minner om tragedien, men som langsomt sletter de fysiske sporene gjennom årstidene gjennom fjordens kontinuerlige bølger mot stranden, og gjennom vekst og fornyelse. Minnestedet på Utøya må først og fremst være et sted som viser øyas flotte natur. Et sted som er åpent nok til å romme alle former for minner. Vi mener at minnesmerket skal synliggjøre hvordan naturen langsomt forandrer tiden, og langsomt endrer minnene. Med Utøyas tragedie kreves ekstra oppmerksomhet rundt innleggets symbolverdi og som sted for sorg. Vår holdning til dette er at symbolbruk må utformes på en så åpen og abstrakt måte at minnestedet passer for alle typer mennesker i ulike sorgprosesser. Derfor mener vi det er riktig å begynne med det grunnleggende fokusere på Utøya først og fremst som et stykke vakker natur. fra befaringen på utøya 12. juni 2014 Minnested Utøya Lysningen s. 3
Sammendrag Når et stort tre i skogen dør, starter en økologisk prosess som danner det vi kjenner som lysninger åpne rom i den ellers tette skogen. Vi ønsker å utvikle minnestedet på Utøya som en slik lysning, forme det som et tydelig sted og fremheve alle de vakre landskapskvalitetene som finnes på stedet og i kontakten med omgivelsene omkring. Vårt mål er å forme det åpne rommet mellom de store furutrærne som en stor, samlende sirkel. Sirkelen legges inn i landskapet med en litt svakere helling enn i dagens terreng, men fortsatt slik at den skrår nedover mot vannet og bevarer amfi/skålformen. Der stien fra Landsbytunet kommer inn til minnestedet, senker vi terrenget svakt langs sirkelen og slik skapes en sittekant hvor man er henvendt inn i sirkelen. På den motsatte siden av sirkelen løftes terrenget noe og man skaper på denne måten en ny sittekant hvor man er henvendt ut av sirkelen, mot vannet og Sørbråten. Langs kanten av sirkelen legges det skiferheller i terrenget slik at man kan bevege seg rundt på stedet også med rullestol. Sittekantene øverst og nederst er også belagt med skifer slik at de blir mer komfortable å sitte på. Skiferhellene vil hindre tilgroing og bevare lysningen uten at dette fordrer omfattende vedlikehold. Inne i sirkelen opparbeides en hage med spesielt utvalgte planter som tiltrekker seg de mange artene av sommerfugler som finnes på Utøya. Fra de høye furutrærne henger en tung metallring hvor navnene på alle ofrene er stanset ut. Navnene leses ved lyset som glimter gjennom platen, og ved å bevege seg rundt ringen kan man lese alle navnene. Alle bygningsarbeidene er planlagt slik at de kan utføres med stor grad av dugnadsinnsats. Det er få krav til presisjon, og konseptet kan tilpasses lokale terrengforhold på stedet. Oversiktsbilde, modell Minnested Utøya Lysningen s. 4
Minnested Utøya Lysningen s. 5 Oversiktsbilde, modell
Fortellingen om relasjonen mellom øya og minnestedet En av de mest slående egenskapene på minnestedet er hvordan man ved å flytte seg rundt kan føle seg omsluttet av så mange av de ulike kvalitetene på Utøya den karakteristiske furuskogen på ett sted, bølgeskvulp og vannets nærhet på et annet sted. Minnestedets helling og skålform retter også oppmerksomheten ut mot vannet, horisonten og omgivelsene omkring Utøya. På én måte er det en relasjon mellom minnestedet og alle de enkelte åstedene for det som skjedde den 22. juli 2011. Minnestedet er bevisst lokalisert slik at det ikke har en stedsspesifikk historie, svært ulikt store deler av resten av Utøya. Vi kan kanskje snakke om minnestedet som et slags tomrom som skal fylles med den enkeltes individuelle behov for å bearbeide sorg, minnes de liv som gikk tapt, og fristille seg fra den dramatikken som fant sted på andre steder på øya. Fortellingen om forvandlingen Når vi besøkte Utøya i sommer gjorde vi en kartlegging av ulike planter og trær. Det er noen særlig viktige forhold som kommer ut av dette, og som vi har valgt å basere vårt prosjektforslag på. Det er en tydelig endring av vegetasjonen på Utøya. Tidligere har det vært en lys og åpen furuskog med lyng som blåbær, tyttebær og blokkebær i underskogen. Etter at skjøtsel og beite har opphørt er det etter hvert et kraftig oppslag av planter som hører til edelløvskogene. Denne økologiske forvandlingen skjer fordi det er næringsrikt jordsmonn og et gunstig og varmt klima. Spisslønn, lind, hassel, hengebjørk og andre løvtrær er i ferd med å ta over busksjiktet med mange av de urtene i undervegetasjonen som kjennetegner våre mest frodige og artsrike skoger. Slike urter er myske, gullris, bergmynte og skogfiol. Etter hvert vil de høyreiste furuene og en del gran stå igjen som overstendere over trekronesjiktet til en rik edelløvskog som vil dekke det meste av utmarka på øya. Dette kan man også se konkret ved minnestedet i dag. Det gror kraftig både i lysningen og omkring den. Vi mener at en rekke av de kvaliteter som har blitt lagt til grunn for selve utvelgelsen av minnestedet kan forvitre dersom ikke lysningen opprettholdes, og furuskogen bevares som den fremtredende vegetasjonstypen i dette området. Dette vil ikke kunne skje uten at man foretar enkelte konkrete tiltak for å unngå fremveksten av løvtrær her. Dersom man bearbeider bakken med heller eller stein på deler av minnestedet, vil oppslaget av løvtrær holdes i sjakk, og kravet til skjøtsel reduseres til et minimum. Samtidig vil utviklingen av løvskogen i øst og vest omkring lysningen, hvor man ikke gjør noe med bakken, bidra til å fremheve lysningens rom enda mer. I nord er det fra før et grunnlendt og tynt jordsmonn med dårligere betingelser for trær, slik at utsikten over Tyrifjorden alltid vil være der og man vil kunne se både soloppgang og solnedgang fra minnestedet om sommeren. De høye furutrærne og den frodige løvskogen langs sidene vil gi en åpen og oppløftende romfølelse et naturlig sakralt rom. Minnested Utøya Lysningen s. 6
Fortellingen om sommerfugler Nymphalis antiopa heter på norsk sørgekåpe, på svensk sorgmantel og på engelsk mourning cloak. Dette er fordi den voksne sommerfuglens vinger ligner på tradisjonelle sørgeklær. Denne sommerfuglen er mange steder oppfattet som et symbol på sorg og forvandling. Sørgekåpe finnes også langs Tyrifjorden. Den varierte og rike vegetasjonen på Utøya gir en spesiell økologisk mulighet til minnestedet. Det er observert hele 26 sommerfuglarter langs Tyrifjorden. Hver sommerfuglart har helt spesifikke krav til hvilken plante de legger egg på og som sommerfugllarven så skal vokse opp på. Vertsplantene til alle disse forskjellige sommerfuglartene finnes rundt omkring på Utøya. Når larven har spist seg stor overvintrer den inne i en puppe. Om våren eller på forsommeren er larvens metamorfose fullendt og den har blitt forvandlet til en voksen sommerfugl som bryter ut fra puppen. Voksne sommerfugler finner all sin mat og drikke i nektarrike blomster. Vi vil gjerne plante små busker og urter ved minnestedet som har blomster som tiltrekker seg de voksne sommerfuglene fra hele øya. Dette vil knytte minnestedet til resten av øya på en økologisk og vakker måte. Sørgekåpe nymphalis antiopa Vertsplanter: Bjørk, selje, osp Flygetid: April oktober Sitronsommerfugl gonepteryx rhamni Vertsplanter:Trollhegg, geitved Flygetid: April august Nektarrike og blomstrende planter finnes ofte naturlig i lysninger i skogen. Ved å lage tilkomsten til lysningen bred, vil nordsiden av lysningen få mye sol de viktigste timene midt på dagen, slik at blomstringen blir rik og nektarproduksjonen stor. Hellene og en del kanter oppbygd med naturstein vil også holde på varmen utover kvelden, slik at lysningen blir lun og varm for besøkende. Mellom steinene vil det være hulrom og sprekker for overvintrende pupper. En del av blomstene som vi vil plante i lysningen er også vertsplanter for noen av sommerfuglenes larver. Et av de mest uvanlige trærne i Norge vokser også på Utøya geitved. Denne er, sammen med en liten busk som heter trollhassel, vertsplante til sitronsommerfuglens larver. Det er altså slik at dersom man ser en sitronsommerfugl så kan man være sikker på at minst én av de to plantene vokser i nærheten. Begge disse plantene finnes på Utøya. Vi har gått nøye gjennom alle sommerfuglartene, larvenes vertsplanter, flygetid og matpreferanser for de voksne, slik at vi er sikre på at alle de 26 artene kommer til å trekke mot minnestedet i løpet av sommerhalvåret. Sommerfuglene har blitt til på konkrete steder rundt om på øyen, og kommer så til minnestedet med sin skjønnhet. På denne måten blir sommerfuglene, på en vakker og naturlig måte, en parallell til minnestedets tomhet og det innhold som ligger i de ulike konkrete stedene på øya. Dette er noe som på ett nivå har et slektskap med forvaltningen av alle de konkrete åstedene, og stedene der overlevende har sterke minner fra. Dette er steder som i liten grad er tydelige for alle, men deres innhold for den enkelte er svært sterkt. Når sommerfuglene kommer til minnestedet for å leve der, kan man vite at de er der nettopp på grunn av noe som har skjedd en helt spesiell plass et helt annet sted på øya. Minnested Utøya Lysningen s. 7
Geitved sitronsommerfuglens livssyklus Minnested Utøya Lysningen s. 8
Fortellingen om lysningen og bakken Gjennom alle tider har en av menneskenes klareste sosiale former ytret seg i sirkler gjennom felleskap og beskyttelse. Spesielt i møte med naturen er sirkelen på mange måter en sosial grunnform. Som med den tradisjonelle samiske lavvoen, beskytter man seg mot naturkreftene og farer fra dyr og fiender samtidig som man verner om ilden og samler seg rundt denne. Vi har alle en felles universell erindring om samling rundt bålet, samling i ring for sang og dans eller samling for ettertanke og kontemplasjon. Innimellom de store furutrærne på minnestedet, foreslår vi å etablere en stor samlende sirkel. Ved å ta seg rundt langs sirkelen opplever man de ulike naturkarakterene på stedet, fra den tette skogen øverst til åpenheten, utsikten og lyden av vannet nederst. Sirkelen gir en reise gjennom mange av de spesielle egenskapene Utøya har. Sirkelen etableres på en skånsom måte, med svært få og enkle virkemidler. Vi justerer kun landskapet inni sirkelen slik at det får en noe svakere helning enn terrenget rundt. Dette gjør vi gjennom å grave ut øverst og legge på nederst. Dette skaper kanter enkelte steder langs sirkelen på ca. 40 50 cm på det største, øverst og nederst, og mindre langs sidene. Kantene vil på denne måten ha en god høyde som sittekant. Øverst mot stien fra Landsbytunet, ligger sirkelen ca. 40 50 cm lavere enn skogbunnen rundt. Snittflaten kan forsterkes med en stålplate eller lignende som raskt vil få en patina som gjør at den visuelt innordner seg de øvrige elementene på stedet men vil gi en tydelig og lesbar kant. Lys og skygge vil også understreke formen som er lagt i terrenget. Nederst på minnestedet vil sirkelen ligge høyere enn terrenget rundt, og man vil få en tydelig horisont der sirkelflaten løfter seg fra terrenget, selv om det er små høydeforskjeller det er snakk om. Også her vil kanten forsterkes med en stålplate, slik at man får en tydelig og lesbar kant med lys og skygge. Nederst vil man kunne sitte vendt ut av sirkelen, mot utsikten og solnedgangen. Denne delen av sirkelen kan gi rom for å trekke seg litt tilbake, mens den øvre delen av sirkelen er vendt innover og vil fungere som samlingssted som inviterer til fellesskap. perspektivbilde, lysning Minnested Utøya Lysningen s. 9
På minnestedet, hvor den store samlende sirkelen etableres, er det skogsbunnen som dominerer. Vi setter ingenting på bakken, hverken møbler eller andre installasjoner. På skogsbunnen inne i sirkelen legges stier av bruddskifer for å hindre oppslag av løvtrær, men også for å danne et brukbart gulv til å gå på og til å ta seg frem med rullestol. Hellene gir et jevnt «gulv» langs kanten av sirkelen, men løser seg mer opp innover i sirkelen. Slitasjen på vegetasjonen vil da bli fordelt mellom hellene og vil hindre tilgroing også her. Langs kanten utenfor sirkelen legges det stedvis skiferheller slik at man kan sitte på et jevnt og stabilt underlag. Skiferen kan være grov, men den kan også behandles enkelte steder for å gi en glattere og blankere overflate. Det finnes en rekke eksempler på billedkunstnere (eksempelvis Kristian Blystad) som arbeider med en slik delvis forfining av overflaten på grov stein, og skaper svært vakre teksturer uten at kvaliteten og uttrykket som naturmateriale forsvinner. Bruddskifer har en uregelmessig kant og form, som gir større muligheter for stedstilpasning. Bruddskifer er også rimeligere enn annen skifer. Skiferheller kan legges uten at det krever for mye grunnarbeid. Dette egner seg for dugnadsjobbing, det er svært fleksibelt og skiferen kan legges på de viktigste stedene først og bygges på videre etter hvert, dersom nødvendig. Nettopp ved å tilrettelegge for dugnadsinnsats og oppdeling av arbeid, tror vi at det kan legge opp til en god prosess der byggingen av selve minnestedet også kan bli en del av sorgbearbeidingen, og gi et spesielt forhold til stedet for de involverte. I tillegg til å hindre planteoppslag, vil skifergulvet gi varmekapasitet til lysningen. Gjennom dagen vil varme fra solen magasineres i steinen. Dette er viktig både for å gjøre stedet så behagelig som mulig å oppholde seg på, men også for å tiltrekke seg sommerfuglene som oppsøker slike varme områder. Lysningen eksponerer naturens kontinuerlige forvandling. Blader og kongler som faller ned om høsten blir tydeligere mot steingulvet enn på skogsbunnen. Vi ønsker å vise frem så mange som mulig av de naturlige kretsløpene som finner sted på øya, for vi tror det finnes trøst og skjønnhet i disse. Naturen har evnen til å skape logikk i livssyklusen, en logikk som for de fleste av oss er vanskelig å finne når den berører våre egne liv. Derfor tror vi at alle visuelle deler av disse kretsløpene og de aktiviteter som hører med være seg kosting av løv eller stell av planter er viktige elementer på minnestedet. Steingulvet tilbyr en arena for naturen å vise seg frem på. Minnested Utøya Lysningen s. 10
Illustrasjoner N situasjonsplan Minnested Utøya Lysningen s. 11
Sirkelformet navneskilt Trær N Hage Skifersten Lysningen er ca. 15 m i diameter planskisse snitt Minnested Utøya Lysningen s. 12
Fortellingen om navnene For å gi ofrenes navn og alder en sentral og verdig plass i lysningen, foreslår vi at disse stanses ut i en tykk metallplate formet som en ring. Ringen henges ned fra de store furutrærne med wirekabler, slik at den svever over bakken i øyehøyde. Lyset vil skinne gjennom utstansingene og gjøre at hvert og ett av navnene blir visuelt unike. Navnene vil bestå av lys, solskinn, himmel, planter og trær. Omkring navnene kan det gjøres utstansinger med mønstre som gir ytterligere lysgjennomslipp. Når solen skinner vil utstansingene kaste lys og skygger på bakken. Om sommeren vil solen, med sin gang over himmelen, skinne gjennom hvert eneste navn. Når man går langs utsiden av ringen leser man navnene etter hvert som man forflytter seg. Det vil også være mulig å tre inn i ringen og være omsluttet av den. Da vil alle utstansingene være speilvendt og fremstå samlet som mengden de representerer, og ikke i så stor grad handle om hvert enkelt navn. Retter man blikket oppover vil ringen ramme inn lysningen og de store trekronene som bærer den. Ringen vil kunne bevege seg i takt med trærne, men svært rolig grunnet den høye egenvekten. Tyngden blir på denne måten visuelt tydelig. Det er veldig viktig å utvikle gode, tekniske løsninger for montering av ringen, som tar hensyn til trærne, sikkerhet og livsløp. Vi vil i det videre arbeidet med prosjektet sammen med ingeniører, landskapsarkitekter og biologer videreutvikle disse løsningene slik at monteringen blir gjennomførbar og bærekraftig. Det må bl. a vurderes hvor mange opphengspunkter som behøves, hvorvidt man trenger forankring til bakken og så videre. Konseptet med utstansingen av navnene, og eventuelt mønstre, vil kunne åpne for medvirkning fra de etterlatte i forhold til endelig utforming. Det er et visuelt uttrykk som er åpent for ulikheter og variasjon, og vi tenker at det kan være fint for de etterlatte å kunne påvirke dette i den grad det er ønskelig. På bildet under, og på neste side, vises to eksempler på ulike uttrykk. I tiden etter 22. juli 2011 spurte en rystet verden seg om på hvilken måte denne hendelsen ville forandre det norske samfunnet. Det høye sosiale tillitsnivået og fellesskapsfølelsen ble utfordret og møtte til og med kritikk. I lys av dette foreslår vi et landskapsvennlig minnested som bygges i dugnad og trygt fellesskap. utprøving av ulike typer utstansinger for navn og mønstre Minnested Utøya Lysningen s. 13
lys/skygge effekt utprøving av ulike typer utstansinger for navn og mønstre Minnested Utøya Lysningen s. 14
Minnested Utøya Lysningen s. 15 sirkelformet navneskilt
Modellbilder inngang oversiktsbilde Minnested Utøya Lysningen s. 16
Minnested Utøya Lysningen s. 17 oversikt, kjærlighetsstien vises nederst i bildet
Sommerfugler ved Tyrifjorden Tiriltungeblåvinge Polyommatus icarus Vertsplanter: Tiriltunge, hvitkløver, rødkløver Flygetid: Mai august Apollosommerfugl Parnassius apollo Vertsplanter: Hvit bergknapp, smørbukk Flygetid: Juni august Engblåvinge Polyommatus semiargus Vertsplante: Rødkløver Flygetid: Juni juli Aurorasommerfugl Anthocharis cardamines Vertsplanter: Engkarse, løk, tårn og pengeurt Flygetid: Mai juni Minnested Utøya Lysningen s. 18
Aglajaperlemorvinge Argynnis aglaja Vertsplante: Fiol Flygetid: Juli Dagpåfugløye Aglais io Vertsplante: Brennesle Flygetid: Mars september Admiral Vanessa atalanta Vertsplante: Brennesle Flygetid: Mai oktober Minnested Utøya Lysningen s. 19
Almestjertvinge Satyrion w-album Vertsplante: Alm Flygetid: Juli Dvergblåvinge Cupido minimus Vertsplante: Rundbelg Flygetid: Mai juli Gullringvinge Aphantopus hyperantus Vertsplante: Gressarter Flygetid: Juni august Klipperingvinge Lasiommata maera Vertsplanter: Geitsvingel, smyle, rødsvingel Flygetid: Juli juli Minnested Utøya Lysningen s. 20
Ildgullvinge Lycaena phlaeas Vertsplanter: Syreblad engsyre Flygetid: Mai oktober Hvit c Polygonia c-album Vertsplanter: Selje, alm, hassel, brennesle Flygetid: April september Neslesommerfugl Aglais urticae Vertsplante: Brennesle Flygetid: Mars september Tiriltungesmyger Erynnis tages Vertsplante: Tiriltunge Flygetid: Juni juli Rødflekket perlemorvinge Boloria euphrosyne Vertsplante: Skogsfiol Flygetid: Juli juli Skogringvinge Pararge aegeria Vertsplante: Gressarter Flygetid: Mai august Minnested Utøya Lysningen s. 21
Kløverblåvinge Glaucopsyche alexis Vertsplante: Lakrisrot Flygetid: Mai juli Grønnstjertvinge Callophrys rubi Vertsplanter: Blåbær, tyttebær, blokkebær, trollhegg. Flygetid: April juni Vårblåvinge Celastrina argiolus Vertsplanter: Blåbær, blokkebær, geitved Flygetid: April juni Minnested Utøya Lysningen s. 22
Sommerfuglplanter Her presenteres et utvalg planter som tiltrekker seg voksne sommerfugler. Disse trenger mye sol for å produsere nok blomster med mye nektar, så de må derfor stå mot nord i lysningen. Bitterbergknapp Sedum spp. Blomstrer: Juni september Smørbukk Hylotelephium maximum Blomstrer: Juni september Gullris Solidago spp. Blomstrer: Juli oktober Minnested Utøya Lysningen s. 23
Jernurt Verbena spp. Blomstrer: Juli oktober Asters Aster spp. Blomstrer: Juni september Trollhegg Frangula alnus Blomstrer: Juni juli fotografert på utøya ved befaring 12. juni Minnested Utøya Lysningen s. 24
Geitved Rhamnus catarctica Blomstrer: Juni fotografert på utøya ved befaring 12. juni Lakrisrot Glycyrrhiza glabra Blomstrer: Juni juli fotografert på utøya ved befaring 12. juni Minnested Utøya Lysningen s. 25
Oljemynte Calamintha nepeta Blomstrer: Juli oktober Salvie Salvia officinalis Blomstrer: Juli august Prestekrage Leucantemum vulgare Blomstrer: Juni august Minnested Utøya Lysningen s. 26
Sommerfuglbusk Buddleja spp. Blomstrer: Juli september Minnested Utøya Lysningen s. 27
Selje salix caprea Blomstrer: April Mai Vakkerøye coreopsis, spp Blomstrer: Juli September Minnested Utøya Lysningen s. 28
lysning sti Minnested Utøya Lysningen s. 29
Vedlegg, planteliste Liste over plantene som ble kartlagt ved befaringen på Utøya 12. juni 2014. Norsk navn: spisslønn ryllik åkermåne glansmarikåpe gråor hvitveis sløke lavlandsbjørk dunbjørk hjertegras rakfaks blåklokke liljekonvall hassel svartmispel hundegras rødflangre mjødurt markjordbær trollhegg ask kvitmaure myske gulmaure skogstorkenebb enghumleblom lakrisrot blåveis firkantperikum einer rødknapp gulskolm prestekrage torskemunn tiriltunge Vitenskapelig navn: Acer platanoides Achillea millefolium Agrimonia eupatoria Alchemilla micans Alnus incana Anemone nemorosa Angelica sylvestris Betula pendula Betula pubescens Briza media Bromopsis erecta Campanula rotundifolia Convallaria majalis Corylus avellana Cotoneaster niger Dactylis glomerata Epipactis atrorubens Filipendula ulmaria Fragaria vesca Frangula alnus Fraxinus excelsior Galium boreale Galium odoratum Galium verum Geranium sylvaticum Geum rivale Glycyrrhiza glabra Hepatica nobilis Hypericum maculatum Juniperus communis Knautia arvenis Lathyrus pratensis Leucanthemum vulgare Linaria vulgaris Lotus corniculatus Minnested Utøya Lysningen s. 30
tjæreblom maiblom bergmynte gran furu osp tepperot marianøkleblom hegg krattsoleie geitved småengkall steinnype kjøttnype bringebær teiebær bjørnebær øyrevier selje storvier brunrot nikkesmelle gullris rogn fagerrogn grasstjerneblom lind alsikekløver rødkløver hvitkløver brennesle blåbær tyttebær tveskjeggveronica korsved engfiol skogfiol Lychnis viscaria Maianthemum bifolium Origanum vulgare Picea abies Pinus sylvestris Populus tremula Potentilla erecta Primula veris Prunus padus Ranunculus polyanthemos Rhamnus cathartica Rhinanthus minor Rosa canina Rosa dumalis Rubus idaeus Rubus saxatilis Rucus fructicosus Salix aurita Salix caprea Salix myrsinifolia Scrophularia nodosa Silene nutans Solidago virgaurea Sorbus aucuparia Sorbus meinichii Stellaria graminea Tilia cordata Trifolium hybridum Trifolium pratense Trifolium repens Urtica dioica Vaccinium myrtillus Vaccinium vitis-idaea Veronica chamaedrys Viburnum opulus Viola arvenis Viola riviniana Minnested Utøya Lysningen s. 31