NOTAT Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Torfinn Brenna ØST AS Kopi til: Odd Roar Sæther Frode Løset Fra: Karel Grootjans Sweco Norge AS Sweco Norge AS Sweco Norge AS Biologisk mangfold 1 Bakgrunn Øst AS planlegger å fylle ut de to områdene (terrengene) Guttebakksvingen ved fylkesvei 285 og gnr/bnr 134/1 i Lier kommune for framtidig utretting av en krapp sving. (Guttebakksvingen) og å øke jordbruksarealene som vist på skissen (Figur 1.1) nedenfor. Sweco Norge AS har fått i oppdrag å kartlegge naturmiljø i begge områdene og å vurdere konsekvensen av tiltakene. Figur 1.1: Skisse planområde og oppfyllingsarealer (kilde: ar plan & landskap, 20.4.2012). Sweco Norge Fornebuveien 11 Postboks 400, 1327 Lysaker Telefon 67 12 80 00 Telefaks 67 12 58 40 1 (12)
2 Metode For å få informasjon om berggrunnen ble det gjort søk i NGUs nasjonale berggrunnsdatabase. Naturvernforbundet i Lier sin nettside ble brukt for generell informasjon om biologisk mangfold. For å avdekke tidligere kartlagte naturtyper og rødlistede arter, herunder også utvalgte naturtyper, prioriterte arter og svartelistearter (se tekstboks nedenfor), ble det gjort søk i Artskart og Naturbase (se linker i referanselisten). Om verdifulle naturtyper, truede arter og svartelistearter Verdifulle naturtyper DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) beskriver i alt 56 naturtyper klassifisert etter kategoriene A (svært viktig), B (viktig), C (lokalt viktig). Hensikten med slik kartlegging er å ha et grunnlag for å kunne ivareta viktige leveområder for planter og dyr, eventuelt unngå inngrep, skjøtte eller gjøre avbøtende tiltak. Rødlistede naturtyper Naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge er omtalt i Norsk Rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen, 2011) utgitt av Artsdatabanken. Naturtyper vurdert etter rødlista er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Ravinedaler er i denne rødlista kategorisert som sårbare. Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fem naturtyper som Utvalgte naturtyper. Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. De fem utvalgte naturtypene er: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. Rødlistearter Norsk rødliste (Kålås m.fl., 2010) er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. Artsdatabanken har ansvar for rødlista, som er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. I Norsk rødliste 2010 er 21 000 av de ca. 40 000 flercellete artene som er registrert som naturlig forekommende i Norge vurdert med hensyn til risiko for utdøing. Totalt for Norge med havområder er 4599 arter rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet og 1284 som nær truet. Prioriterte arter Regjeringen vedtok 20. mai 2011 de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven for å ta vare på truede arter. De åtte første prioriterte artene i Norge er: fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Svartelistearter Med økt globalisering har spredningen av fremmede arter økt. Fremmede arter kan fortrenge, utkonkurrere eller forandre livsmiljøet til stedegne arter. Norsk svarteliste over fremmede arter (Gederaas m.fl., 2012) opererer med fem kategorier: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE). Svartelista omfatter i dag 217 arter og utgis av Artsdatabanken. 2 (12)
Planområdet ble befart 4. oktober 2012 for å avdekke eventuelle viktige naturtyper, rødlistearter, svartelistearter eller øvrige naturelementer som kan ha verdi og som ikke tidligere er registrert. Været og tidspunktet var bra for kartlegging av vegetasjon og naturtyper, men noe seint i sesongen for en helhetlig kartlegging av alle aktuelle artsgrupper (for eksempel karplanter og fugler). 3 Resultater 3.1 Geologi og landskap Berggrunnen i området hører til Oslofeltet og består av kalkstein, leirstein og sandstein (tidlig silurisk alder, Bærumsgruppen; www.ngu.no). Disse bergartene har høyt kalkinnhold, og danner et godt grunnlag for et rikt planteliv. I begge planområdene består jordbunnen særlig av leire med større stein. I delområde 2 finnes kvikkleire med høy faregrad for skred (skredatlas NVE). er kjent for sitt ravinelandskap. Rundt Sylling er dalen bred og relativt jevn, men fra omtrent Tronstad preges den av ravinelandskap. Ved Lierbyen blir dalen igjen flatere. Ravinelandskapet består av små, bratte bekkedaler som er dannet av overflate- og grunnvannseroderinger i havavsetningenes leirmasser. Dette gir området en svært småkupert topografi, men utstrakt bakkeplanering har endret topografien flere steder. 3.2 Planter og vegetasjon Lier ligger i den boreonemorale sone (Moen, 1998). Denne sonen danner overgangen mellom den nemorale regionen med varmekjære løvtrær og den boreale regionen med dominans av barskog. åker eiker beite sump edellauvskog Figur 3.1: Ortofoto delområde 1. 3 (12)
Delområde 1 Delområde 1 består av en åker og en beitemark i nord, og edellauvskog i sør (se Figur 3.1). Beitemarken er relativ urterik med blant annet kransmynte, ryllik og stormaure. I den nordøstlige delen finnes noen eksemplarer av stolt henrik (NT nær truet). Mellom åker/beitemark og Fv285 vokser en rad av trær og busker (se Figur 3.2a). Feltsjiktet er relativt næringsrik med høye gras- og urteplanter (bl.a. hundegras og bringebær). Tre- og busksjiktet består av hassel, ask (NT nær truet) og gråor med noen større trær (eik og spisslønn). I nordre del av svingen står noen store eiker. Kun ett av trærne hadde dimensjoner i nærheten av det som kvalifiserer til utvalgt naturtype hule eiker. Naturtypen består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. a. Guttebakksvingen b. feltsjikt edellauvskog c. bekk i skog d. beite, sump og skog Figur 3.2: Bilder delområde 1. Tre- og busksjiktet i edellauvskogen er en blanding av gråor, ask, spisslønn, bjørk, lind, hegg og hassel. Feltsjiktet er artsfattig, og består av bringebær og noen bregner (se Figur 3.2b). Bunnsjikt er bedre utviklet med mange moser. Skogen blir beitet av hester. Edellauvskogen kan kjennetegnes som D5 Gråor-almeskog, som er truet (LR hensynskrevende; Fremstad & Moen, 2001). Ellers har skogen noen av de samme 4 (12)
karakteristikkene som naturtypen rik edellauvskog, men karakteristiske arter ble ikke funnet. Siden i praksis alle edellauvskogsutformingene av vegetasjonstyper er lagt inn i denne naturtypen (med unntak av den fattige blåbær-edellauvskogen; Direktoratet for naturforvaltning, 2007), kvalifiseres skogen i Guttebakksvingen som naturtype rik edellauvskog. Gjennom skogen renner en liten grunn bekk. Under befaringen var vannet veldig grumset (se Figur 3.2c). Bekkens verdi vurderes å være lav. Der vannet renner langs skogkanten, finnes en liten sump med mjødurt og skogsivaks (se Figur 3.2d). I sørvestlige retning går bekken i et rør (se Figur 1.1). Delområde 2 Delområde 2 består av edellauvskog. De dominerende trærne er alm (NT nær truet) og spisslønn (særlig i kanten). Ellers finnes ask (NT), lind, bjørk og eik. Muligens er feltsjiktet urterik, men under befaringen i oktober ble kun noen arter sett og identifisert (blant annet skogbingel og marianøkleblom; Figur 3.3b). Bunnsjiktet er godt utviklet med mange mosearter. Edellauvskogen kan kjennetegnes som D4 Alm-lindeskog (LR hensynskrevende; Fremstad & Moen, 2001), og dermed som naturtype rik edellauvskog. a. oversiktsbilde tatt fra øst b. felt- og bunnsjikt c. død ved langs bekk d. nærbilde bekk Figur 3.3: Bilder delområde 2. 5 (12)
Terrenget i skogen, særlig de laveste delene, er veldig bratt og det finnes mye død ved (ung og av små dimensjoner og lite nedbrudt) som samler seg i ravinen (se Figur 3.3c). Gjennom ravinen går en liten grunn bekk. Under befaringen var vannet svært grumset og næringsrikt (se Figur 3.3d). 3.3 Dyre- og fugleliv Sørvest for Guttebakksvingen er det registrert en trekkvei for elg og rådyr som krysser Fylkesveg 285 (naturbase.no; se Figur 3.4). Registreringer av dyreliv er avgrensede. I det større området er det tidligere registrert gaupe som har passert området (VU sårbar). Gaupe observeres nå og da i kommunen. En kjenner ikke til andre registreringer om dyreliv i planområdet. Under befaringen ble ikke heller spesielle arter registrert. Generelt for ravinelandskapet i er at disse arealene tradisjonelt har hatt svært gode bestander av rådyr og deler av året forekomst av elg. Ravineskogene med et stort innslag av edle lauvtrær har generelt et svært rikt mangfold av spurvefugl (Naturvernforbudet i Lier). delområde 2 delområde 1 trekkvei Figur 3.4: Trekkvei for elg og rådyr sørvest for Guttebakksvingen (kilde: Naturbase.no 2.10.2012). 3.4 Naturtyper Det finnes ingen tidligere registrerte naturtyper i planområdet eller i umiddelbar nærhet (naturbase.no). Under befaringer ble likevel naturtyper registrert (Figur 3.5). En av eikene i delområde 1 har dimensjoner som nærmet seg kriteriene for hule eiker som utvalgt naturtype. De andre utvalgte naturtypene er ikke aktuelle. Begge delområdene kvalifiseres som naturtypen rik edellauvskog. I forhold til nytt faktaark for naturtyper (Brandrud, 2012), deles naturtypen opp i 10 viktige utforminger eller undernaturtyper. Det betyr at skogen i delområde 1 tildeles gråor-almeskog og skogen i delområde 2 til almedominert rik rasmarkslindeskog. Muligens kan de lavere og mer 6 (12)
fuktpåvirkede delene langs bekken i delområde 2 også kvalifiseres til gråor-almeskog. På grunn av kriterier i samme faktaark (bl.a. artsmangfold, sjeldenhet og størrelse) vurderes begge lokalitetene med verdi B viktig. Figur 3.5: Naturtyper hule eiker (blå) og rik edellauvskog (rød) i planområdet. 3.5 Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter Rødlistearter Under befaringen ble tre rødlistearter registrert: stolt henrik, ask og alm (alle NT nær truet). Ellers er det ikke registrert rødlistearter i planområdet. Gaupe er tidligere registrert i ravinelandskapet.. Det kan ikke utelukkes at denne arten også forekommer i det berørte området.) Ikke heller kan det utelukkes at det finnes andre truede karplanter, lav, moser, sopp i planområdet. Når det gjelder fugl, har slike ravineskoger et generelt svært rikt fugleliv, slik at potensialet for at også rødlistede fuglearter forekommer er tilstede. Prioriterte arter I planområdet finnes ingen kjente habitater til noen av de prioriterte artene. Svartelistearter I nærheten av planområdet ble tidligere hvitsteinkløver (svært høy risiko) registrert, blant annet ved Rv 285 omtrent 200 m nord for Guttebakksvingen (se Figur 3.6). Under befaringen ble ingen andre svartelistearter funnet. 7 (12)
S1 delområde 2 delområde 1 Figur 3.6: Svartlistearter i nærheten av planområdet (kilde: Artskart.no 28.9.2012). S1 = hvitsteinkløver (21.7.2009; svært høy risiko). 4 Konsekvensvurdering Nedenfor blir tiltakene i begge delområdene vurdert. I forbindelse med spørsmål til fylkesmannen er vurderingen av delområde 2 mer detaljert slik at den kan brukes i avveiningen for fylkesmannen. 4.1 Delområde 1 I delområde 1 er det registrert to naturtyper (hule eiker nord av Guttebakksvingen og rik edellauvskog i den sørlige delen) samt tre rødlistearter (stolt henrik, ask og alm). Når terrenget oppfylles for utretting av svingen, vil disse naturtypene og artene bli påvirket. Siden de hule eikene står inntil den eksisterende vegen, kan de muligens ivaretas. beholdes. Negative effekter på rødlistearter og rik edellauvskog kan vanskelig unngås ved gjennomføring av tiltaket. Det anbefales å begrense fyllingsområdet til det som er nødvendig for vegomleggingen og arealene mellom den eksisterende og nye veien. I så fall kan den største delen av edellauvskogen (inkludert de fleste askene og almene) beholdes. Forekomster av stolt henrik og noen asker og almer vil bli borte. Disse artene er likevel ikke sjeldne i (artskart.no). Effekter på andre arter (deriblant dyreliv) antas ikke å være store, bortsett fra eventuelle arter som bruker direkte det området som skal fylles igjen. Siden den eneste svartlistearten som er registrert, står utenfor planområdet, antas det at det er liten fare for spredning av denne arten pga. tiltaket. 8 (12)
4.2 Delområde 2 Verdi Ravinen i delområde 2 er en av de mange ravinene i. Området består av den truete vegetasjonstypen alm-lindeskog og naturtypen rik edellauvskog (verdi B viktig) som er potensielle leverområder for ulike rødlistearter. Ask og alm ble funnet, men andre truede karplanter, lav, moser, sopp eller fuglearter kan ikke utelukkes. Til tross at det ikke er andre registreringer av denne naturtypen i, kan antas at annen edellauvskog i nærheten av planområdet (Figur 4.1) har tilsvarende betydning og verdi. Forekomster av alm-lindeskogen i mosaikk med gråor-heggeskogen i ravinene i er vel kjent (Naturvernforbundet i Lier). Det er ikke registrert spesielle lokaliteter for fauna innenfor planområdet. Generelt er åkerholmer og randsoner viktige for dyreliv og klimatiske forhold. Som flyfotoene i Figur 4.1 viser er det store randsoner i nærheten som har en liknende funksjon. Skogen i delområde 2 ender blindt og har derfor ingen betydning som forbindelseslinje mellom ulike grøntområder. Tabell 4.1: Oppsummering verdi delområde 2. enkeltområde Verdi geologi og landskap Middels planter og vegetasjon Middels naturtyper Middels rødlistearter Middels dyreliv Liten funksjonsområder Liten Figur 4.1: Delområde 2 og omliggende skog og ravinedaler. 9 (12)
Omfang Oppfyllingen omfatter en delravine til. Denne delravinen blir ødelagt som landskapselement og leveområde. I tillegg vil dette medføre reduksjon av arealet rik edellauvskog og alm-lindeskog, samt leveområdene for rødlistearter. Selv om arealbeslaget er beskjedent i forhold til områdets totale størrelse, vil tiltaket i betydelig grad kunne påvirke både landskapet, naturtypene/vegetasjonstypene og rødlisteartene negativt. Tabell 4.2: Oppsummering omfang delområde 2. enkeltområde omfang geologi og landskap planter og vegetasjon naturtyper rødlistearter dyreliv liten negativ funksjonsområder liten negativ Konsekvens Liten til middels verdi og liten til omfang gir liten til konsekvens (-/--). Tabell 4.3: Oppsummering konsekvens delområde 2. enkeltområde konsekvens geologi og landskap planter og vegetasjon naturtyper rødlistearter dyreliv liten negativ funksjonsområder liten negativ 4.3 Samlet belastning Det finnes neppe informasjon om eksisterende tiltak som kan ha en tilsvarende påvirkning på landskap, økosystemer, naturtyper og arter i Lier kommune. I den gjeldende kommuneplanen (Kommuneplan for Lier 2002-2013) har nesten hele (inkl. begge delområder i planområdet) bestemmelsen Landbruks-, natur- og friluftsområde. Bestemmelsen har ingen krav i forbindelse med oppfylling av raviner eller andre tiltak som kan true ovennevnte biologisk mangfold. Slike tiltak er likevel ikke kjent eller planlagt (Lier kommune, 2011) men kan ikke heller utelukkes. I den nye kommuneplanen Kommuneplan Lier 2009-2020 er deler av direkte langs elva angitt som hensynssone naturvern der blant annet endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser ikke tillates (Lier kommune, 2011). De fleste ravinene ligger likevel utenfor hensynssonen og planering av andre raviner framover kan ikke utelukkes. Det antas at inngrep i området med tilsvarende biologisk mangfold er begrenset. Samtidlig er arealene alm-lindeskog og gråor-heggeskog og forekomstene av registrerte rødlisearter i Lier kommune, Buskerud og (sør) Norge relativt store (Naturvernforbundet i 10 (12)
Lier, naturbase.no, artskart.no). Samlet belastning for både naturtypen rik edellauvskog og rødlistearter antas derfor å være liten. 5 Anbefalinger og forslag til avbøtende tiltak Delområde 1 beholde store eiker nord av Guttebakksvingen begrense fyllingsområdet til det som er nødvendig for vegomleggingen og arealene mellom den eksisterende og nye veien hogst av trær og oppfylling bør skje utenom hekkesesongen Delområde 2 hogst av trær og oppfylling bør skje utenom sårbare perioder (for eksempel hekking) 6 Referanser Litteratur: Brandrud, T.E., 2012. Rik edelløvskog - faktaark. Utkast. Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (opdatert 2007) Fremstad, E. & Moen, A. (red.), 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.bot. Ser. 2001-4: 1-231. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.), 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Lier kommune, 2002. Kommuneplan for Lier 2002-2013. Planbestemmelser og retningslinjer. Lier kommune, 2011. Kommuneplan Lier 2009-2020. oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse av innsigelser 14. mars 2011. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.), 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.), 2011. Norsk rødliste for naturtyper. Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet, 2012. Veileder. Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelser til bærekraftig bruk, en praktisk innføring. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Naturvernforbundet i Lier, u.å. AREALIS - biologisk mangfold i Lier kommune. 88 s. Databaser og kartlenker: Artsdatabankens Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/ Arealinformasjon fra Skog og landskap: www.kilden.skogoglandskap.no Direktoratet for naturforvaltning, om utvalgte naturtyper og prioriterte arter www.dirnat.no Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/nb3_viewer.asp 11 (12)
Naturmangfoldloven med forskrifter: www.lovdata.no Naturvernforbundet i Lier, biologisk mangfold: http://liernatur.net/mangfold.php NGUs nasjonale berggrunnsdatabase http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Skredatlas NVE: www.skrednett.no. Sweco Norge AS Karel Grootjans Miljørådgiver 12 (12)