Retningslinjer Supplerer bestemmelsene Har ikke direkte rettsvirkning

Like dokumenter
FAGDAG støy i arealplanlegging

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune, Minde Allmenning

Innledning MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA

May Hilde Johnsen. Flystøy Langenesvn 12

Tromsø kommune. Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy.

Karl Rickard Persson Kaisa Gjertsen. Støy i arealplanlegging

Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

Foto: Grethe Lindseth STØY - REGELVERK. Frode Engtrø assisterende fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

Støyrapport for regulering

STØYREGELVERKET HVA HVEM HVOR REGELVERK MYNDIGHET ANVENDELSE ET FORSØK PÅ ET OVERSIKTSBILDE. Fylkesmannen i Rogaland v/johan Tore Rødland

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt

ord AS har på Akustikk-konsult Tlf Prosj.nr. Besøksadr. Torvet 1A

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel?

Støy i arealplanlegging

INNLEDNING.

Forebygging av støy i plan- og byggesak

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

Antall sider inkl denne: 10

RAPPORT. Flystøy /81/34 ALVØEN EIENDOMMER AS VOSS AKUSTIKK STØYFAGLIG VURDERING TIL REGULERINGSPLAN OPPDRAGSNUMMER RIAKU03_REV1

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Vågeveien 27, Fjell kommune

Rapport Rapport nr.: 655/2009

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

NOTAT Oppdragsgiver: Hjertnes Bolig I AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: Orientering. Chr. Hvidts plass 3

Adv. Bjørn Jakobsen. Fly- og vegtrafikkstøy gnr 118, bnr 19, Tromsø

Støyhensyn i arealplanlegging

PROSJEKTLEDER. Kjetil Follesø OPPRETTET AV. Kjetil Follesø

NOTAT Beregninger og innspill i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for eiendom på Grålum Allè 2, foreløpig utkast

Meieris. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Tako-Invest AS. Nygård felt B8 og B9. Støyberegninger

Praktiserting av T-1442 (2012)

Steinsvikvegen 254, Bergen kommune

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

Gamleveien, AS har på støy fra. Lørenskog. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Rev. 1. AS har på. Vestlivegen. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Bjarne Kjellevold. Flystøy 140/27 Leirvikstølen 21

AS har på er området NKB1 Institusjon, med nye

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-01

Hatlestad Eldresenter

RAPPORT. Østre Nattlandsfjellet - vegtrafikkstøy KONSEPTBYGG AS RAPPORT OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV

STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1

Målselv kommune. Fagerlidal. Støyberegning i henhold til T Oppdragsnr.:

AS har på. bolig: Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1

Helga og Torleif Straume. Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune

27/2, BOLIGER. AS har på av støy. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Apeltunvegen 2, Bergen

MEMORANDUM. Tarzanskogen. Støyberegninger - trafikk. Ólafur Daníelsson, EFLA Finnur Pind, EFLA. Kjetil Bjørknes, Nyland.

Trafikkstøy og fortetting. Støyseminar 15. sept 2016 Kari Elisabeth Paulsen, Byplankontoret Trondheim kommune

Plangrunnlag Beregningene er basert på digitalt kart samt planlagt infrastruktur og illustrert bebyggelse ihht planforslaget.

Støyrapport. Niels A. Nielsens veg 1, Gjøvik Revisjon A Støyskjerm Revisjon B Flyttet støyskjerm

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

AS har på støy fra. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

UNDERHAUGEN II INNHOLD. 1 Innledning 2

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG

Nesttunbrekka 86 AS. Boliger Nesttunbrekka, g.nr. 42 b.nr. 85 Støyfaglig del til reguleringsplan.

OPPDRAGSLEDER. May-Liss Tofterå OPPRETTET AV. Frode Atterås. Boliger Schweigårds vei Støy fra vegtrafikk. Revisjon 2.

Byggmestrene Magnussen og Gundersen AS v/ronny Gundersen

ULLENSAKER KOMMUNE STØYRAPPORT I FORBINDELSE MED REGULERING TIL BOLIGFORMÅL PÅ ASPERJORDET, GNR 29 BNR 16 M.FL. - KLØFTA

AS har på. Ål Handelspark. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

STØYVURDERING MODUM - NY AVKJØRING BADEVEIEN TIL RV35 INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

Mølla boligområde, Blakstad - Arendal Vurdering av støy fra veitrafikk

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

Musskjerneset campingplass

Heldal Eiendom AS Amerikatomten. Støy fra vegtrafikk

HAVSTADODDEN, ARENDAL Vurdering av støy fra veitrafikk

Bergen tomteselskap AS. Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

NOTAT Oppdragsgiver: Rose Eiendom Invest AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Orientering. Eik/ Sundby - Vurdering av trafikkstøy

RAPPORT. RIAKU Mildeveien 20 flystøy HÅNDVERKSHUS AS BRG AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER RIAKU 01 REV BERNT HEGGØY

TRETTEVIKA, BJORØY, FJELL KOMMUNE

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

Espen Svanevik. Flystøy gnr. 106, bnr 143, Bergen kommune.

Sandakerveien 52, Oslo Green Park gnr.224 bnr.340. Støyrapport

Bergen tomteselskap AS. Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

Støyrapport REGULERINGSPLAN. Astrid Hanssen. Fv. 707 Berg - Stormyra Gang- og sykkelveg. Trondheim kommune

Arborethaugen AS. Flystøy gnr. 102, bnr 149, 24, m.fl. Arborethaugen

Støyrapport. Albert Moeskausvei Oppdragsgiver: Witnes Eiendom v/petter Witnes. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Anders Taralrud

Saksnummer: Bergen,

Viser til mottatt brev datert vedre behov for tilleggsopplysninger.

Støyfaglig utredning, fly, Skipanesvegen 264, Bergen

SOLHAUG BOLI GOMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2. 3 Støyberegninger Underlag og metode 3 3.

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støyrapport. Haugland, Modum Oppdragsgiver: Buskerud Bolig og Eiendom. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Anders Taralrud

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

Oppdragsnr: Dato: 15. desember Rapportnr: AKU - 08 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 15. desember 2017

Støy fra helikoptertrafikk Vurdering av fasadetiltak

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Aunevegen 53 RAPPORT. SO Eiendom AS. Støyberegning reguleringsplan RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Ytrebygda, gnr. 112, bnr. 246, Ådlandsstraumen 40. Klage over tillatelse til oppføring av bolig

Transkript:

Bestemmelser Rettslig bindende virkning Generelt 1. 18 gjelder for a. arealplanlegging og etablering av tiltak som gir nytt støyfølsomt bruksformål i støybelastet område b. etablering av nye støykilder - ta med eller vesentlig endring av eksisterende ref. T-1442? - nye støykilder blir ikke håndtert videre. Hva gjelder her? (utenom for stille områder). - Kommunen har her anledning til å stille krav om at det skal leveres støysonekart for nye støykilder. c. støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. - Dette punktet følges ikke opp senere. Hva gjelder her? - Vis til T-1442 (kap 4) eller så kan vi gi tilbakemelding på konkrete forslag - Hvordan få til forebygging av støyplager fra byggeog anleggsvirksomhet? 2. Uteoppholdsarealer, arealer for barn og unge, byrom, rekreasjonsområder, kulturmiljøer og stille områder skal i minst mulig grad belastes med støy. - Bør denne flyttes til Retningslinjer? Rettslig bindende blir for sterkt når det er så lite konkret. - Hvis det ikke flyttes til Retningslinjer, bør det flyttes til et avsnitt om etablering av nye støykilder? Tiltak i støysoner - Omformuler til støybelastet/støyutsatt område. Ved å bruke støysoner kan det lett forveksles med de definerte støysoner i KPA og ikke generelt. 3. Tiltak skal utredes støyfaglig. 4. Grenseverdier i T-1442/2012 tabell 3 skal oppfylles, men kan overskrides Retningslinjer Supplerer bestemmelsene Har ikke direkte rettsvirkning Bestemmelsens formål Forebygge og begrense støy som påvirker befolkningens helse og trivsel, og avveie dette mot behovet for et tjenlig utbyggingsmønster. Retningslinje T-1442/2012 (retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) med tilhørende veileder skal legges til grunn for saksbehandling. -Bør det stå "gjeldende støyretningslinje"? Ved arealplanlegging i støyutsatt område skal det i en tidlig planfase utarbeides en enkel analyse som avklarer hvilke plangrep som er nødvendige for å tilfredsstille støykravene. Ved planlegging av ny støyende virksomhet eller utvidelse av slik virksomhet skal tiltakshaver utarbeide støysonekart. Ikke alle støykilder og støysoner er kartfestet kommuneplanen. Ved saksbehandling innenfor støysonene for andre kjente støykilder, og innenfor støysoner basert på nyere data, skal bestemmelsen praktiseres på tilsvarende måte. - Fornuftig punkt. Utfyllende informasjon, temaplaner m.m. Kan jevnlig endres og suppleres (logg?) - Fint med en slik kolonne. Noe a la VTEK på nett. Den oppdateres jevnlig og med loggførte endringer. Mulighet for å putte inn "nyeste gjeldende støysonekart" her? -

for tiltak i gul støysone dersom følgende kriterier oppfylles (for gul flystøysone gjelder 18.7): - Motsigelse i setningen skal oppfylles, men kan overskrides. Omformuler til at målsettingen alltid er at tabellen skal følges, men. - Fornuftig å tilføye setningen Grenseverdiene gjelder for lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor åpningsbart vindu til rom med støyfølsom bruksformål? - Bør det presiseres at krav til innendørs lydnivå skal oppfylles? - Kan være fornuftig å ikke begrense dette til gul støysone, dersom det er ønskelig at tiltak i rød støysone som oppfyller kriteriene gitt i pkt 4 også skal kunne tillates, f.eks. ved skjerming av tomt, eller i situasjoner der det kun er fasader uten vindu eller sekundære rom som trapperom e.l. som har lydnivå over grenseverdi for rød støysone. Intensjonene i punkt 5 kan bli videreført ved å inkludere et punkt om høyeste tillatte nivå ved vindu til rom med støyfølsom bruk a. Boenhet skal ha stille side (definert som minst 1 fasade med støykvalitet tilsvarende nedre grense for gul støysone eller bedre, og skjermet for andre vesentlige støykilder). - En hel fasade? Her får man diskusjon om hva en fasade er. Dette kan bli strengt. I noen tilfeller hvor boliger har åpen balkong (ikke innglasset) med støynivå tilsvarende stille side sier vi at vindu ut mot denne gjør at man tilfredsstiller stille side-krav. Samme med stille side i første etasje, men ikke i andre etasje, hva er da en fasade? - Ang. skjermet for andre vesentlige støykilder, hva menes med det? Kan det omformuleres til at ved evt. flere støykilder må alle ha støynivå under grenseverdi? Dette punktet kan erstattes med et - Kan temakartet for støy gjøres til et mer levende kart som kan oppdateres hvis det kommer nytt flystøysonekart og utvides med støysonekart fra bybane? I prioriterte fortettingsområder (kode.) innenfor gul flystøysone kan ytterligere avvik vurderes i reguleringsplan. Merknad [SM1]: Ok. Forstod det slik i møtet at dette ikke er mulig. Da er det uansett fornuftig å ha med dette punktet for å få med nye støykilder.

punkt om sumstøy/flere støykilder. - Henvise til tabell 3, T-1442, i stedet for nedre grense for gul støysone? Minst 1 soverom med åpningsvindu skal ligge på stille side. Dersom støy på støyutsatt fasade overskrider nedre grense for gul støysone + 5 db skal minst halvparten av rom med støyfølsomt bruksformål ligge på stille side. - Dette blir mildere enn dagens KPA 55-60 db, men kan i visse tilfeller bli strengere 60-65 db (eksempel for veg), mens i andre tilfeller kan det bli mer fleksibelt i intervallet 60-65 db. - NB prioritering av soverom bør bli tydeligere også i intervallet over +5 db - Usikker på hva man oppnår med differensieringen var det intensjonen å lette mellom 55-60? - NB ny TEK17 kan komme med endrede krav for vindu på soverom, usikkert om dette vil påvirke noe her - hva med hybler/studentboliger? Ofte ikke stille side/gjennomgående. b. Andre tiltak med støyfølsomt bruksformål kan ha støy på fasade tilsvarende nedre grense for gul støysone + 5 db. - Hvilke tiltak blir dette gjeldende for? c. Uteoppholdsareal i henhold til og uteoppholdsareal for skole, barnehage og institusjon skal oppfylle støykrav uten overbygging eller innglassing. - NB i TEK10 har institusjoner 5dB strengere krav til støynivå på uteareal enn andre tiltak (T-1442 omtaler ikke institusjoner spesielt).. Kan dette punktet misforstås som at Bergen kommune tillater 55 db (eksempel veg) på uteareal til institusjoner når det refereres til T-1442 og ikke TEK10/NS8175 over? Punktet kan unngås ved å presisere i flystøysonene. Det er uansett ikke lov for boliger, unntatt der det er presisert avviksområder.

5. I rød støysone tillates ikke nye bygninger med støyfølsomt bruksformål. Følgende tiltak kan tillates dersom det ikke etableres flere boenheter: (øvre grense?) - Referer til tiltak som får støynivå ved vindu til støyfølsomt rom som overskrider nedre grenseverdi for rød støysone eller lignende i stedet for i rød støysone. Ved å si i rød støysone høres det ikke ut som skjerming av støynivå ned til under grenseverdi for rød støysone er en mulighet. - Man mister også muligheten til å utforme bygningskroppen slik at man oppnår tilfredsstillende lydnivå utenfor vindu til støyfølsomme rom. Dvs. bod, trapperom, bad etc. mot støy. Dette kan i mange tilfeller gi gode løsninger ved at man vender ryggen til støyen - Pkt. 4 deler opp i a. boenheter og b. andre tiltak med støyfølsomt bruksformål. Pkt 5 gjør ikke denne oppdelingen, dvs. heller ikke skoler, bhg, sykehjem, institusjoner i rød støysone. Er det intensjonen? M-128 sier grunnskoler og bhg bør ikke etableres i rød støysone, heller ikke i avvikssoner. For andre typer skoler og helseinstitusjoner kan bygging i rød støysone i avvikssoner aksepteres forutsatt at bygget har en stille side og at pasientrom/undervisningsrom ikke vender mot støysiden. - Pkt 4 definerer at punktet ikke gjelder flystøy. Punkt 5 gjør ikke det, dvs. slik det står nå blir dette også gjeldende for rød flystøysone. a. ombygging og utviding av eksisterende bygninger b. gjenoppbygging på samme tomt c. anneks og lignende. - Hvilke krav gjelder for disse (a,b og c) i gul støysone? Totalt frislipp i rød, men ikke i gul?

Unntak for prioriterte fortettingsområder og flystøyområder 6. I prioriterte fortettingsområder kan følgende avvik tillates i støysone fra veg og bane: - NB hva med andre støykilder? Skytestøy Fana skytterlag, industri Laksevåg, skytestøy Fyllingsdalen, havn/terminal i Bergen sentrum. Det er kanskje ikke en reell problemstilling? - Hvis det er noen prioriterte fortettingsområder innenfor flystøysonen må det spesifiseres om det for de områdene er dette avsnittet eller avsnitt 7 som gjelder. a. I sentrumsformål x. (kode) tillates støynivå utenfor vindu til rom med støyfølsomt bruksformål opptil 8 db over nedre grense for rød støysone. Krav til stille side skal oppfylles ( 18.4.a). - I KDP Sentrum (som for støy er gjeldende foran KPA) er det i dag ingen krav i området 55 db L den < 65 db (bortsett fra at felles uteoppholdsareal ikke skal ha støynivå større enn L den 55 db). I området 65 L den 70 db skal leilighetene være gjennomgående med balansert ventilasjonsanlegg (nevner ikke stille side, men det er sannsynligvis intensjonen med gj.gående leiligheter). Ikke krav til privat uteoppholdsareal b. hvis denne blir gjeldende over KDP Sentrum så kan det blir vanskelig med nybygg og ombygginger til boliger/hybler i sentrum pga. utfordringer med å få til stille side. Kanskje selve sentrumskjernen bør slippe stille side-krav? Forventer man å kunne åpne soveromsvindu mot stille side i sentrum? Bør arkitekturhensyn telle før støyhensyn i selve sentrumskjernen? Det viktigste støytiltaket kommunen gjør i sentrumskjernen er å redusere trafikkmengder heller enn å sikre enkelte nybygg stille side. I formål y. (kode) tillates støynivå utenfor vindu til rom med støyfølsomt bruksformål opptil 5 db over nedre grense for rød støysone. Krav til stille side skal oppfylles ( 18.4.a). - Usikre på differensiering 5/8 db på øvre grense. Gir de egentlig noen reel kvalitet og er de til hinder

for mulige gode fortettingsløsninger? Stille side og tilfredsstillelse av innvendige støykrav, sol/varme er kanskje mer vesentlig? Hvis bygningene kan legges tettere mot veg, kan dette gi større arealer på baksiden og med god kvalitet. c. Krav til uteoppholdsareal for tiltak etter bokstav a og b: i. Privat uteoppholdsareal kan overbygges og/eller glasses inn for å oppfylle støykrav. Skjerm må kunne åpnes. ii. Felles uteoppholdsareal skal oppfylle støykravet uten innglassing eller overbygging. iii. Offentlig areal som benyttes for å dekke arealkrav etter. kan ha inntil 3 db (?) over nedre grenseverdi for gul støysone. - Blir det utarbeidet kart over støynivå i parker/offentlig areal etc? Er det nok å vise til støysonekart i Handlingsplan mot støy/støyvarselkart til SVV eller må dette beregnes? Skriv noe i Retningslinjer. 7. I arealformål. innenfor gul flystøysone kan følgende avvik tillates: d. Fasadestøy skal ikke overstige 52 db utenfor første soverom. Øvrige soverom og rom med støyfølsomt bruksformål kan ha fasadestøy opptil 55 db. - Hva er første soverom? Foreslår å skrive om til ordlyd som i gul støysone fra veg og bane? Minst ett soverom skal ha støynivå som ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone evt. grenseverdi i tabell 3, T-1442.. - Fasadestøy er også uklart begrep - Denne begrensningen på de øvrige soverommene blir ikke satt i de andre gule støysonene. F.eks for veg så kan ett soverom ha 55 db, men de andre opp til 64 db, dvs. 9 db forskjell. Her er det bare 3 db forskjell. e. Privat uteoppholdsareal inntil x m2 skal oppfylle tabellens støykrav, men kan overbygges og/eller glasses inn. Skjerm må kunne åpnes. - ca. 10-20 m2 for enebolig? Mindre for blokkbebyggelse. - Er intensjonen at resten av arealet kan ha vilkårlig

støynivå? Bør det settes grense for resten av arealet? f. Inntil 75 % av felles uteoppholdsareal kan ha støynivå opptil 55 db (men med kompenserende kvaliteter eller større areal?). - Omformulere til at 25% av felles uteoppholdsareal må tilfredsstille tabellen 3 i T-1442? Og 75 % kan ha støynivå opptil 55 db (Lden?) NB det må presiseres at 55 db gjelder for flystøy slik at en ikke legger strengere/mildere krav på andre støykilder. - Antar lavt arealkrav hvis det er et prioritert fortettingsområde? Blir uansett svært vanskelig å få til hvis man ikke ligger godt vest eller øst for rullebanene. Rett under, selv med små overskridelser, blir dette vanskelig. F.eks. Hilleren og deler av Hjellestad? Selv om 75 % kan ha støynivå opp til 55 db. Situasjonen blir omtrent status quo med i dag med tanke på områder med utbyggingsmuligheter. - Oppsummert: med disse reglene blir det lettere å bygge enboliger/tomannsboliger/ (alt som ikke har krav til felles uteareal), og omtrent som i dag for de med krav til felles uteareal (kanskje lettere helt i ytterkantene) g. Avvikene gjelder for flystøy. Eventuell støy fra andre støykilder skal håndteres uten avvik. - Blir dette for strengt? umulig å bygge langs veg i flystøysonene? stille side for veg tillates ikke for det tillates overhodet ikke bygging i gul støysone fra veg når man bygger i gul støysone fra fly? - Flytt dette punktet til generelt punkt om flerkildeproblematikk - Ulik tolking av dette punkt. Hvilke avvik snakker man om i andre setning? Avvik fra T-1442, avvik fra pkt. 4, 5 eller 6, eller avvik bare fra pkt. 7? Stille områder 8. Ved etablering av ny støyende virksomhet skal anleggseier kartlegge bortfall av stille områder, og påvirkning av viktige rekreasjonsområder og kulturmiljøer. Dersom det oppstår negative konsekvenser skal avbøtende og/eller kompenserende tiltak vurderes. - Interessant punkt. Usikker på hvor lett det er å fange

opp. - Krever at stille områder er kartlagt på forhånd! - I Handlingsplan mot støy i Bergen er det bare kartlagt områder i Bergen sentrum og Bergensdalen sør til Nesttun.