Rapport. Vurdering av biologisk mangfald dyrkingsfelt. Supphellen Gardsdrift, Fjærland, gnr 158, bnr 2

Transkript

1 Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Rapport Vurdering av biologisk mangfald dyrkingsfelt Supphellen Gardsdrift, Fjærland, gnr 158, bnr 2 Søknad Dyrkingsfelt: Kring 64 dekar Vår oppgåve Kartlegga og vurdera det biologisk mangfaldet på og omkring det omsøkte arealet for dyrking Biletet syner eigarane Ivar Supphellen og Trude Solli i det omsøkte dyrkingsfeltet.

2 På ortofotoet over er dyrkingsfeltet som det er søkt om merka grønt. Her er arealet utrekna til kring 64 dekar.

3 Utgreiing Det dyrka slåttemarksarealet som det er søkt om produksjonstilskot for, er på 141 dekar eige- og 13 dekar leigeareal. Beitearealet som er søkt produksjonstilskot for, er på 57 dekar. Det er mjølkeproduksjon med 100 % påsett på garden med ein mjølkekvote på liter. Mjølkeproduksjonen baserte seg på avtale med Tine om leveranse av myse, noko som Tine no har vedteke å slutta med å levera til gardbrukarane i dette området. For å vera minst muleg avhengig av fôrleveransar utafrå (utanom kraftfôr), må ein gjera sjølvforsyninga med grovfôr sikrare. Det vil derfor vera heilt naudsynt å dyrka meir jord for å kunna oppretthalda ein berekraftig produksjon på garden. Dei ser seg derfor nøydde til å dyrka opp skogflatene mellom vegen og elva. Dei søker om dyrking av områda markert med grønfarge i kartet ovanfor her. Den gjekk eigarane og underteikna over dei omsøkte areala, namngitt Øyadn. Dei fortalde om bre og elvar som hadde greve med seg massar -og på flatene etterlete seg siltrike jordmassar. Og om elva som med ujamne mellomrom hadde omkalfatra massane og funne nye vegar. Namnet Øyadn forklarar vel at elva ikkje gjekk beint fram, men at ho snodde seg og danna øyer (ikkje dokumentert kunnskap berre tankar underteikna gjer seg). Ho grov i svingane (erosjon) og avsette massar andre stader. Når ho fløymde, vart også massar flytta. Elva på Øyadn vart førebygd i byrjinga av 80-talet til slik elveløpet no er. Dette gjeld for heile området som er søkt oppdyrka. Vegetasjonskartlegging Det omsøkte dyrkingsfeltet med gråoreskog Masseflytting grunna arbeid frå elva før ho vart regulert/førebygd i byrjinga av 80 talet, gjer at underteikna ikkje forventa å finna og fann heller ikkje gammal verdifull slåtte- og/eller beitemark på desse skogareala -heller ingen planteartar som er på Raudlista til Artdatabanken. På desse flatene dominerte gråorskogen med berre einskilde eksemplarar av bjørk og rogn. Elles dominerte desse artane: Tepperot Potentilla erecta Kvitkløver Trifolium repens Ulike fiolartar (Myrfiol, Skogfiol, Engfiol) Viola (palustris, -riviniana og -canina) Ulike syreartar (Engsyre, Småsyre) Rumex Gauksyre Oxalis acetosella Myrtistel Cirsium palustre Kryp- og engsolei Ranunculus repens og acris Kjeldeurt Montia fontana Stjerneblom, mest truleg Grasstjerneblom Stellaria graminea og Skogstjerneblom (evt. Trollurt) Stellaria nemorum (Circaea alpina) Marikåpe Alchemilla vulgaris-gruppa Ulike bregneartar/-sortar

4 Ulike moseartar Ulike grasartar som gullaks, bunke, kvein, rapp og svingel Biletet syner den typiske botnvegetasjonen i gråoreskogen. Bileta syner nedhøgd gråor med gardshusa og gråoreskog heimover dalen. Biletet syner eit område med opnare beitemark i gråoreskogen..

5 Beitearealet Biletet syner beiteområdet som også går inn i det planlagde dyrkingsfeltet. Det meste av dette arealet ligg i Naturbasen som Naturbeitemark, BN , Supphelledalen vest, med nemninga «Lokalt viktig», registrert (sjå denne). I lengre tid har dette området blitt gjødsla eit par gonger for året. Underteikna fann ikkje vegetasjon som tilseier nemninga «Verdifull naturbeitemark» her. Sidan området er rydda til beite og gjødsla eit par gonger i sesongen, er arealet meir grasdominert i høve til området med tett oreskog som er skildra ovanfor. I tillegg til plantene nemnt ovanfor, fann me her: Ryllik Stornesle Høymole Løvetann Achillea millefolium Urtica dioica Rumex longifolius Taraxacum cordatum Areala omkring Heile flaten har elva som grense mot aust-søraust og vegen og anna dyrka mark mot nordvest. I vest-sørvest kjem grensa til naboen si dyrka mark. På beiteområdet i grensa nordom det planlagde dyrkingsfeltet har det vore og vert det rydda fram att gammal beitmark. For mykje av dette området vil skildringa under BN , Supphelledalen vest, framleis gjelda. Her er utdrag frå skildringa: "..Området ligg på glasifluviale avsetnader i eit spesielt landskap med randmoreneryggar. Mellom desse er det spor etter gamle elve- og bekkefar. Området har vore i langvarig hevd som beitemark til både kyr, sauer og hest. Feltsjiktet er såleis prega av kontinuerleg beitetrykk, dominert av grasartar samstundes som dei fleste urtene, t.d. tepperot og snauveronika, er lågvaksne...» (Tilleggsopplysning: Det er ikkje sauer og hest på garden no lenger).

6 Her dominerte gras over urter. Her fann me i tillegg til plantene nemnde ovanfor: Markjordbær Følblom Kråkefot Gullris Blåklokke Kjempe, Groblad og anna kjempe Kvitbladtistel Frytle Lækjeveronika Snauveronika Blåbær Lavart(ar) Fragaria vesca Leontodon autumnalis Lycopodium Solidago virgaurea Campanula rotundifolia Plantago major og anna Cirsium heterophyllum Luzula Veronica officinalis Veronica serpyllifolia Vaccinium myrtillus Vurdering og konklusjon Det omsøkte området har ikkje variert og spesiell nok vegetasjonen til å koma inn under nemninga «område med rikt biologisk mangfald». Det var viktig å ha leita etter artar som står på raudlista. Eg fann ingen plantearter som står på raudlista til Artsdatabanken. Brekke Astrid Sandvik landbruksrådgjevar NLR Sogn og Fjordane Postboks Brekke Tlf astrid.sandvik@lr.no