Innspill til Ungdommens maktutredning

Innspill til Ungdommens maktutredning Barneombudet Høsten 2011

Innholdsfortegnelse: 1.0 Innledning side 3 2.0 Deltakelse på kommunalt og regionalt nivå side 5 3.0 Deltakelse på nasjonalt nivå side 9 4.0 Medvirkning i skolen side 13 5.0 Det offentliges kommunikasjon med ungdom side 16 6.0 Oppsummering av forslagspunkter side 21 2

1.0 Innledning Dette er et innspill fra Barneombudet til Ungdommens maktutredning. Utvalget som ble oppnevnt i statsråd 29. oktober 2010, skal levere en utredning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i slutten av 2011. Ifølge mandatet er målet med utredningen at spørsmål knyttet til unges makt og deltakelse i samfunnet blir utredet på en systematisk og kunnskapsbasert måte. 1 Barneombudet skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt hensyn til på alle samfunnsområder, og skal spesielt følge opp FNs barnekonvensjon. Vårt utgangspunkt er at barn og ungdom sitter med unik kompetanse som samfunnet må dra bedre nytte av. De siste tiårene har det skjedd en vesentlig endring i synet på barn og unge. Der man tidligere så ungdomstiden som en ventetid, anerkjenner man i dag i større grad barn og unges kompetanse og rett til å delta i samfunnet. I Norge har denne endringen i synet på barn og unge kanskje spesielt kommet til uttrykk gjennom lover som ser barn som selvstendige rettighetshavere, som barneloven, barnevernloven etc. Barn og unges deltakelse i og bidrag til samfunnet har derimot i mindre grad blitt synliggjort. Barneombudet har tidligere gitt flere innspill som er relevante for Ungdommens maktutredning. Her kan det være verdt å nevne følgende: Høringssvar til utredning om ungdoms fritidsmiljø, deltakelse og innflytelse lokalt 2 Innspill til ny regjeringserklæring: Barn og unges deltakelse 3 Disse innspillene er i stor grad fortsatt relevante og kan ses på som tilleggsopplysninger til dette innspillet. Barneombudet overrakte en rapport om Ungdommens nasjonalforsamling til utvalget den 22. mars 2011. Barneombud Reidar Hjermann informerte også utvalgsleder Trond-Viggo Torgersen om dette arbeidet i et lunsjmøte i Bergen den 26. mars 2011. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dep/styrer-rad-og-utvalg/ungdommens-maktutredning.html?id=639988 2 http://barneombudet.no/horingsutt6/2009/horing-utr/ 3 http://barneombudet.no/temasider/oppvekst_d/oppvekst_i/arkiv/innspill-t/ 3

Barneombudet er glad for muligheten til å komme med innspill til Ungdommens maktutredning, spesielt siden vi, som det framkommer i punktene over, flere ganger har etterlyst en forpliktende NOU på dette området. 1.1 Barnekonvensjonen er utgangspunktet Det er FNs konvensjon for barnets rettigheter (heretter barnekonvensjonen) som er Barneombudets utgangspunkt for arbeidet med deltakelse og innflytelse for barn og unge. Det vil dette innspillet bære preg av. Det er spesielt artikkel 12 i barnekonvensjonen som er sentral. Den har følgende ordlyd: 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Bestemmelsen i artikkel 12 om retten til å få uttale seg er ett av de fire generelle prinsippene 4 i barnekonvensjonen. Den skal altså legge føringer for implementeringen av alle rettighetene, samtidig som den er en frittstående artikkel. Artikkel 12 deler barns rett til deltakelse inn i på den ene siden en individuell rett til å si sin mening i saker som angår den enkelte, og på den andre siden en rett til å få delta og få innflytelse som en del 5 av en gruppe. Vi vil i dette innspillet ta for oss retten til å delta som gruppe. I punkt 5.3 vil vi fortelle om hvordan vi lar barn og unge delta i Barneombudets eget arbeid, fordi vi mener andre kan ha nytte av våre erfaringer med dette. Spesielt kommuner og andre instanser som ønsker å høre fra barn og unge i utsatte grupper eller fra barn og unge med spesifikke erfaringer innen et avgrenset område, vil ha nytte av disse erfaringene. 4 De fire generelle prinsippene er retten til ikke-diskriminering (artikkel 2), retten til deltakelse (artikkel 12), rett til liv og utvikling (artikkel 6) og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som omhandler barn (artikkel 3). 5 Sandberg, K.: Barnekonvensjonen, Universitetsforlaget 2008 4

2.0 Deltakelse på kommunalt og regionalt nivå Barn og unge deltar i ulik grad og på ulike nivåer i hverdagen. Familien, barnehagen og skolen er de mest opplagte og vanlige arenaene for deltakelse. Det er nødvendig å understreke at barn og unge i tillegg har rett til å delta i ulike forumer både på kommunalt og regionalt nivå. Det er her viktig å legge til rette for at barn og unge kan få delta på best mulig måte også i spørsmål om lokalmiljø, fritidstilbud og kommunale tjenester. 2.1 Ungdomsråd I NIBRs rapport De unge stemmene 6 dokumenteres det at 8 av 10 kommuner har et medvirkningsorgan for ungdom. I rapporten kommer det fram at det er svært varierende hvor godt disse organene, for eksempel ungdomsråd, fungerer. Rapporten viser at kun 19 prosent av kommunene mener at medvirkningsorganet i deres kommune i stor grad medfører at ungdom får innflytelse i kommunale beslutningsprosesser. Det er store forskjeller på hvordan ungdomsrådene representerer ungdom, og hvordan ungdomsrådene har innflytelse i sin kommune. Vi tror manglende strukturer og retningslinjer kan forklare en del av disse utfordringene. Barneombudet mottar innspill om at det er stor mangel på kunnskap i kommunene om hvordan man bør jobbe for å legge bedre til rette for medvirkning blant ungdom. Det virker også som at flere kommuner bruker for lite ressurser på å bistå medvirkningsorganer for ungdom, og at arbeidet har en for svak forankring i kommuneledelsen. Det er viktig at kommunen sørger for god representativitet i kommunens medvirkningsorgan for ungdom. Kommunen bør i tillegg åpne for at ungdommene får møte- og talerett i kommunestyret slik kommuneloven åpner for. 7 Medvirkningsorganet skal representere alle unge i kommunen, også ungdom som tradisjonelt ikke blir hørt i like stor grad. Kommuner som har ungdomsråd med utelukkende «håndplukkede eliteungdom», har ikke lyktes i sitt medvirkningsarbeid. Ungdomsråd bør bestå av ungdom som kan representere alle. Dette er en forutsetning for at medvirkningsarbeidet skal ha verdi. Barneombudet mener at det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for ungdomsråd, og at de bør formaliseres. I en slik prosess kan også krav om kommunens arbeid med utsatte grupper i ungdomsrådet og i ekspertgrupper synliggjøres. Barneombudet er kjent med at kommuner ønsker å tilpasse sine ungdomsråd ut fra lokale variasjoner, det er også bra. Felles retningslinjer trenger imidlertid ikke være i konflikt med lokale løsninger. Det viktige er at det finnes noen fellesnevnere som gjør ungdoms medvirkning gjenkjennelig og forutsigbar i alle kommuner. En kilde det kan være 6 Knudtzon, L. og Tjerbo, T.: «De Unge stemmene: Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker», NIBR 2009 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/andre/brev/utvalgte_brev/brev-2009/ungdomsrad-eller-andremedverknadssorgan.html?id=588987 5

naturlig å hente inspirasjon fra, er det britiske verktøyet Hear by Right: Standards for the active involvement of Children and Young people 8, som har utviklet denne typen standarder. For å sikre at slike nasjonale retningslinjer følges opp på en god måte, ønsker Barneombudet at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for medvirkning. Det foreslo vi i vår supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter i 2009. Vi har tidligere anbefalt ungdomshuset Tvibit i Tromsø å undersøke mulighetene for å påta seg en slik rolle. Vi er kjent med at Tvibit har sendt et innspill til utvalget i forbindelse med at de planlegger et forprosjekt som de ønsker midler til. Bruk av ekspertgrupper og ekspertmøter er et alternativ kommuner, fylkeskommuner og andre organer kan ta i bruk i større grad. Les mer om ekspertgrupper under punkt 5.3. Der deler vi av Barneombudets erfaringer og foreslår hvordan kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter kan ha nytte av disse metodene for å få innspill fra barn og unge med ulike erfaringer. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør foreslå at myndighetene etablerer nye nasjonale retningslinjer for ungdomsråd på kommune- og fylkesnivå. Maktutredningen bør foreslå at alle kommuner skal etablere representative råd for ungdom, og at disse ungdomsrådene formaliseres og følger de nye nasjonale retningslinjene. I de nasjonale retningslinjene bør det også åpnes for mer uformelle saksorienterte fora, som Barneombudets ekspertgrupper/ungdomshøringer som har som mål å få svar på konkrete problemstillinger fra unge med spesifikke erfaringer på et aktuelt felt. Maktutredningen bør foreslå at det opprettes en form for kompetansesenter som kan gi råd, tips og opplæring til kommunenes arbeid med barn og unges medvirkning. 2.2 Ungdommens fylkesting På fylkesnivå finnes det også medvirkningsorganer for ungdom. Oftest er det et Ungdommens fylkesting (UFT), mens det i noen fylker er barne- og ungdomsråd eller ungdomspolitiske utvalg som har rolle som et medvirkningsorgan på fylkesnivå. 9 8 Hear by Right: Standards for the active involvement of Children and Young people: http://www.nya.org.uk/quality/hearby-right 9 Barneombudet og BURO: Ungdommens nasjonalforsamling: En erfaringsrapport 6

Barneombudet har kommet fram til at 17 av 19 fylkeskommuner har en form for medvirkningsorgan for ungdom. 10 Det varierer hvilke roller disse organene har. Barneombudet har stilt spørsmål ved at de fleste UFT har en høyere øvre aldersgrense for deltakerne, ofte opp mot 25 år. Vi mener at minimum halvparten av ungdommene i slike medvirkningsorganer bør være under 18 år. Det er naturlig at også fylkeskommunene i større grad blir oppfordret til å legge ekstra vekt på at UFT skal representere utsatt ungdom, og at de i tillegg kan arrangere spesielle høringer med disse utsatte gruppene. Fylkeskommunene bør også benytte metodikken som skisseres i punkt 5.3 i dette innspillet. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør presisere at alle fylkeskommuner i likhet med kommunene skal etablere representative råd for ungdom. Disse ungdomsrådene må formaliseres og følge de nye nasjonale retningslinjene vi har foreslått under punkt 2.1. Maktutredningen bør foreslå at det også på fylkesnivå legges til rette for de mer uformelle ungdomshøringene om aktuelle temaer. 2.3 Kommunale muligheter og Sjumilssteget Det er ikke tvil om at Norge er et godt land å vokse opp i. Til tross for det er det en rekke barn som utvikler alvorlige problemer allerede mens de er svært små. Møtet med hjelpeapparatet for barn og familier som sliter, er ofte et møte med en rekke instanser som jobber med «sin del» av problematikken. Samordning av hjelpetjenestene rundt barn som trenger det, mangler i mange kommuner. 11 Fylkesmannen i Troms har gjort viktige grep i denne sammenhengen, ved å ha utarbeidet Sjumilssteget 12. Intensjonen er å gi kommunene et praktisk verktøy for å sikre alle barn og unge i kommunen en god og trygg oppvekst. Med utgangspunkt i sju artikler i barnekonvensjonen analyserer kommunene i Troms mulighetene for å rette søkelyset mot barnas beste i tråd med FNs barnekonvensjon. 10 Ibid. 11 Flatø-utvalgets NOU: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-22.html?id=587673 12 www.sjumilssteget.no 7

Kommunene i Troms har siden 2009 benyttet seg av metoden for å analysere tilbudene til barn i kommunene. Kommunene har som mål å finne fram til behov for forbedringer og for å iverksette nødvendige tiltak for å bedre barn og unges situasjon. For å hjelpe kommunene er det utarbeidet ulike kontrollspørsmål som kommunene kan bruke i kartleggingsarbeidet. Det legges også opp til samarbeid med ungdomsråd og andre etater som er med på å skape tilbud til barna i kommunene. Kommunene rapporterer til Fylkesmannen i Troms om hovedområder, utfordringer og mangler som i stor grad handler om utsatte barne- og ungdomsgrupper. Dermed er de med på å styrke disse gruppenes rettigheter og gi dem muligheter til å håndtere et liv som i utgangspunktet ville være vanskelig uten at kommunen stilte opp med et tverrsektorielt samarbeid. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Utvalget bør etterspørre myndighetenes videre arbeid med å gjøre Sjumilssteget kjent. Målet bør være at alle kommuner tar i bruk dette eller et tilsvarende analyseverktøy for å styrke barns rettigheter og retten til medvirkning i kommunen de vokser opp i. 8

3.0 Deltakelse på nasjonalt nivå Norsk ungdom har mange gode nasjonale representanter, blant annet gjennom paraplyorganisasjoner for barne- og ungdomsorganisasjoner. Likevel trengs også permanente, lovfestede organer som kan løfte fram saker fra ungdom i hele Norge til et nasjonalt nivå. 3.1 Ungdommens nasjonalforsamling Barneombudet får ofte innspill om at det er behov for en arena der unge kan ta opp saker som er av nasjonal betydning. Ungdommens fylkesting i Nordland er blant dem som har ønsket dette, og dette har også vært et tema i en rekke andre forumer der Barneombudet har deltatt. På Ungdommens Bystyremøte i Oslo 2010 vedtok ungdommene i Oslo at de ønsket en «Ungdommens nasjonalforsamling». Vedtaket til ungdommene i Oslo lyder som følger: På Ungdommens Bystyremøte diskuteres det mange saker som ligger utenfor kommunens myndighet og dette viser at ungdom er opptatt av mer enn bare lokale saker. Det finnes ingen nasjonal ordning for at ungdom skal bli hørt. Dette er det et behov for. Pilotprosjekt i 2010 Barneombudet og Barne- og ungdomsrådet i Oslo (BURO) tok derfor sammen initiativ til å gjennomføre et pilotprosjekt som gikk ut på å arrangere et forsøk med en Ungdommens nasjonalforsamling. Den ble holdt i Oslo og på Eidsvoll fra 19. til 21. september. To ungdommer mellom 13 og 18 år fra hvert fylke ble invitert for å bli enige om fem viktige saker for norsk ungdom. Målet var at sakene skulle bli diskutert og satt på dagsordenen av politikere på Stortinget og i regjeringen. Sakene som ungdommene prioriterte, var: - Organisering av ungdommenes innflytelsesorgan på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå - Obligatorisk førstehjelpsundervisning i skolen - Nye regler for fravær - Bedre kollektivtilbud i hele landet - Heving av aldersgrense for kjøp av barnebillett Det vedtaket som fikk klart flest stemmer under Ungdommens nasjonalforsamling, var forslaget om en lovbestemt organisering av ungdomsråd på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt plan. I lys av dette vedtok delegatene på Ungdommens nasjonalforsamling selv å nedsette et interimsstyre som fikk navnet Nasjonalt ungdomspanel (NUP). NUP består av sju ungdommer fra hele landet. Sammen skal disse ungdommene jobbe for at alle kommuner og fylker skal ha medvirkningsorganer for ungdom, og for at Ungdommens nasjonalforsamling blir avholdt på fast basis. Barneombudet oppfordrer Maktutredningen til også å 9

be om innspill fra disse ungdommene. Veien videre For Barneombudet har det vært viktig å vise at det er mulig og ikke spesielt komplisert å få til en slik samling. Barn og unge har rett til å si sin mening også om nasjonale saker. Derfor må det legges til rette for det. Barneombudet mener at et nasjonalt medvirkningsorgan som rekrutterer ungdom fra ungdomsråd, fyller et hull i medvirkningsarbeidet i Norge. Barneombudet kjenner til at Stortinget er i gang med å planlegge det de foreløpig kaller et «ungdomsparlament». Etter det vi forstår, vil det være bygget opp etter en lignende modell som Ungdommens nasjonalforsamling. Barneombudet vil anbefale Maktutredningen å følge opp dette arbeidet i Stortingets administrasjon. Alle vedtak, erfaringer, metoder, tips og råd fra pilotprosjektet er samlet i en rapport 13 som er tilgjengelig for alle interesserte, og som i tillegg er overrakt til Maktutredningen under et arrangement på Barneombudets kontor den 22. mars 2011. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør foreslå at det legges til rette for en permanent ordning med et medvirkningsorgan på nasjonalt nivå. Det kan være etter modell fra Ungdommens nasjonalforsamling eller en lignende modell. Maktutredningen bør følge opp dette med Stortingets administrasjon. 3.2 Stemmerett for 16-åringer Siden 2007 har Barneombudet jobbet aktivt for å påvirke Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) til å gjennomføre et forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommune- og fylkestingsvalg. Hjemmelen for et slikt forsøk finnes i valgloven 15-1 14. Barneombudet gjorde i heftet «Hva er vitsen? Et hefte om stemmerett for 16-åringer» 15 rede for årsakene til at vi ønsker en slik ordning. Barneombudets syn er presentert i heftet og kan oppsummeres med disse punktene: - 16- og 17-åringer er i stand til å ta rasjonelle valg og er engasjert i saker som er viktige for dem. De er modne nok. - Demokrati skal læres på skolen. Hvis ikke skolene kan sette unge i stand til å stemme etter endte ti år med obligatorisk undervisning, er det ikke ungdommene det er noe i veien med, men skolen. 13 http:///nasjonalforsamling/ 14 http://lovdata.no/all/hl-20020628-057.html 15 http:///sfiles/6/36/1/file/hva_er_vitsen_-_stemmerett_for_16-aaringer.pdf 10

- Stemmerett for 16-åringer er god distriktspolitikk. Unge er eksperter på lokale forhold. - Det virker andre steder. I land som Østerrike og Tyskland er erfaringene gode. - Ved å gi stemmerett til 16-åringer tvinger vi samfunnet (og politikerne) til å fokusere mer på ungdom. - Eldrebølgen tvinger unge til å ta ansvar for den demokratiske balansen. Barneombudet var svært fornøyd med at departementet bestemte seg for å gjennomføre et forsøk ved kommune- og fylkestingsvalgene i 2011, selv om vi skulle ønske at flere kommuner skulle få være med. Barneombud Reidar Hjermann har besøkt mange av de 20 kommunene som var med i forsøket, for å være med på å oppmuntre ungdommene til å stemme. I dag er førstegangsvelgere i norske kommuner gjennomsnittlig 20 år. Dette gjør at kommunene går glipp av verdifulle ungdomsstemmer. Ved å senke stemmerettsalderen til 16 år vil denne gjennomsnittsalderen synke. Barn og unge er storforbrukere av kommunale tjenester. Et av Barneombudets poenger, som vi har gjentatt, er at ungdom har verdifull kunnskap om disse tjenestene, og derfor bør lokalpolitikerne lytte til dem. I tillegg har en av Barneombudets hypoteser også vært at 16- og 17-åringer i stor grad er i en læringssituasjon. Dette skulle tilsi at flere 16-åringer vil bruke stemmeretten sin fordi de er lettere å nå med informasjon enn typiske førstegangsvelgere på 18 20 år. Før forsøket har Barneombudet i tillegg vært opptatt av å kommunisere at man ikke må forstå alt som foregår i politikken, for å stemme. Et slikt krav setter vi heller ikke til voksne velgere. Valget er ikke en kunnskapstest, men en meningstest. Evaluering Tallene vi så langt har etter forsøket ved kommunevalget i 2011, tyder på at våre og andres spådommer om økt oppslutning blant 16- og 17-åringer stemmer. Valgoppslutningen til 16- og 17- åringene i de 20 kommunene ligger på nærmere 60 prosent. Ved de tre foregående lokalvalgene lå oppslutningen blant velgere mellom 18 og 21 år på 33 prosent. I flere av forsøkskommunene er det større oppslutning blant 16- og 17- åringene enn i kommunen som helhet. Spesielt kan vi nevne Luster kommune der 82 prosent av 16- og 17-åringene brukte stemmeretten, mot 73 prosent av alle de stemmeberettigede i kommunen. 16 Det er viktig at forsøksordningen evalueres grundig slik det er planlagt, og at evalueringen som kommer, følges opp av ansvarlige myndigheter. Barneombudet mener tallene vi har sett så langt, tyder på at 16- og 17-åringenes stemme er en 16 http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2011/hog-valdeltaking-blant-16--og-17- aringan.html?id=654518 11

positiv tilvekst til demokratiet, og ønsker at Maktutredningen skal foreslå at stemmeretten senkes til 16 år ved alle kommune- og fylkestingsvalg. Hva med stortingsvalg? Barneombudet har til nå rettet innsatsen for nedsatt stemmerettsalder mot kommune- og fylkestingsvalg. Underveis i dette arbeidet har vi blitt overbevist om at tiden er inne for å diskutere å sette ned stemmerettsalderen ved stortingsvalg til 16 år. Dette er ikke en ny idé, og det har vært fremmet flere grunnlovsforslag om dette tidligere. I stortingssesjonen 2007/2008 fremmet representanter fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti forslag om å endre Grunnloven slik at stemmerettsalderen settes til 16 år, mens man må være 18 år for å kunne velges til Stortinget eller sitte i statsråd. 17 Etter det vi forstår, åpner ikke valgloven 15-1 for et forsøk med nedsatt stemmerettsalder i stortingsvalg siden denne aldersgrensen er spesifikt nevnt i Grunnloven. Ønsker man at 16-åringer skal stemme ved stortingsvalg, må Grunnloven endres, og det må være en permanent ordning. I mangel av en forsøksordning vil man likevel kunne se til evalueringen av forsøksordningen i kommunene. Det er også mulig å se på erfaringene i andre land. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør foreslå at man i Norge legger til rette for å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommune- og fylkestingsvalg. Utvalget bør ta initiativ til en diskusjon om stemmerettsalder ved stortingsvalg og undersøke mulighetene for en forsøksordning nærmere. 17 http://www.stortinget.no/global/pdf/dokumentserien/2007-2008/dok12-06-2008.pdf 12

4.0 Medvirkning i skolen Skolen er en arena der barn og unge kan lære om demokrati. I tillegg er dette et sted hvor man har mulighet til å utøve demokrati i praksis. Elever har rett til å medvirke i ulike typer beslutninger i skolen. Elevmedvirkning er derfor et viktig tema i dette innspillet og bør være et av de sentrale temaene for Ungdommens maktutredning. 4.1 Elevmedvirkning Elevmedvirkning er nedfelt i opplæringsloven 18, men også i læreplanverket for Kunnskapsløftet står det at skolen skal legge til rette for elevmedvirkning slik at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid. Skolen har som et av sine mål å være en viktig demokratisk arena for barn og unge hvor de kan oppleve medbestemmelse. Skolen fungerer i likhet med andre institusjoner naturlig nok best når brukerne får si sin mening. Elever i dag har rett til 19 : 1. å individuelt og som gruppe være med på påvirke skolehverdagen, både planlegging, gjennomføring og evaluering 2. å ha mulighet til å bli valgt inn i et elevråd og et skolemiljøutvalg som har en reell påvirkningsmulighet overfor ledelsen Barneombudet opplever dessverre at elever sjelden er vant til å forholde seg til medbestemmelse. Svært ofte ser vi at elevrådene har svak påvirkningskraft på skolen som helhet. Skolemiljøutvalg er ofte ikkeeksisterende. 20 Dette inntrykket støttes blant annet av doktorgradsstipendiat Heidi Biseth som har forsket på elever og demokrati. Hun framhever at elevrådene ikke fungerer etter intensjonene, og at skolene ikke prioriterer dette i form av tid eller ressurser. Ifølge Biseth mener lærerne at elevene ikke er interessert, men hun mener det kan knyttes til graden av reell innflytelse. 21 Elevundersøkelsen støtter også opp om at elever i for liten grad får reell medvirkning på sin egen skolehverdag. 22 18 http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-013.html 19 http://lovdata.no/all/hl-19980717-061.html og http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html 20 http:///temasider/skole_og_b/skole_og_b/fakta_skol/skolemiljo/ 21 http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/274195 22 http://www.dagsavisen.no/innenriks/article487213.ece 13

God elevmedvirkning har potensial til å løse mange av utfordringene skolene står overfor i dag, enten det gjelder motivasjon, tilpasset opplæring eller innenfor det fysiske eller psykososiale skolemiljøet. Vi erkjenner at elevmedvirkning i sin reneste form er nytt for både elever og lærere. Noen skoler jobber godt med å trekke elevene med i beslutningene, mens det andre steder er autoritære holdninger som råder. Andre lærere og skoleledere igjen er usikre på hvordan man skal implementere god elevmedvirkning. Barneombudet ønsker derfor at det opprettes et kompetansesenter for elevmedvirkning. Et slikt kompetansesenter kan bygges opp etter modell for Senter for IKT i utdanningen 23, som er et godt ressurssenter for skoler i dag. Forslaget om et slikt kompetansesenter kan ses i sammenheng med forslaget om et kompetansesenter om medvirkning i samfunnet generelt. Dette er omtalt i punkt 2.1. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør foreslå en kompetanseheving både for lærerstudenter og for lærere i den norske skolen slik at elevene kan oppnå en universell medvirkning i skolen. Maktutredningen bør foreslå at det etableres et kompetansesenter for elevmedvirkning etter modell fra Senter for IKT i utdanningen. 4.2. Demokratiopplæring i skolen Barneombudet er opptatt av at norske elever skal lære om demokrati, i et demokrati. En skole skal sette søkelys på elevers medvirkning i skolehverdagen og på demokratiundervisning som setter en i stand til å delta og bidra i samfunnet. Skolen skal gi elevene demokratisk selvtillit og rydde plass for medvirkning i et større perspektiv. Barneombudet er kritisk til at faget elevrådsarbeid er foreslått tatt bort fra læreplanen 24. Begrunnelsen er at faget ikke har fått stor gjennomslagskraft, og Kunnskapsdepartementet foreslår å ta det bort til fordel for flere praktiske valgfag. En potensiell fjerning av dette faget har møtt motbør fra blant annet Ungdommens bystyre i henholdsvis 25 Trondheim og Bergen. I deres opprop Ja til valgfag, nei til fjerning av elevdemokrati skriver ungdommene fra Bergen og Trondheim følgende: Regjeringen går nemlig inn for å fjerne faget elevrådsarbeid et fag de selv innførte ved Kunnskapsløftet i 2005! Vi finner nettopp dette noe dobbelt moralsk, spesielt med tanke på at samme regjering allerede til høsten fronter et prøveprosjekt med stemmerett for sekstenåringer. Hva er tanken med å gi ungdommen stemmerett, men samtidig fjerne det faget som lærer oss om demokrati og viktige samfunnsverdier? 23 http://iktsenteret.no/ 24 Stortingsmelding 22 (2010-2011): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251 25 Se oppropet på facebook: http://en-gb.facebook.com/topic.php?uid=108096239208318&topic=407 14

De følger opp med: Halvorsen begrunner beslutningen sin ved å påpeke at undersøkelser viser at faget ikke alltid fungerer som det skal på alle skoler. Vi mener denne forklaringen blir for tynn. Bare for at det eksisterer problemer i undervisning og gjennomføring, så skal man kaste hele ideen i papirkurven? Bør det ikke snarere være en motivasjon til å forbedre det som allerede er på gang? Vi fjerner jo ikke tredjegrads likninger fra matematikkundervisningen bare fordi mange opplever det som utfordrende! Ved fortsatt å legge vekt på elevmedvirkning er det grunn til å anta at det vil skape større interesse for deltakelse i elevråd, ungdomsråd, i organisasjoner, i lokalsamfunnet og ikke minst i valg. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør kreve at faget elevrådsarbeid beholdes og styrkes for å bedre den demokratiske selvtilliten hos elevene. 15

5.0 Det offentliges kommunikasjon med ungdom Statens kommunikasjonspolitikk er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og kom i revidert utgave i 2009. 26 Dokumentet gir føringer for hvordan myndighetene skal kommunisere med innbyggerne. Det er skissert tre mål for kommunikasjonspolitikken. Innbyggerne skal: - få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter - ha tilgang til informasjon om statens virksomhet - inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Et søk i dokumentet gir ingen treff på søkeord som barn, ungdom, ung eller unge. At barn ikke er spesifikt nevnt, betyr ikke at de ikke skal nyte godt av målene i kommunikasjonspolitikken tvert imot. Barn og unge skal tenkes på når statlige virksomheter setter kommunikasjonspolitikken ut i livet. Verdt å nevne er åpenhetsprinsippet som handler om at staten skal være tilgjengelig for innbyggerne, og medvirkningsprinsippet som taler for barn og unges deltakelse i utforming av politikk. Ikke minst er «nå alle»-prinsippet sentralt her fordi det slår fast at informasjonen skal nå fram til alle den angår. For kommunenes del slår kommuneloven fast at kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Barnekonvensjonen legger dessuten til grunn at barn og unge skal sikres retten til informasjon (artiklene 13 og 17). Det er også føringer fra stortingsmelding nr. 39 (2001 2002) og EUs Hvitebok for europeisk ungdomspolitikk. 5.1 Ungdomsinformasjon Barneombudet erfarer at mange barn og unge har vanskelig for å orientere seg om sine rettigheter og å finne informasjon om disse rettighetene og offentlige tjenester. Vi er av den oppfatning at et godt informasjonstilbud er en viktig forutsetning for barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnet. Det er graden av informasjon som binder sammen eksisterende tilbud til unge i en kommune eller fylkeskommune. Barneombudet opplever denne informasjonsvirksomheten som mangelfull og har foreslått en nasjonal koordinering av ungdomsinformasjonskontorer for å sikre denne retten, blant annet gjennom publikasjonen Hvor finner jeg det? Eksempler på informasjon til barn og unge 27. Det finnes noen få informasjonskontorer for ungdom i Norge. Erfaring fra barne- og ungdomsarbeidere og ansatte på ungdomsinformasjonskontorer viser at informasjonssøkende barn 26 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2009/statenskommunikasjonspolitikk.html?id=582088 27 http://www.bufetat.no/documents/bufetat.no/ungdom/eksempler%20p%c3%a5%20informasjon%20til%20barn%20og %20unge.pdf 16

og unge kan deles inn i tre grupper 28 : - De som vet hva de lurer på - De som lurer på noe, men trenger hjelp til å finne nøyaktige problemstillinger - De som har mer alvorlige problemer Erfaringene fra de få ungdomsinformasjonskontorene vi har i Norge, viser at unge klarer å finne informasjon på egen hånd, men trenger hjelp til å sortere og få en bekreftelse fra ansatte med høy kompetanse på at det de har funnet, er riktig. Et moderne ungdomsinformasjonskontor er et sted der man lærer å søke etter og finne informasjon. De få norske UngInfo-kontorene er flinke på dette feltet og nytter seg av erfaringer fra et stort internasjonalt nettverk med Det europeiske ungdomsinformasjonscharteret i bakgrunnen. 29 Slike informasjonskontorer kan naturligvis organiseres i forbindelse med bibliotek, kulturhus og lignende og må selvsagt tilpasses kommunestørrelsen. Et informasjonskontor kan også være oppsøkende og har potensial til å nå ut til spesielt utsatte grupper. Et ungdomsinformasjonskontor bør bli et sted det er naturlig for unge å gå til, og et sted der kommuner og andre myndigheter kan reklamere og informere om sine tilbud. Slike kontorer er nyttige for ungdom som trenger informasjon som enkeltindivid, eller for ungdomsgrupper som ønsker informasjon og innflytelse i lokalsamfunnet. Ved siden av dette kan et slikt kontor være en kilde til en meningsfull erfarings- og idéutveksling mellom unge og voksne. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør be myndighetene sørge for en nasjonal koordinering av ungdomsinformasjonskontorer. Det bør opprettes flere kontorer der alle unge kan lære å finne relevant informasjon. 5.2 Høringer i forvaltningen og på Stortinget Departementer og underliggende etater og direktorater sender i sitt arbeid ut svært mange saker på høring hos relevante organisasjoner og berørte instanser. Barneombudet opplever at høringsnotatene som sendes ut, er lite tilgjengelige i språk og utforming. Vi er bekymret over i hvilken grad barn og unge inviteres til å delta i utformingen av politikk, og om barn og unges egne interesseorganisasjoner inviteres til å delta som høringsinstanser. Vi mener at departementene bør 28 Ibid. 29 http://www.coe.int/t/dg4/youth/source/partners/eryica_eur_youth_inf_charter_en.pdf 17

strekke seg langt for å bruke et enklere og klarere språk i høringsnotatene, og dette bør være en del av prosjektet «Klart språk i staten» 30. I tråd med barnekonvensjonen og den statlige kommunikasjonspolitikken bør det i større grad legges til rette for at barn og unge kan delta i høringsrunder. Utredningsinstruksen 31 ber instanser som sender saker på høring, om å vurdere å bruke andre måter for å sikre medvirkning fra berørte parter. Barneombudet mener denne oppfordringen i større grad bør følges av departementene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør presisere i instruksen at barn og unge skal høres, og at det er tillatt med alternative former for høringssvar. Det som da het Moderniseringsdepartementet, ga ut en veileder 32 om hvordan Utredningsinstruksen skal forstås. Sett i lys av den voldsomme informasjonsteknologiske utviklingen de siste årene mener Barneombudet at Utredningsinstruksen og/eller veilederen bør revideres. Stortingets fagkomiteer 33 har også et utredningsansvar når de behandler saker. Barneombudet har inntrykk av at det er liten bevissthet om det å høre barn og ungdom i saker som angår dem, og her kan Ungdommens maktutredning påvirke Stortinget til å tenke annerledes. Spesielt kan man se nærmere på høringene i stortingskomiteene. 34 Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør kreve at forvaltningen i større grad hører barn og unge i utformingen av politikk. Utvalget bør følge opp prosjektet «Klart språk i staten» for å bidra til at høringsnotater får et enklere og klarere språk og dermed blir mer tilgjengelige for barn og unge. Utvalget bør be Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om å revidere Utredningsinstruksen og/eller veilederen slik at den i større grad åpner for bruk av nettbaserte løsninger, sosiale medier og lignende. Utvalget bør undersøke i hvilken grad komiteene på Stortinget hører barn og unge i behandlingen av saker, og ta initiativ til at Stortinget får tradisjon for dette. 5.3 Barn og unge som eksperter Vi vil i dette punktet fortelle litt om hvordan Barneombudet involverer barn og unge som eksperter i vårt eget arbeid, i håp om at våre erfaringer kan brukes til å inspirere andre offentlige instanser til å 30 http://www.sprakradet.no/klarsprak/ 31 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id=107582# 32 http://www.regjeringen.no/upload/kilde/mod/reg/2005/0001/ddd/pdfv/259373-veileder_i_utredningsarbeid.pdf 33 http://stortinget.no/no/stortinget-og-demokratiet/arbeidet/saksbehandlingen-i-komiteene/ 34 http://stortinget.no/no/stortinget-og-demokratiet/arbeidet/horinger/ 18

ta i bruk disse metodene. Involvering av barn og unge som eksperter vil være i tråd med barnekonvensjonen og kommunikasjonspolitikken som nevnt under punkt 5.0. I tillegg til å ha representative ungdomsråd i kommuner og fylkeskommuner bør det være i kommunenes og andre instansers interesse å åpne for å benytte seg av smalere, men mer saksorienterte ungdomshøringer på et systematisk nivå. Et eksempel kan være høringer med ungdommer med erfaring fra institusjon eller med vold i familien. Disse ungdommene vil kunne gi relevante innspill til utforming av politikk og utvikling av tjenester, og ekspertmøter kan være et godt tillegg til ungdomsråd fordi kommunene får høre fra flere stemmer. Barneombudet oppretter ekspertgrupper og avholder ekspertmøter for at barn og unge med erfaringer innenfor spesifikke områder skal bli hørt. Barneombudet videreformidler deres anbefalinger til myndighetene slik at disse kan tas i betraktning når det skal tas beslutninger som angår den aktuelle gruppen barn. Mer informasjon om Barneombudets arbeid med eksperter finnes på /eksperter. Barneombudets modeller for ekspertmøter er beskrevet i Modeller for å sikre medbestemmelse og medinnflytelse blant utsatte ungdomsgrupper 35. Barneombudets modeller er enkle og oversiktlige og er utviklet for at de kan benyttes av kommuner eller andre myndigheter som har behov for i første omgang informasjon fra ungdomsgrupper og spesielt fra utsatte grupper. Barne- og ungdomsrådet i Oslo (BURO) har også utviklet gode modeller for å hente innspill fra ungdom (også utsatte grupper). Et eksempel kan være deres høring i forbindelse med den bydelsovergripende ungdomspolitikken. En rapport fra en ungdomshøring i Oslo 36 i 2009 synliggjør hvordan en variert ungdomsgruppe fikk gi sine innspill. Det finnes mye internasjonal litteratur om å involvere barn og unge. For at ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter skal kunne få tilgang til enkle verktøy på norsk, har vi laget nettsiden /deltakelse. Medlemmene i utvalget kan ha nytte av disse verktøyene i arbeidet med utredningen. Barneombudet har også andre måter å samle inn innspill fra barn og unge på. Modellen under viser hvordan vi baserer våre avgjørelser på innspill fra fagfolk, men også fra barn og unge. 35 Winsvold, A. og Falck S.: NOVA Notat nr. 5/11 36 http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/vedlegg%5c2009_11%5c921424_1_1.pdf 19

Ungdomspanel Forskning, rapporter og lovverk Ekspertgrupper Organisasjoner/ enkelthenvendelser Ekspertmøter Barneombudets syn Sosiale medier Barneombudet samler på nettsiden /eksperter kortfattede oppsummeringer av ekspertmøter og arbeid med ekspertgrupper. Noe av arbeidet leder til erfaringsrapporter som trykkes. Disse finnes på /publikasjoner. Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør vise myndighetene hvordan ekspertmøter og ekspertgrupper kan gi nyttig informasjon om utsatte grupper av barn og unge, barn og unge med sammensatte behov eller erfaringer på et avgrenset område. Maktutredningen bør foreslå at ekspertmøter som metode bør bli en del av planleggingsarbeid og utvikling av politikk på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. 20

6.0 Oppsummering av forslagspunkter Alle barn og unge har ressurser til å bidra positivt dersom de oppnår tillit, respekt, engasjement og reell innflytelse på egen situasjon. Våre framtidige utfordringer på barne- og ungdomsfeltet ligger i å legge til rette for barn og unges delaktighet i alle deler av samfunnet og på alle nivåer. Vi ser at det i dag gjøres mye bra innenfor området, både fra statlige myndigheter og fra kommuner og fylkeskommuner. Det er likevel behov for å samle all kunnskapen og skape forutsigbarhet i arbeidet med barn og unges deltakelse. Barneombudet håper Ungdommens maktutredning vil være offensiv og kreativ når utvalget legger fram sine anbefalinger for regjeringen. Oppsummerende liste med Barneombudets forslag til Ungdommens maktutredning: Maktutredningen bør foreslå at myndighetene etablerer nye nasjonale retningslinjer for ungdomsråd på kommune- og fylkesnivå. Maktutredningen bør foreslå at alle kommuner skal etablere representative råd for ungdom, og at disse ungdomsrådene formaliseres og følger de nye nasjonale retningslinjene. I de nasjonale retningslinjene bør det også åpnes for mer uformelle saksorienterte fora, som Barneombudets ekspertgrupper/ungdomshøringer, som har som mål å få svar på konkrete problemstillinger fra unge med spesifikke erfaringer på et aktuelt felt. Maktutredningen bør foreslå at det opprettes en form for kompetansesenter som kan gi råd, tips og opplæring til kommunenes arbeid med barn og unges medvirkning. Maktutredningen bør presisere at alle fylkeskommuner i likhet med kommunene skal etablere representative råd for ungdom. Disse ungdomsrådene må formaliseres og følge de nye nasjonale retningslinjene vi har foreslått under punkt 2.1. Maktutredningen bør foreslå at det også på fylkesnivå legges til rette for de mer uformelle ungdomshøringene om aktuelle temaer. Utvalget bør etterspørre myndighetenes videre arbeid med å gjøre Sjumilssteget kjent. Målet bør være at alle kommuner tar i bruk dette eller tilsvarende analyseverktøy for å styrke barns rettigheter og retten til medvirkning i kommunen de vokser opp i. 21

Maktutredningen bør foreslå at det legges til rette for en permanent ordning med et medvirkningsorgan på nasjonalt nivå. Det kan være etter modell fra Ungdommens nasjonalforsamling eller en lignende modell. Maktutredningen bør følge opp dette med Stortingets administrasjon. Maktutredningen bør foreslå at man i Norge legger til rette for å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommune- og fylkestingsvalg. Utvalget bør ta initiativ til en diskusjon om stemmerettsalder ved stortingsvalg og undersøke mulighetene for en forsøksordning nærmere. Maktutredningen bør foreslå en kompetanseheving både for lærerstudenter og for lærere i den norske skolen slik at elevene kan oppnå en universell medvirkning i skolen. Maktutredningen bør foreslå at det etableres et kompetansesenter for elevmedvirkning etter modell fra Senter for IKT i utdanningen. Maktutredningen bør kreve at faget elevrådsarbeid beholdes og styrkes for å bedre den demokratiske selvtilliten hos elevene. Maktutredningen bør be myndighetene sørge for en nasjonal koordinering av ungdomsinformasjonskontorer. Det bør opprettes flere kontorer der alle unge kan lære å finne relevant informasjon. Maktutredningen bør kreve at forvaltningen i større grad hører barn og unge i utformingen av politikk. Utvalget bør følge opp prosjektet «Klart språk i staten» for å bidra til at høringsnotater får et enklere og klarere språk og dermed blir mer tilgjengelige for barn og unge. Utvalget bør be Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om å revidere Utredningsinstruksen og/eller veilederen slik at den i større grad åpner for bruk av nettbaserte løsninger, sosiale medier og lignende. Utvalget bør undersøke i hvilken grad komiteene på Stortinget hører barn og unge i behandlingen av saker, og ta initiativ til at Stortinget får tradisjon for dette. Maktutredningen bør vise myndighetene hvordan ekspertmøter og ekspertgrupper kan gi nyttig informasjon om utsatte grupper av barn og unge, barn og unge med sammensatte behov eller erfaringer på et avgrenset område. 22

Maktutredningen bør foreslå at ekspertmøter som metode bør bli en del av planleggingsarbeid og utvikling av politikk på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. 23