Transfer Pricing Årsrapport for 2012 TP teamet i Skattedirektoratet

Transfer Pricing Årsrapport for 2012 TP teamet i Skattedirektoratet Skattedirektøren Hans Christian Holte Foto: Bård Brinchmann Løvvig/Skatteetaten Den nye skattedirektøren ønsker å sikre norsk skattefundament Den nye skattedirektøren har brukt sommerferien til å forberede seg til ny jobb og sier følgende til Skattenett: - I Skatteetaten finner jeg både tyngde, tradisjon og samfunnsbærende oppgaver, og et behov for kontinuerlig utvikling, modernisering og fornying. Den kombinasjonen er fantastisk spennende. Jeg ser utviklingsbehovet langs tre hovedlinjer: For det første må vi jobbe hardt for å fortsatt sikre skattegrunnlaget i en internasjonal økonomi som utvikler seg raskt....

1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Forord... 3 3 Oppsummering... 4 3.1 Resultater 2010 til 2012... 4 3.2 Ressurser... 4 4 Områder med særlig fokus... 4 4.1 RF-1123... 4 4.2 Credit rating... 5 4.3 Rentebegrensingsregler... 5 4.4 Faste driftssteder av utenlandske banker... 5 5 Nettverkskontorenes innsats... 5 5.1 Status for vedtak... 6 5.2 Vedtak pr. tema... 6 5.3 Varsel om endring av ligning... 6 5.4 Behandlede klagesaker... 6 5.5 Dokumentasjonskontroller... 6 5.6 MAP / MAP APA... 7 5.7 Oversikt over dommer på TP-området... 7 Skattedirektoratet TP rapport for 2012 2

2 Forord I år er det 4 år siden den første årsrapporten på transfer prising området ble offentliggjort. I årsrapportene for disse årene er det rapportert inntektsøkninger på tilsammen NOK 41,2 milliarder. Dette utgjør en betydelig del av etatens samlede innteksøkninger selv om det kun brukes en mindre del av kontrollressursene på TP-området. Størrelsen av inntektsøkningene på området viser at det er riktig å "jobbe hardt for å fortsatt sikre skattegrunnlaget i en internasjonal økonomi som utvikler seg raskt." Det norske skattefundament skal forsvares gjennom egne internprisingskontroller men også i forhandlinger med andre lands skattemyndigheter som har foretatt endringer av prisingen som berører norske selskaper (såkalte MAP-saker). På samme måte må vi forsvare våre egne inntektsendinger både i domstolene og i forhandlinger med andre land. Det fremtidige skattefundament skal også forsvares i såkalte APA-forhandlinger (bindende avtaler om fremtidig prising). Dette krever betydelige personaleressurser. Skatteetaten har således økt antall TPmedarbeidere i 2012. I tillegg er det foretatt ytterligere investeringer i databaser og software til bruk i TP-arbeid samt foretatt en kontinuerlig kompetanseutvikling. Endelig står området overfor store organisatoriske endringer. For å kunne foreta en god risk management tilnærming og bedre ressursutnyttelsen forbedres utvelgelsen til kontroll gjennom en løpende utvikling av oppgaveplikten. Skattedirektoratets retningslinjer for dokumentasjon skal også revideres for å synliggjøre hva som kreves av en fyllestgjørende dokumentasjon. Det vurderes løpende regelendringer på området. I 2013 er det foreslått rentebegrensningsregler som kan være med på å forsvare det norske skattefundament og flytte fokus bort fra ressurskrevende tynn kapitaliseringsaker til andre transfer pricing spørsmål. TP-teamet i SKD Skattedirektoratet TP rapport for 2012 3

3 Oppsummering Rapporten er en beskrivelse av skatteetatens innsats på transfer pricing området med hovedvekt på 2012. 3.1 Resultater 2010 til 2012 Selv om resultatet for 2012 ligger betydelig under resultatet for 2011 utgjør resultatet likevel en stor andel av etatens samlede kontrollresultater. I tillegg kan det lavere kontrollresultat eventuelt forklares med et høyere beløp på varslede endringer i 2012, dvs. endringer som først blir til vedtak i 2013. Oljeskattekontoret måler antall endringspunkter og ikke antall saker, slik at det er færre antall saker enn angitt. Tabell 1: Status for fattede vedtak 2010 2011 2012 Status Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet saker beløp: saker beløp: saker beløp: Endelig vedtak 26 716 577 930 11 1 390 804 390 27 1 578 614 651 Påklaget / 89 7 829 390 950 87 15 289 743 537 87 5 630 589 322 prosess Totalt 115 8 545 968 880 98 16 680 280 284 114 7 209 203 973 3.2 Ressurser Ressursbruken for 2010 til 2012 fremgår av tabell 2. Anvendte antall årsverk til TP-arbeid for perioden 2009-2011 er usikre, da tidsregistreringene er ufullstendige. Beregningen er i noen grad basert på estimater. Resurser til TParbeid 2010 2011 2012 Antall årsverk 62 64 87 Tabell 2: Estimerte ressurser til TP-arbeid Selv om ressursene har økt i 2012 vil ikke dette få umiddelbar effekt fordi økningen samtidig medfører et kompetanseutviklingsbehov. 4 Områder med særlig fokus 4.1 RF-1123 RF-1123 er et verktøy som må utvikles over tid for at skatteetaten får et godt grunnlag for å velge saker til kontroll. For eksempel ble oppgaven i for 2011 endret slik at alle foretak skal opplyse om konsernkontoordninger. Krav om slike opplysninger kan blant annet føre til en bedre etterlevelse. Det er også viktig å sikre kvaliteten av dataene. Endelig ønsker vi å forbedre muligheten for å kontrollere om alle oppgavepliktige leverer skjemaet. Skattedirektoratet TP rapport for 2012 4

4.2 Sammenligningsanalyser med databasesøk Erfaringene fra MAP-saker og domstolsbehandlinger tilsier at skatteetaten i flere saker bør utarbeide egne sammenligningsanalyser og forbedre gjennomgangen av mottatte analyser for å sikre et bedre faktumgrunnlag i sakene. Det vil således fremover være fokus på sammenligningsanalyser med databasesøk. 4.3 Credit rating I forbindelse med rente- og garantisaker anvendes rating for å sikre sammenlignbarhet og for å fastsette nivå på risikopåslaget vedrørende renter eller størrelsen av garantiprovisjonen. Det er derfor nødvendig å bygge opp ytterligere kompetanse på området. Credit rating har blant annet vært et spørsmål i forbindelse med kontroll av bankfilialer. I tillegg har Credit rating vært gjenstand for drøftelse i en tingrettssak fra OSK, se pkt. 5.7 (2). 4.4 Rentebegrensingsregler TP-teamet/TP-nettverket har bidratt til Finansdepartementets arbeid i forbindelse med nye rentebegrensingsregler. Det er for eksempel foretatt konsekvensberegninger for valg av forskjellige modeller. Samtidig er det foretatt analyser av omfanget av potensielt tynn kapitaliserte selskaper sammen med analysemiljøet. Figur 1 - Finansavisen 16.02.2013 Høsten 2013 nedsettes en arbeidsgruppe i Skattedirektoratet som skal bistå Finansdepartementet med hensyn til implementeringen av reglene pr. 1.1.2014. De nye reglene vil medføre en oppfølgning fra inntektsåret 2014 og fremover. 4.5 Faste driftssteder av utenlandske banker Det har blitt avholdt en nordisk workshop i Oslo i 2013. Nettverkskontorene forsetter behandlingen av saker på dette område. 5 Nettverkskontorenes innsats For TP-saker i særdeleshet tilstrebes en integrert saksbehandling, dvs. at sakene løses i team hvor den juridiske kompetansen er tilstede allerede i ettersynsfasen. Det er derfor mest hensiktsmessig å måle resultatet av innsatsen ved hjelp av fattede vedtak. Opplysninger om varslede endringer av ligningen, klagenemndssaker, forhandlingsløsning (ingen i 2012) under likning, domstolsbehandling og BFU (ingen i 2012) kan si noe om årets aktivitet. I tillegg sier blant annet status for sakene samt domstolsbehandlingen noe om kvaliteten av sakene. Skattedirektoratet TP rapport for 2012 5

5.1 Status for vedtak 2010 2011 2012 Status Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet saker beløp saker beløp saker beløp Endelig vedtak 26 716 577 930 11 1 390 804 390 27 1 578 614 651 Påklaget/prosess 89 7 829 390 950 87 15 289 743 537 87 5 630 589 322 Totalt 115 8 545 968 880 98 16 680 280 284 114 7 209 203 973 Tabell 3: Status for vedtak fattet i 2010, 2011 og 2012 Tabellen viser at betydelige endringsbeløp for alle årene ikke blir påklaget. 5.2 Vedtak pr. tema Antallsmessig er det flest saker vedrørende renteberegning, tjenester og varekjøp/salg. Dette er også de områdene hvor det er samlet sett er de største inntektsendringer. Vedrørende kjøp/salg av immaterielle eiendeler er det også store endringer på færre saker. 5.3 Varsel om endring av ligning En måling av resultatene for nettverkskontorene som kun baserer seg på fattede vedtak det enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker som kan strekke seg over flere år. Tabell 4 som gir en oversikt over foretatte varsler, skal derfor ses som et supplement til opplysninger om fattede vedtak. 2010 2011 2012 Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp saker saker saker Totalt* 15 3 147 012 942 29 6 110 190 687 42 8 099 501 598 *I tillegg er det varslet saker uten konkret beløp. Tabell 4: Varslede beløp for 2010, 2011 og 2012 Tabellen inneholder kun saker som er varslet i pågjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år. 5.4 Behandlede klagesaker Det har for årene 2010 til 2012 vært behandlet hhv. 14, 22 og 23 klagesaker av TP-miljøene. Behandlingen av klagesaker er resursskrevene og vil innvirke på den samlede kontrollaktiviteten på området. 5.5 Dokumentasjonskontroller Nettverkskontorene har gjennomført 41 dokumentasjonskontroller i 2012. Dokumentasjonskontroller gjennomføres for å få et inntrykk av kvaliteten på dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner. Videre anvendes dokumentasjonskontroller i forbindelse med utvelgelse. Generelt viser kontrollene at dokumentasjonen har varierende kvalitet. Skattedirektoratet TP rapport for 2012 6

Dokumentasjonene har i mange tilfeller ikke tilfredsstillende beskrivelser av funksjoner og fordeling av risiko. 5.6 MAP / MAP APA Arbeidet vedrørende MAP (Mutual Agreement Procedure) er videreført i 2012. Sakene omfatter Modellskatteavtalens art. 7 og art. 9. Det kom inn 5 nye MAP anmodninger i 2012. Det har vært ferdigstilt 8 saker i 2012. Samlet antall saker ved utgangen av 2012 var 23 stk. Det gjennomføres også noen saker om bilaterale avtaler om framtidig prising, APA (Advanced Pricing Agreement) basert på skatteavtalenes bestemmelse om gjensidig avtale MAP APA. Dette har krevd mye ressurser. 5.7 Oversikt over dommer på TP-området Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2012. Dommene står i kronologisk rekkefølge med oppdatert informasjon fra utviklingen i de pågående prosessene i 2012. Nettverkskontorene har også brukt ressurser i forbindelse med andre saker i 2012 som ikke fremgår av tabellen. Det er for eksempel inngått forlik i 5 saker i 2012. Videre har det vært brukt tid på saker som først er berammet i 2013. Nr. Rettsinstans Saker Utvalget / avsagt Kontor Resultat for staten Endelig Dom 1 TR 2 TR Total E&P Norge BayernGas Norge AS 3 LR VingCard AS 09.03.2012 OSK 29.03.2012 OSK 2010 s 1690 2012 s 1191 Medhold TR. Berammet LR 6.11.2013 Ikke medhold. Ikke påanket SFS Delvis medhold LR. X X 4 HR Nordland 2012 s 1156 Skatt øst Medhold. X 5 TR ExxonMobil E and P Norway AS 6 LR / HR Statoil ASA 7 LR Accenture 18.12.2012 OSK Medhold. Påanket 2012 s 19 2012 s 1701 2011 s 1140 2013 s 1012 *TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett OSK Skatt øst Delvis medhold LR / tap HR fristspørsmål. Ikke medhold. Ikke påanket. X X Tabell 5: Dommer i 2012 Utover de nevnte dommene har det blant annet blitt tatt flere saker vedrørende internpris for leie av forretningsbygg mv. av Oljeskattekontoret, se for eksempel Stavanger tingrett av 5.7.2012 og Utv 2013 s 974. (1) Total E&P Norge Skattedirektoratet TP rapport for 2012 7

Saken vedrører om Totals salg av flytende gass (LPG), herunder propan og normalbutan til tre søsterselskaper var i henhold til armlengdeprinsippet. Selskapet gjorde prinsipalt gjeldende at klagenemndas kjennelse var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil, idet vedtaket var bygd på et "hemmelig sammenligningsgrunnlag". Retten var imidlertid ikke enig i dette synpunkt. Flertallet fant at retten til kontradiksjon var ivaretatt fordi det hadde vært omfattende korrespondanse i saken og at skattyter hadde fått mulighet for å fremlegge sitt syn. Saken er påanket. (2) BayernGas Norge AS Saken vedrører fastsettelse av rentemargin på to langsiktige lån fra aksjonærene i BayernGas Norge AS i 2007. Klagenemndas vedtak bygger på at selskapet hadde en rating på BBB som tok hensyn til selskapets konserntilknytning (implisitt garanti). Klagenemnda bygget i stor grad sin vurdering av rating på selskapets egne opplysninger, herunder at selskapet på et tidligere trinn i saken ikke hadde kommet med innvendinger mot en slik rating. Retten mente imidlertid at ligningsmyndighetene burde ha vurdert enkelte av selskapets opplysninger annerledes og kom til at selskapet for retten kunne legge frem blant annet en ratingrapport fra Standard & Poor's. Denne rapporten var utarbeidet i etterkant av klagekjennelsen og konkluderte med en rating på B+. Retten kom imidlertid på selvstendig grunnlag frem til en rating på BB+. Rettens konklusjon hva gjelder rating medførte at det ikke var grunnlag å si at selskapet inntekt var redusert som følge av de omtvistede låneforholdene. (3) VingCard Elsafe AS VingCard/Elsafe har inngått en distribusjonsavtale med AAH Inc. Saken omfattet spørsmål om anvendelse av TNMM-metoden (Transactional Net Margin Method). Avtalen regulerer hovedprinsippene for internprisfastsettelsen slik at AAH Inc. er garantert en årlig nettomargin mellom 1 % og 5 %. Intervallet ble senere endret til 1,1 % - 2,9 % i tråd med konklusjonene i internprisstudien. Det er denne internprismekanismen som er omtvistet i saken. Tingretten mente at internprisstudiens anvendelse av TNMM er for generell og beheftet med for mange svakheter til å kunne danne grunnlag for en årlig fastsettelse av armlengdespris og mener at bruk av metoden uansett skulle vært fulgt opp av en analyse av og korreksjoner for utenforliggende kostnader. Lagmannsretten fant på prinsipielt grunnlag at det måtte adgang til å inngå slike konserninterne distribusjonsavtaler og hadde ingen innvendinger mot det anvendte intervallet på 1,1 % - 2,9 %. Lagmannsretten anså i likhet med tingretten at prisjusteringene i 2004 ikke var i overensstemmelse med armlengdeprinsippet, og at det forelå inntektsreduksjon. Dette var blant annet basert på at det for 2004 forelå store ekstraordinære kostnader som det ikke var naturlig å ta hensyn til i en armlengde justeringsmekanisme. For 2005 fant retten derimot at det ikke forelå inntektsreduksjon ved anvendelse av en TNMM metode hvor justeringen lå innenfor fastsatt intervall. (4) Nordland Saken gjaldt overprøving av vedtak om endringsligning og tilleggsskatt. Hovedproblemstillingen var om domstolene har full kompetanse til å overprøve ligningsvedtak etter skatteloven 13-1 første og tredje ledd. Høyesterett legger til grunn at retten kan prøve skjønnet etter skatteloven 13-1 første ledd fullt ut, men skatteloven 13-1 tredje ledd hjemler et fritt forvaltningsskjønn der rettens prøvelsesadgang er begrenset. Skattedirektoratet TP rapport for 2012 8

Bakgrunnen for saken var at Richard Norland, som eide 65 prosent av aksjene i selskapet IKT System Partner AS (System Partner), solgte aksjene til det nystiftede selskapet Skjold Investa AS (Skjold), der han var eneaksjonær og enestyre. Aksjene ble solgt til pålydende i august 2004. I september samme år solgte Skjold 49 aksjer i System Partner til Gundersen i forbindelse med at han ble fast ansatt i selskapet. Kjøpesummen var 500 000 kroner, det vil si 10 204 kroner per aksje. Få dager senere solgte den andre aksjonæren i System Partner, Berthelsen, sine 35 aksjer til Norland til pålydende. Denne prisen var fastsatt i aksjonæravtale. Høyesterett viser til at skatteloven 13-1, første ledd regulerer vilkårene for å fastlegge vederlaget ved skjønn, mens tredje ledd bestemmer hvordan skjønnet skal utøves. At domstolene har kompetanse til å prøve om vilkårene etter første ledd er oppfylt, er ikke omstridt. Høyesterett starter likevel, under henvisning til Rt 1999 s. 1087, med kort å slå fast at skatteloven 13-1 første ledd (tidligere skattelov av 1911 54 første ledd, første punktum) hjemler et rettsanvendelsesskjønn som domstolene kan prøve fullt ut. Spørsmålet er så hvilken kompetanse domstolene har til å overprøve ligningsmyndighetenes skjønn truffet etter skatteloven 13-1 tredje ledd. Dommen er prinsipiell i den forstand at den avklarer at skatteloven 13-1 tredje ledd hjemler et fritt forvaltningsskjønn og at domstolenes kompetanse til å overprøve slike vedtak derfor er begrenset. Dommen viser at det er viktig å sondre mellom spørsmålet om vilkårene for overhodet å anvende skjønn er oppfylt, jf. 13-1 første ledd, og på den andre siden hvordan dette skjønnet skal utøves dersom vilkårene er oppfylt. At vilkårene for å anvende skjønn er angitt i lovteksten, tas normalt til inntekt for at det er tale om et rettsanvendelsesskjønn. Slik blir også 13-1 første ledd forstått og spørsmålet er ikke omstridt. I foreliggende sak var det heller ikke omstridt at vilkårene etter første ledd var oppfylt. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å hjemle et rettsanvendelsesskjønn at lovteksten sier noe om hvordan skjønnet skal utøves, jf. 13-1 tredje ledd, og en slik anførsel blir derfor tilbakevist av Høyesterett. Førstvoterende legger ikke mer i dette, enn at loven gir en anvisning på hvilket skjønnstema som skal legges til grunn ved verdifastsettelsen. Det skjønnstema som det vises til her, er armlengdeprinsippet, som tilsier at når vilkårene etter første ledd er oppfylt, skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget. En slik vurdering er, som Høyesterett påpeker, mer skjønnspreget enn vurderingen etter første ledd, og skal i likhet med en skjønnsmessig vurdering etter ligningsloven 8-2 være fri og uavhengig. Når det gjelder vurderingen av om skjønnsutøvelsen er vilkårlig eller sterkt urimelig, merker direktoratet seg at Høyesterett legger stor vekt på selvangivelsesprinsippet som følger av ligningsloven 4-1. Retten understreker at utredningsplikten etter forvaltningsloven 17 ikke gjelder ved ligningsbehandlingen, og viser videre til Rt 1999 s. 1087 som slår fast at det er skattyter som må legge fram nødvendige opplysninger for å hindre skjønnsligning. Dommen er en påminnelse om at det er viktig for skattyter å bidra i tide til å klarlegge faktum. I Rt. 2010 s.790 (Telecomputing) fant Høyesterett begrenset veiledning i armlengdeprinsippet ettersom det der var tale om å omklassifisere en transaksjon som ikke forekommer mellom uavhengige parter. Foreliggende dom bekrefter at armlengdeprinsippet kommer til anvendelse Skattedirektoratet TP rapport for 2012 9

også i tilfeller der det er vanskelig å finne sammenligningsgrunnlag for prisfastsettelsen mellom to uavhengige parter. (5) ExxonMobil E and P Norway AS Saken gjelder spørsmål om hvilken margin som skal anvendes for tidsinnskudd i konsernbanken ExxonMobil Capital NV, jf. skattelovens 13-1. Marginen ble med virkning fra 1. april 2009 endret fra (OIBOR/NIBOR) minus 25 bp til minus 150 bp. Begrunnelsen var at ECNVs nye investeringsprofil (innført som følge av finanskrisen) innebar lavere risiko, men også lavere avkastning. Ved ligningen ble marginen med hjemmel i sktl. 13-1 skjønnsmessig fastsatt til minus 25 bp, noe som innebar en økning i selskapets finansinntekt land på kr 15 277 000. Selskapet anførte ved klagebehandlingen at ECNV kun håndterte utlånene for selskapet, og at det således var selskapet selv som indirekte reduserte risikoeksponeringen. Selskapet fikk imidlertid ikke Klagenemndas medhold i at ECNV var å anse som agent. Etter Klagenemndas syn var heller ikke ECNVs avkastning på videreplasseringer i det eksterne markedet (hovedsakelig i statsobligasjoner) relevant ved vurderingen av armlengdemessigheten av Eepnas innskuddsbetingelser i ECNV. Den sammenlignbare transaksjonen var etter Klagenemndas syn uavhengiges innskudd i bank. Etter å ha sammenholdt den avtalte marginen med SSBs tall for innskuddsmargin i samme periode konkluderte Klagenemnda med at den avtalte marginen var utenfor et armlengdemessig intervall. Retten fant at det er nærliggende å sammenligne de aktuelle tidsinnskuddene med markedsprisen på tilsvarende innskudd, og de rapporterte gjennomsnittlige innskudds- og utlånsmarginene er relevant sammenligningsgrunnlag. OSK hadde også hensyntatt egenskapene ved innskuddene. I tillegg hadde OSK vist til hemmelige sammenligningsgrunnlag. Retten fant at dette ikke hadde hatt innvirkning på utfallet av skjønnet. Staten fikk medhold. Saken er anket. (6) Statoil ASA Statoils heleide forsikringsselskap (captive) hadde inngått reassuranseavtaler gjennom et gjensidig forsikringsselskap for oljebransjen. Staten anførte at ordningen innebar en økonomisk fordel som ikke var reflektert i forsikringspremiene som Statoil betalte til sitt eget selskap. Inntekt fra virksomheten på norsk sokkel ble derfor ansett for å være for lav. Staten fikk i lagmannsretten medhold i at captivets fordel ved reassuransen skulle tilordnes Statoil. Skjønnsutøvelsen som var basert på en kostpluss metode ble ansett å være feil på to punkter og saken ble henvist til ny likning. For Høyesterett var det kun spørsmål om anvendelsen av toårsfristen i ligningsloven 9-6 nr. 3 bokstav a som er betinget av at skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Det var også et spørsmål om anvendelsen av 9-6 nr. 5 bokstav c om endring som følge av en domsavgjørelse som er blitt rettskraftig mindre enn ett år før endring tas opp. Retten uttalte under henvisning til Baker Hughes dommen (Rt. 1999 side 1087) at det må foreligge en faktisk betalt pris som avviker betydelig fra armlengdeprisen for at opplysningene kan anses som uriktige. I Baker H lå avviket på omtrent 40 %. Staten anførte at dette ikke kunne være en absolutt nedre grense, men at det måtte foretas en konkret vurdering Skattedirektoratet TP rapport for 2012 10

blant annet basert på nominelle pengebeløp. Retten var ikke enig og anså at et avvik på maksimalt 19,8 % ikke var tilstrekkelig. I tillegg ble det ansett at ligningsloven 9-6 nr. 5 bokstav c ikke er til hinder for at skattemyndighetene tar opp størrelsen på fradraget innen ett år etter en dom som innrømmer fradragsrett uten å ta stilling til omfanget. (7) Accenture International SARL (Utv 2011 s 440) Saken gjelder spørsmål om fradragsrett for royalty betalt til Accenture Global Services GmbH i Sveits for bruk av immaterielle eiendeler for inntektsårene 2006 og 2007. Royaltyen er fastsatt til inntil 7 % av ekstern omsetning, og skal reduseres dersom det lokale selskap har en prosentvis avkastning som er lavere enn et minimum som partene fastsetter. Tilnærmingen gav en grunnavkastning til norsk selskap (4,45 % av omsetningen) og det sveitsiske selskap en meravkastning i form av en royalty (7 %) som kun er aktuell hvis overskuddet overstiger grunnavkastningen. Begge satsene var fastsatt ved respektive benchmarkinganalyser. Dersom selskapets overskudd overstiger grunnavkastningen og maksimal royalty, skal det overskytende beløp fordeles til det norske selskap. Tvisten gjaldt både anvendelse av metode og fordelingen av residualen. Statens anførsel var at meravkastningen (utover 4,45 %) oppstår som en kombinasjon av verdifulle immaterielle eiendeler eid av Sveits, og anvendelsen av disse i det norske selskapet, bør det norske selskapet bli godtgjort for de faktisk utførte ikke rutinefunksjoner i form av en andel av den meravkastningen som konsernet generer gjennom virksomheten i Norge. Staten anførte for lagmannsretten at selskapet ikke hadde fulgt sin egen TP analyse med det resultat at en grunnavkastning på 7, 68 prosent ikke ble anvendt. Retten fant at skattemyndighetene ikke hadde sannsynliggjort at fordelingen av grunnavkastningen, royalty, og eventuelt restoverskudd innebærer noen inntektsreduksjon ved at grunnavkastningen er satt for lav. Den fremgangsmåte som Accenture selskapene hadde fulgt var ikke i strid med anvendelsen av OECDs TPG og bruken av overskuddsfordelingsmetoden. I tillegg hadde skattekontoret etter rettens mening ikke foretatt noen reell vurdering av internprisen. Bakgrunnen for dette var at skjønnet ikke var basert på sakens eller myndighetenes egne sammenlikningsanalyser. Staten fikk ikke medhold i lagmannsrett fordi saken ikke var basert på en ordinær tilnærming. Skattedirektoratet TP rapport for 2012 11

Debatt om multinasjonale selskapers skatteplanlegging. Både i 2012 og 2013 har det vært fokus på at konserner betaler lite skatt. Dette har blant annet ført til at OECD har startet et prosjekt vedrørende "base erosion and profit shifting" (BEPS) som blant annet har vært et emne på et G20-møte. Internprising inngår også i dette prosjektet. I Norge har det også vært debatt og politisk interesse omkring multinasjonale selskapers skatteplanlegging. NA24: Skattedirektoratet TP rapport for 2012 12