Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon?

Like dokumenter
Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september Per Christian Stubban

Last ned Fremføring av skip med navigasjonskontroll - Norvald Kjerstad. Last ned

Last ned Fremføring av skip med navigasjonskontroll - Norvald Kjerstad. Last ned

Last ned Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer - Norvald Kjerstad. Last ned

Innholdsfortegnelse. USB Rev. 0.0 Side 2 av 8

Last ned Norsk fyrliste Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fyrliste 2016 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Navigasjon for maritime studier - Norvald Kjerstad. Last ned

Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Ole Steinar Andersen Statoil Marine Operasjoner DPN 1 - Classification: Internal

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer

Risikorapport og fokusområde for 2017

Last ned Norsk fyrliste Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fyrliste 2012 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Utvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip

Årets risikorapport og fokusområde for Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS

KATALOG. Fagskole. Maritim

Avdeling USB Rev. 0.0 Side 1 av 6

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Modellkurs Kystnavigasjon for Kadettfarledsbevis

KATALOG. Teknologi- og realfag. Nautikk

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

Last ned Navigasjon for maritime studier - Norvald Kjerstad. Last ned

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre

FORMÅL MED UNDERSØKELSEN

Farledsbevisordningen

Ny kvalifikasjonsforskrift hva betyr den for hurtigbåtnæringen? Jack-Arild Andersen, sjefingeniør Utdanning, Sertifisering og Bemanning (USB)

IMO PERFORMANCE STANDARD

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010

e-navigasjon i Nasjonal transportplan

FAFO ØSTFORUM. «Lovløse forhold i norske farvann?» 26. November Advokat Mari Kimsås-Otterbech Norges Rederiforbund

Onboard Training System (OTS)

Sjøsikkerhetskonferansen 29. september Lawrence Falkeid Styreleder Kystrederiene. Rapportering et nødvendig onde..?

Kontroll av mindre fartøy

Robusthet på GNSS og alternative metoder for sikker navigasjon

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Fjord1 sitt arbeid med sikkerhet

1 KS-1251B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Utvidet (versjon )

1 KS-1250B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Obligatorisk (versjon )

Et hav av muligheter

MARKOM2020. Et utviklingsprosjekt for maritim operativ utdanning. Innovasjonskonferansen e-nav 2017

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

1 KS-1251B SMC Utvidet sjekkliste ISM fartøy - (versjon )

Nye krav til sikkerhetsstyring på mindre fartøy

Veiledning for kadett

Sjøsikkerhetskonferansen 2018

Dok.id.: Dok.type: Styringsdokumenter. Sidenr: 1 av 6

Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva? Yngve Folven Bergesen - underdirektør

Harlans Seminar Solstrand Hotel & Bad 4. november Havarikommisjonen våre oppgaver (ulykkesundersøkelser til sjøs)

ISM fra rederisynsvinkel

Sjøfartsdirektoratet. - Vår rolle -Forvalting av regelverk. - Utfordringer i tilknytning til lys

Kort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled

Veiledning for kadett

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Prosjektmøter og brukermøter for efarled

efarled enhanced fairway by electronic means

Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010

Sommerskolen Ut over STCW! Konkuransekraft til Norske sjøfolk

Hvilke funn gjør vi ved tilsyn på maritime skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør - Utdanning, Sertifisering og Bemanning

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2001 Drift av fartøy

Risikobasert tilsyn Fremtidens verktøy. Yngve Folven Bergesen Underdirektør - Fiskefartøy

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, versjon 0.1

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

Dok.id.: Dok.type: Styringsdokumenter. Sidenr: 1 av 6

Trafikkovervåkning, AIS og risikoscore

KVALITETSSYSTEM. Karakteren 3 og 4 nokså god/god kompetanse Kandidaten skal kunne planlegge, dokumentere og gjennomføre en seilas

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Sikkerhet på skip og flyttbare innretninger

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer

Hovedprosjekt. TN Hovedprosjekt Verktøy for evaluering av kursdeltakere ved bruk av ECDIS simulator 2317, 2319, 2329

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 ( ) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

1 KS-1252B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Obligatorisk (versjon )

Last ned Båtførerprøven - Trond Ålvik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Båtførerprøven Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

ISM - Fiskefartøy PER JOSTEIN BREIVIK

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Høringsuttalelse til forslag til ny forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikater for sjøfolk på norske skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger.

Nøyaktig prediksjon av grunnstøtinger, fartøysbevegelser, og ankomsttider

Farledsbevisordningen betydning for sjøsikkerheten og skipsfartsnæringen og erfaring med nyordningen

Hendelser og Ptils forventninger til forbedringer. Forankringsseminar Ptil 3. Desember 2007 Odd Rune Skilbrei

Det norske maskinistforbund Norwegian Union of Marine Engineers

Bourbon Dolphin forlis den 12 april Sammendrag av rapport om hendelsen

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

Bruk av fritidsbåt i Norge Ulykkesinnblanding, sikkerhetsatferd og holdninger

Elektronisk farled- efarled

8 FARTØYLEDELSE OG KONTROLL AV SKIPETS DRIFT

Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem

Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk

Vårt skip er lastet med

Sjøkrigsskolen. Bacheloroppgave. Fagområde: Operativ Marine. Klasse: OM 3. Thomas Loddengaard. Antall sider (inkl. forside): Antall ord: 1/20

Feilnavigering og grunnstøting

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13

MUF Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

Transkript:

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Norvald Kjerstad Høgskolen i Ålesund nk@hials.no Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund 24.- 25. sept. 2008

Grunn til bekymring? Grunnstøtinger 70 60 50 40 30 20? 10

Vi må erkjenne Kompetanseproblematikk Kulturproblematikk System- og regimeproblematikk

Nautical Institute (kollisjoner): 50% pga. Ignorance 20% vegring for handling

På 90-tallet hevdet ekspertene at elektroniske sjøkart ville kunne eliminere faren for grunnstøting.. innstillingen har vært å løse de fleste utfordringer med ny teknologi. Siden har vi fått: - Nøyaktigere navigasjonssystem - AIS, VTS og TSS - Bedre radar - Bedre kommunikasjon - Bedre oppmerking av leder - Bedre kart, etc.

Navigatøren. fra Astronom til Dataingeniør på 20 år? IMO (STCW og ISM)

Navigatørens rolle fra aktiv navigatør til passiv systemoperatør ingen bro er lik

Tre av de store ulykkene i Norge Bourbon Dolphin - 2007 Er det en fellesnevner? Sleipner - 1999 St. Svithun - 1962 Kapteinen var på sin første tur med båten!

Rederiene (+ Klasse og Sjøfartsdirektoratet) har et stort ansvar å følge opp intensjonen med ISM-koden Kvalifisert personell Opplæring og familiarisering om bord Fremdyrke sikkerhetskultur

Hva med skolene får studentene relevant opplæring?

Særdeles uheldig når vi vet: Flere skip seiler på banestyring og DP Stadig sterkere teknologisering Pålegg om ECDIS Stadig høyere forventning om systemytelse Mindre marginer (dybde, hastighet, sikt, etc.) Stadig kortere karrierestiger

.mange seiler papirløst, men få er klar over at de faktisk seiler ulovelig License administration License expired!. uventede problemstillinger dukker stadig opp

Kollisjonsproblematikk 61 % av kystnavigatører bruker aldri ARPA. Informasjonen er etter hvert overveldende.

Hva med sårbarheten? Liten bevissthet om integritet Lite kunnskap om EMC Ofte manglende redundans Ofte manglende beredskap Jamming / spoofing er fast innslag i marineøvelser

Sjøkart 21 1941 (målt 26 34) Hva med kartkvalitet? Sjøkart 21 2003 (målt 26 01) Rocknesulykken satte i gang en høyst betimelig diskusjon om sjøkartkvalitet og ikke minst evnen til å tolke sjøkart

Tidligere uautorisert elektronisk kart Problemstillingene er betydelig mer utfordrende i polare strøk. i tillegg blir sikkerheten tøyd mellom eksp. leder og kaptein. Ny oppmåling, 2007 Ikke oppmålt Ny posisjon på brefront

Datumproblematikk En undersøkelse blant eksperter viste at: 44% fundamental mangel på GPS kunnskap 84% manglet kunnskap om datum i nordsjøområdet. 60% fundamentale kunnskapshull om koordinatsystem

Nordkapp NordNorge

Marginen mellom troskyldig grunnstøting og miljøkatastrofe er hårfin

Blir dette den nye teknologiske utfordringen?

Det er åpenbart behov for: Isklasse 1A Krav til kompetanse Strengere regimer (nasjonale og internasjonale) Bedre infrastruktur og tilstedeværelse Tidligere svensk kaptein på Explorer sa det slik: Jeg er sjokkert og bedrøvet over meldingen om at fartøyet har hatt vanskeligheter i Antarktis. - Men om jeg skal være helt ærlig, har et havari lenge ligget i luften. Det henger sammen med at rederiene i dag ansetter mannskap som ikke har tilstrekkelig erfaring om de svært foranderlige forholdene som råder i Antarktis..

Lokaltrafikken et kapittel for seg! Kulturproblem ( hendelig uhell ) Mangler seriøs holdning til brorutiner Næringen lite offensiv i sikkerhetsarbeid Anbudsprosesser har gitt uheldige bieffekter Stort dispensasjonspress Lav bemanning og manglende back-up Leffling med fartsområder Ruter stoppes stadig pga. mannskapsmangel Svært gammel tonnasje Adkomst for bevegelseshemmede fraværende Stor motstand til faglig oppdatering (kostnader)

Internett er på full fart om bord Tjenesteleverandører i kø for å levere nyttig informasjon Stort potensial for sanntid navigasjon- og planleggingstjenester Stor fare for videre dreining av oppmerksomhet fra utkikk

Oppsummering Utdanningssystemet ikke rustet (STCW, ISM, IMO og SD) Mange skoler mangler både utstyr og kompetanse I tillegg til teknologi må team-trening og human factor sterkere fokuseres Sterkere fokus på kystnavigasjon: Kadettfarledsbeviset må bli obligatorisk i undervisningen Virtuell Sjøvei må dekke hele landet Rederiene må i sterkere grad involvere seg mot skolene Sjøfarts- og Kystdirektorat må i sterkere grad involvere seg mot skolene og være klarere i sin håndhevelse og sikre innhold

. ellers går verden muligens fremover Takk for oppmerksomheten