VEDLEGG
RAPPORTANSVARLIG: Takstmann Kenneth Johansen Kenneth Johansen Nermoveien 15, 8206 FAUSKE Tlf: 916 18914 E-post: krjno@yahoo.no VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM Adresse Hauanveien 18, 8209 FAUSKE Matrikkelnr. Gnr. 103 Bnr. 1153 Kommune Fauske Hjemmelshaver(e) Lena Cecilie Pedersen, Tor - Eivind Karlsen Dato for befaring 29.09.2015 Bruksareal: 237,5 m 2 Bruksareal primærdel (P-ROM): 110 m 2 Tomteareal: 857,7 m 2 Normal markedsverdi: kr 2 450 000 Anbefalt låneverdi: kr 2 250 000 Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk http://takstverifisering.nito.no
VERDI-OGLÅNETAKST Fasteiendom Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m. Adresse Hauanveien 18 Postnr. Poststed 8209 FAUSKE Rekvirent Lena Cecilie Pedersen, Tor - Eivind Karlsen Hjemmelshaver(e) Lena Cecilie Pedersen, Tor - Eivind Karlsen Tilstede/opplysninger gitt av Tor - Eivind Karlsen, Kenneth Johansen Gnr. 103 Kommune Fauske. Premisser - Generelle opplysninger Bnr. 1153 Feste.nr. Seksj.nr. Bolignummer Område/bydel Hauan boligområde Besiktigelsesdato 29.09.2015 Oppdraget er utført av en uavhengig og sertifisert NITO takstingeniør, som følger det regelverk og de etiske regler NITO Takst har fastsatt for medlemmene. Befaringen er utført som en visuell besiktigelse uten målinger eller inngrep i konstruksjonen.. Sammendrag De fleste installasjoner og bygningsdeler er fra husets byggeår. Badet ble pusset opp i 2006. Kjelleren er delvis innredet. Horisontalavvik/skjeve gulv, som trolig skyldes sviktende underlag, og himlingen i det største kjellerrommet har løsnet. Manglende lister på vaskeromsdøra, og uferdig avslutning på gulvbelegget mot døra. Kjellertrappen er ikke forskriftsmessig med tanke på barnesikring. Noe oppussing, reparasjoner, og oppgraderinger må påregnes.. Områdebeskrivelse - Beliggenhet - Miljø Eiendommens beliggenhet er i nedre del av Hauan boligområde. Nærområdet består av annen småhusbebyggelse i et etablert boligområde. Ca. 1 km til Fauske sentrum. Skoler, barnehager, og idrettsanlegg er i området rundt Kirkeveien / Vestmyra, ca. 1,5-2,0 km unna. Fauske jernbanestasjon er innen kort gangavstand.. Reguleringsmessige forhold Eiendommen er regulert til boligformål. Eiendommens tomt. Tomteareal (m 2 ) Type tomt 857,7 Eiet Tomtens beskaffenhet (også vann, vei, kloakk m.m.) Tomten er opparbeidet med asfaltert innkjørsel, parkering, plen, og beplantning. Brostein foran inngangen. Asfalten har en del sprekkdannelser. Eiendommen er tilknyttet kommunalt vann og avløpsnett. Terrengforhold Flatt til lett skrånede terreng. Terrenget ved sørøstre hjørne heller inn mot huset. Arrondering med fall fra huset bør gjøres.. Hauanveien18 8209FAUSKE Gnr.:103Bnr.:1153 Side1av5 12.10.2015 TakstmannKennethJohansen KennethJohansen
Eiendommens bygninger VERDI-OGLÅNETAKST Fasteiendom Type bygg Byggeår Rehab.-/ombygd år A Enebolig 1979 B Garasje 1979 Likningsverdi (år) Kjøpsår Kjøpesum / Kostpris Forsikringsselskap Sparebank 1. Polisenummer Type forsikring Fullverdi Bygningsmessig beskrivelse Fundamentering, grunnmur og kjellergulv Leca grunnmur med betongstøpt fundament. Øvre langvegg mot parkeringen er i ettertid forsterket med betongstøpt vegg, og støttevegger innvendig. Kjelleren er uten betongstøpt dekke. Noe salt og kalkutslag lang bærevegg i kjelleren. Trolig ble dreneringen på øversiden skiftet i forbindelse med støping av ny betongmur. Øvrige deler av dreneringen er fra byggeåret. Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fasader Bindingsverk med utvendig bordkledning og innvendig med platekledning. Utvendig kledning er noe tørr, og med noen mindre sprekker enkelte plasser. Trebjelkelag som etasjeskiller. Deler av himlingen i kjelleren er med stubbloftsplater. I det største kjellerrommet er det montert himlingsplater. Lektene er stedvis løsnet og det er noe "heng" i takplatene. Disse er forsøkt skrudd opp, uten hell. Utbedring må påregnes. Dører og vinduer Ytterdør i teak med glass. Vinduer med 2 og 3 - lags isolerglass. Vinduene er fra husets byggeår. Innvendige dører i hvit utførelse. Balkongdør fra ene soverom er slitt, og preges av elde. Utskifting må påregnes. Takkonstruksjon med yttertak W - takstoler med bordtak som undertak, og pappshingel som taktekke. Noe mose på østsiden av taket. Taktekke er fra huset byggeår. Vedlikehold må påregnes. Takrenner i plast. Kaldloft med adkomst via luke i gangen. Piper, ildsteder og oppvarming Elementpipe med vedovn i stua. Et par pyntestein på brantmuren er løsnet og mangler, og noe flassing av maling. Åpning mellom røykrør og hull i pipa. Dette bør tettes med branntett masse, eller tilsvarende. Varmekabler på badet. Bad og vaskerom Bad pusset opp ca. 2006. Badet er med keramiske flis på vegger og gulv. 120 cm skapseksjon med servant, 2 stk 30 cm overskap, speil, og downlights. Dusjhjørne med glassvegger, og toalett. Dusjhjørner er risikokonstruksjoner med tanke på vannlekkasjer. Det stilles store krav til utførelsen for å få et godt resultat. Nærmere kontroll anbefales. Vaskerom med belegg på gulvet og malestrie på veggene. Skyllekar i stål, og opplegg for vaskemaskin. 200 - liters varmtvannsbereder fra byggeåret. Uferdig avslutning på gulvbelegget mot døra, og manglende listverk rundt døra. Kjøkken Kjøkkeninnredning med eiklaminerte skrog, og eik fronter som er malt i ettertid. Oppvaskbenk med 2 kummer og beslag. Laminat benkeplate. Noe småskader på plata ved komfyrplass. Benkeplate/barløsning mot stua. Innvendige overflater Laminat, parkett, og belegg på gulvene. Veggene er med malestrie, tapet, mdf - plater, og malte flater. Stort sett alminnelig bruksslitasje og elde, og noe merker på veggene etter oppheng. I kjelleren er det lagt laminatgulv i et par av rommene. Laminatet glipper i endeskjøtene. Årsaken er trolig sviktende underlag. I tillegg er det relativt store horisontalavvik på gulvene. Kjellerrommene er uten betongstøpt dekke, noe som er hovedårsaken til horisontalavvikene. Elektrisk anlegg Sikringsskap med krussikringer. 7 stk 10 - ampers, 1 stk 16 - ampers, og 1 stk 20 - ampers kurser. VVS-installasjoner Avløpsrør i pvc, og vannrør i kopper/stål. Varmtvannsbereder fra byggeåret. Annet Plassbygd trapp med enkel standard mellom kjelleren og første etasje. Det er en del knirk i trappa. Trappen er ikke barnesikret. Det er for store åpninger mellom trinnene, og på rekkverket. Maks åpning etter forskriftene er 10 cm. Hauanveien18 8209FAUSKE Gnr.:103Bnr.:1153 Side2av5 12.10.2015 TakstmannKennethJohansen KennethJohansen
VERDI-OGLÅNETAKST Fasteiendom Generelt om andre bygg Garasje i forlengelsen av huset. Garasjen er med betongstøpt gulv, vegger av bindingsverk og utvendig kledning. Pappshingel som taktekke. Leddport i furu med finerte speil. Arealer m.m. AREALBEREGNING Arealmålingene i denne rapporten måles etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger". Retningslinjene har NS 3940:2012 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2012 og "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" eller annen tolkningstvil er de spesielle reglene for arealmåling av boliger i Takstbransjens retningslinjer lagt til grunn. "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på www.nitotakst.no og www.ntf.no De viktigste presiseringene er: - Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. - Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og /eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. - Bruksareal (BRA) er bruttoarealet (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Måleverdige AREALER Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. MARKEDSFØRING Ved markedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Denne rapporten viser hvilke rom som inngår i kategoriene P-ROM og S-ROM. Fordelingen er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. For beregning av bygningsarealer i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler. Bygg A: Enebolig - arealer Etasje Bruttoareal (BTA) m 2 Bruksareal (BRA) m 2 Totalt P-ROM S-ROM 1. 121 110 110 0 Kjeller 120 98 0 98 Sum bygning 241 208 110 98 Bygg A: Enebolig - romfordeling Etasje Primære rom (P-ROM) Sekundære rom (S-ROM) 1. Vindfang, gang, 3 soverom, bad, kjøkken, vaskerom, kjøkken, stue, og trapperom til kjeller. Kjeller Kjellergang, 2 store kjellerrom, og et mindre. Bygg B: Garasje - arealer Etasje Bruttoareal (BTA) m 2 Bruksareal (BRA) m 2 Totalt P-ROM S-ROM 1. 33 29 0 29 Sum bygning 33 29 0 29 Bygg B: Garasje - romfordeling Etasje Primære rom (P-ROM) Sekundære rom (S-ROM) 1. Biloppstillingsplass. Sum alle bygg Sum alle bygninger Bruttoareal (BTA) m 2 Bruksareal (BRA) m 2 Totalt P-ROM S-ROM 274 237,5 110 127,5 Hauanveien18 8209FAUSKE Gnr.:103Bnr.:1153 Side3av5 12.10.2015 TakstmannKennethJohansen KennethJohansen
VERDI-OGLÅNETAKST Fasteiendom Kommentarer til arealberegningen Arealene måles etter Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger. Der det kan være tvil om hva som er primærrom og sekundære rom, fastsettes dette etter skjønn. Kommentarer til planløsningen Funksjonell planløsning.. Kommentarer til Grunnboksbladet m.m. Heftelser: Eiendommen er ikke kontrollert for heftelser. Teknisk verdiberegning. Beregnede byggekostnader, Hovedbygg A kr 2 800 000 -Verdireduksjon -Hovedbygg 29 % kr 812 000 Beregnede byggekostnader etter fradrag = kr 1 988 000 Beregnede byggekostnader, Bygg B kr 150 000 -Verdireduksjon -Bygg B 25 % kr 37 500 Beregnede byggekostnader etter fradrag = kr 112 500 Samlet sum beregnede byggekostnader = kr 2 100 500 +Tomteverdi inkl. opparbeidelse + kr 380 195 Sum beregnet teknisk verdi = kr 2 481 000. Markedsanalyse Eiendommen ligger i et etablert boligområde med kort avstand til stasjonsområdet og sentrum. Etterspørselen etter boliger i området er relativt stor. Markedsverdi er satt ut fra en helhetlig vurdering av tomt, beliggenhet, boligstandard, etterspørselen, og markedssituasjonen på takstdagen.. Verdikonklusjon Oppdragsgiver må kontrollere dette dokumentet for eventuelle feil og mangler før det benyttes! Eiendommen er ikke kontrollert for skjulte feil og mangler. Ut i fra visuell besiktigelse og innhentede opplysninger settes: Dagens normale salgsverdi: kr 2 450 000 Anbefalt låneverdi: kr 2 250 000. Underskrifter Sted og dato Takstingeniør Fauske, 11.10.2015 Dokumentkontroll Kenneth Johansen. Hauanveien18 8209FAUSKE Gnr.:103Bnr.:1153 Side4av5 12.10.2015 TakstmannKennethJohansen KennethJohansen
VERDI-OGLÅNETAKST Fasteiendom Fremlagt: Vedlagt: Hauanveien18 8209FAUSKE Gnr.:103Bnr.:1153 Side5av5 12.10.2015 TakstmannKennethJohansen KennethJohansen
FAUSKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FAUSKE SENTRUM, DEL 1 2009-2021 TEGNFORKLARING Nåværende Fremtidig BYGGEOMRÅDER (PBL 20-4, 1.ledd nr. 1) Boligområde JT1 JT1 JT2 I2 Stormyra BF F/I5 IA8 P/IA10 Søbbesva B Forretning F Industri I Forretning/Kontor F/K Forretning/Industri F/I Forretning/Kontor/Industri Naust F/K/I Offentlige bygg og anlegg O Grav- og urnelund G Bygning særskilt almennyttig formål Annet byggeområde O AB Parkering Gang- og sykkelareal PA Veg- og jernbaneareal IA7 Friområde, Park/Idrett, Byggeforbudsbelte F/K3 B50 P/IA9 B49 J P/IA5 O9 LNF områder hvor spredt bygging ikke er tillatt LNF områder med spredt boligbebyggelse LNF-B LNF områder med spredt evervbebyggelse LNF-E LNF-E F/K1 B48 LNF-B11 LNF-B10 OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES (PBL 20-4, 1.LEDD NR.4) F/K2 LNF-B9 B47 F/I4 G5 IA P/IA-BF LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL 20-4, 1.ledd nr.2 F/K4 AB1 F/I N F/K/I 2 B Sjåheia P/IA6 P/IA8 4.2 B51 Båndlegging etter lov om kulturminner K BF Båndlegging etter plan- og bygningsloven B46 P/IA4 F4 F/I3 OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 20-4, 1.ledd nr. 5) BF P/IA7 F/K/I1 Vestmyra P/IA3 O8 F/I7 PA1 P/IA2 O7 B52 B53 Fiske-, ferdsel, frilufts- og naturområde FFFN Fiske-, ferdsel, frilufts-, natur og fortøyning akvakultur A25 Naturområde i sjø og vassdrag Vannareal for almennt friluftsliv NVS BP E6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL 20-4, 1.ledd nr. 6) B45 F/I2 E6 / Riksveg E6 / Riksveg tunnel B32 LNF-E2 Jernbane B44 Jernbane tunnel B40 B33 BF BF Biled sjø (skipsled) BF BF Klungsetleira Gang-/sykkelveg B43 B41 BF B42 NVS1 RESTRIKSJONER Byggeforbud langs vassdrag Område som er unntatt fra rettsvirkning fordi tidligere vedtatt plan fortsatt skal gjelde B39 B34 F3 Fauskevika LINJE OG PUNKTSYMBOL G/S1 B54 Stranda Grense for restriksjonsområde Planens begrensning Grense for arealbruksområde Kulturminnegrense G6 P5 N5 B38 Kvikkleiere (jf. NGI-rapport 20091761-1) Kraftlinje J N6 FFFN B58 P/IA1 F/I8 B55 B35 B37 Finneid RETNINGSLINJER B56 Trasé Nord-Norgebanen, Fauske-Narvik (JT) E6 B57 O6 B59 Erikstad P/IA11 BEHANDLING ETTER PLAN - OG BYGNINGSLOVEN: Dato FFFN B36 FFFN A25-4 Varsel om igangsetting 28.02.2006 1. gangs behandling i planutvalget 09.06.2009 Offentlig ettersyn 15.06.2009-15.09.2009 2. gangs behandling i planutvalget 26.01.2010 Offentlig ettersyn 04.05.2010-18.06.2010 3. gangs behandling i planutvalget 18.01.2011 Kommunestyrets vedtak 03.02.2011 BP1 Saksbehandling: Dato REVISJONER: Sign. Planutkast A/S Salten Kartdata 19.06.2009 RHB Etter 1.gangs offentlig ettersyn, A/S Salten Kartdata 15.01.2010 RHB I henhold til 2.gangs behandling i planutvalget, A/S Salten Kartdata 15.01.2010 RHB I henholdt til kommunestyrets vedtak, A/S Salten Kartdata 14.02.2011 RHB Kartgrunnlag: FKB, Fauske kommune Målestokk: A1,1:10000 Planident: 2008011 Ekvidistanse: 1 m Digitalisering og kartproduksjon: A/S Salten Kartdata Dato: 14.02.2011
PLANBESTEMMELSER FAUSKE KOMMUNE 2009-2021 Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og bygningsloven av 14.06.1985 i 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og eller bebygge eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene. Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet. Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for kommunens saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er angitt i kursiv. 1. RETTSVIRKNING 1.1 Virkning kommuneplanen a) Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplanen. Reguleringsplaner som godkjennes etter at arealdelen er godkjent gjelder foran kommuneplanen. 1.2 Kommuneplanens dokumenter Kommuneplanens arealdel sjø og land 2009-2021 gjelder frem til det vedtas en ny kommuneplan og består av: 1. Bestemmelser og retningslinjer 2. Hovedkart for hele kommunen (planid 2008001), i målestokk 1:70 000 3. Kommunedelplan Fauske sentrum, del 1 (planid 2008011), kart i målestokk 1:10 000 4. Kommunedelplan Fauske sentrum, del 2 (planid 2008012), kart i målestokk 1:3 500 5. Kommunedelplan Langvatn 1 (planid 2008013), kart i målestokk 1:8 000 6. Kommunedelplan Langvatn 2 (planid 2008014), kart i målestokk 1:8 000 7. Kommunedelplan Daja/Jakobsbakken (planid 2008015), kart i målestokk 1:11 000 2. BYGGEOMRÅDER 2.1 Plankrav a) For følgende områder avsatt til utbygging (Byggeområder), samt utenfor områder avsatt til spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skal arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling av eiendom til slikt formål, ikke finne sted før arealene inngår i reguleringsplan. b) Plankravet kan fravikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt: Prosjektet er i tråd med kommuneplanen. Brutto gulvareal ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. Sektormyndigheters krav er oppfylt. Avstand og forhold til naboeiendom ikke er konfliktfylt. c) Innenfor H-områdene der bygging av fritidsboliger bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Fritidsboligene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120
m 2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m 2. Det kan ikke reguleres områder større enn 1 daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kan ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrand) tillates ikke ytterligere utbygging av fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringsplan for Sandvika-Sagelva (vedtatt 2009). d) Innenfor N-områdene der bygging av naust bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Mønehøyden for naust skal være maks. 4,5 m ved sjø og 3,0 m ved ferskvann, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks. BYA=40 m² med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig kledning. For naust i tilknytning til ferskvann tillates maks. BYA=20 m² med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning. Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting. Naust skal tilpasses terrenget og males i tradisjonelle naustfarger. e) Innenfor T-områdene der det er avsatt områder for campingbil/vogn skal dimensjonene på tilbygg/spikertelt være maks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn campingvogna. Maks. tillatt bebygd areal (BYA) er 15 m². Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna/omgivelsene. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) 3.1 a) Innenfor områder merket tillates ikke andre tiltak enn de som er knyttet til stedbunden næring, jfr. Plan-og bygningslovens 20-4, nr. 2. 3.2 LNF-B a) I områder merket LNF-B tillates spredt boligbygging, jfr. Plan-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstav c. b) I LNF-B9 kan det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til evnt. dambrudd i dam Stengvatn. c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-B områdene bygges det antall bolighus som vist nedenfor: LNF-områder Antall boliger LNF-B1 11 LNF-B2 14 LNF-B3 1 LNF-B4 2 LNF-B5 1 LNF-B6 5 LNF-B7 9 LNF-B8 10 LNF-B9 4 LNF-B10 1 Totalt 58 3.3 LNF-C a) I områder merket LNF-C tillates spredt fritidsbebyggelse, jfr. Plan-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstav c 2
b) Hyttene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120 m 2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m 2. c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-C områdene bygges det antall fritidshus som vist nedenfor: LNF-områder Antall hytter LNF-C1 5 LNF-C2 3 LNF-C3 2 LNF-C4 3 LNF-C5 8 LNF-C6 2 LNF-C7 6 LNF-C8 2 LNF-C9 2 LNF-C10 3 LNF-C11 2 LNF-C12 2 LNF-C13 5 Totalt 45 3.4 LNF-E a) I området merket LNF-E tillates ervervsbebyggelse. 3.5 LNF-EC og LNF-BC a) For kombinasjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de samme bestemmelser som angitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E foran. b) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og LNF-BC områdene bygges det antall bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist nedenfor: LNF-områder Antall boliger Antall hytter Antall ervervsbygg LNF-E1 1 LNF-BC1 1 2 LNF-BC2 1 2 LNF-BC3 1 2 LNF-BC4 2 2 LNF-BC5 1 1 LNF-EC1 1 1 Totalt 6 10 2 3.6 SPREDT BEBYGGELSE a) For ny spredt bebyggelse gjelder følgende: Tomter skal ikke være større enn maksimum 1 daa. Spredt bebyggelse skal ikke danne siluett i terrenget (koller eller åsrygger). Kommunens skog-/jordbruksakkyndige skal konsulteres. Tomter til fritidsbebyggelse skal ikke legges ut på skogsareal med så god produksjonsevne som middels og god skogbonitet. Tomter skal ikke legges ut i skogplantefelt. Tomter skal ikke legges ut på eksisterende skogsveger (traktor eller skogsbilveger) eller i aktuelle/gode skogsvegtrasèer. 3
Tomter må ikke legges ut slik at det blir en dårlig arrondering for landbruket. Boliger/fritidsbebyggelse skal ha en avstand på min. 15 m til dyrka mark. Adkomst til spredt bebyggelse skal ikke legges over dyrka mark. Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for reindrift. Utvidelse (tilbygg) av eksisterende boliger innenfor og LNF-B tillates, men BYA må ikke overstige 25% av netto tomteareal. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. b) Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent reguleringsplan. c) Før fradeling skal det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Sametinget og Nordland fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven 8 første ledd. d) Grad av utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes maks. BYA til 25% av netto tomteareal. Dette inkluderer også nødvendig parkeringsareal. Maks. mønehøyde på å bolighus er 8,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje kan ha en BYA på maks. 50 m². Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. e) Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skal faren for skred (snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes. 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustak, steinbrudd) 4.1 Områder for råstoffutvinning a) Nye og vesentlige utvidelser av uttak av mineralske råstoffer og uttak av løsmasser på over 500 m 3, skal skje på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstav a. 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER 5.1 Nedslagsfelt a) Nedslagsfeltene for drikkevannskildene (NF) er vist som en opplysning på plankartet. I disse områdene kan tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens 81, 84, 86a, 86b og 93, ikke tillates hvis dette medfører ulemper for bruk av vannkilden. 5.2 Verna områder a) Følgende områder er vernet i medhold av Naturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Plan-og bygningsloven 20-4 punkt 4: 1. NA1 Sjunkhatten nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 05.02.2010). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. I denne sammenheng bør det være et særskilt fokus på barn og unge, universell utforming/tilrettelegging for alle. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken. 2. NA2 - Ytre Klungset er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 15.12.2000, verneplan for rike løvskoger i Nordland). 4
3. NA3 - Fauskeeidet naturreservat er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 16.12.1983). 4. NA4 - Veten er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl.res. dat. 15.12.2000, verneplan for barskog i Nord-Norge). 5. K1 - Sjønstå er båndlagt i og med varig vern etter Kulturminneloven. Vedtatt fredet 12.12.2005 med hjemmel i Kulturminneloven, 15 og 19, jfr. 27. 6. NA5 - Junkerdal nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 09.01.2004). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken. 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG 6.1 FFFNA-områder a) I FFFNA-områder mellom land og utenforliggende A-områder kan det, i forbindelse med godkjenning av lokaliteter for akvakultur, anlegges kai/brygge, fortøyningsanlegg og andre innretninger til betjening av akvakulturanlegget. Disse skal ikke hindre den frie ferdsel for mindre båter langs land. 6.2 A-områder a) Arealbruk: Fauske kommune vil ved konsesjonsbehandling for nye akvakulturanlegg henvise lokaliseringen av disse til A-områdene. Konkret plassering av anlegg innenfor disse områdene vil det bli tatt stilling til under konsesjonsbehandlingen. Kommunen har ikke tatt stilling til hvilken type oppdrett som skal drives innenfor A- områdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehandlingen. Innenfor godkjent lokalitet for akvakulturanlegg skal festeanordninger og kabelstrekk for akvakulturanlegg ikke unødig hindre allmennhetens ferdsel i sjøområdene og adkomstmulighetene til land. Akvakulturanlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvarlig måte med hensyn til materialbruk, form og farge. Konsesjonshaver har ansvaret for å rydde området for utstyr, festeanordninger og avfall dersom driften ved akvakulturanlegget nedlegges permanent eller for lengre perioder. 6.3 A-25 områder a) A-25 viser arealer som skal nyttes til fortøyninger. Utfra andre brukerinteresser er områdene delt med hensyn til overflate og areal under overflaten; fra -25 meter til havbunnen. Dvs. fortøyninger i A-25 områdene skal minimum ligge 25 meter under havoverflaten*. Overflaten er FFFN-område. Retningslinjer Valnesfjordvatnet, Nedrevatnet og Øvrevatnet, som i kystsoneplanen er disponert til FFFNområder, er i relasjon til motorferdselslovens 2, 4.ledd å betrakte som sjø, og områdene rammes derfor ikke av forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens 3. Sjøkabler for overføring av telesignal, elektrisk kraft og drikkevann bør legges i områder som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-område. *Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig havnivå. På kart angis antall meter under 5
havet som et negativt antall meter over havet. Dvs. at 25 m under havet blir på kart -25 m over havet. 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG 7.1 Inngrep verna vassdrag a) Det kan ikke foretas inngrep i vassdraget/vannstrengen som kan skape erosjon og utrasing av elvekantene. Kantvegetasjon må bevares. b) For hovedvassdraget/vannstrengen i Valnesfjordvassdraget, Store Tverråga og Villumselva vil det innenfor en sone på 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand være krav om reguleringsplan før tiltak som nevnt i Plan-og bygningsloven 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike kan gjennomføres, jfr. Plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstav a. For øvrige vassdrag gjelder 9.1 a). 7.2 Verna vassdrag a) Følgende vernede vassdrag er markert på plankartet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i utgangspunktet et vern mot utbygging til kraftformål): 1. V1- Valnesfjordvassdraget, vernet i Verneplan I (Stortingsvedtak av 06.04.73). 2. V2, V3 Store Tverråga og Villumselva, vernet i Verneplan II (Stortingsvedtak av 30.10.80). Retningslinjer For verna vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av 10. nov. 1994. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik: vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi Valnesfjordvassdraget er vernet p.g.a. vassdragets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til vassdraget (bl.a. ualminnelig rik flora) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivaretatt ved at størstedelen av området ligger som et rent LNF-område. Øvrige arealbruksformål i området vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivareta intensjonene for vernet i vassdraget. Kommunen kan ikke se at det utover dette er noe behov for å bruke differensiert forvaltning av Valnesfjordvassdraget som et verktøy i oppfølgingen av RPR for verna vassdrag. Villumselva og Store Tverråga er vernet bl.a. p.g.a. vassdragenes urørthet. Dette er ivaretatt ved arealbruksformålet LNF-område Faren for flom, erosjon, masseavlagring, isgang er vurdert i de verna vassdragene og en slik fare vurderes som minimal. Vassdrag og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for laks og innlandsfisk må forvaltes i tråd med intensjonene i lakse-og innlandsfiskeloven. I Fauske kommune er Lakselva i Valnesfjord (del av Valnesfjordvassdraget som er vernet) og Sulitjelmavassdraget (med Laksåga i Norddalen) de viktigste vassdragene med hensyn på oppgang av anadrom laksefisk. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens kategorisering av laks-, sjøaureog sjørøyevassdrag i Nordland av 21.12.98. Vurdering av øvrige større vassdrag : Laksåga i Norddalen er regulert og regulanten er Elkem AS, Siso kraftverk. Det er bygd 6 terskler i Laksåga, samt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråga renner 6
gjennom, etter pålegg fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning. Elkem forutsetter at adkomsten til tersklene ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNF- C7. Det vil ikke bli større vannføring i elva, enn det som var før Siso kraftverk ble bygget ut. Utfra dette anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i dette vassdraget som minimal, men bør likevel vurderes ved etablering av ny hyttebebyggelse i LNF-C7. Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), nedstrøms flomluken på dammen i Dråvika og ned til Øvrevatnet er regulert og regulanten er Salten Kraftsamband AS (SKS). Flomstørrelsen i Sulitjelmavassdraget generelt er blitt redusert etter kraftutbyggingene, og spesielt nedstrøms dam Dråvika etter at Sjønstå kraftverk kom i drift i 1984. SKS fremlegger data over tidligere registrerte storflommer fra 1914 fram til i dag. Største flomsituasjon i denne perioden var 13.nov. 1999 som medførte at flomluka i Dråvika måtte åpnes. Ingen av disse registrerte flommene har forårsaket erosjonsskader eller flomskader av betydning i nevnte vassdrag. Utfra ovenstående anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang som minimal. NVE har satt krav om at alle dameiere i klasse 1 og 2 skal gjennomføre dambruddsbølgeberegninger for utarbeidelse av dambruddsbølgekart. SKS har to dammer i klasse 2. Disse er Balvannsdammen og dam Giken (Storelvvatn). SKS har fremskaffet slikt materiale for disse anlegg (2003). Dambruddsbølgeberegning for dam Stengvatn ble utført i 2005. 7.3 Dambruddsbølgeberegning a) Utarbeidede dambruddsbølgeberegninger skal benyttes for videre vurdering i utnyttelsen av arealet langs vassdraget. Retningslinjer Utover de nevnte vassdrag har verken Fauske kommune eller NVE kjennskap til spesielle problemområder i det området arealplanen dekker. Med grunnlag i kunnskap om verna vassdrag, naturverdier og infrastruktur kan det vurderes småkraftverk ved elvene Gikenelva, Lomielva, Granheibekken, Rupsielva og Callanaselva 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET 8.1 Avkjørsler a) Langs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til avkjørsler. Det skal være svært få avkjørsler til disse vegene, og det kreves vedtatt reguleringsplan dersom det skal bygges langs vegene. Unntak kan gjøres for avkjørsler i forbindelse med primærnæring. 8.2 Byggegrense a) Langs øvrige riksveger i kommunen praktiseres mindre streng holdning til avkjørsler, men antall avkjørsler skal være begrenset. Utvidet bruk av eksisterende boligavkjørsler kan godkjennes etter søknad. Byggegrense skal gå i en avstand på 50 m fra midt riksveg/fylkesveg og 15 m fra midt kommunal veg dersom ikke annet følger av reguleringsplan. b) Innenfor en sone på 30 m fra nærmeste jernbanespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. 8.3 Kraftlinjer a) Kraftlinjer er vist på plankartet som viktige ledd i kommunikasjonssystemet (jfr. Plan- og bygningslovens 20-4 1.ledd nr.6). 7
Byggegrense fra nærmeste faseledning er: 22 kv : 8 m 66 kv : 9 m 132 kv: 17 m 9. GENERELLE BESTEMMELSER 9.1 Generelt a) Innenfor en sone på 50 m fra sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Laksåga i Norddalen, Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), og vann målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig høyvann/flomvannstand tillates ikke tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med mindre tiltaket inngår i en reguleringsplan, jfr. 7.1 b) og Plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstav a. Forbudet gjelder ikke for naust eller tiltak som er nødvendig for landbruket, reindriften, fiske/havbruk, samferdsel eller forsvaret. b) Støygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor hele planområdet inklusive arealplanens kommunedelplaner. For støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) langs sterkt trafikkerte veger, kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykrav er oppfylt. Hvilke veger dette omfatter avklares i den enkelte reguleringsplan eller byggesak, men vil i hovedsak gjelde langs hovedveger (EV6, RV80) og større gater i Fauske sentrum. Støysonekart gis følgende rettsvirkning: Rød sone: I disse områder tillates ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger tillates gjenoppbygging etter brann og skade, om- og tilbygging uten plankrav såfremt ingen nye boenheter etableres. Bruksendring som etablerer nye boenheter tillates ikke. Gul sone: Disse områder tillates bebygd i henhold til avsatt arealbruksformål. For støyømfintlig bebyggelse gjelder: Der det er plankrav, jfr. pkt.1, skal det fremlegges støyfaglig rapport som viser at støykrav oppfylles. Der det ikke kreves reguleringsplan skal det ved rammesøknad fremlegges støyfaglig rapport som godtgjør at støykravene oppfylles. c) Før det fattes reguleringsvedtak eller gis bygge- eller delingstillatelse skal det foreligge en vurdering av arealplanens/ det omsøkte tiltakets innvirkning på risiko- og sårbarhetsforhold. Dersom en finner at risiko- og sårbarhetsforhold ikke er aktuelt tema for aktuell plan/ aktuelt tiltak skal dette gå fram av vedtak. NGI-rapport 20091761-1, kvikkleirekartlegging kartblad Fauske 2129IV, brukes i vurderingene. d) Tiltaksmeldingen for bebyggelsen i planområdet skal inneholde dokumentasjon på radonkonsentrasjonen fra grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltak mot radon skal være gjennomført før bygningene tas i bruk. Retningslinje Ved all ny bebyggelse skal det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelsen og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan-og bygningslovens 74 nr. 2). 9.2 Kjøpesenter a) Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter (detaljhandel) med samlet bruttoareal over 3000 m² tillates bare i områder som på plankartet er angitt med særskilt 8
grense som sentrumsavgrensning (vist i kommunedelplan for Fauske sentrum, del 2) eller avlastningssenter. Unntak gjelder for handel med plasskrevende varegrupper (for eksempel brune-/hvitevarer, engros, trelast, bil-/caravan, gartneri). For forretningsområder er det krav om min. 1 parkeringsplass pr. 100 m² bruksareal forretningsbebyggelse. Min 5 % av parkeringsplassene skal ha universell utforming. 9.3 Kulturminner a) Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeider, skal arbeidene stanses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner 8, 2. ledd. Før det gis tillatelse til bygging/ fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Nasjonal kulturminnebase på nett ASKELADDEN skal brukes aktivt i saksbehandlingen. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK registreringen (309 objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes aktivt i saksbehandlingen. 9.4 Barn og unge a) Barn- og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen. Det vises til rikspolitiske retningslinjer om barn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skal det tas hensyn til leke-og oppholdsmuligheter for barn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der det er adgang til spredt boligbygging kan det stilles areal-og funksjonskrav til lekeområder og andre oppholdsarealer for barn og ungdom før byggetillatelse gis. Uteområder og boliger skal ferdigstilles samtidig. Retningslinjer Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndepartementets rundskriv T- 5/99B og Vegnormalen gjøres gjeldende for alle uteområder. Følgende forhold skal vektlegges: utforming av leke- og oppholdsarealer utforming av trafikkarealer for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til kollektivtrafikk, offentlige og private tjenester Ved planlegging og utbygging skal alle grupper i befolkningen, i så stor grad som mulig, sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplaner skal utarbeides. Ved planlegging, utbygging/gjennomføring av turveger og andre anlegg for friluftsaktiviteter skal god tilgjengelighet sikres for så stor del av befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger skal forsøkes plassert slik i terrenget at større stigninger enn 1:20 evt. 1:15 over kortere strekninger, unngås. Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. I forbindelse med helsevurderinger tenkes helse i vid forstand. Det vil si at det ikke bare fokuseres på risikofaktorer som må fjernes for å unngå skader, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se på faktorer som fremmer helse. 10. DELPLANER 10.1 Delplaner Sulitjelma 10.1.1 Rettsvirkning a) Kommunedelplaner for Sulitjelma består av arealkart, bestemmelser og retningslinjer og gjelder for delplanene Langvatnet 1, Langvatnet 2 og Daja/Jakobsbakken. 9
10.1.2 Byggeområder a) Innen næringsområde merket med T (turistbygg og anlegg) gjelder følgende: Fortelt (spikertelt) skal maksimalt ha en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være høyere eller lengre enn campingvogna. Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna. Fortelt skal alltid demonteres og fjernes når campingvogna flyttes fra caravanoppstillingsplassen. b) I byggeområde avsatt til naust (fremtidig) tillates det ikke at naust innredes til og bygges slik at de kan benyttes til varig opphold. Naust kan bygges innenfor det avsatte området og over øverste vannstand med en maksimal størrelse på 30 m 2. Naustbebyggelse skal ha en maksimal mønehøyde på 5,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå og skal ligge så lavt som mulig mot terrenget. Naust skal utformes og males på en måte som det er tradisjon for ellers i kommunen. Ved avvik fra bestemmelsene skal det utarbeides reguleringsplan for hele området som er avsatt til naustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger avvik fra bestemmelsene kan det tillates at tiltakene behandles direkte uten at det utarbeides reguleringsplan. Ved direkte behandling, uten reguleringsplan, kan kommunen kreve at situasjonsplan for hele området utarbeides. Eventuelle flytebrygger kan plasseres i samråd med kommunen. c) På Glastunes skal det innenfor byggeområde avsatt til boliger legges spesiell vekt på å ivareta de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Langvatnet og landskapet rundt. Ved nybygging/utbygging skal utbygger dokumentere at endringene ikke innvirker negativt på dette. Planutvalget kan kreve at det fremlegges egen dokumentasjon som illustrerer forholdene. 10.1.3 Rekkefølgebestemmelser a) Nye områder avsatt til fritidsbebyggelse i Daja skal ikke bygges ut før arbeider med idrettsanlegg og nye parkeringsplasser og andre fellesfunksjoner m.m. er i gangsatt på stedet. Retningslinjer Av hensyn til geografi, historie, eksisterende bruk, arealpotensial og naturlige adkomstmuligheter både til fots og med bil bør det opparbeides en ny offentlig møteplass ved Samfunnshuset. Plassen bør inneholde klimaskjerming og utformes med bruk av naturstein, sitteplasser og ny utebelysning. Eksisterende natursteinsmurer bør ikke tillates revet eller endret i forbindelse med nye byggearbeider. Det bør ikke oppføres nye større garasjer der dette i vesentlig grad ødelegger rommene mellom husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og garasjens blir unaturlig (dvs. garasjens volum blir for stor i forhold til hovedhuset). En bør av miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre eiere/festere til å ta vare på eksisterende fellesgarasjer. Det bør ikke foretas tilsåing og revegetering/beplantning i område: fra Loame via Reinhagen til smeltehytta, mot Balmielva og på grunnstolltippen og deler av områdene øst og vest for kissiloen. Ved aktiv revegetering bør det utarbeides vegetasjonsplan for hele det området som naturlig hører med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik plan gjøres i samråd med kommunen. Ved sikring av gruveinnganger bør det velges løsninger som gjør at inngangen fremstår som en åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbake fra åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsamling av vann i åpningen bør løses gjennom ny opparbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk av godt merkede viltgjerder. Kraftig netting bør også vurderes benyttet som horisontal sikring på toppen av viltgjerdet over hull. Rester etter viktige ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker forurensende ved at de kan spres i landskapet rundt. Jernrester, kabler og annet bør såfremt de ikke kan skade folk og dyr, få ligge i ro på stedet. Eget prosjekt med utforming av database, vern i Sulitjelma, videreføres. Registreringer og 10
dokumentasjon samles sammen og knyttes til nummer påført temakart. Temakart og database bør ajourføres og ligge som et viktig og tilgjengelig materiale ved søknader, meldinger for private og for saksbehandling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på temakart vern bør meldes/søkes om. Søknaden bør inneholde fasadetegninger og beskrivelse. Alle endringer skal godkjennes før arbeidet kan igangsettes. Som endringer regnes endring av farger, fasadekledning, vindus/dørtyper, plassering av vinduer og dører, detaljer knyttet til tak, overgang tak/vegg, inngangspartier, taktekking, trapper/inngangsparti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer regnes også riving. Ved all ny bebyggelse bør det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelse og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan og bygningslovens 74 nr. 2.). Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Før det gis tillatelse til bygging/fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK registreringen brukes aktivt i saksbehandlingen. Retningslinjer for saksbehandling Ved tilbygg, utbedringer/fasadeendringer og ved søknad/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelma bør det alltid kontrolleres om bygningen og/eller nabobygningene er gitt nummer på temakarte for vern og om tiltaket kan være i strid med ønsket om tilpasning og/eller bevaring. Det bør innhentes dokumentasjon om huset (alder, opprinnelse, type etc). Det bør i søknaden/meldingen legges ved data (eget vedlegg) som viser at tiltakshaver har satt seg inn i tilgjengelig dokumentasjon. I forbindelse med endringer/oppussing av fasade (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er tilpasset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detaljer, vindus /dørløsninger, farge, taktekking, fasadekledning, inngangsparti som trapper, overbygg etc. Saksbehandler bør be om at dokumentasjonen inneholder tegninger og fotos av husets fasader i dag og der det er mulig, opprinnelige fasader. Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpasninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til rommene mellom husene. Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontraster til eldre bebyggelse for å tydeliggjøre hva som er nytt og gammelt. Valg av løsning bør både dokumenteres og begrunnes som en del av søknaden. I tvilstilfeller bør kulturavd. ved fylkeskommunen rådspørres. Det bør stilles krav til kvalifisert bistand i forbindelse med alle endringer i fasader, konstruksjoner og volumer der bebyggelsen er fra før 1960. Saksbehandler bør også være spesielt oppmerksom på tiltak som berører andre (bla. industrielle) kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temakartet. 10.2 Delplan Fauske sentrum, del 1 10.2.1 Byggeområder a) For området B32 skal det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan for dette området kan vedtas. b) F4 område for bensin- og servicestasjoner. 11
c) FK3-FK4 utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/ landemerke. Utvikles og utbygges i tråd med Strategisk næringsplan. d) P/IA5 offentlig rasteplass med servicebygg for vegfarende. Parkmessig opparbeidet utendørsanlegg, grill- og spisepaviljonger, lekeområde. Retningslinjer Større forretningsetableringer av stor lokal og regional betydning kan lokaliseres til arealet I2. Dette fordrer at tiltaket ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for etablert forretningsstruktur i øvrige deler av Fauske, særskilt Fauske sentrum. Dette skal avklares gjennom reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. 10.2.2 LNF-områdene a) Innenfor områder merket LNF-B kan det tillates spredt boligbebyggelse og innenfor områder merket LNF-E kan det tillates spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven 20-4, nr. 2. 10.2.2 Byggeforbud langs sjø og vassdrag a) Innenfor planområdet er det ikke tillatt å iverksette tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling til slike tiltak i 30-metersbeltet langs vassdrag, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, jfr. plan- og bygningsloven 20-4 annet ledd bokstav f. b) På Klungsetleira (NVS1) skal det ikke foretas gravearbeider eller oppføres bygg eller anlegg. Det skal heller ikke legges aktiviteter hit som kan være til skade for fuglelivet i området. 10.3 Delplan Fauske sentrum, del 2 10.3.1 Byggeområder a) I områder til forretnings-/kontorformål tillates innslag av boliger i bebyggelsen. Ved utbygging i disse områdene skal det avsettes plass til offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i samsvar med de kommunale parkeringsvedtektene. 12