Feilnavigering og grunnstøting
|
|
|
- Tine Dalen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Feilnavigering og grunnstøting - risikoindikatorer Elisabeth Hansson Blix Safetec Asbjørn L. Aalberg Safetec Håvard Gåseidnes Sjøfartsdirektoratet ESRA
2 Innhold Introduksjon til NSRM prosjektet Risikoindikatorer og analyser Bruk av risikomodeller fra NSRM prosjektet
3 Nasjonal Skips Risiko Modell (NSRM) To årig forskningsprosjekt ( ) Finansiert av Norges forskningsråd, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket Forskningsaktører: NTNU Samfunnsforskning, NTNU Marin, Safetec To hovedmål: Normalisering av ulykkesstatistikk vha av AIS data (aktivitetsdata) Utvikle risikomodeller for skipsulykker (grunnstøting, kollisjon, brann) Risikomodellene skal være felles for maritim bransje - nasjonale risikomodeller
4 De nasjonale skipsrisikomodellene Influensdiagram Basert på erfaring, tidligere modeller blant annet fra Sjøfartsdirektoratet, litteratursøk, granskninger Fire nivå Regulering og politikk Miljøfaktorer Marked og økonomi Organisatoriske faktorer Topphendelse Menneskelige og tekniske faktorer Utløsende faktorer (skarpe enden)
5 Modell for grunnstøting
6 Menneskelig faktorer som påvirker risiko for grunnstøting Menneskelige faktorer Utløsende faktorer Operatør tilstand Operatør aksjon Kompetanse Navigasjonsplanlegging Skip på grunnstøtingskurs Kommunikasjon Navigasjon Oppdage i tide Grunn støting Fysisk og kognitiv kapasitet Effektiv utkikk Skipet tar aksjon i tide Mengde/kompleksitet av oppgaver
7 Risikofaktorer omformulert til barrierestyring Påvirkende faktorer Operasjonelle barriereelement Barrierefunksjon Kompetanse Utfør god navigasjonsplanlegging Unngå at skipet på grunnstøtingskurs Kommunikasjon Gjennomføre navigasjon i henhold til prosedyre Oppdage feil kurs i tide Grunnstøting Fysisk og kognitiv kapasitet Sørge for effektiv utkikk Endre kurs i tide for å unngå grunnstøting Mengde/kompleksitet av oppgaver
8 Barrierestyring; som definert innen olje- og gass Barrierefunksjon Barriere sub-funksjon Barriereelement Ytelsesstandard Navigasjonssystem Unngå at skipet er på grunnstøtingskurs Utfør god navigasjonsplanlegging Gjennomføre navigasjon i henhold til prosedyre Ytelsesstandard Krav til kompetanse, kommunikasjon, fysisk og kognitiv kapasitet, god tilretteleggelse Unngå grunnstøting Oppdage feil kurs i tide Sørge for effektiv utkikk Endre kurs i tide for å unngå grunnstøting
9 Del 2 Risikoindikatorer og analyser
10 Fra risikomodell til praktisk bruk i Sjøfartsdirektoratet Vi har en kompleks og god riskomodell hva så? Risikobasert tilsyn Risikomodell Indikatorer Monitorering
11 Hva er en indikator? Indikatorer
12 Indikatorer er målbare variabler som kan bli brukt for å beskrive et fenomens (faktor) tilstand
13 Indikatorer kan være Kontinuerlige 0 til 100 Kategoriske God/Middels/Dårlig
14 Indikatorer kan beskrive hele faktoren beskrive deler av faktoren
15 Indikatoreksempler Risikomodell Faktor Godt vær Humør Bedriftens lønnsomhet Effektiv utkikk Kompetanse Indikator Temperatur Bredde på smil Likviditet??
16 Modell for grunnstøting
17
18 Kilder til indikatorer - AIS-data (satelittdata) - Ulykkesdata - Spørreskjemadata - Tilsynsdatabaser
19 Først: hva er - AIS-data (satelittdata)
20 Først: hva er - AIS-data (satelittdata) Posisjonsrapportering fra AIS-instrument på alle skip (over en viss størrelse) via satellitt Rapporteres opptil hvert andre sekund Ca 20 milliarder posisjonsrapporter er innhentet i prosjektet!aivdm,1,1,,b,177kqj5000g?to`k>ra1wubn0tkh,0*5c Time id Speed id Utseilt distanse Timer i operasjon Anløp MID id Fjord id SPOI id Location id Ais type and cargo id
21 Mulige AIS baserte indikatorer Proporsjon av «frequent runners» i definert område Bekvemmelighetsflagg Tid i operasjon Gjennomsnittshasti ghet på fartøy Anløp per utseilt distanse Tid siden siste kursendring
22 Gjennomsnittshastighet på fartøy Hvordan kan vi finne ut om hastighet på fartøy kan brukes som en indikator? «Validerende» analyser - Vi samlet gjennomsnittshastighet for alle skip i norske farvann over 6 år ved hjelp av AIS-data - Vi utførte så statistiske analyser av hvordan skipene oppfører seg i månedene med grunnstøting/kollisjon og månedene uten - ANOVA-analyser med signifikansnivå på 0,05.
23 Analyser av AIS-variabler for mulig indikatorbruk Gjennomsnittshastighet på fartøy Analyse av AIS-data i perioden Lavere hastighet i måneder uten grunnstøting/kollisjon Høyere hastighet i måneder med grunnstøting/kollisjon
24 AIS baserte indikatorer Proporsjon av «frequent runners» i definert område Bekvemmelighetsflagg Gjennomsnittshasti ghet på fartøy Tid i operasjon Anløp per utseilt distanse Tid siden siste kursendring
25 Analyser av AIS-variabler for mulig indikatorbruk Bekvemmelighetsflagg Analyse av AIS-data i perioden Andel bekvemmelighetsflagg lavere i måneder uten grunnstøting/kollisjon Andel bekvemmelighetsflagg høyere i måneder med grunnstøting/kollisjon
26 Kilder til indikatorer - AIS-data (satelittdata) - Ulykkesdata - Spørreskjemadata - Tilsynsdatabaser
27 En ulykke
28 Data fra Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase Tid og sted Hastighet Skipsinfo Geografisk område
29 Ekstra data innhentet fra AIS Tid og sted Havneanløp Hastighet Utseilt distanse Skipsinfo Geografisk område Antall timer i operasjon Trafikktetthet Bearing changes Skipets synlighet i AIS
30 Datagrunnlag for analyser - Ulykkene Ulykke 1 Ulykke 3 Ulykke 4 Ulykke 2 Ulykke 3 Ulykke.n
31 Hva kjennetegner grunnstøtinger og kollisjoner (navigasjonsrelaterte ulykker) Er det statistisk signifikante forskjeller mellom skips- og områdeinformasjon mellom navigasjonsulykker og andre ulykker? Navigasjonsulykker Skipsinfo: - Byggeår - Størrelse/vekt Siktforhold før ulykken Andre ulykker Skipsinfo: - Byggeår - Størrelse/vekt Siktforhold før ulykken Hastighet før ulykken Er skipet Flag of Convenience Hastighet før ulykken Er skipet Flag of Convenience Trafikktetthet før ulykken Trafikktetthet før ulykken Benyttes som grunnlag for å skåre indikatorer for skip og fartøy?
32 Utdrag fra analyse: Trafikktetthet
33 Trafikktetthet utsnitt av 1*1km rundt ulykken
34 Trafikktetthet Benytter tidspunkt rapportert i ulykkesdatabase og ser på trafikkbildet: 1 time før ulykken 24 timer før ulykken 7 dager før ulykken 30 dager før ulykken 1 år før ulykken
35 Number of vessels in area Trafikktetthet Benytter tidspunkt rapportert i ulykkesdatabase og ser på trafikkbildet: 1 time før ulykken 24 timer før ulykken 7 dager før ulykken 30 dager før ulykken 1 år før ulykken 2,5 Average number of vessels in accident area 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Last hour 24h 7 days 30 days Last year Time prior to accident
36 Number of vessels in area Trafikktetthet Benytter tidspunkt rapportert i ulykkesdatabase og ser på trafikkbildet: 1 time før ulykken 24 timer før ulykken 7 dager før ulykken 30 dager før ulykken 1 år før ulykken 2,5 Average number of vessels in accident area 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Last hour 24h 7 days 30 days Last year Time prior to accident
37 Number of vessels in area Trafikktetthet Benytter tidspunkt rapportert i ulykkesdatabase og ser på trafikkbildet: 1 time før ulykken 24 timer før ulykken 7 dager før ulykken 30 dager før ulykken 1 år før ulykken 2,5 Average number of vessels in accident area 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Last hour 24h 7 days 30 days Last year Time prior to accident
38 Trafikktetthet Monitorering av trafikktettheten i definerte områder Leading indikator knyttet til avvik fra normalsituasjon i trafikkovervåkning eller hos det enkelte skip Skåre indikatorer på fartøy som seiler i utsatte områder
39 Kilder til indikatorer - AIS-data (satelittdata) - Ulykkesdata - Spørreskjemadata - Tilsynsdatabaser
40 Spørreskjema-baserte indikatorer Farledsbevis Gås seilasplanen igjennom før seilas? Språklige forskjeller om bord Jobbkrav (arbeidsmengde) Overholdelse av hviletid Alltid utkikk på bro? Bruk av rusmidler
41 Del 3 Bruk av risikomodellene
42 Fra strategiplan Direktoratets hovedoppgaver er å:... Overvåke risikobildet Videre, delmål: Risikobasert prioritering av oppgaver Direktoratets prioriteringer skal være basert på risikovurderinger. Gjennom den årlige risikokartleggingen identifiseres områdene som vi særlig skal legge vekt på ved tilsyn, revisjoner, holdningsskapende arbeid og regelverksutvikling. Risikobasert tilsyn er en av flere styringsprosesser som sikrer at direktoratets ressurser brukes riktig. Ved hjelp av systematikk og analyse kan vi sammenligne situasjoner som i utgangspunktet er svært forskjellige. Hensikten er å sikre at innsatsen rettes mot områder som gir størst gevinst på helse, miljø og sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet skal jobbe videre med utvikling av risikobasert tilsyn. Måloppnåelse måles gjennom oppfølging av årlige fokusområder som formidles til næringen hvorvidt prioriteringer innenfor tilsyn, regelverksutvikling og forebyggende arbeid er basert på årlig risikovurdering Norge er blant de 5 øverste på samtlige havnestatskontrollregimers hvitelister og med i Qualship 21 nedgang i beregnet risiko relativ nedgang i antall omkomne, forlis og skader som medfører fravær relativ nedgang i tilbakeholdte fartøy eller alvorlige pålegg
43 Hva bruker vi (og skal vi) bruke risikomodellene til Kommunikasjon Visuelt, eksplisitt og uttrykt Kvalitativt Kvantitativt Til utvelgelse av tilsynsobjekt Til å finne ut hva vi skal se på gitt at vi har valgt
44 Utfordringer Kompleksitet Forvaltning og oppdatering Omforent forståelse, mange vil lage sine egne modeller Validitet dersom modellen er feil, blir også alle beslutninger som baserer på den feil Tror vi på modellen og klarer vi å være tro mot den
45 Neste steg «Prosjekt indikatorer og beregningsmodell for risikoscore på skip»
46 Den endelige testen Over tid vil nytteverdien vise seg gjennom reduserte alvorlig hendelser oppfølging av årlige fokusområder som formidles til næringen hvorvidt prioriteringer innenfor tilsyn, regelverksutvikling og forebyggende arbeid er basert på årlig risikovurdering Norge er blant de 5 øverste på samtlige havnestatskontrollregimers hvitelister og med i Qualship 21 nedgang i beregnet risiko relativ nedgang i antall omkomne, forlis og skader som medfører fravær relativ nedgang i tilbakeholdte fartøy eller alvorlige pålegg Klarer vi å velge bedre med modellen enn med terning?
47 Takk for oss
Trafikkovervåkning, AIS og risikoscore
Trafikkovervåkning, AIS og risikoscore Nettverk for transportsikkerhet 30. mars 2017 Håvard Gåseidnes, Sjøfartsdirektoratet, [email protected] Eivind Kleiven, Safetec, [email protected] Asbjørn
Risikobilde 2017, og fokusområde 2018
Risikobilde 2017, og fokusområde 2018 Vegar Berntsen Disposisjon: Fokusområde fra unnfangelse til fødsel I denne presentasjonen skal jeg fortelle litt om arbeidet sjøfartsdirektoratet gjør i forbindelse
Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen
Strategiplan Den foretrukne maritime administrasjonen Foto: Odfjell Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidet med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy
Ulykkesstatistikk næringsfartøy, 1 halvår 2016 Foreløpige halvårstall
Notat Ulykkesstatistikk næringsfartøy, 1 halvår 216 Foreløpige halvårstall ARKIV NR DATO ANTALL SIDER YYYY/XXXXX - X 12.7.216 5 EMNEORD [Nøkkelord] SAMMENDRAG Første halvår 216 har sjøfartsdirektoratet
Fokusområde 2016: Hviletid og bemanning
Fokusområde 2016: Hviletid og bemanning Vegar Berntsen Disposisjon Denne presentasjonen er delt i to hoveddeler Jeg vil fortelle litt overordnet om resultater fra årets fokusområde. - Resultatet fra spørreundersøkelse
Risikorapport og fokusområde for 2017
Risikorapport og fokusområde for 2017 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS 3. Risikorapport Opplag 8000 Distribueres i år til alle rederier/eiere av næringsfartøy Risikobilde + fokusområde
Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS
Årets risikorapport og fokusområde for 2016 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Ulykker på næringsfartøy 1981 2014 Antall ulykker pr involvert fartøy 350 300 250 200 150 100 50 0 1981 1986
Risikobasert tilsyn Fremtidens verktøy. Yngve Folven Bergesen Underdirektør - Fiskefartøy
Risikobasert tilsyn Fremtidens verktøy Yngve Folven Bergesen Underdirektør - Fiskefartøy Risikobasert tilsyn Fremtidens verktøy Bakgrunn Hvorfor snakker vi om Risikobasert tilsyn Mål Hva er målet med Risikobasert
Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann
Sammendrag: Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann TØI rapport 1333/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Elise Caspersen, Inger Beate Hovi, Torkel Bjørnskau og Christian Steinsland
1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...
Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet
Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010
Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010 Data oppdatert pr februar 2011. 1 Ulykker 2010 Sjøfartsdirektoratet mottar rapport etter skipsulykker og arbeidsulykker på norske skip samt
Skipet som sikker arbeidsplass. Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015
Skipet som sikker arbeidsplass Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015 Del 1: Ulykkesutvikling de lange linjene Sjøfartsdirektoratet har registrert ulykker i en eller annen form siden 1981. Databasen har
Risikovurdering Håvard Gåseidnes, seksjonssjef Fartøy og sjøfolk risikostyring og hms
Risikovurdering 2012 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef Fartøy og sjøfolk risikostyring og hms Vår visjon: Saman for auka sjøtryggleik i reint miljø Risikostyring Erfaringsoverføring Sikkerhetstilrådinger
Nytt barrierenotat PTIL/PSA
Nytt barrierenotat Barrierer på 3 minutt 1983 1992 SF 2 Barrierer SF 5 Barrierer Til SF 5 Barrierer HP - Teknisk og operasjonell sikkerhet HP - Tekniske og operasjonelle barrierer HP - Barrierer HP - Barrierer
Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban
Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015 Per Christian Stubban NHO SJØFART Bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO Ca. 30 medlemsrederier Ca.
Barrierer Begrensninger og muligheter
Barrierer Begrensninger og muligheter Petroleumtilsynets Fagdag om barrierer Sondre Øie, Senior Engineer 5. mai 2017 1 SAFER, SMARTER, GREENER Om presentasjonen Kort om meg Budskapet Begrensninger Muligheter
Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten
Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten Når en har en ulykke Få oversikt over situasjonen Er det noen som trenger førstehjelp, lege,... Er fartøyet sikret eller må det sikres Er det utslipp eller
Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport
Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer Berit Bergslid Salvesen, DNV Maritime Solutions 12. Mars 2009 De neste 20 minuttene
Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen
Kvitsøy Sjøtrafikksentral Vi tar ansvar for sjøvegen Formål Redusere risikoen for skipsulykker samt bidra til en effektiv trafikkavvikling Vi tar ansvar for sjøvegen Sjøtrafikkforskriften Fra 1 Januar
Farledsbevisordningen betydning for sjøsikkerheten og skipsfartsnæringen og erfaring med nyordningen
Farledsbevisordningen betydning for sjøsikkerheten og skipsfartsnæringen og erfaring med nyordningen Sten Terje Falnes, Sjøkaptein/Seniorrågiver Fagansvarlig farledsbevis Bergen 15. oktober 2015 Farledsbevis
Barrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse
Barrierer med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Prinsipper for barrierestyring i petroleumsvirksomheten Formål -
MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER I 2016
MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER I 2016 Resultater og markedsutsikt Verftskonferansen 2016 Christian Svane Mellbye, Senioranalytiker - Menon Economics Menon har fulgt næringen tett de siste 15 årene Menon har
Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem
Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem Elisabeth Vaagen, Rune Magne Nilsen Lasteskip Fokusområde 2017 sikkerhetsstyring Årlige vurderinger av ulykkesrisikoen på alle
Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA
Nytt barrierenotat Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil Barrierer på 3 minutt 1983 1992 SF 2 Barrierer SF 5 Barrierer Til SF 5 Barrierer HP - Teknisk og operasjonell sikkerhet HP - Tekniske og operasjonelle
petroleumstilsynet hovedprioriteringer
petroleumstilsynet hovedprioriteringer 2014 ØVERST PÅ AGENDAEN Hovedprioriteringene er områder Ptil mener det er spesielt viktig at næringen arbeider med i året som kommer. HPene er valgt på bakgrunn av
Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen
Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre
«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer
«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer Entreprenørdagen 2013 Kristen Kjeldstad Ledelse og storulykkesrisiko Ptil har gjennom flere år fulgt opp hvordan ledelsen i selskapene arbeider med å redusere
Fra risikoanalyse til risikostyring
Fra risikoanalyse til risikostyring MainTech konferansen Elisabeth Hansson Blix, senior sikkerhetsrådgiver Safetec 19.04.2017 Hovedpunkter Storulykkesrisiko Introduksjon til temaet «fra risikoanalyse til
Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre
Sjøfartsdirektoratet Underdirektør Else Heldre 19.03.2012 Kort historikk 1903: Sjøfartskontoret etablert. Samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. 1946: Sjøfartskontoret,
Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen
Dødsulykker fritidsfartøy Vegar Berntsen Registrering av ulykker Sjøfartsdirektoratet har siden 21 registrert dødsulykker på fritidsfartøy i norsk farvann. I 213 gikk man over til å registrere fritidsfartøyulykker
Risikoindikatorer og barrierestyring
ESRA seminar 8. juni 2016 Risikoindikatorer og barrierestyring I. Risikoindikatorer II. Barrierestyring (barrierer mot storulykker) III. Risikoindikatorers rolle i barrierestyringen Hovedsakelig et olje
Hvordan kan vi forebygge storulykker?
Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri
RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Ptil PTIL/PSA
RNNP 2013 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Ptil 24.04.14 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikatorer
Brattholmen Kollisjonsstudie
Brattholmen Kollisjonsstudie Repsol Exploration Norway AS Fra kvantifisering av sannsynlighet til forståelse av barriereeffektivitet Sammendrag Opprinnelig kollisjonsstudie Kollisjonsrisiko > akseptkritriet.
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen
Barrierer, aldring og levetidsforlengelse
Barrierer, aldring og levetidsforlengelse Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Prinsipper for barrierestyring i petroleumsvirksomheten Formål - Dokumentet 'prinsipper for barrierestyring i Petroleumsvirksomheten'
Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging
Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder
Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon?
Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Norvald Kjerstad Høgskolen i Ålesund [email protected] Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund 24.- 25. sept. 2008 Grunn til bekymring? Grunnstøtinger 70 60 50
Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?
Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar
Konstruksjonsdagen 2014
Konstruksjonsdagen 2014 27.08.2014 Bjørn Thomas Bache Petroleumstilsynet Etablert i 1973 som en del av Oljedirektoratet Kontor i Stavanger Uavhengig etat fra 1. januar 2004 Underlagt Arbeid og sosial departementet.
Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap
Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag
Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral. Vi tar ansvar for sjøvegen
Velkommen til Kvitsøy Sjøtrafikksentral VTS in Norway Vardø VTS (2007) Fedje VTS (1992) Horten VTS (1999) Kvitsøy VTS (2003) Brevik VTS (1978) Formål Redusere risikoen for skipsulykker samt bidra til en
Årsaksanalyse av grunnstøtinger og kollisjoner i norske farvann
SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Årsaksanalyse av grunnstøtinger og kollisjoner i norske farvann Kystverket Rapport Nr.: 2014-1332, Rev. C Dokument Nr.: 1908Z31-6 Dato: 2015-01-26 Fri distribusjon (internt
Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret
Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i
Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover
Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Rita Svendsbøe Haugesund, 14.11.2017 Strekningsvise tiltak Hittil har vi hovedsakelig planlagt for enkelttiltak, f.eks. «Vestre Storesund flu, Vatlestraumen,
Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø
Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet
Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi. Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum
Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum 3.2.2016 Ønske fra selskapene om klargjøring av regelverkskrav om tekniske, operasjonelle
e-navigasjon i Nasjonal transportplan
e-navigasjon i Nasjonal transportplan e-nav.no 2014, Oslo Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik De siste årene har overvåking og kommunikasjon mellom land og fartøy økt i omfang, og det pågår nå internasjonale
Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.
Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt
HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet
HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet01.01.2014 1 1 Innledning Hovedinstruksen er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 01.01.2014
SJØSIKKERHETSANALYSEN
SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Analyse av ulykkesstatistikken for norske farvann de siste 30 årene (1984-2013) Kystverket Rapport Nr.: 2014-1060, Rev. C Dokument Nr.: 1908Z31 Dato: 2015-02-13 Tabell 1 Utgivelser
Sjøfartsdirektoratets syn på Autonome skip
Sjøfartsdirektoratets syn på Autonome skip Svein David Medhaug Prosjektleder Innovasjon- og ny teknologi Innovasjon og ny teknologi Sjøfartsdirektoratet ønsker at Norge er verdens ledende innen maritim
Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013
Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013 Havarikommisjonen kort historikk Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Direktør Fagstab Menneskelige faktorer Teknologi Systemsikkerhet
AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg
AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og for å kunne forbedre
Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre
Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som
Last ned Fremføring av skip med navigasjonskontroll - Norvald Kjerstad. Last ned
Last ned Fremføring av skip med navigasjonskontroll - Norvald Kjerstad Last ned Forfatter: Norvald Kjerstad ISBN: 9788232102969 Format: PDF Filstørrelse:25.14 Mb Fremføring av skip med navigasjonskontroll
Last ned Fremføring av skip med navigasjonskontroll - Norvald Kjerstad. Last ned
Last ned Fremføring av skip med navigasjonskontroll - Norvald Kjerstad Last ned Forfatter: Norvald Kjerstad ISBN: 9788232102969 Format: PDF Filstørrelse: 26.28 Mb Fremføring av skip med navigasjonskontroll
Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS
Sjøfartsdirektoratet Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Kort historikk 1903 Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus
Pressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA
Pressebriefing Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomhet Indikatorer relatert til hendelser
Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?
Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Seminar 30. mai 2017 om risikoforståelse Bjørnar Heide Initiativ i næringen Nye modeller Synliggjøring av usikkerhet
Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1
Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging
Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service
Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Bistår sjøtrafikken Kystverket er en nasjonal etat for: Kystforvaltning Sjøsikkerhet Sjøtransport
Botnane Bedriftsutvikling AS
Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre et miljøstyringssystem i henhold til kravene i denne standarden og fastslå hvordan den vil oppfylle
FOKUS PÅ RISIKO. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø FOKUS PÅ RISIKO 2015 1
FOKUS PÅ RISIKO 215 Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø FOKUS PÅ RISIKO 215 1 2 FOKUS PÅ RISIKO 215 Sjøfartsdirektoratets årlige risikovurdering, gjennomført våren 214 Haugesund, september 214 4 Sjøfartsdirektør
E-navigasjon 12-13 Juni 2014
E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,
Fritidsfartøyulykker 2017
Fritidsfartøyulykker 2017 Innledning Dette dokumentet tar for seg deskriptiv statistikk om ulykker knyttet til norske fritidsfartøy. I dokumentet benyttes følgende kilder: Sjøfarsdirektoratets ulykkesdatabase:
Hvis vi erstatter mennesket med automasjon, vil vi da redusere antall ulykker innen maritim shipping?
Hvis vi erstatter mennesket med automasjon, vil vi da redusere antall ulykker innen maritim shipping? ITS-konferansen 15. mars 2018 Åsa S. Hoem Siv.ing, SINTEF Teknologi og samfunn PhD-stipendiat, Institutt
Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri
Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer
Indikatorblues. Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues
Indikatorblues Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni 2016 Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues Hovedtrekk ved regelverket Regelverket er basert på
Prosedyre for opplæring i bruk av ECDIS om bord
Versjon: 1.00 Opprettet: 15.06.2017 Skrevet av: EVH Godkjent av: JYT Gjelder fra: 27.06.2017 Prosedyre Sidenr: 1 av 6 Prosedyre for opplæring i bruk av ECDIS om bord 1. Hensikt Sikre at vakthavende dekksoffiser
Fjord1 sitt arbeid med sikkerhet
Fjord1 sitt arbeid med sikkerhet Sikkerhet- og Driftsdirektør Deon Mortensen (1) Sikkerhetsarbeid Fjord1 Forenkling Opplæring Standardisering /barrierer Manøverprosedyre Shiplog Kontroll Historikk Gransknings
Sammenhengen mellom og
Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /
Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER
Til våre naboer INFORMASJON OM SIKKERHET OG BEREDSKAP VED NORDIC PAPER GREÅKER 0 Til våre naboer Dette er sikkerhets- og beredskapsinformasjon til våre naboer. Dokumentet gir en beskrivelse av risikobildet
Kystverket Delrapport 1
Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.
Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten
Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten HMS-seminar for SOL selskapene 10. november 2011 Hilde-Karin Østnes & Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Risikobasert tilnærming Utblåsningen
Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet
Ferjekonferansen 2016
Ferjekonferansen 2016 Olav Akselsen, sjøfartsdirektør Olsens Elektrisitetsverk 1908 Første kraftstasjon på Stord Linja frå kraftverket til Leirvik Ville festa linja på Rådhuset Kommunen skulle få gratis
Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør
DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva
ARV-konferansen november 2018
ARV-konferansen 2018 6.november 2018 Asbjørn Braanaas, senior rådgiver 6 november 2018 Arbeidsskadedødsfall utviklingstrekk 2009-2014 i fire næringer. Kompass Tema nr. 3, 2015 1) oversikt over utviklingstrekk
Nøyaktig prediksjon av grunnstøtinger, fartøysbevegelser, og ankomsttider
Nøyaktig prediksjon av grunnstøtinger, fartøysbevegelser, og ankomsttider og andre røverhistorier om kunstig intelligens Andreas Ravnestad Gruppeleder Systemutvikling & AI Norconsult Informasjonssystemer
Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016
Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter
Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør
Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, 18.10.2011 Finn Carlsen, tilsynsdirektør Formålet med seminaret Seminaret er en arena hvor entreprenørbedriftene
