Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer vurdere langsiktige utviklingsmuligheter ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Gjeldende planstrategi for Trøndelagsfylkene var todelt, med en felles del for Trøndelag og en fylkesvis del. Begge fylkesting har nå bedt om at det utarbeides en ny felles planstrategi for Trøndelag for 2016-2020

DEL I Felles regional planstrategi for Trøndelag 1. Innledning 1.1 Noen fakta om Trøndelag 1.2 Trondheims spesielle betydning for Trøndelag 2. Sentrale utfordringer og muligheter i Trøndelag 2.1 Klima utfordringer og mulighet 2.2 Energi produksjon og anvendelse 2.3 Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 2.4 Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 2.5 Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 2.6 En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting 3. Prioriterte planoppgaver 4. Planprogram Regional transportplan for Midt-Norge for perioden 2014-2023 (RTP)

DEL II Regional planstrategi for Sør-Trøndelag 1. Utviklingstrekk i Sør-Trøndelag 1.1 Befolkning 1.2 Næringsliv og arbeidsplasser 1.3 Sørsamiske utviklingstrekk 1.4 Utdanning og kompetanse 1.5 Samferdsel og kommunikasjon 1.6 Kultur og folkehelse 1.7 Arealbruk 1.8 Kommunesamarbeid og senterstruktur 2. Utfordringer og planbehov 2.1 Terskler og tyngdepunkt 2.2 Arbeidskraft og kompetanse 2.3 Folkehelse 2.4 Jakt, fiske og friluftsliv 2.5 Arealbruk 2.6 Kulturminne 2.7 Ørland som kampflybase konsekvenser, utfordringer og muligheter 3. Prioriterte planoppgaver

Framdrift Høst 2014 Arbeid med grunnlagsdata/utviklingstrekk Vinter/vår 2015 Interne prosesser, besøk i alle regionråd, drøfting av utfordringer/muligheter/ valg av planstruktur Sommer/høst/vinter 2015 Vedtas utlagt av de «gamle» fylkesting Høringsperiode fra juni til januar Vår 2016 Vedtak av felles planstrategi for Trøndelag i begge «nye» fylkesting Kommunene skal også utarbeide sine planstrategier innen ett år etter valget.

Tidsplan Utredningsperiode frem til november 2015 Trøndelagsutredning legges ut på høring november 2015 februar 2016 Felles FT med temadag februar 2016 Egen sak til FT for endelig beslutning april evt juni 2016 Hvis ja - mulig sammenslåing fra 01.01.2018

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 (foreløpig skisse til innhold) 1. Innledning Trøndelag som funksjonell landsdelsregion 2. Regional planstrategi som redskap i planleggingen Nasjonale forventninger, plantyper 3. Fakta, utfordringer og muligheter for Trøndelag Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Klima, miljø og samfunnssikkerhet Levekår, kultur og folkehelse Arbeidsliv og næringsliv 4. Prioriterte planoppgaver i perioden 2016-2020 Oversikt over prioriterte planoppgaver Vedlegg: Trøndelag i tall

Hvordan kan vi innrette den regionale planleggingen slik at den best mulig bidrar til å utvikle Trøndelag som en funksjonell landsdelsregion?

Tor Selstads alternative scenarier for utvikling av Trøndelag fram mot 2030 Aksen tar alt Balanse mellom regionene Kilde: Trøndelags romlige utvikling, historier og scenarier 1030-2030, av Tor Selstad (2002)

Stor befolkningsvekst i Trondheimsregionen. God vekst også i kommuner med sterk havbruksnæring.

Her bor folk i Trøndelag Befolkning pr. 01.01.2014 lagt ut på rutenett (250x250 meter). Tegnforklaringen viser befolkningstetthet, fargelagt ut fra antall bosatte innenfor ei rute.

Norge i et nordisk perspektiv Kartet viser at det har vært mer geografisk spredning i befolkningsveksten i Norge enn i de andre nordiske landene (2003-2013). 80% av veksten i hvert av landene har skjedd i de innrammede områdene. http://www.nordregio.se/en/maps--graphs/

Regionsamarbeid Den organiserte samarbeidsstrukturen mellom kommunene i Trøndelag er kompleks. Mange kommuner deltar i mer enn ett regionråd, en kommune deltar ikke i noe, og mange regionråd går på tvers av fylkesgrensene.

BA-regioner Inndelingen av kommunene i Boog arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner), er utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning, på oppdrag fra KMD. Denne inndelingen er i hovedsak basert på pendlingstall og en hierarkisk senterstruktur. Store avstander medfører at enkelte kommuner er en BA-region alene. I Trøndelag gjelder dette 8 av i alt 20 BA-regioner. Inndelingen i BA-regioner legges til grunn ved beregning av Distriktsindeksen og påvirker også avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområdene, samt rammetilskuddet til kommunene.

Regiontyper Departementet opererer i tillegg med inndeling av BA-regionene i 5 ulike regiontyper: Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder

Befolkningen fordelt etter landsdel og regiontype Befolkningen i de ulike landsdelene fordeler ulikt på de ulike regiontypene. I Trøndelag mangler vi kategorien Mellomstore byregioner. BA-region Storby omfatter hele Trondheimsregionen, og i tillegg Selbu. 1 - Østviken 2 - Innlandet 3 - Vest-Viken 4 - Sørlandet 5 % 3 % 0 % 4 % 3 % 2 % 13 % 18 % 15 % 17 % 82 % 22 % 57 % 78 % 8 % 73 % 5 - Vestlandet 6 - Trøndelag 7 - Nord-Norge 2 % 3 % Storbyregion 13 % 19 % 11 % 55 % 25 % 12 % 60 % 17 % 12 % 26 % Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder 45 %

Synkende aldersbæreevne Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. I tabellen er antall innbyggere i gruppen 25-65 år satt opp mot antall i gruppen 66 år og eldre. Jo lavere tall, jo lavere bæreevne. Koeffisienten for aldersbæreevne Sør-Trøndelag Historisk statistikk Framskrivinger 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Trondheim 5,52 5,79 6,07 6,35 6,40 6,30 6,03 5,88 5,25 4,70 4,30 3,91 3,62 Hemne 4,44 4,30 4,19 4,22 4,06 3,78 3,60 3,57 3,18 2,86 2,60 2,40 2,28 Snillfjord 2,74 2,80 2,88 2,93 3,26 3,39 3,35 3,10 2,96 2,55 2,35 2,13 2,01 Hitra 3,48 3,70 3,73 3,83 4,05 4,14 3,95 3,84 3,42 3,28 3,11 2,92 2,74 Frøya 3,32 3,43 3,43 3,54 3,89 4,06 4,29 4,25 4,09 3,69 3,28 3,01 2,70 Ørland 4,72 4,63 4,72 4,55 4,36 4,18 3,92 3,93 3,89 3,52 3,13 2,70 2,45 Agdenes 3,18 3,03 3,10 3,05 3,13 3,19 2,89 2,80 3,00 2,85 2,48 2,35 2,20 Rissa 3,68 3,75 3,82 3,91 4,02 3,92 3,80 3,73 3,63 3,27 3,12 2,92 2,79 Bjugn 3,91 3,91 3,81 3,72 3,65 3,46 3,39 3,35 2,92 2,69 2,57 2,47 2,36 Åfjord 3,41 3,39 3,38 3,34 3,26 3,13 2,98 3,02 2,79 2,60 2,44 2,12 1,92 Roan 2,78 2,86 3,04 2,91 2,95 2,90 2,99 2,85 2,62 2,18 2,18 2,12 1,81 Osen 3,04 3,26 3,08 3,01 2,85 2,71 2,51 2,39 2,25 2,08 1,74 1,76 1,80 Oppdal 4,34 4,32 4,32 4,37 4,19 4,03 3,81 3,75 3,36 2,99 2,75 2,52 2,31 Rennebu 3,21 3,47 3,49 3,34 3,36 3,16 3,08 2,94 2,60 2,24 2,11 1,99 1,86 Meldal 2,88 3,03 3,01 3,18 3,27 3,31 3,43 3,39 3,16 3,07 2,92 2,71 2,60 Orkdal 4,37 4,63 4,87 4,95 4,85 4,76 4,39 4,27 3,74 3,29 3,01 2,77 2,56 Røros 3,60 3,66 3,77 3,66 3,75 3,63 3,46 3,45 2,98 2,67 2,37 2,26 2,11 Holtålen 2,97 3,11 3,17 2,99 2,97 2,87 2,75 2,64 2,52 2,32 2,24 1,96 1,87 Midtre Gauldal 3,34 3,53 3,68 3,77 3,97 4,08 4,00 4,06 3,99 4,06 3,86 3,68 3,54 Melhus 5,67 5,80 5,76 5,74 5,62 5,22 4,90 4,83 4,48 4,19 3,97 3,66 3,47 Skaun 5,08 5,28 5,48 5,72 5,86 5,78 5,45 5,45 5,06 4,87 4,75 4,53 4,20 Klæbu 10,10 9,99 9,15 9,02 8,32 7,11 6,53 6,17 5,83 5,06 4,47 3,89 3,37 Malvik 7,45 7,61 7,50 7,32 7,10 6,72 6,10 5,98 5,29 4,71 4,16 3,66 3,18 Selbu 3,39 3,38 3,45 3,38 3,49 3,46 3,45 3,36 3,20 2,86 2,72 2,56 2,53 Tydal 3,39 3,07 2,97 2,78 2,89 2,82 2,74 2,65 2,88 2,56 2,21 2,03 2,18

Høyere utdanning Andelen innbyggere med utdanning på universitet- og høgskolenivå er høyt i Sør-Trøndelag, men det er svært store forskjeller kommunene imellom. Generelt er andelen lavere på kysten enn i de indre delen av fylket.

Planstrategi for Sør-Trøndelag Felles fylkesplan for Trøndelag