Er viltvoksende planter farlige?

Transkript

1 Er viltvoksende planter farlige? De fleste planter er ufarlige. I denne brosjyren omtales et utvalg av giftige viltvoksende planter. Utvikling av symptomer vil alltid avhenge av mengde en har fått i seg. Alvorlige forgiftninger er imidlertid sjeldne. Det vil være en fordel å kjenne til hvilke planter man har i sitt nærmiljø. Førstehjelp når plantemateriale er spist/smakt på: 1. Fjern planterester fra munnen 2. Gi straks noe å drikke 3. Brekninger skal normalt ikke fremkalles hjemme 4. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for mer informasjon; Ved alvorlige symptomer ring 113 Ved sprut av plantesaft i øynene eller på hud, skyll straks grundig med lunkent vann. Ved vedvarende symptomer, kontakt lege. Medisinsk kull Tidlig inntak av medisinsk kull kan redusere forgiftning etter at giftige planter er spist. Det anbefales derfor at man har medisinsk kull lett tilgjengelig. Det er ikke alltid nødvendig eller riktig å gi medisinsk kull, kontakt Giftinformasjonen eller lege før det gis. Ufarlig Blomstervann er ikke giftig, men kan gi magebesvær hvis vannet har stått lenge. Giftinformasjonen får ofte henvendelser om ufarlige planter. Eksempler på ufarlige viltvoksende planter er groblad, løvetann, bjørk og rogn. For liste over mange ufarlige planter se www. giftinfo.no. Med unntak av beladonnaurt vil spising av ett bær av en plante være ufarlig. GIFTINFORMASJONEN Telefon heile døgnet Informasjonsmateriell fra Giftinformasjonen: * Giftige prydbusker IS-1207 * Poisoning may be prevented * Giftige hageblomster IS-1209 IS-1205E * Giftige stueplanter IS-1210 * Giftige sopper IS-1206 * Giftige viltvoksende planter IS-1208 * Medisinsk kull IS-1634 * Forgiftninger kan unngås IS-1205 * Hvis ulykken er ute IS-1211 (plakat) Informasjonsmateriellet kan bestilles fra: Helsedirektoratet, v/trykksaksekspedisjonen, Pb St. Olavs plass, 0103 Oslo. E-post: trykksak@helsedir.no, tlf , faks , (bestillingsfunksjon). Ved bestilling oppgi IS-nr. 95_GIft_Viltvoksende.indd

2 Planter med innhold av stoffer som først og fremst er irriterende for slimhinner, øyne og i noen tilfeller også for huden Plantene varierer fra mildt til svært irriterende. Hvis en tygger på et blad eller en annen del av disse plantene, kan en få irritasjon med smerter og blæredannelser i munnen. Tungen og slimhinnen i svelget kan hovne opp. Irritasjonen kommer som regel raskt, men i sjeldne tilfeller kan det ta noe lengre tid. Har en svelget bær eller deler av et blad eller en stilk, kan det føre til magesmerter, brekninger og diaré. Sprut av plantesaft i øynene kan føre til sterk irritasjon. Tromsøpalme (Heracleum laciniatum) Bjørnekjeks (H. sibiricum, se tegning) Kvann (Angelica archangelica) Inneholder sterkt lokalirriterende plantesaft. Gir rødt utslett, eksem med væskefylte blemmer etter kontakt med plantesaft og deretter sollys. Kan gi arr og pigmentforandringer. Behandling: Vask huden godt og unngå sollys på hudområdet i opptil en uke. Firblad (Paris quadrifolia) Blir cm høy. Får ett blåsort bær, ca mm, med mange frø inni. Bæret smaker vondt. Behandling hvis mer enn 5 bær spises. 95_GIft_Viltvoksende.indd

3 Kantkonvall (Polygonatum odoratum) Kranskonvall (P. verticillatum) Storkonvall (P. multiflorum) Kantkonvall (se tegning), cm høy, kantet stilk, blåsorte bær med lyst blått voksoverdrag, mm. Kranskonvall, cm høy, røde bær. Storkonvall, cm høy, blåsorte bær. Behandling hvis mer enn 8 10 bær spises. Maiblom/bittekonval (Maianthemun bifolium) Blir cm høy. Får små røde bær. Bærene er rødprikkete før de blir helt røde. Smaker søtt. Behandling hvis mer enn 8 10 bær spises. Myrkongle (Calla palustris) Blir cm høy. Får kantete røde bær, ca. 10 mm, med 6 10 frø i en slimete masse. Rotstokk, stilk og bær inneholder sterkt lokalirriterende plantesaft. Behandling hvis mer enn 2 bær spises. Rødgallebær (Bryonia dioica) Svartgallebær (B. alba) Klatrevekster. Kan bli 3 meter høye. Plantene ligner hverandre. Rødgallebær får røde bær. Svartgallebær får bær som først er grønne og siden blir sorte, mm. Sterkt lokalirriterende plantesaft. Behandling hvis mer enn 2-3 bær spises. Rødhyll (Sambucus racemosa) Prydbusk eller tre, ofte forvillet. Opptil ca. 4 meter høy. Får røde bær i tette klaser (egentlig steinfrukt med 3 4 frø inni). Behandling hvis mer enn 10 bær spises. 95_GIft_Viltvoksende.indd

4 Soleie-arter (Ranunculus) Symre-arter (Anemone) Herunder kommer f.eks. engsoleie (R. acris), tiggersoleie (R. scelaratus, se tegning), hvitveis (A. nemorosa) og blåveis (Hepatica nobilis). Disse plantene innholder en flyktig olje med brennende smak. Virker sterkt hud- og slimhinneirriterende. Tiggersoleie regnes for å ha høyest innhold av oljen. Svaleurt (Chelidonium majus) Blir cm høy. Har oransjegul melkesaft som blir rødfarget i kontakt med luft. Lukter vondt og har brennende smak. Hele planten er giftig, spesielt roten. Syre-arter (Rumex) F.eks. matsyre (R. acetosa, se tegning) og høymol (R. longifolius). Disse artene inneholder bl.a. oksalsyre. Smaker surt. Svelging av store mengder kan gi symptomer som først kommer etter noen dager. Fare for nyreskade ved svært store inntak. Trollbær (Actaea spicata) Kan bli cm høy. Får avlange, blanke, sorte bær, mm, samlet i klaser. Det finnes også rød trollbær (A. erythrocarpa) med røde bær. Sistnevnte er sjelden. Behandling hvis flere bær spises. Trollhegg (Frangula alnus, se tegning) Geitved (Rhamnus cathartica) Inntil 5 meter høye busker. Begge får sorte, runde bær (steinfrukter) ca. 6 mm. Trollhegg-bærene smaker søtt, er først røde, blir deretter sorte. Geitvedbærene er først grønne og blir siden sorte. Smaker søtt. Bær, bark og blad inneholder giftige stoffer. Eventuelle symptomer kommer 6 8 timer etter inntak. Behandling hvis mer enn 2 bær spises. 95_GIft_Viltvoksende.indd

5 Planter med innhold av stoffer som kan virke på sentralnervesystemet, hjertet eller andre organer Førstehjelp når plantemateriale er spist/smakt på: 1. Se anmerkning for aktuell plante 2. Fjern planterester fra munnen 3. Gi straks noe å drikke 4. Brekninger skal normalt ikke fremkalles i hjemmet 5. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for mer informasjon; Ved alvorlige symptomer ring 113 Se også brosjyrens innledende tekst. Bulmeurt (Hyoscyamus niger) Piggeple (Datura stramonium) Bulmeurt (se tegning) blir cm høy. Bladene er sterkt hårete, får kapsler med mange frø. Bulmeurt lukter vondt. Piggeple kan bli 1,5 meter høy eller mer, får store kapsler med stive pigger som inneholder mange sorte frø. Alle delene av plantene er meget giftige. Alle inntak skal følges opp. Kontakt Giftinformasjonen. Lupin (Lupinus) Forvillet, men også dyrket. Mange fargevarianter. Inneholder giftige stoff i små mengder, forholdsvis mer i frøene enn øvrige plantedeler. Behandling anbefales hvis det spises mer enn 2 belger med frø. 95_GIft_Viltvoksende.indd

6 Liljekonvall (Convallaria majalis) Blir cm høy. Får røde bær, mm, med blå frø inni. Hele planten er giftig. Inneholder stoffer som virker på hjertet. Behandling hvis mer enn 5 bær/ blomster eller bit av blad spises. Misteltein (Viscum album) Snylteplante, som lever på/i løvtrær. Får hvite bær, ca. 8 mm, klebrige. Bærene har ett frø. Bærene er lite giftige, men resten av planten er giftig. Behandling hvis mer enn 2 blader spises. Nyserot (Veratrum album) Blir cm høy. Hele planten inneholder flere giftige stoffer. Noen av dem virker sterkt irriterende på hud og slimhinner. Smaker bittert. Alvorlig forgiftning kan gi kramper og lammelser. Selsnepe (Cicuta virosa) Blir cm høy, vokser på fuktige steder. Stengelen er hul. Meget karakteristisk rotstokk med flere hulrom, skillevegger på tvers. Gul plantesaft. Kan lukte som selleri. Norges giftigste plante. Roten og nedre delen av stilken er spesielt giftig. Kontakt straks 113/Giftinformasjonen allerede ved mistanke om at noe er smakt på. Behandling på sykehus er ofte nødvendig. 95_GIft_Viltvoksende.indd

7 Skarntyde/giftkjeks (Conium maculatum) Kan bli cm høy. Stilkene er rødflekkete. Får nøttelignende frukter. Kan ha vond lukt og smak. Hele planten er meget giftig. Slektningen hundepersille (Aethusa cynapium), inneholder samme giftstoff som skarntyde, men i mindre mengder. Kontakt straks 113/Giftinformasjonen allerede ved mistanke om at noe er smakt på. Behandling på sykehus er ofte nødvendig. Tyrihjelm/torhjelm/lushatt (Aconitum septentrionale) Kan bli 1 2 meter høy. Hele planten er giftig, men mest giftstoff i rot og blader. Planten er noe mindre giftig enn storhjelm (hageplante). Alle inntak skal følges opp. Kontakt Giftinformasjonen. Åkergull (Erysimum cheiranthoides) Blir cm høy. Stengelen er ru og hårete. Hele planten og særlig frøene inneholder stoffer som virker på hjertet. Slektningen berggull (E.hieracifolium) har samme virkning. Utgitt av Giftinformasjonen (2008). Trykk: Rolf Ottesen AS (2008). Tegner: Øyvind H. Rustan. 95_GIft_Viltvoksende.indd

8 Barn og forgiftninger Giftige viltvoksende planter Utgitt av Giftinformasjonen (2008). Trykk: Rolf Ottesen AS (2008). Tegner: Øyvind H. Rustan. Giftinformasjonen Helsedirektoratet DØGNVAKT: IS _GIft_Viltvoksende.indd