Lokale energiutredninger Hattfjelldal kommune 2

Lokal energiutredning 2013 Hattfjelldal kommune

Hattfjelldal kommune 2 SAMMENDRAG......... 4 INNLEDNING......... 5 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 6 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE... 6 1.3 AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR... 6 1.4 FORMELL PROSESS... 7 2 FORUTSETNINGER OG METODER...... 8 2.1 NASJONALE OG REGIONALE MÅLSETNINGER... 8 2.1.1 Nasjonalt... 8 2.1.2 Regionalt...10 2.2 MILJØMESSIGE OG SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER... 11 2.2.1 Miljømessige vurderinger...11 2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderinger...11 2.3 FORBRUKSDATA... 12 2.3.1 Forbruksstatistikk...12 2.3.2 Temperatur og last...12 2.3.3 Prognoser...12 3 GENERELL INFORMASJON OM KOMMUNEN... 14 4 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 15 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 15 4.1.1 Elektrisitetsnett...15 4.1.2 Fjernvarmenett...27 4.2 STASJONÆR ENERGIBRUK... 28 4.2.1 Energibruk pr. forbruksgruppe...28 4.2.2 Indikatorer for energibruk i husholdninger...30 4.3 VARMELØSNINGER... 32 4.3.1 Kommunens egne bygg...32 4.3.2 Generelt...32 4.4 LOKAL ENERGITILGANG... 32 4.4.1 Elektrisitetproduksjon...32 4.4.2 Annen energiproduksjon...33 4.4.3 Lokale energiressurser...33 4.5 LOKAL ENERGIBALANSE... 35

Hattfjelldal kommune 3 5 FORVENTET UTVIKLING...... 37 5.1 UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 37 5.1.1 Elektrisitetsnett...37 5.1.2 Fjernvarmenett...38 5.2 PROGNOSER FOR STASJONÆR ENERGIBRUK... 39 5.2.1 Større bedrifter...39 5.2.2 Alminnelig forbruk...39 5.3 PLANER, VARMELØSNINGER... 40 5.3.1 Kommunens egne bygg...40 5.3.2 Generelt...40 5.4 PLANLAGT ENERGIPRODUKSJON... 40 5.4.1 Elektrisitetsproduksjon...40 5.4.2 Produksjon av annen energi...43 6 MULIGE FREMTIDIGE ENERGIKILDER ERGIKILDER..... 44 6.1 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 44 6.2 MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER... 46 6.2.1 Miljømessig vurdering...46 6.2.2 Samfunnsøkonomisk vurdering...46 6.3 GENERELLE ANBEFALINGER... 47 VEDLEGG......... 48 A) ENERGIBRUK PR. ENERGIKILDE OG FORBRUKSGRUPPE... 49 B) KOMMUNALE VEDTAK AV BETYDNING FOR DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 51 C) MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV ULIKE ENERGIKILDER... 52 D) ORDLISTE... 54 REFERANSER / LITTERATURLISTE TURLISTE...... 59

Hattfjelldal kommune 4 Sammendrag Hattfjelldal kommune ligger på søndre del av Helgeland, og ha et areal på 2 682 km 2. Folketallet var 1 471 innbyggere pr. 1.1.2013. Dagens energisystem Energiforbruket i Hattfjelldal domineres av industribedriften Arbor. For øvrig er kommunen en typisk landbruks- og skogbrukskommune. I 2009 var det totale energiforbruket i kommunen på ca. 56 GWh (temperaturkorrigert). Forbruk av andre energikilder enn elektrisitet og fjernvarme har vært hentet fra SSBstatistikk. Pga. stor usikkerhet i underlaget har imidlertid SSB sluttet å oppdatere disse statistikkene, og vi har derfor ikke slike tall for etter 2009. Arbor Hattfjelldal står for omtrent halvparten av det totale energiforbruket i Hattfjelldal. Det elektriske forbruket i Hattfjelldal var i 2012 ca. 37 GWh (temperaturkorrigert). Distribusjonsnettet i Hattfjelldal er forsynt fra Trofors transformatorstasjon i Grane kommune, og til dels også fra Øvre Røssåga kraftstasjon i Hemnes kommune. Det er dessuten tre mikrokraftverk i kommunen, hvorav to er tilknyttet distribusjonsnettet. Forventet utvikling Det er planer om ett større og flere små kraftverk i kommunen. Dersom de største utbyggingene blir realisert, kan dette kreve en del nettutbygging i området rundt Røssvatnet, også på regionalnettsnivå. Dette vil i såfall bidra til økt reserveforsyning til Hattfjelldal. Mjølkarli koblingsstasjon er planlagt fornyet, men dette utsettes i påvente av planer om kraftutbygging i området. Mulige framtidige energikilder I Hattfjelldal kommune er det ingen områder hvor det forventes en større endring i energiforbruket de nærmeste årene. Istedenfor å vurdere alternative energiløsninger i konkrete områder, har vi presentert en generell vurdering av ulike energikilder som kan bli aktuelle på litt lengre sikt.

Hattfjelldal kommune 5 Innledning HK er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide lokale energiutredninger for de 14 kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Disse oppdateres annet hvert år. Det lages slike utredninger for alle landets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventet utvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlag som bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet med utredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører. Utredningene gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessuten utredningene for sitt område på sine egne nettsider. I 2010 utarbeidet kommunen en energi- og klimaplan [1], der det er definert mål og tiltak som gjelder energiforbruk i kommunen. Noen av disse er nevnt i denne utredningen. Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Kapittel 1 gjør rede for selve utredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt i arbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteres energisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge disse kapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg. I kapittel 6 er det gitt en beskrivelse av alternative energikilder som kan være aktuelle på lengre sikt. Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert ei ordliste. Det er også tatt med ei liste over referanser og støttelitteratur.

Hattfjelldal kommune 6 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [2]. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første versjon ble utarbeidet for året 2004 (ferdigstilt 1. januar 2005), og det ble foretatt årlige oppdateringer de påfølgende tre årene. Utredningene oppdateres nå annet hvert år, og ellers hvis den enkelte kommune krever det. I forbindelse med oppdatering av utredningene inviteres representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et utredningsmøte én gang hvert andre år. Agendaen for møtet fastsettes i samråd med kommunen. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. 1.2 Målsetning for utredningene Energiutredningene skal presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. De er ment som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. Et slikt felles grunnlag kan bidra til riktige beslutninger i energispørsmål, og dermed en miljøvennlig og samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningsprosessen skal dessuten bidra til bedre dialog om lokale energispørsmål mellom nettselskap, kommuner og andre energiaktører. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningene i sitt konsesjonsområde. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og planer. Det er ingen slike aktører i Hattfjelldal kommune.

Hattfjelldal kommune 7 1.4 Formell prosess Da de første utredningene ble laget i 2004, ble det tatt utgangspunkt i en mal som ble utviklet i samarbeid med Vefsn kommune. Denne ble lagt til grunn for utredningene i alle kommunene, og har stort sett også dannet grunnlag for utredningene siden. Det ble dengang også avtalt kontaktpersoner i hver kommune. Noen av kommunene har byttet kontaktperson senere. I utredningene legges det spesielt vekt på kommunenes eget energiforbruk, samt kommunale planer som berører energispørsmål. Det spørres også om næringsetablering, husbygging og eventuell energiproduksjon. Det innhentes videre opplysninger fra fjernvarmeselskaper samt bedrifter med begrenset områdekonsesjon. Opplysninger har blitt innhentet via spørreskjema, samt gjennom oppfølging pr. telefon og epost. Det har dessuten blitt avholdt enkelte arbeidsmøter med kommunene når dette har vært ønskelig. Utredningsmøtene som avholdes i løpet av hver toårsperiode, blir arrangert gruppevis, med tre eller fire nabokommuner i hver gruppe. Foruten å forenkle arbeidet for HelgelandsKraft, åpner dette også for direkte kontakt kommunene imellom når det gjelder energispørsmål, noe som vil kunne være til gjensidig nytte, f.eks. når det gjelder planlegging og deling på kompentanse og ressurser. Hattfjelldal kommune inngår i en slik gruppe sammen med Vefsn og Grane. Utredningsdokumenter og referater fra utredningsmøte offentliggjøres på HelgelandsKrafts internettsider.

Hattfjelldal kommune 8 2 Forutsetninger og metoder 2.1 Nasjonale og regionale målsetninger 2.1.1 Nasjonalt Generelt Det er tidligere formulert en del sentrale mål som gjelder utbygging av fornybar energi, og spesielt satsing på bioeenergi og fjernvarme. I den foregående regjeringens politiske plattform ( Soria Moria II, oktober 2009), ble blant annet følgende sentrale mål for energi formulert: Innføre felles sertifikatmarked med Sverige fra 1/1-2012. Regjeringen vil dessuten fremme en overgangsordning som skal sikre fortsatt utbygging av kraft fram til sertifikatordningen er på plass. Utarbeide resultatmål for Enova for støtte rettet mot energieffektivisering, varme og utprøving av umodne teknologier, samt vurdere egne resultatmål for bioenergi. Bidra til utvikling og kommersialisering av hydrogen som energibærer. Legge til rette for økt utbygging av nettkapasitet mellom landsdelene og til utlandet. At utbygging av toveiskommunikasjon mellom nettselskap og forbruker skal gi insentiver til energisparing. At nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg. Legge til rette for at norsk restavfall til forbrenning i hovedsak forbrennes i Norge. At alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart. Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i 2020. Ellers vises det til relevante stortingsmeldinger i referanselista bakerst i dette dokumentet. Når det gjelder miljø er det for øvrig nevnt en del virkemidler på nettsidene til Miljøstatus i Norge [3]. Det foreligger dessuten konkrete planer om å etablere ladestasjoner for ladbare biler (hybrid eller helelektrisk) rundt om i landet. Noen steder er utbyggingen allerede startet, og det er sannsynlig at vi vil få slike stasjoner også på Helgeland innen ganske få år. Dette vil ikke først og fremst gi seg utslag i stort behov for ny kraftproduksjon, da beregninger viser at en elektrifisering av hele bilparken i Norge tilsvarer ca. 5 6 % av dagens produksjon. Derimot kan ladestasjonene få stor betydning for utviklingen av elektrisitetsnettet, da det kan bli snakk om forholdsvis store effektuttak. Etter hvert som infrastrukturen kommer på plass vil det antakelig også bli lagt til rette for langtidslading av biler i de enkelte husstander.

Hattfjelldal kommune 9 Plan- og bygningsloven Ny teknisk forskrift (TEK10) til Plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2010. Her heter det i 14-7: Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. I forskriften spesifiseres det også krav til energieffektivitet og varmetap i bygg, og det er gitt rammer for maksimalt netto energibehov for ulike kategorier av bygninger. Disse kravene er i overensstemmelse med EUs bygningsdirektiv, som ble gjort gjeldende fra og med januar 2006. Det gis offentlig støtte gjennom Enova ved utskifting av oljekjel til alternative energikilder. Både støtteordningen og forbudet mot installering av nye oljekjeler ble foreslått i den såkalte Klimameldingen (Stortingsmelding nr. 34) fra 2007. Elsertifikater Stortinget vedtok sommeren 2011 Lov om elsertifikater, og ordningen ble innført fra 1. januar 2012. Elsertifikatene skal bidra til økt produksjon av fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Ordningen innebærer at kraftprodusenter som investerer i fornybar energi, kan få elsertifikater, slik at det blir mer lønnsomt å investere i produksjonen av fornybar strøm. Dette bidrar dermed til å at målene om mer fornybar strøm kan nås. Elsertifikatkostnadene vil stige fram mot 2020, for deretter å avta til ordningen avvikles i 2035. Norge og Sverige vil utgjøre et felles elsertifikatmarked.

Hattfjelldal kommune 10 2.1.2 Regionalt Vefsna-vassdraget ble besluttet vernet ved oppstarten av foregående regjeringsperiode. Dette innebar at planene om utbygging av selve Vefsna ble skrinlagt, men også planer om mindre kraftverk i sideelver ble lagt på is som følge av vernet. Det er nå en regional plan på høring, der det åpnes for en viss utbygging på særlige vilkår. Nordland Fylkeskommune har arbeidet fylkesdelsplaner for henholdsvis små vannkraftverk [4] og vindkraft [5]. I disse utredes faktorer som landskapsvern, biologisk mangfold, inngrepsfrie områder, fiske, kulturminner, friluftsliv, reiseliv og reindrift. Fylkesdelsplanen for små vannkraftverk omfatter dessuten utredninger av sumvirkninger og nettkapasitet. Det er utarbeidet rapporter for hver delutredning, og disse er tilgjengelige på fylkeskommunens nettsider. For øvrig viser vi til målsetninger formulert i kommunens egen energi- og klimaplan [1].

Hattfjelldal kommune 11 2.2 Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger 2.2.1 Miljømessige vurderinger En miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn. Vi foretar derfor kun slike sammenligninger for konsekvenser som tilhører samme kategori (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler). 2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderinger En samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder krever at mange ulike kostnadsfaktorer vurderes, hvorav noen bare har indirekte betydning. For at en slik sammenligning skal kunne bli korrekt, må man egentlig overskue alle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg bestemme den riktige kostnaden for hver av disse. Dette er naturligvis ikke mulig i praksis. Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom» sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denne energikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [6]. Selv om ingen av disse kostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er. Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter må tilknyttes elektrisitetsnettet uansett hva slags energiløsning som ellers velges. Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet. En slik dublering vil likevel kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller, men som regel vil lønnsomhet forutsette at elektrisitetsnettet kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne være tilfelle for maksimalbelastning på overføringslinjer eller ved omfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vil imidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettets dimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene. Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føre til reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor være langsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser. I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger. Slike ordninger kan bidra til å gjøre en teknologi lønnsom på lengre sikt, og må da betraktes som langsiktige offentlige investeringer. Det vil i såfall kunne være riktig å ta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som er ment å representere en prising av reelle miljøkostnader [7,8]. Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).

Hattfjelldal kommune 12 2.3 Forbruksdata 2.3.1 Forbruksstatistikk Energiforbruk hos den kraftkrevende industrien er hentet fra industrien selv. Elektrisk forbruk for øvrig er hentet fra HelgelandsKrafts egen database over nettkunder. I kommuner med fjernvarme, er forbruket av varme hentet fra fjernvarmeselskapene. Forbruk av andre typer energi er hentet fra SSBs statistikker. Der vi har hatt tilgjengelig forbruk av annen energi hos enkeltbedrifter har vi forsøkt å korrigere for dette. SSBs tall bygger på en kombinasjon av opplysninger om faktisk energibruk i kommunene og på beregninger med utgangspunkt i nasjonale totaltall. Det er stor usikkerhet både i nivå- og endringstallene for den enkelte kommune [9], og SSB har derfor ikke oppdatert disse statistikkene etter 2009. NB: det er kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med. 2.3.2 Temperatur og last Når man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene, dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldes variasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slik at man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen. Energiforbruket er temperaturkorrigert med utgangspunkt i graddagstall oppgitt hos Enova [10]. Vær oppmerksom på at energiforbruket i industrien er svært lite følsomt for temperatur-variasjoner. Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og til en viss grad varehandel og tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen. 2.3.3 Prognoser Energiforbruk er en funksjon av befolkningsutviklingen delvis direkte, og delvis ved at næringsetablering også er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetablering gi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed vanskelig å anslå fremtidig utvikling i energiforbruket spesielt dersom det er flere store næringsaktører i kommunen. Der det er utarbeidet detaljerte prognoser i kommunenes egne planer, tas utgangspunkt i disse, eventuelt med kommentarer og forslag til justeringer. For øvrig legges SSBs MMMMprognose for befolkningsutvikling til grunn (MMMM: middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring).

Hattfjelldal kommune 13 I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk: Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet, noe som selvsagt er en forenkling. For enkelte større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi har først og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder. Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbruk generelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordan den innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg.

Hattfjelldal kommune 14 3 Generell informasjon om kommunen Hattfjelldal kommune er en innlandskommune som ligger sørøst i Nordland fylke, med grense mot Sverige og Nord-Trøndelag. Nabokommuner i Nordland er Hemnes, Vefsn og Grane. Kommunen har et samlet areal på 2 682 km 2, og innbyggertallet var 1471 pr. 1.1.2013. Kommunesenteret er tettstedet Hattfjelldal. Kommunen har et utpreget innlands-klima, med lave vintertemperaturer. Viktige næringer er industri, skogbruk, landbruk, landbasert oppdrett av ferskvannsfisk, samt handel og offentlig virksomhet. Norges eldste sponplatefabrikk, Arbor-Hattfjelldal AS, er den største bedriften i kommunen. Avstanden til nærmeste by, Mosjøen i Vefsn kommune, er 78 km. Det er 36 km til jernbane og E6, på Trofors i Grane kommune. Kommunen byr på rike muligheter når det gjelder friluftsliv og har også ulike kulturelle tilbud. Figur 3.1: Befolkningsutvikling i Hattfjelldal, 1986 2013 (Kilde: SSB) Hattfjelldal kommunes informasjon på internett: http://www.hattfjelldal.kommune.no/ l.kommune.no/

Hattfjelldal kommune 15 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem Det tidligste kraftnettet på Helgeland besto av adskilte lokale nett som overførte og fordelte elektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- og vannkraftverk). I Hattfjelldal var det i drift flere små vannkraftverk fra midten av 40-tallet. Det var dessuten et vindkraftverk i Granlien i første halvdel av 50-tallet. Foruten den varmeproduksjonen som foregår i enkeltbygninger (ved, olje, etc), består dagens energisystem i Hattfjelldal kommune utelukkende av elektrisitetsnett (høyspent og lavspent distribusjonsnett), og den eneste elektriske produksjonen i kommunen kommer fra to mikrokraftverk. Det er imidlertid planer om en del kraftutbygging i kommunen. Hjørnesteinsbedriften Arbor Hattfjelldal står for ca. 40 % av det elektriske forbruket i kommunen, og omtrent halvparten av det totale. Mesteparten av næringslivet og befolkningen er konsentrert i og rundt Hattfjelldal tettsted. I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i kommunen, inndelt etter henholdsvis infrastruktur, energibruk og -tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i kommunen. 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Elektrisitetsnett Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedlegg for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kv), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kv. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg). For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kv, samt produksjonsanlegg), må man søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle.

Hattfjelldal kommune 16 Distribusjon av elektrisitet i Hattfjelldal kommune Det meste av distribusjonssnettet i Hattfjelldal kommune er forsynt via Mjølkarli koblingsstasjon. Denne er igjen forsynt fra Trofors transformatorstasjon, som er tilkoblet sentralnettet. Linjenettet på vestsida av Røssvatnet forsynes imidlertid normalt fra Øvre Røssåga kraftstasjon i Hemnes kommune. Høyspent distribusjonsnett I sentrum av Hattfjelldal og i boligfelter består det høyspente distribusjonsnettet stort sett av kabel. Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftnett. Et oversiktskart er vist i figur 4.1. Lavspent distribusjonsnett Det lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeår og beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyere anlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundens anlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230 V. På enkelte linjestrekninger benyttes 1000 V for å minske overføringstap og spenningsfall, men kundene er ikke direkte tilknyttet dette spenningsnivået (se neste avsnitt). Fordelingstransformatorer Transformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disse er vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid også være montert inne i vanlige bygninger. Endringer i høyspent distribusjonsnett Det er ikke gjort vesentlige endringer i høyspent distribusjonsnett siden forrige utgave av energiutredningene. Det foregår imidlertid en del ombygging av fordelingstransformatorer, der de som i dag er plassert i mast plasseres i kiosk på bakken. Dette som følge av nye forskriftskrav. Det er dessuten foretatt noe utskiftinger av komponenter i luftnett, med utgangspunkt i årlig tilstandskontroll. Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Det går to linjer fra Trofors til Hattfjelldal. Den ene brukes til lokal forsyning på strekningen mellom de to stedene, mens den andre er en ren overføringslinje til Hattfjelldal. Ved en evt. feil på overføringslinja har ikke den andre linja stor nok kapasitet til å fungere som fullgod reserve i tunglastperioder. Man kan også bruke forbindelsen fra Øvre Røssåga som reserve, men den har heller ikke tilstrekkelig kapasitet i tunglast. Dersom man får utfall i Trofors transformatorstasjon, må hele Hattfjelldal forsynes fra Øvre Røssåga. Dette er bare mulig dersom produksjonen ved Arbor stoppes. Da Arbor utgjør en vesentlig andel av lasten i Hattfjelldal kommune, er det først og fremst driften her som er bestemmende for den totale lasten i kommunen, og ikke så mye årstidsvariasjoner. Arbor har ytret ønske om større grad av reserve og kapasitet i nettet, da deres drift er avhengig av høy leveringspålitelighet.

Hattfjelldal kommune 17 Selve distribusjonsnettet innenfor kommunen er imidlertid tilstrekkelig dimensjonert etter lasten, uten flaskehalser av betydning. De to linjene fra Mjølkarli koblingsstasjon mot Hattfjelldal sentrum danner en ring via kabelnettet i sentrum, og gir dermed mulighet for reserveforsyning ved lokale feil. Tilsvarende mulighet for reserveforsyning finnes i linjenettet på vestsida av Røssvatnet, som normalt forsynes fra Øvre Røssåga kraftstasjon, da det også er mulig å forsyne dette nettet fra Mjølkarli koblingsstasjon. Se fig. 4.1. Nye planer om små vannkraftverk vil kunne kreve forsterkninger i distribusjonsnettet, avhengig av hvor disse blir lokalisert. Viktig last Med «viktig last» forstår vi først og fremst last der elektrisk forsyning er viktig for liv og helse, eller der avbrudd kan medføre særlig store kostnader. Viktig last omfatter også last av spesiell samfunnsmessig betydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc. Viktig last i Hattfjelldal omfatter dermed først og fremst: Sykehjem / bo- og servicesenter Arbor-Hattfjelldal AS Disse kundene er tilknyttet distribusjonsnett med mulighet for reserveforsyning.

Hattfjelldal kommune 18 Famnvatnet Røssvatnet Krutvatnet Hattfjelldal Unkervatnet Skardmodalen Susendalen Figur 4.1: Hattfjelldal kommune med høyspent distribusjonsnett

Hattfjelldal kommune 19 Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I tillegg har nettselskapene selv behov for en objektiv, kvantitativ og detaljert oversikt over tilstanden i nettet, slik at man prioriterer de nettdelene hvor behovet er størst, og utfører vedlikeholdstiltak til mest mulig riktig tidspunkt. I stasjoner og kiosker foretas vedlikehold forebyggende, etter fastsatte runder. For kabler foretas det kontroller ved behov, og feil rettes når de oppstår. Når det gjelder luftlinjer, drives vedlikeholdet tilstandsbasert, dvs. komponenter skiftes ut når tilstanden har nådd en viss grense. Dersom dette utføres optimalt unngår man både unødige feil, og unødig utskifting av komponenter som er i god stand. For å oppnå dette trenger man et system for å kartlegge tilstand, slik at tiltak kan settes inn i riktig rekkefølge og til mest mulig riktig tidspunkt. HelgelandsKraft har utviklet et eget system for tilstandskontroll av luftlinjene i høyspent distribusjonsnett. Her gis alle komponenter i nettet en karakter på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier. Disse karakterene blir registrert i en database sammen med en del andre data (komponenttyper, avkrysning av mangler, fritekstkommentarer, etc) Kontrollen danner grunnlag for følgende tiltaksplan: Kritiske feil og forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andre tilfeller) blir skiftet etter en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Denne detaljerte kontrollen foretas bare enkelte år, etter en plan der man rullerer mellom de ulike delene av nettet. I de mellomliggende årene foretas enklere befaringer (typisk helikopterbefaring), der kritiske feil og andre viktige mangler blir registrert og utbedret, men det foretas ingen oppdatering av karakterene i tilstandsbasen. Etter hvert som feil utbedres og dårlige komponenter skiftes ut, blir dette oppdatert i databasen. Denne gir likevel ikke noe korrekt øyeblikksbilde av nettilstanden, da siste tilstandskontroll vil være utført til forskjellig tidspunkt i ulike deler av nettet, og tilstanden kan ha endret seg litt etter dette. Der det er gjort utskiftinger etter kontrollene, er dette imidlertid oppdatert i databasen. Vi har likevel valgt å vise en kommunevis oversikt over prosentandelen komponenter som er registert med poeng 1 eller 2 i tilstandsdatabasen pr. 2011 (figur 4.2). Merk at det også ligger en viss usikkerhet i selve inndelingen av nettet, da denne ikke alltid følger kommunegrensene. Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) enn nett på indre strøk, noe som tilsier en raskere tilstandsreduksjon. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette, og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk.

Hattfjelldal kommune 20 Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) pr. 2011 Som figur 4.2 viser er det en svært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner. Det er likevel en del forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at tiltaksplanen gjennomføres over flere sesonger, slik at det alltid er et visst etterslep i forhold til siste registrering, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som gir spesielt lave tall. Det at prosenttallene er såpass lave, gjør også at det kan slå nokså kraftig ut på statistikken dersom bare noen få linjestrekninger har redusert tilstand. Vi ser dette for f.eks. Brønnøy og Leirfjord kommuner, der enkelte linjer pr. 2011 hadde noen flere komponenter med redusert tilstand, og derfor ble satt opp på neste runde i utskiftingsplanen. Det finnes ingen god oversikt over alder på linjenettet på Helgeland. Eldre dokumentasjon er mangelfull både når det gjelder opprinnelig byggeår og tidspunkt for renovasjoner. Dessuten har vedlikeholdet i økende grad blitt utført som enkeltutskiftinger basert på tilstandskontroll, noe som gjør at linjestrekninger vil være sammensatt av komponenter med forskjellig alder.

Hattfjelldal kommune 21 Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil og avbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blir vanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon. På bakgrunn av denne presenterer vi her kommunevise oversikter. I denne inngår også Bindal, som ellers ligger utenfor HKs utredningsområde. Det er mulig å utarbeide forskjellige typer avbruddsstatistikker, avhengig av hva man ønsker å fokusere på. I enkelte sammenhenger kan årsak eller anleggsdel med feil være interessant, i andre sammenhenger antall feil pr km. nett. For mange nettkunder kan det være mest interessant å vite antall avbrudd og varigheten av avbrudd. Vi har som i forrige utgave av energiutredningen valgt å ta utgangspunkt i de to siste parametrene. Nettselskapene plikter å rapportere avbruddsdata pr. såkalt rapporteringspunkt, som er definert som lavspenningssiden av fordelingstransformator (transformering fra høyspent til lavspent), samt (i relativt få tilfeller på Helgeland) høyspenningspunkt med levering direkte til sluttbruker. Det foreligger ikke samme krav til registrering av avbrudd som skyldes feil i lavspentnettet, og disse er derfor ikke med i de følgende oversiktene med mindre de har medført avbrudd i høyspentnettet. Figurene 4.3 4.10 viser: Gjennomsnittlig antall avbrudd pr. rapporteringspunkt (pr. kommune pr. år) Gjennomsnittlig total varighet av avbrudd pr. rapporteringspunkt (pr. kommune pr. år). Det er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikke-varslede avbrudd (stort sett driftsforstyrrelser) for hver av kommunene på Helgeland, for årene 2011 og 2012. Videre er det delt inn i henholdsvis langvarige avbrudd (lengre enn 3 minutter) og kortvarige avbrudd (kortere eller lik 3 minutter), dette i følge NVEs krav til rapportering. Dette gir altså 8 ulike figurer, skjematisk inndelt som i tabell 4.1: Tabell 4.1: : Oversikt over avbruddsstatistikkene Langvarige avbrudd Kortvarige avbrudd År Gj.snittlig. antall pr. rapp.pkt. Gj.snittlig total varighet pr. rapp.pkt. Gj.snittlig. antall pr. rapp.pkt. Gj.snittlig total varighet pr. rapp.pkt. 2011 (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) 2012 (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) Tallene er fremkommet ved at antall avbrudd er talt opp for hvert rapporteringspunkt, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene innenfor hver kommune. Videre er total avbruddsvarighet for hvert rapporteringspunkt summert, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene innenfor hver kommune.

Hattfjelldal kommune 22 Rana Hemnes Varslet Ikke-varslet Nesna Dønna Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 2 4 6 8 10 12 14 Figur 4.3: Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 5,2. Varslet: 0,8. Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 2 4 6 8 10 12 14 Figur 4.4: Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 2,5. Varslet: 1,1

Hattfjelldal kommune 23 Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Figur 4.5: Gjennomsnittlig total avbruddsvarighet for langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 6,1 timer. Varslet: 2,6 timer. Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Figur 4.6: Gjennomsnittlig total avbruddsvarighet for langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 3,7 timer. Varslet: 3,2 timer.

Hattfjelldal kommune 24 Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 2 4 6 8 10 12 14 Figur 4.7: Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 6,1. Varslet: 0,4. Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 2 4 6 8 10 12 14 Figur 4.8: Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 3,2. Varslet: 0,9.

Hattfjelldal kommune 25 Rana Hemnes Nesna Varslet Ikke-varslet Dønna Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Figur 4.9: Gjennomsnittlig total avbruddsvarighet for kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 6,0 min. Varslet: 0,5 timer. Rana Hemnes Nesna Dønna Hattfjelldal Varslet Ikke-varslet Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Figur 4.10: Gjennomsnittlig total avbruddsvarighet for kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 3,4 min. Varslet: 1,2 timer.

Hattfjelldal kommune 26 Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettet har forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i inntektsrammen enn utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter både varslede og ikke-varslede avbrudd, men reduksjonen er mindre ved varslede enn ved ikke-varslede avbrudd. Ordningen omfattet tidligere kun avbrudd med varighet over 3 minutter (langvarige avbrudd), men fra 1/1-2009 ble også kortvarige avbrudd tatt med. Fra 1/1-2007 har alle strømkunder dessuten kunnet kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp fra sitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. I motsetning til KILEordningen gjelder denne ordningen avbrudd på alle nettnivåer, inkludert lavspentnett. Regler og beløp er oppgitt på HKs hjemmesider (under Nett og nettleie - Kompensasjon ved strømavbrudd). Ordningen er hjemlet i kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» [11]. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriteriene forsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. Spenningskvalitet Med begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier. Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi. Forskrift om Leveringskvalitet [12] trådte i kraft 1. januar 2005. Begrepet leveringskvalitet omfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEs intensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper». Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten i sitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skal kunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett. Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples til elektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak, jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som har gitt synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man har forsøkt å isolere problemet noe ved å separere den delen av nettet som forsyner stålovnen fra det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Da har imidlertid problemet

Hattfjelldal kommune 27 forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland. Problemet har f.eks. i perioder vært svært merkbart i Vefsn, som dermed har vært «nærmere» stålovnen, elektrisk sett, enn kunder i Rana. Etter at Celsa har gjennomført tiltak i sine anlegg, med bl.a. forvarming av metallet, har flimmerproblemene avtatt. De har imidlertid også senere vært tilfeller med høye flimmerverdier, særlig når det ha vært omkoblinger i nettet. Det har også i visse nettdriftsituasjoner oppstått spennings- dip som har forårsaket stopp i elektrisk utstyr. Også Alcoa Mosjøen (tidligere Elkem Aluminium) og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten i perioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniske spenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniske spenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari på utstyr. Anleggene har utstyr som skal filtrere bort de overharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Alcoa har dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har nå utvidet sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari. Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning. Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriske motorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger, eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer borti strømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger. HelgelandsKraft samarbeider med tungindustri og andre nettaktører på Helgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 30 slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvaliteten på sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for alle samarbeidsparter. Man får dermed informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirker spenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner. 4.1.2 Fjernvarmenett Det finnes ikke fjernvarmenett i Hattfjelldal kommune.

Hattfjelldal kommune 28 4.2 Stasjonær energibruk 4.2.1 Energibruk pr. forbruksgruppe Som nevnt i kap. 2.3.1 er tallene for elektrisitetsforbruk hentet fra HelgelandsKrafts egen database over nettkunder. Vi har pleid å innhente forbruksstatistikk over av andre energikilder fra SSB. Disse har til dels vært basert på indirekte beregninger, ut fra fordelingsnøkler, mens forbruket i industrien har vært basert på rapportering til SSB fra enkeltbedrifter. Begge deler har imidlertid vært beheftet med betydelig usikkerhet, og SSB har derfor sluttet å oppdatere denne statistikken. Vi presenterer derfor ikke lenger forbruksstatistikk av andre energikilder i energiutredningene. Slike tall blir imidlertid tatt med for enkeltbedrifter eller kommunens eget forbruk når dette blir rapportert inn direkte til oss. Alle tall er temperaturkorrigert som beskrevet i kap. 2.3.2. Tabell 4.2: : Strømforbruk (GWh), Hattfjelldal kommune Forbruksgruppe Elektrisitet 2011 2012 Husholdning 1) 14,6 14,4 Primærnæring 0,8 0,8 Tjenesteyting 6,6 6,6 Industri 13,8 15,0 SUM: 35,7 36,8 1) Hytter og fritidsboliger står for ca. 9 % av elektrisitetsforbruket i gruppen husholdning i kommunen. Arbor Hattfjelldal er den klart største elektrisitetsforbrukeren i kommunen, med ca. 14 GWh i 2012, dvs. nesten 40 % av det elektriske forbruket. I 2012 brukte de dessuten 100 tonn olje, 60 tonn diesel og 10 000 kubikkmeter biobrensel. De har de siste årene stått for omtrent halvparten av det totale energiforbruket i Hattfjelldal kommune. Den nest største strømforbrukeren er kommunen selv, men dette er fordelt på mange uttak. I 2012 utgjorde disse til sammen 4,3 GWh.

Hattfjelldal kommune 29 Figur 4.11 viser elektrisitetsforbruket for årene 2003 2012. Figur 4.11: Energiforbruk fra elektrisitet i Hattfjelldal kommune

Hattfjelldal kommune 30 4.2.2 Indikatorer for energibruk i husholdninger Lønnsomhet ved vannbåren varme og fjernvarmeanlegg avhenger av evt. tilgang til overskuddsvarme (fra spillvarme, avfallsforbrenning, etc), men også av faktorer som klima, befolkningstetthet, bygningstyper, mm. For å gi en indikasjon på forskjellene mellom kommunene har vi derfor i tidligere utredninger beregnet såkalte indikatorer for energiforbruket i husholdningene i hver kommune. SSB oppdaterer imidlertid ikke lenger sin statistikk over energiforbruk, grunnet stor usikkerhet i tallunderlaget. For årene etter 2009 har vi følgelig kun forbrukstall for elektrisitet og fjernvarme. Vi presenterer derfor her indikatorene fra 2009, men minner om at det altså er stor usikkerhet i deler av underlaget. Figur 4.12 viser energiforbruket pr. husholdning, mens figur 4.13 viser energiforbruket i husholdningene fordelt pr. innbygger. Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) 0 5 10 15 20 25 30 35 Figur 4.12 4 12: : Energiforbruk pr. husholdning h (sum, alle energikilder), 2009

Hattfjelldal kommune 31 Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Figur 4.13: : Energiforbruk pr. innbygger (sum, alle energikilder), 2009

Hattfjelldal kommune 32 4.3 Varmeløsninger 4.3.1 Kommunens egne bygg Hattfjelldal kommune har vannbåren varme i de fleste egne bygg som er større enn 1000 m 2, bl.a. Hattfjelldal skole, Rådhuset, Hattfjelldal sykeheim, Hattfjelldal bo- og servicesenter, samt Susendal skole. I 2005 ble det dessuten bygget et tilbygg til Hattfjelldal sykehjem, og dette har også vannbåren varme. Det samme gjelder flerbrukshallen som ble bygget i 2007, samt i tilbygg ved Hattfjelldal barnehage. 4.3.2 Generelt Det er også vannbåren varme hos sameskolen og hos COOP. Utbredelse av dette i husholdninger er ikke kjent. 4.4 Lokal energitilgang 4.4.1 Elektrisitetproduksjon Kraftverk klassifiseres ofte etter størrelse, nærmere bestemt etter installert effekt. Kraftverk med installert effekt under 10 MW (10 000 kw) inndeles som følger: Mikrokraftverk: mindre enn 100 kw Minikraftverk: 100 kw 1 000 kw Småkraftverk: 1 000 kw (1 MW) 10 000 kw (10 MW) Slike kraftverk er ofte tilknyttet direkte til distribusjonsnettet (22 kv), og mangler ofte magasin (oppdemming). Større kraftverk er vanligvis tilknyttet overliggende nettnivåer, og har magasin. Det er i drift tre mikrokraftverk i Hattfjelldal kommune. Det ene er ved et (røyeoppdrettsanlegg) på Krutfjellet. Dette kraftverket er imidlertid ikke tilkoblet distribusjonsnettet, og forsyner bare driften ved anlegget. Vi mangler tekniske data for dette kraftverket. De to andre er ved Sæterstad gård og ved Unkervatn. Ved begge disse er det også oppdrettsanlegg. Tabell 4.3 viser en oversikt over kraftverkene. Plassering er vist i kart sammen med planlagte kraftverk i kap. 5.4.1. Tabell 4.3: : Eksisterende vannkraftverk i Hattfjelldal kommune Kraftverk Byggeår Effekt fekt (kw) Årsprod. (GWh) Tilknyttet nettnivå Sæterstad 2003 31 0,1 Distribusjonsnett Unkervatn 2008 25 0,1 Distribusjonsnett Krutfjellet - - - -

Hattfjelldal kommune 33 4.4.2 Annen energiproduksjon Det finnes pr. i dag ingen sentral produksjon av andre typer energi enn elektrisitet i Hattfjelldal kommune. Det produseres varmeenergi i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved. Når det gjelder ved vil noe kunne betraktes som lokal produksjon, i form av hogst innenfor kommunen. Dette er vanskelig å sette tall på, men vi har laget et estimat som er presentert i forbindelse med energibalansen for kommunen, i kap. 4.5. Når det gjelder Arbors forbruk av flis, kommer dette fra flere kommuner. Vi kjenner ikke til hvor stor andel som kommer fra Hattfjelldal kommune. 4.4.3 Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Hattfjelldal kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 4.4. Med «lokal ressurs» menes her enten naturressurser som befinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (f.eks. spillvarme og gass fra industri). Tabell 4.4: : Lokale energiressurser i Hattfjelldal kommune Energikilde Ca. pot. (GWh/år) Merknad Vannkraft 320 / 460 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensial + planer * Bio-energi (ved, flis, pellets, etc) 20 100 Basert på regional statistikk Avfall 0,5 1 Årlig mottak hos SHMIL, fordelt etter folketall pr. kommune Spillvarme... Ikke kartlagt Vindkraft... Ikke kartlagt Varme fra omgivelser... Potensial begrenset av kostnad/teknologi *) Reduksjon avhengig av vern av Vefsna Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 4.4 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. De gir dermed ikke nødvendigvis et riktig bilde av hvor mye det vil være lønnsomt å utnytte. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder, mm. Vi har imidlertid presentert noen generelle tall på landsbasis i tabell C.1 i vedlegg C. Når det gjelder potensialet for vannkraft er det vanskelig å anslå hvor mye som er teknisk mulig å utnytte. Vi har i stedet tatt utgangspunkt i NVEs kartlegging av potensial for små kraftverk (2004), som ga et potensial på ca. 270 GWh/år i Hattfjelldal kommune. Det er da tatt med mulige kraftutbygginger der utbyggingskostnaden er antatt å være inntil 5 kr/kwh, inkludert potensialet i samlet plan [13]. På den ene siden har kriteriene for lønnsomhet blitt bedre siden kartleggingen, blant annet pga. bedre teknologi, men på den annen side var kostnadene for nettilknytning ikke tatt med. Kartleggingen for Helgeland er presentert pr.