Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Styggedalen - Hønefoss Detaljplan og teknisk plan Vurdering av alternative hensettingsområder

Like dokumenter
Beboermøte Tolpinrud og Storskjæringa

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Hønefoss 15 nye hensettingsplasser innen 2030 med arealreserver tilsvarende 10 plasser.

2.1 Områder diskutert i møte med Eidsberg kommune og Østfold fylkeskommune

Fellesprosjektet RINGERIKSBANEN og E16. Planverksteder i uke

Dagsorden Velkommen Hvem er vi? Informasjon om planprosessen og prosjektet Plenumsspørsmål til presentasjonene

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

_G_01 GEOTEKNISK VURDERING

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

Vedlegg 3.1: Analyse arealer Asker - Spikkestad 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Hensetting i Tønsbergområdet

E6 Åsen - Kleiva

Togparkering i Tønsbergområdet

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen

Region nord, avdeling Finnmark

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

8 KONSEKVENSUTREDNING

E18 Akershus grense Vinterbro SVVs anbefaling av korridor

Hensetting Moss. Moss kommune Teknisk utvalg,

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

2.1 Områder diskutert i møte med Tønsberg, Sandefjord og Stokke kommune

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16

Møte med Gjøvik kommune ble avholdt Under møtet og i oversendt materiale i etterkant, ble to aktuelle områder diskutert:

Notat G11 Stabilitet.doc Side 2/4

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).

Notat RIG04 Riiser, nydyrking og deponi Grunnforhold og innledende vurderinger

Hensetting i Tønsbergområdet

NOTAT DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE Innledning

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

«E6 Kolomoen Arnkvern»

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering

Brundalsforbindelsen Sør Innledende geoteknisk vurdering

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

2.1 Områder diskutert i møte med Skedsmo, Ullensaker og Eidsvoll kommune

Plan og utredning Hensetting Moss

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

NOTAT KONSEPTUTREDNING - OPPVEKSTJORDET. 1 Innledning

Ut fra vår generelle kjennskap til grunnforholdene, mener vi det er mulig å benytte både tomten på Ytterkollen og på Brakerøya til sykehusformål.

NOTAT SAMMENDRAG. Vurdering av geotekniske forhold. Vedlegg til reguleringsplan

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

NOTAT. 1. Generelt. 2. Grunnlag GEOTEKNISK VURDERING FOR PLANREGULERING KVENILD ØSTRE, DELER AV GNR/BNR 313/7

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Nestvoldjordet områdestabilitet

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Navn Firma Fork. Anmerkning. Arkitektkontor AS

NOTAT. Reguleringsplan Geilin, Namsos Geoteknisk vurdering

M U L T I C O N S U L T

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Archi-Plan AS v/jurgita Hansen håndterer reguleringsprosessen på vegne av vår kunde.

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

GEOTEKNSIK NOTAT. Notat nr.: 1 Vår ref.: c/mw Dato: Oppdragsnavn:

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Møte med Kongsvinger kommune ble avholdt På møtet og gjennom notat oversendt i etterkant av møtet ble følgende områder diskutert:

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innholdsfortegnelse. Geoteknisk vurdering av foreslått omregulering

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Figur 1 Flyfoto/illustrasjon Vestre Havn, Namsos. Strandvegen 7 merket med rosa farge (Illustrasjon: Arkplan)

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

Hole kommunestyre Status i FRE16. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

multiconsult.no E6 Gyllan-Røskaft Reguleringsplan

Gjeldende plansituasjon før endring:

Rapport: ROS analyse

ØSTFOLDBANEN. Planinitiativ. Hensetting Ski syd og ny avgrening Østre linje. Ski og Ås kommuner

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta.

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

2.1 Områder diskutert i møte med Hamar, Stange og Ringsaker kommune

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Styggedalen - Hønefoss Detaljplan og teknisk plan Strekning 5

Statens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

NOTAT. Vurdering av geotekniske forhold vedrørende ny skole i Hønefoss. 1. Bakgrunn. 2. Topografi og grunnforhold

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

NORDRE KONGSVEI, OMSORGSBOLIGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

NTNU Campusprosjekt - Innledende geoteknisk vurdering

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018

Utredning Sørli Brumunddal

R Risvollan senterområde

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. Notat. Kommentarer vedrørende varsel om planoppstart/planprogram

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Transkript:

Styggedalen - Hønefoss Første utgave JBH JST JBH 00A Høringsutgave 21.02.2018 JBH m.fl. JST JBH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Sider: Styggdalen - Hønefoss 28 Produsert av: Vurdering av alternative hensettingsområder Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt: 960297 - Fellesprosjektet Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 50 Drift dokumentnummer: Drift rev.:

2 av 24 FORORD Samferdselsdepartementet har bedt Bane Nor og Statens vegvesen om å igangsette planlegging av videre planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss skal gjennomføres som et fellesprosjekt med en felles reguleringsplan. Planprosessen skal gjennomføres som statlig reguleringsplan, med Kommunal og moderniserings-departementet som planmyndighet. Av praktiske grunner er arbeidet med planområdet delt i 5 strekninger: Strekning 1: Strekning 2: Strekning 3: Strekning 4: Strekning 5: Ringeriksbanen fra Jong til Sundvollen E16 fra Skaret til Høgkastet, gjennomføres som et eget prosjekt, skilt ut fra fellesprosjektet Ringeriksbanen fra og med Sundvollen stasjon og E16 Høgkastet til Bymoen E16 fra Bymoen til Styggedalen E16 fra Styggedalen til og med Hønefoss stasjon og krysset på E16 ved Ve Foreliggende fagrapport inngår i arbeidet med teknisk plan / detaljplan som er en del av grunnlaget for reguleringsplanene som legges frem for offentlig ettersyn våren 2018.

3 av 24 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN... 5 1.2 ALTERNATIVER SOM ER VURDERT OG LAGT TIL SIDE... 5 1.2.1 Alternativer fra Hensetting Østlandet... 5 1.2.2 Høring av planprogram... 8 2 ALTERNATIV TOLPINRUD OG PÅLSGÅRD... 9 2.1 FORUTSETNINGER... 9 2.2 TOLPINRUD... 10 2.3 PÅLSGÅRD... 12 3 GRUNNFORHOLD OG GEOTEKNISKE VURDERINGER... 14 3.1 TOLPINRUD... 14 3.1.1 Topografi og grunnforhold... 14 3.1.2 Geotekniske vurderinger... 15 3.2 PÅLSGÅRD... 15 3.2.1 Topografi og grunnforhold... 15 3.2.2 Geotekniske vurderinger... 16 3.3 VURDERING AV ALTERNATIVER... 16 4 VIRKNINGER FOR MILJØ OG OMGIVELSER... 17 4.1 METODE... 17 4.2 NATURMILJØ... 17 4.3 LANDSKAPSBILDE... 17 4.4 LANDBRUK... 18 4.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 18 4.6 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV... 19 5 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER... 21 6 OPPSUMMERING OG ANBEFALING... 22 7 VEDLEGG... 23 8 DOKUMENTINFORMASJON... 24 8.1 DOKUMENTHISTORIKK... 24 8.1.1 Terminologi... 24 8.2 REFERANSELISTE... 24

4 av 24 SAMMENDRAG Denne rapporten redegjør innledningsvis kort for alle de aktuelle alternativene for plassering av hensettingsområde for tog i nærheten av Hønefoss i tidligere prosesser. Videre gjøres det en vurdering av de to mest aktuelle alternativene Tolpinrud og Pålsgård opp mot hverandre. Det gis en vurdering av disse to alternativene ved at geotekniske forhold (som er vurdert som vesentlig for kostnadsforskjeller og byggbarhet) og miljøkonsekvenser vurderes for de to alternativene. Vurderingen følger samme metodikk som i øvrig optimaliseringsarbeid, det henvises til FRE-50-A- 25020 Optimaliseringsrapport for strekning 5 for kriterier for evaluering av alternativer. Alternativene som vurderes er sammenlignbare ved at det er lagt til grunn at begge alternativer skal ha samme grad av funksjonalitet. Plasseringen av hensetting på Tolpinrud har vært gjennom en optimalisering hvor en, ut fra ivaretakelse av tekniske krav og forutsetninger, har søkt å redusere negative virkninger for miljø og omgivelser. Plassering av hensettingsanlegg på Pålsgård har ikke vært gjennom den samme optimaliseringen. Gitt de tekniske krav og forutsetninger, antas dette likevel å ha mindre betydning for vurdering av konsekvenser for miljø og omgivelser. Deler av området som ligger til grunn for Pålsgård-alternativet ligger utenfor planområdet, og det er derfor ikke gjort nyregistreringer knyttet til virkninger for miljø og omgivelser. Det er heller ikke gjort geotekniske undersøkelser i dette området knyttet til alternativet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes likevel som tilfredsstillende for en rangering av de to alternativene. Geoteknisk vurderes Pålsgård som et mindre egnet alternativ enn Tolpinrud. Pålsgård berører, i motsetning til Tolpinrud, en kvikkleiresone, og det kan vise seg nødvendig med stabilitetsforbedrende tiltak i sonen for å ivareta områdestabiliteten. På Pålsgård medfører kombinasjon av omfattende oppfylling, sannsynlige dårlige grunnforhold med kvikkleire og topografi/nærhet til vassdrag at alternativet frarådes som videre alternativ. Det antas at alternativet vil medføre vesentlig høyere kostnader til geotekniske tiltak enn alternativet på Tolpinrud, men dette er ikke nærmere vurdert. Konsekvenser for miljø og omgivelser vurderes som mindre for Tolpinrud enn for Pålsgård for alle vurderte tema unntatt landbruk. For landbruk sin del er alternativene ikke prioritert fordi alternativet ikke vurderes som nok utviklet til å ta endelig stilling til arealbeslag. Pålsgård kan i utgangspunktet forbli tilnærmet upåvirket av tiltaket, mens Tolpinrud uansett vil få mange av konsekvensene knyttet til de vurderte temaene uavhengig av hensettingsanlegget. Vurderingen som er gitt baserer seg på de forutsetninger som er gjeldende. Et hensettingsanlegg med redusert funksjonalitet, f.eks. uten vaskemulighet, vil kunne ha redusert konsekvensgrad ut fra at selve hensettingsområdet da vil kunne plasseres lengre nord, lengre fra Sogna, med reduserte fyllinger, og i nærmere kontakt med øvrig teknisk inngrep. Dette er ikke vurdert nærmere. Med bakgrunn i dette anbefales det at det planlegges videre med Tolpinrud som eneste aktuelle plassering for hensettingsanlegget.

5 av 24 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Økt markedsetterspørsel og et bedre togtilbud (med blant annet økt frekvens og økt kapasitet på togene) samt nye banestrekninger/markeder, innebærer et behov for flere hensettingsplasser i Østlandsområdet. I tillegg til nye hensettingsanlegg, utløser nye og lengre togsett behov for tiltak der dagens plasser er for korte. Med bakgrunn i dette har Jernbaneverket tidligere gjennomført utredningen Hensetting Østlandet som har identifisert og systematisert behovet for hensettingsplasser i Østlandsområdet mot 2023/2027, 2040 og 2040+. I denne vurderingen er det identifisert og vurdert lokaliteter langs alle spor ut fra Hønefoss stasjon. For å imøtekomme fremtidige tilbudsforbedringer som følge av realisering av et helt nytt rutetilbud til Hønefoss, er det behov for et hensettingsanlegg i dette området. Hensettingsanlegget må stå ferdig innen ferdigstillelsen/åpningen av et nytt togtilbud på Ringeriksbanen til Hønefoss. 1.2 Alternativer som er vurdert og lagt til side 1.2.1 Alternativer fra Hensetting Østlandet I rapporten Hensetting Østlandet ble det gjennom de overordnede analysene alternativ 1 (Brenninga), alternativ 4 (Tolpinrud), alternativ 8 (Pålsgård) og alternativ 9 (Bjørke) vurdert som egnet for etablering av hensettingsanlegg. Figur 1-1 Hensetting Østlandet vurderte alternativer

6 av 24 På bakgrunn i arbeid med utarbeidelse av teknisk detaljplan for banestrekningen, herunder utarbeidelse av sporplan for Hønefoss, er det gjort noen supplerende vurderinger knyttet til disse lokalitetene. Alternativ 1, 2 og 3 Snubevegelser og skiftebevegelser vil redusere kapasitet på stasjonen. Det har vært vurdert om hensettingsanlegg kan plasseres langs Hensporet, men på grunn av hvordan dette sporet føres inn på stasjonen i forhold til plasseringen av plattformer, vil en plassering langs Hensporet medføre behov for skiftebevegelser samt kryssing av hele sporområdet med tog til og fra hensetting, se figur 1-2. Figur 1-2 Skiftebevegelser ved plassering av hensetting langs Hensporet. Togene på Ringeriksbanen kommer inn til plattformene fra vest (sort pil). Togsett som skal hensettes må kjøres ut fra plattform langs Randsfjordbanen mot øst (orange pil). Togsettene må passere siste veksel til sporviften (rød sirkel) før det må skifte kjøreretning (røde piler), følge ytre spor tilbake, krysse godsspor (grønne spor) og fortsette mot hensetting på Hensporet (lilla pil). Såfremt det ikke etableres et eget skiftespor på Randsfjordbanen, må skifte av kjøreretning foregå i hovedspor som også trafikkeres av blant annet Bergensbanen. Dette vil beslaglegge kapasitet. Videre vil kryssingen av godsporene til/fra Roa også beslaglegge kapasitet på disse sporene. Videre vil disse skiftebevegelsene til/fra hensetting være tidkrevende. Konsekvensen for kapasiteten og fleksibiliteten inne på Hønefoss stasjon vil være uakseptabel, og det vil ikke være mulig å tilby ønsket togtilbud i fremtiden. Alternativ 1,2 og 3 anbefales derfor ikke. Alternativ 5 og 6 For alternativ 5 og 6 er det i tidligere fase anslått at det ikke er tilstrekkelig areal på de identifiserte lokalitetene uten at store inngrep gjøres. Det anføres også at plassering av hensetting langs denne banestrekningen vil medføre noen av de samme ulempene med tanke på skiftebevegelser inne på stasjonsområdet som alternativene langs Hensporet.

7 av 24 Figur 1-3 Skiftebevegelser ved plassering av hensetting langs Hensporet. Skifte av kjøreretning for alternativer langs Roalinja vil måtte foregå på sporene i Storskjæringa. Etter at togsettene allerede også har skiftet kjøreretning ved plattform. Dette vil beslaglegge kapasitet på flere spor. Samtidig vil det beslaglegges kapasitet på Roalinja mellom stasjonen og hensettingen som er en enkeltsporet banestrekning. Konsekvensen for kapasiteten og fleksibiliteten inne på Hønefoss stasjon, samt kapasiteten på Roalinja, vil være uakseptabel. Alternativ 5 og 6 anbefales derfor ikke. Alternativ 7 Alternativ 7 vil innebære at tog på Hønefoss stasjon må skifte kjøreretning ved plattform, slik som for alternativ 5 og 6, for å kjøre til hensetting på Bergensbanen. Driftsmessig er det en ulempe å skifte kjøreretning ved plattform da det beslaglegger kapasitet på inngående spor. Det vil også beslaglegge kapasitet på Bergensbanen mellom stasjonen og hensettingen siden dette er en enkeltsporet banestrekning. Konsekvensen for kapasiteten og fleksibiliteten inne på Hønefoss stasjon, samt kapasiteten på Bergensbanen, vil være uakseptabel også med dette alternativet. Alternativ 7 anbefales derfor ikke. Alternativ 4, 8 og 9 Plassering av hensetting på sørgående spor for Randsfjordbanen er driftsmessig og kapasitetsmessig å foretrekke, dette gjør at tog kan kjøre direkte fra ankomst Hønefoss stasjon til hensetting. En plassering av hensetting på Pålsgård eller Bjørke vil gå inn i en tidligere registrert kvikkleiresone (kalt 870 Bråten) som ikke berøres av tiltaket for øvrig, se figur 1-4. Det at det tidligere er registrert en kvikkleiresone her indikerer at topografien og grunnforholdene er slik at det potensielt kan gå kvikkleireskred i sonen. Kartlegging av sonen er kun basert på en dreietrykksondering, og en mer detaljert kartlegging kan gi en noen annen inndeling/avgrensning av sonen. For å kunne bygge nytt anlegg innenfor en kvikkleiresone må man forsikre seg om at den den geotekniske stabiliteten er ivaretatt i hele sonen (og ikke bare lokalt rundt anlegget). Aktuelle stabilitetsforbedrende tiltak i den sammenheng kan være terrengendringer i form av etablering av stabiliserende fyllinger i foten av skråninger eller avgraving/avlastning av skråningstopper. Siden det er boliger innenfor sonen, samt at sonen strekker seg ut i Sogna, vil slike eventuelle tiltak potensielt få uheldige konsekvenser. Pålsgård ligger nærmere Hønefoss enn Bjørke, og vil dermed ha lavere tomkjøringskostnader samt beslaglegge mindre kapasitet på Randsfjordbanen enn Bjørke. Siden problematikken rundt potensielle konsekvenser i forhold til sikring av områdestabilitet, samt direktekonsekvens for boliger, er vurdert

8 av 24 som relativ lik for Bjørke og Pålsgård, er kun Pålsgård vurdert videre i som et reelt alternativ til Tolpinrud i denne rapporten. Alternativet Tolpinrud berører ingen kvikkleiresoner som ikke er berørt av det nye anlegget for øvrig, og det ligger nærmest Hønefoss. Figur 1-4 Kvikkeleiresone Bråten med hhv omtrentlig senterlinje for alternativ Pålsgård (orange) og Bjørke (rød) tegnet inn. 1.2.2 Høring av planprogram I uttalelsene til høring av planprogram er Hvervenkastet og Helgelandsmoen foreslått som konkrete alternativ. Det er ikke gjort nærmere vurderinger av disse alternativene med tanke på teknisk løsbarhet eller konsekvenser kostnader/drift ut over generelle kriterier, men områdene ansees mindre egnet enn Tolpinrud / Pålsgård. Hvervenkastet ligger ikke ved eksisterende eller planlagt spor, og vil medføre vesentlig økte kostnader. Området har stor forekomst av kulturminner, og det vil være nødvendig å krysse jordbruksområder med jord av høy kvalitet med nytt spor. Plassering på Helgelandsmoen vil kunne berøre jordbruksområder, naturområder eller friluftsområder av høy verdi. Begge alternativer ansees å være mindre egnet enn de som er angitt i planprogrammet.

9 av 24 2 ALTERNATIV TOLPINRUD OG PÅLSGÅRD 2.1 Forutsetninger I dette kapittelet gis det en kort beskrivelse av de to alternativene Tolpinrud og Pålsgård. Det henvises til dokument FRE-50-A-25150 Fagrapport hensettingsområde for en grundigere gjennomgang av forutsetninger som er lagt til grunn for hensettingsanlegget. I denne rapporten er det kun tatt med en overordnet beskrivelse av plassering. Figur 2-1 Skjematisk sporplan for Hønefoss med alternativ Pålsgård skissert inn.

10 av 24 2.2 Tolpinrud For å unngå direkte konsekvenser for boliger innover langs Askveien mot Hønefoss, er alternativet for Tolpinrud søkt plassert så langt sør og øst som mulig på Tolpinrud, tett ved eksisterende Randsfjordbanen fra Hønefoss. Summen av all funksjonaliteten som er implementert i sporplanen medfører en total lengde på hensettingen fra avgreining på ca. 1200m. På grunn av skråningsutslag og geotekniske forhold medfører alternativet behov for innløsning og riving av en bolig på nord- og sydsiden av «Skaret» mellom Tolpinrud og Høyby. Videre må det også etableres en ny gang- og sykkelbru over banen i det samme området som erstatning for eksisterende bru som kommer i konflikt med atkomstsporene. Atkomstvei til hensettingen etableres i tilsvarende trase som dagens E16 fra krysset i Styggedal. Figur 2-2 Hensetting Tolpinrud oversikt. Fremtidig terreng ikke vist, se utsnitt fra modell.

11 av 24 Figur 2-3 Hensetting Tolpinrud utsnitt fra modell sett mot sydvest. Figur 2-4 Hensetting Tolpinrud utsnitt fra modell sett mot nordøst.

12 av 24 2.3 Pålsgård I området der hvor Randsfjordbanen krysser Ringeriksbanen skal det etableres en deling av Randsfjordbanen med ny forbindelse over Tolpinrud mellom Randsfjordbanen og Roalinja, se figur 2-1. Denne delingen er styrende for hvor langt mot nordøst på Randsfjordbanen en avgreining til hensettingsområdet på Pålsgård kan plasseres, uten at funksjonalitet på øvrig bane påvirkes. Dette innebærer at avgreningen må ligge sør for der hvor nytt spor over Tolpinrud mellom Roalinja og Randsfjordbanen og Randsfjordbanen deler seg. Etter avgreiningen er alternativet i prinsippet identisk med alternativet som på Tolpinrud. Alternativet er noe mindre utviklet enn hovedalternativet på Tolpinrud, og en kan tenke seg at deler av anlegget kan forskyves noe mot øst eller vest gjennom videre optimalisering. Trolig vil det være kun vaskehall og spor mellom avgreiningen og selve hensettingsområdet som vil kunne justeres av betydning. Dette ansees uansett ikke å ha vesentlig betydning for de vurderinger som gjøres i denne rapporten, og det er derfor ikke hensiktsmessig å gjennomføre videre optimalisering. Alternativet medfører at det vil bli behov for å bygge en kryssing over eller under spor for å ivareta adkomst til Pålsgård. Videre får sporplanen direkte konsekvens for bygningen på Stenbekken som må rives. Konsekvenser for øvrige boliger i nært tilknytning til nye spor som følge av geotekniske tiltak er ikke nærmere vurdert. Adkomstvei tenkes ført mellom hensettingssporene og Randsfjordbanen. Figur 2-5 Hensetting Pålsgård oversikt. Hverken adkomstvei til vaskehall eller kryssing for adkomst til Pålsgård er vist.

13 av 24 Figur 2-6 Hensetting Pålsgård utsnitt fra modell sett mot nord. Sogna ligger til venstre i utsnittet, Randsfjordbanen til høyre. Fyllingene i enden ned mot Sogna blir opp mot 13m høye. Figur 2-7 Hensetting Pålsgård utsnitt fra modell sett mot syd. Figuren viser hele området fra avgrening fra Randsfjordbanen til enden av hensettingsområdet. Adkomstvei til vaskehall ikke vist.

14 av 24 3 GRUNNFORHOLD OG GEOTEKNISKE VURDERINGER Det henvises til FRE-50-A-25111 Fagrapport geoteknikk strekning 5 for detaljert beskrivelse av grunnforhold og geoteknikk. Under gis det en oppsummering av grunnforhold og utførte geotekniske vurderinger for Tolpinrud og Pålsgård. 3.1 Tolpinrud 3.1.1 Topografi og grunnforhold Terrenget på Tolpinrud varierer fra ca. kote +90 til ca. kote +120. Terrenget går slakt oppover mot Vekrysset (som i dag ligger på ca. kote +130), etter et lavbrekk på ca. kote +93 noen hundre meter nord for dagens krysning mellom Randsfjordbanen og E16. På Tolpinrud ble det i forbindelse med bygging av dagens E16 (tidligere E68) utført betydelige terrengendringer, blant annet ved igjenfylling av en tidligere 20 m dyp ravinedal. Ved å sammenligne dagens terrengkoter med koter fra 1966, kan man se at det er gjort betydelig terrengendringer i området. Figur 3-1 Terrengkoter fra 1966 i svart (Kilde: NIBIO) Generelt er terrenget i området slaket ut, og det antas at det til oppfylling/terrengarrondering i stor grad er benytte stedlige leir-, silt- og sandmasser. Under de oppfylte massene påtreffes det i all hovedsak marine havavsetninger, typisk siltig leire i 30-50 m mektighet. Leira er stedvis kvikk i stor mektighet. Under leira påtreffes morene i varierende mektighet. Dybde til berg varierer fra ca. 35 m i sør til over 100 m i nord.

15 av 24 Ny E16 vil gå i 10-15 m høye fyllinger i sør, mens det i nord vil kunne bli opp til 5-7 m høye skjæringer. Ringeriksbanen vil gå i 5-15 høye fyllinger over Tolpinrud, mens hensettingsområdet er planlagt etablert på opptil 10 m høye fyllinger. 3.1.2 Geotekniske vurderinger Det er i dag noe høydeforskjell på Tolpinrud, men terrenget er relativt slakt, og dagens stabilitet i området vurderes som god. For å ivareta stabiliteten av fyllinger må det etableres motfyllinger der fyllingshøyden er over 6-7 m. I de områder hvor det ikke er mulig å etablere motfyllinger må det alternativt foretas grunnforsterkning for å ivareta stabiliteten. Grunnen på Tolpinrud består av kompressibel leire i stor mektighet, og for å unngå fremtidig skadelige setninger på vei og jernbanen anbefales det å installeres vertikaldren under fyllingene. Setningene under fyllingene fremskyndes så ved hjelp av 1,5-2 m forbelastning (oppfylling med overhøyde). Alternativt kan det benyttes lette masser i fyllingene. For å unngå fremtidige setninger på vei og jernbane er det viktig at også sideterrenget, i typisk ca. 50-60 m bredde til hver side, fylles opp samtidig som forbelastningen etableres. Det må trolig benyttes en del spunt som byggegropsikring på grunn av nærføring til eksisterende vei og bane. Omfanget er foreløpig usikkert. Figur 3-2 Snitt med motfyllinger gjennom sørlige del av hensettingsområdet. Randsfjordbanen til venstre. 3.2 Pålsgård 3.2.1 Topografi og grunnforhold Terrenget rundt Pålsgård er kupert, og stiger fra ca. kote +63 nede ved Sogna til ca. kote +105/+110 oppe ved Askveien. Dagens jernbane ligger på ca. kote +90 i dette området, mens Pålsgården ligger på ca. kote +75. Det er så vidt NAA bekjent utført lite grunnundersøkelser i området. Området rundt Pålsgård har ikke vært en del av det innledende grunnundersøkelsesprogrammet i prosjektet. Kvartærgeologisk kart indikerer at det kan forventes å påtreffes marine leire i stor mektighet i området, noe som bekreftes av en dreietrykksondering utført av NGI i forbindelse med kvikkleirekartlegging på slutten av 80-tallet. Sonderingen ble utført ca. 400 m øst for Pålsgård, og indikerer kvikkleire i grunnen. Det ble i forbindelse med g/s-vei mellom Snyta og Tolpinrud utført grunnundersøkelser langs Askveien. Det ble utført dreietrykksonderinger og tatt opp prøver. NAA har ikke hatt tilgang til felt- og laboratoriedataene, men notat fra Statens vegvesen beskriver grunnforholdene bestående av 4-5 m med tørrskorpeleire med underliggende lag av friksjonsmateriale ned til 10-15 m under terreng. Ingen av sonderingene som er utført i området er boret til berg. Dybde til berg er derfor ukjent.

16 av 24 En alternativ plassering av hensettingsområde ved Pålsgård vil omfatte fyllinger i opp mot 13 m høyde, se illustrasjoner på figur 2-6. 3.2.2 Geotekniske vurderinger Av stabilitets- og setningshensyn ansees det som lite gjennomførbart å etablere fyllinger på opp mot 13 m høyde uten at det på forhånd er utført omfattende geotekniske tiltak. Dette innebærer for eksempel grunnforsterkning med kalksementpeler i kombinasjon med bruk av lette fyllmasser og ev. også vertikaldren. Lengst nord kan dette trolig også kombineres med bruk av motfyllinger/støttefyllinger mot vest, men dette er ikke gjennomførbart lengst sør, altså på selve hensettingsområdet. Dette på grunn av nærheten til Sogna ettersom motfyllingene da vil havne ute i elva. Et alternativ kan være å etablere hele hensettingsområdet/fyllingene på betong- eller stålpeler til berg (spissbærende- eller friksjonspeler). Fordeling av lasten fra fyllingene og ned på pelehodene må i så fall gjøres ved hjelp av lastfordelende massive betongplater. Det vil være betydelige kostnader forbundet med en slik løsning. 3.3 Vurdering av alternativer Geoteknisk vurderes Pålsgård som et mindre egnet alternativ enn Tolpinrud. Pålsgård berører, i motsetning til Tolpinrud, en kvikkleiresone, og det kan vise seg nødvendig med stabilitetsforbedrende tiltak i sonen for å ivareta områdestabiliteten. På Pålsgård medfører kombinasjon av omfattende oppfylling, sannsynlige dårlige grunnforhold med kvikkleire og topografi/nærhet til vassdrag at alternativet frarådes som videre alternativ. Det antas at alternativet vil medføre vesentlig høyere kostnader til geotekniske tiltak enn alternativet på Tolpinrud, men dette er ikke nærmere vurdert.

17 av 24 4 VIRKNINGER FOR MILJØ OG OMGIVELSER 4.1 Metode Det er gjort en skissemessig vurdering av konsekvenser for miljø og omgivelser for de to alternativene Tolpinrud og Pålsgård. Vurderingen er basert på eksisterende kunnskap om aktuelle tema. 4.2 Naturmiljø Tolpinrud Hensettingsområdet har ingen kjente forekomster av arter eller naturtyper av spesiell verdi. I planområdet er det en liten dam i kant av dagens jernbanespor. Dette er en potensiell lokalitet for amfibier og andre forvaltningsrelevante ferskvannsarter. Pålsgård Tilgrensende planområdet renner elva Sogna. Sogna er en relativt stor elv med leveområder for flere arter med stort forvaltningsfokus. Av biologisk mangfold er det spesielt elvemusling (VU) og edelkreps (EN) som er relevante. Edelkreps er registrert lenger opp i vassdraget, ved Sogna. Elvemusling er registrert flere steder nedstrøms og i elva ved planområdet. Sogna er i tillegg en viktig gyteelv for krøkle, som blant annet har en viktig økologisk funksjon som for fisk i Tyrifjorden. Andre forvaltningsrelevante arter som sannsynligvis kan ha gytevandring og/eller leveområder i Sogna er ål (VU), sik, elv- og bekkeniøye. Bunndyrsamfunnet i Sogna ble i 2009 vurdert å ha svært god status. Sogna er vernet i verneplan ƖV for vassdrag. Verdien av Sogna i et ferskvannsøkologisk perspektiv er stor. Planområdet strekker seg også over en bekkelokalitet tilhørende Sogna nedre bekkefelt (012-2460-R). Det er ikke registrert forekomster av arter eller naturtyper her, men bekkelokaliteten er potensiell som funksjonsområde for forvaltningsrelevante ferskvannsarter. Berørt areal omkring ved Pålsgård antas å være gjødslet beitemark, dyrket mark, litt blandingsskog, noen granplantefelt av ulik alder samt noe eldre lauvskogsuksesjon. Dette er deler av et gammelt kulturlandskap, og kan f.eks. ha forekomster av rødlistede arter knyttet til slike miljøer, selv om potensialet ikke vurderes som spesielt stort. Omlegging av jernbanesporet nordøst for hensettingsområdet gir ytterligere inngrep i ravineområdet Sørumsmarka øst. Ravinen er kartlagt som en naturtypelokalitet med verdi A (stor verdi). Vurdering Ut fra hensynet til lokaliteter for fisk- og ferskvannsarter, naturtypelokaliteter, vegetasjon og flora er Tolpinrud minst negativt mht. plassering av hensettingsanlegg, og foretrekkes framfor Pålsgård. 4.3 Landskapsbilde Tolpinrud Tolpinrud er et storskala, skålformet landskap med lange siktlinjer. Området er eksponert mot omkringliggende bebyggelse og mot gjennomgående veg og bane. Terrenget er et tidligere ravinelandskap, som er planert for jordbruk, og tilpasset dagens E16. I dette landskapsrommet gjør FRE16-utbyggingen seg svært gjeldende, med både veg og bane i nye traséer. De omfattende linjestrukturene ruter opp det helhetlige terrenget, og fører til omfattende terrengendringer. I dette bildet vil hensettingsområdet utgjøre én av flere strukturer. Det vil selvsagt forsterke det negative omfanget av tekniske inngrep i kulturlandskapet, men ikke utgjøre selve kjernen i det.

18 av 24 Pålsgård Pålsgård er et mindre landskapsrom, lite eksponert der det ligger omgitt av skog på vestsiden av Randsfjordbanen. Kulturlandskapet består også her av planert ravineterreng, men med en mindre skala enn på Tolpinrud. Landskapet er oppdelt i mindre former, særlig i sør, der det går over i et mer kollete og lite retningsbestemt terreng nedover langs elva. Det er for øvrig en høydeforskjell fra Randsfjordbanen og ned til Sogna på 20-25 meter. Hensettingsområdet vil være det eneste elementet fra FRE16 som legges inn i dette landskapsrommet. Tiltaket knytter seg ikke til andre strukturer, verken av teknisk art eller i form av landskapselementer. Tvert imot går anlegget på tvers av de terrengformene som ligger her, og er ikke i samsvar med hovedformen på terrenget, fall mot sørvest. Anlegget er vist trukket langt sør, på det smale arealet mellom elv og bane. Her dominerer det landskapet fullstendig med svært høye fyllinger som følge av det fallende terrenget. Vurdering Av hensyn til landskapsbildet, vurderes Pålsgård som et langt dårligere alternativ enn Tolpinrud, både fordi det medfører svært store terrengendringer, og fordi det gir inngrep i et område som er perifert i forhold til tiltaket for øvrig. 4.4 Landbruk Forskjellen i konsekvenser for tiltakene er knyttet opp til arealbeslag av jord- og skogressurser. Det er ikke vurdert beslutningsrelevante konsekvenser for vann- eller mineralressurser. Tolpinrud Dette er en del av et større sammenhengende fulldyrket areal. Jordsmonnskvaliteten er litt lavere enn det som er vanlig i regionen på grunn av at arealet er relativt nylig etablert. Det svarer likevel til kriteriene for stor verdi etter håndbok V712. Topografien er imidlertid slik at det ikke kreves store fyllinger for hensettingsområdet alene. De svært store fyllingene som er planlagt i dette området må trolig etableres for Ringeriksbanen uavhengig av hvor hensettingssporet ligger. Pålsgård Hovedkonfliktene med dette alternativet knytter seg til atkomstsporet som legges på en stor fylling over et fulldyrket areal nordøst for gården Pålsgård. Her vil det bli et vesentlig direkte arealbeslag i tillegg til at et restareal blir liggende igjen mellom atkomstsporet og Randsfjordbanen med reduserte driftsegenskaper. Vurdering Dersom fyllingene som er tegnet for Pålsgård-alternativet ikke kan brukes som dyrket mark etter at tiltaket er etablert er dette noe verre for naturressurser enn Tolpinrud. Dersom det imidlertid etableres dyrkbart areal på fyllingene og disse etableres med en slik helning at driftsforholdene er akseptable er Pålsgårdalternativet å foretrekke. Det antas at dette i begrenset grad vil være mulig, men omfanget av fyllinger er også usikkert på grunn at disse trolig ikke kan anlegges pga. andre forhold. Begge alternativer vil innebære store negative konsekvenser for naturressurser i tråd med metodikken i Hb. V712. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Tolpinrud Kulturlandskapet på Tolpinrud er i dag allerede påvirket av eksisterende jernbane, E16, Askveien, boligområder og idrettsanlegg. Terrenget er planert for jordbruk, og tilpasset dagens E16. Kraftledningen Nore Oslo, som er blant NVEs utvalgte kulturminner, går over området. En av de mest markerte «englemastene» står like nordvest for hensettingsområdet og vil måtte flyttes.

19 av 24 Hensettingsanlegget på Tolpinrud ligger i god avstand til de viktigste kulturmiljøene i området, slik som Veien kulturminnepark, Veien gård og Sørumgårdene. Pålsgård Hensettingsanlegget på Pålsgård griper inn i, og deler opp, det åpne sammenhengende kulturhistoriske jordbrukslandskapet i området. Det er knyttet kulturhistoriske verdier til bygningene i mange av tunene i dette området. Pålsgård blir i størst grad berørt negativt på grunn av nærføring og tilnærmet direkte konflikt med turområdet. I tunet Pålsgård er det kulturhistoriske bygninger fra 1700- tallet. Hensettingsanlegget vil bli liggende eksponert på høy fylling med betydelig negativ visuell innvirkning på gårdene rundt Pålsgård, på begge sider av Sogna. I alle gårdstunene Bråten, Haugen, Hon, Smedplassen, Plassen (Hole-Ødegaarden), Dammen, Moen og Myra er det registrert kulturhistoriske bygningsmiljø fra 1700- og 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Vurdering Samlet vurderes Pålsgård som et langt dårligere alternativ enn Tolpinrud med hensyn til kulturminner og kulturmiljø. 4.6 Nærmiljø og friluftsliv Tolpinrud Tolpinrud er i dag allerede påvirket av eksisterende jernbane, E16 og Askveien inn mot Hønefoss. Bebyggelsen på Tolpinrud er lokalisert til i området mellom jernbanen og Askveien, og omfatter boligområder med småhusbebyggelse, Tolpinrud idrettsanlegg og Tolpinrud barnehage (samlokalisert med idrettsanleggets klubbhus). Boligområdene sokner til Eikli barneskole sør for Hønefoss sentrum, og Veienmarka ungdomsskole nord for Storskjæringa. Hensettingsområde Tolpinrud får i stor grad nærføring til boligområder, idrettsanlegg og barnehage, men berører dem ikke direkte. Nye Jernbanespor, hensettingsområde og ny E16 vil ligge høyere i terrenget enn eksisterende veg og bane. Omgivelsene vil bli sterkt visuelt endret og dominert av ny teknisk infrastruktur som endrer attraktivitet og opplevelseskvalitet i nærområdene. Dette vil i stor grad også være gjeldende uavhengig av etablering av hensettingsområdet. Splitten mellom Randsfjordbanen og hensettingssporet fører til utvidelse av jernbanearealet som gir inngrep i skogen og terrassekanten mellom Tolpinrudjordet og bebyggelsen på Høyby. Krav til geoteknisk stabilitet av sideterreng til nye spor vil få konsekvenser for boliger på begge sider av «Skaret» mellom Høyby og Tolpinrud. I tillegg ødelegges snarveger / stier fra Høyby ned mot gangog sykkelvegen som krysser jernbanen og Askveien. Området er i dag støypåvirket fra dagens E16 og fra jernbane. Støyvurderingene gir grunnlag for å anta at nærområdene får økt støy i forbindelse med hensettingsanlegget. Det er hovedsakelig bebyggelse på Tolpinrud som berøres av støy fra hensettingsanlegget. Støy på Høyby vil i mindre grad være påvirket av støy fra hensettingsanlegget. Pålsgård Alternativet er mindre utviklet enn hovedalternativet på Tolpinrud. Deler av det skisserte hensettingsområdet ligger utenfor varslet planområde, og nærområdet har ikke vært vektlagt i datainnsamling og verdisetting. Området ligger mellom elva Sogna og Randsfjordbanen, og er et kulturlandskap bestående av planert ravineterreng i forlengelsen av Sørumsmarka. Både Pålsgård og Sørumsmarka har i dag begrenset bruk knyttet til gårdsveiene, og er ellers lite framkommelig. I møte med kommunen om mulig kompensasjon for friluftsområder ble det påpekt at det mangler bare få hundre meter med gårdsvei/turveg før det er sammenhengende turveg helt fra Veienmarka gjennom Sørumsmarka og til Pålsgård og brua over Sørgefossen og derfra videre vestover til større friluftsområder i Holleia. Sogna er vernet i verneplan ƖV for vassdrag (se også kap. 4.2. Naturmiljø). Vernegrunnlaget er, i tillegg til stort naturmangfold, knyttet til store kulturminneverdier, nærhet til større tettsteder, og viktig bruk til friluftsliv. Det skal ligge en flott badeplass like sør for Sørgefossen, og mellom Sørgefossen og

20 av 24 Tyrifjorden (Nordfjorden) skal elva være farbar med småbåter. Det er stor høydeforskjell fra Randsfjordbanen ved Pålsgård og ned til Sogna, og det er vist store fyllinger fra hensettingsområdet som slår ut i elva nettopp på denne strekningen nedenfor Sørgefossen. Se også kap. 3.2 der det omtales alternativer til utfylling. Tunet på Pålsgård og bygning på Stenbekken berøres direkte, ellers er det lite bebyggelse i området. På andre siden av Sogna ligger grenda Sørgefoss, et kulturlandskap med spredt bebyggelse. Det foreligger ikke støyvurderinger for Pålsgård, men på bakgrunn av foreløpige støyvurderinger for Tolpinrud antas det at spredt gårds- og boligbebyggelse både på begge sider av jernbanen og på begge sider av Sogna kan bli utsatt for støy. Vurdering Ut fra hensyn til nærmiljø og friluftsliv vurderes Pålsgård som et dårligere alternativ enn Tolpinrud, hovedsakelig fordi det gir nye inngrep i et område som ikke er særlig belastet verken fra før eller av tiltakene i planen ellers, og av hensyn til friluftsliv i verna vassdrag. Det er også større usikkerhet rundt både tiltaket og eventuelle verdier og konsekvenser i området.

21 av 24 5 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Tabell 5-1. Rangering alternativer for hensetting på Tolpinrud og Pålsgård for ulike konsekvenstema. Rangering Konsekvenstema Naturmangfold Store forskjeller i verdi for naturmangfold. Planområdet for alternativ Pålsgård grenser til Sogna, som har store naturverdier. Det er ingen registrerte naturverdier ved planområdet for alternativet ved Tolpinrud. Landskap Hensettingsområdet utgjør et omfattende inngrep i landskapet på begge de to alternativene, men på Tolpinrud knytter det seg til resten av anlegget, som uansett vil medføre store terrengendringer. Terreng og landskap på Pålsgård er mindre egnet til å absorbere det store anlegget. Landbruk Begge alternativer vil innebære store negative konsekvenser for naturressurser i tråd med metodikken i Hb. V712. Kulturminner og kulturmiljø Samlet vurderes Pålsgård som et langt dårligere alternativ enn Tolpinrud med hensyn til kulturminner og kulturmiljø. Nærmiljø og friluftsliv Hensettingsområde Tolpinrud får i større grad nærføring til og konsekvenser for boliger og annen bebyggelse, herunder områder som brukes av barn og unge som idrettsanlegget og barnehagen. Samtidig vil Tolpinrud uansett i stor grad påvirkes av ny veg og bane. Pålsgård er spredt bebygd, men grenser til elva Sogna som er verna vassdrag med friluftsbruk som del av vernegrunnlaget. Pålsgård vurderes som dårligst, fordi det berører område lite preget av inngrep i dag, og fordi de er større usikkerhet rundt tiltaket og mulige konsekvenser. Geoteknikk Geoteknisk vurderes Pålsgård som et mindre egnet alternativ enn Tolpinrud. Tolpinrud Pålsgård 1 2 1 2 1 1 1 2 1 2 1 2 Samlet rangering de oppgitte konsekvenstema 1 2

22 av 24 6 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Alternativet Pålsgård er dårligere enn Tolpinrud innenfor de ikke prissatte konsekvenstemaene naturmangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljø og nærmiljø og friluftsliv. Innenfor landbruk er alternativene vurdert til å være like ille/negative. Om vi i tillegg tar hensyn til vesentlig høyere kostnader til geotekniske tiltak for alternativet Pålsgård, samt stor usikkerhet med tanke på anleggsgjennomføring, kommer Tolpinrud klart best ut. Med bakgrunn i dette anbefales det at det planlegges videre med Tolpinrud som eneste aktuelle plassering for hensettingsanlegget.

23 av 24 7 VEDLEGG - Utkast Y tegninger for hensetting Tolpinrud - Utkast Y tegninger for hensetting Pålsgård

24 av 24 8 DOKUMENTINFORMASJON 8.1 Dokumenthistorikk Rev. 00A Dokumenthistorikk Høringsutgave Første utgave 8.1.1 Terminologi Term Beskrivelse 8.2 Referanseliste [1] Tittel på det første referansedokumentet, Dok.nr. [2] Tittel på det andre referansedokumentet, Dok.nr.

47/3 Randsfjordbanen E16 4000/5 4000/5 4000/5 13D 13C 13B 11D 11C 47/85 11B 47/76 13A 11A 47/194 47/254 1016/1 9D 47/106 Tungaveien 9C 52 31 47/105 9B 9A 47/254 29 47/259 33 17 47/114 43 47/85 35 27 19 Skogveien 12 47/110 47/92 Sign: Akseptert Akseptert med kommentarer Ikke akseptert / kommentert revider og send inn på nytt Kun for informasjon Kilde kartdata: Norge digitalt Geodetisk referanse: Horisontalt: NTM10 Vertikalt: NN2000 00A Tungaveien Rev. Revisjonen gjelder Dato Tegnet av Kontrollert av Godkjent av Ringeriksbanen Oversiktstegning Tolpinrud, tegning 1 Jernbane Plan og profil, Hensetting Tolpinrud Målestokk A1: 1:1000 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Fellesprosjektet Detalj- og reguleringsplan Tegningsnummer: NAA AS FDV tegningsnummer: Rev.: FDV rev.:

4000/5 47/194 47/104 47/5 47/5 47/122 49/290 49/359 49/351 49/327 47/223 49/239 49/74 49/42 49/291 49/56 49/38 49/353 49/289 1 13 Ringveien 29 49/352 49/67 31 49/66 27 17 47/235 7 29 9 15 49/358 49/215 49/25 47/122 49/320 49/38 23 21B 49/323 25 49/307 Myrveien 3038/1 30 26 49/191 24 49/144 4000/5 32 R35 49/56 47/224 9 47/94 6 47/34 2 47/24 47/222 4000/5 11D 11C 11B 10 47/95 8 4 1035/1 28 49/277 13D 11A 47/99 13C 13B 13A 9D 9C 9B 9A 8 47/243 Parkveien 3 1 47/29 46/23 10 12 93 50 49/312 49/53 1035/1 Hvelven Askveien 17 47/105 Tungaveien Skogveien 12 47/114 Tungaveien 47/110 10 47/92 7 12 47/82,83 47/64 47/27 6 47/78 47/218 5 47/32 47/233 3 47/25 6 46/17 8 46/16 19 Tolpinrudveien 95 97 99 91 89 87 85 79 83 81 Akseptert 73 65 67 69 71 59 61 63 48 57 55 53 49/53 49/59 49/59 1 2 44 49/44 49/283 8 6 49/282 4 49/281 R35 49/321 14 49/11 Sign: Akseptert med kommentarer Ikke akseptert / kommentert revider og send inn på nytt Kun for informasjon Kilde kartdata: Norge digitalt Geodetisk referanse: Horisontalt: NTM10 Vertikalt: NN2000 Rev. Revisjonen gjelder Dato Tegnet av Kontrollert av Godkjent av Ringeriksbanen Oversiktstegning Tolpinrud, tegning 2 Jernbane Plan og profil, Hensetting Tolpinrud Målestokk A1: 1:1000 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Fellesprosjektet Detalj- og reguleringsplan Tegningsnummer: NAA AS FDV tegningsnummer: Rev.: FDV rev.:

76/7,10 4000/5 107.1 4000/5 42/1 76/7,10 42/1 Akseptert Sign: Akseptert med kommentarer Ikke akseptert / kommentert revider og send inn på nytt Kun for informasjon Kilde kartdata: Norge digitalt Geodetisk referanse: Horisontalt: NTM10 Vertikalt: NN2000 Rev. Revisjonen gjelder Dato Tegnet av Kontrollert av Godkjent av Oversiktstegning Pålsgård, tegning 1 Jernbane Plan og profil, Pålsgård 06.02.2018 Målestokk A1: 1:1000 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Fellesprosjektet Detalj- og reguleringsplan Tegningsnummer: NAA AS FDV tegningsnummer: Rev.: FDV rev.:

1/8 4000/5 1/12,13 76/55 6 Stenbekken Stenbekken 76/7,10 Pålsgård Pålsgård Pålsgård Sign: Akseptert Akseptert med kommentarer Ikke akseptert / kommentert revider og send inn på nytt Kun for informasjon Kilde kartdata: Norge digitalt Geodetisk referanse: Horisontalt: NTM10 Vertikalt: NN2000 Rev. Revisjonen gjelder Dato Tegnet av Kontrollert av Godkjent av Oversiktstegning Pålsgård, tegning 2 Jernbane Plan og profil, Pålsgård 06.02.2018 Målestokk A1: 1:1000 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Fellesprosjektet Detalj- og reguleringsplan Tegningsnummer: NAA AS FDV tegningsnummer: Rev.: FDV rev.: