Informasjonsmøte Velferdsteknologisk knutepunkt

Informasjonsmøte Velferdsteknologisk knutepunkt Tirsdag den 4.desember 2018 Side 1

Formål med møtet Orientere om status på utprøvingen av velferdsteknologisk knutepunkt Informere om hva som planlegges av aktiviteter for å nå frem til anbefaling 1.okt.2019 Erfaringer så langt fra både kommuner og leverandører som benytter standardiserte grensesnitt og knutepunkt Side 2

Agenda Tidspunkt Tema Presenterer 13:00-13:05 Velkommen Karl Vestli, e-helse 13:05-13:25 Status og utprøvingsstrategi 2019 Marianne B. van Os, e-helse 13:25-13:40 Kommunenes behov Heidi Slagsvold, KS 13:40-14:00 Erfaringer fra Oslo kommune Dagny Meltvik, Oslo kommune Sverre Martin Jensen, Oslo kommune 14:00-14:25 Erfaringer fra leverandører i utprøvingen Jens Espeland, Dignio Christian Westli, Tieto 14:25-14:45 Erfaringer med arbeidet med standarder og arkitektur Thomas Rosenlund, e-helse Lars Kristian Roland, e-helse 14:45-15:00 Hvorfor er utprøvingen viktig og hva trenger vi av hjelp for å få det gjennomført? Thor Steffensen, Helsedirektoratet Side 3

Målsetting fra Omsorg 2020: Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020. Side 4

Tre virksomheter felles innsats Side 5

Pågående prosjekter Utprøving Spredning Medisinsk avstandsoppfølging Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelse Stimulere til og tilrettelegge for at alle kommuner i Norge inkluderer velferdsteknologi i sine helse- og omsorgstjenester Teknologi for sosial kontakt for eldre Teknisk arkitektur og infrastruktur Teknisk arkitektur og standarder som er nødvendig fot at velferdsteknologi skal kunne benyttes i de offentlig helse- og omsorgstjenestene Utprøving av mulige felleskomponenter (velferdsteknologisk knutepunkt) Side 6

Status for utprøvingen og aktiviteter frem til ny anbefaling i okt.2019 Marianne Bårtvedt van Os

Hvorfor utprøving av velferdsteknologisk knutepunkt? Manglende sammenkobling mellom velferdsteknologi og fagsystemer hemmer utbredelsen Kommuner og leverandører er utålmodige, og ønsker å vite hva de skal forholde seg til av nasjonale rammer En nasjonal løsning kan adressere dette, men de praktiske utfordringer ved et nasjonalt tiltak må undersøkes nærmere innen evt. anbefaling om fullskala realisering Side 8

Balansere behov i helsetjenesten og næringsutviklingen Hva skal myndighetene tilrettelegge for? 1. At kommunene enkelt og Behov i helsetjenesten kostnadseffektivt skal kunne ta i bruk ny velferdsteknologi der dette gir en positiv effekt for innbyggerne og Nasjonalt velferdsteknologiprogram tjenesten 2. Innovasjon og vekst i det norske leverandørmarkedet Myndighetsrollen Næringsutvikling Side 9

Utgangspunktet for utprøvingen 0 Dagens situasjon Fortsette i tråd med vedtatte planer Avvente markedsutviklingen innen området Nei Er det et behov som krever et statlig tiltak? 1 Felles krav og retningslinjer Økt fokus på standardisering Nasjonale spesifikasjoner Sertifisering Ja 2 Nasjonalt knutepunkt Nasjonalt knutepunkt Anskaffelse, etablering, forvaltning Baserer seg på Alternativ 1 Ulike måter å realisere på

Vi anbefaler at utprøvingen av knutepunktet fortsetter i 2019 Per okt.2018: For lite erfaringsgrunnlag for å kunne gi en klar anbefaling om fullskala realisering av nasjonalt knutepunkt for velferdsteknologi Erfaring så langt bekrefter stort behov for nasjonalt tiltak knyttet til infrastruktur En anbefaling om eventuell fullskala realisering, og planer for gjennomføring, skal leveres 1. okt.2019 Side 11

Status på utprøvingen Utprøvingen har vært i gang siden mai 2018 med én tjeneste i Oslo kommune (automatisk journalføring). Melding fra tjenesten er udelt positiv, der spesielt tidsbesparelser og økt dokumentasjonskvalitet trekkes frem som positive effekter. Det tar lang tid å få på plass nye leveransepakker. Begrenset kapasitet hos leverandører. Sårbart risikobilde med avhengighet til mange mindre aktører. Positiv fremdrift i arbeidet med EPJ-leverandører Flere kommuner er tett på å være klar for oppkobling mot knutepunktet Side 13

Flere kommuner og løsninger tett på oppkobling til VKP Responssenter (Telenor, Intelecom) Kristiansand Skien Bærum Digitalt tilsyn (RoomMate) Bodø Ringerike Medisinskap (Vingmed) Drammen Ringerike I drift Medisineringstøtte (Dignio, Evondos) Oslo Drammen Ringerike Trondheim u/arbeid Planlegges Tieto - Gerica Acos - CosDoc Visma - Profil

Utprøvingsstrategi 2019 Hvordan sikrer vi at vi får tilstrekkelig erfaring for å kunne gi en kvalifisert anbefaling 1.okt.2019 Sikre et større praktisk erfaringsgrunnlag flere kommuner, flere tjenester Fokusere målrettet på sentrale områder som skal avklares og dokumenteres gjennom videre utprøving Overordnet kost-nytte analyse av de 3 opprinnelige alternativene i utredningen Side 15

Praktisk erfaringsgrunnlag Etablere nasjonale VFT 4 Kom mune Kom mune Kom mune spesifikasjoner og retningslinjer Prioritering av leverandørspredning VFT 3 Kom mune innenfor samme tjeneste Prioritering av tjenestekompleksitet VFT 2 Kom mune Kom mune Verifisere behov hos flere VFT 1 Kom mune Kom mune Kom mune Kom mune Kom mune kommuner EPJ 1 EPJ 2 EPJ 3 Prioritering av kommunespredning

Områder som skal dokumenteres gjennom videre utprøving Juridiske spørsmål Risiko og Sårbarhet Gevinster Praktiske erfaringer Forvaltning Samarbeid næringsklynger Finansiering Leveranser i 2019: 1. feb. og 1. jun.: Utkast på dokumentasjon av områdene 1. okt.: Anbefaling og plan for veien videre Side 17

Et tett samarbeid må til! 18

Kommunenes behov Heidi Slagsvold, KS

Knutepunktprosjektet - kommunenes behov VKP informasjonsmøte for leverandører og kommuner 04.12.18 Heidi Slagsvold KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Et knutepunkt for velferdsteknologi hvorfor? Nødvendig for god integrasjon av teknologien i tjenesten Finansiering, risiko og sårbarhet, juridiske vurderinger og markedsog næringsutvikling Tjenesteutvikling Vår anbefaling til Direktoratet for e-helse videre; prioritere utprøvingen fremover for å få nødvendig erfaring arbeide videre med finansiering, styring og organisering av et eventuelt nasjonalt knutepunkt og hvordan leverandørene kan involveres i tilstrekkelig grad.

Hva håper vi å oppnå ved hjelp av velferdsteknologisk knutepunkt? Støtte videre utbredelse av velferdsteknologi Felles behov felles løsning Modell for kommunesamarbeid

Støtte utbredelse legge grunnlaget for å kunne oppnå gevinster gjennom bruk av velferdsteknologi «Slik markedet er i dag, tilbys mange ulike velferdsteknologiske løsninger med ulike grensesnitt. Ved skalering vil antallet teknologiområder øke og kommunen sitter kanskje allerede med et mylder av løsninger, hvor få eller ingen har integrasjon med journalsystemene. Dette er en kjempeutfordring for kommunen som trenger en effektiv og sikker måte å få tilrettelagt informasjonsflyt og datalagring i tjenesten på.»

Kommunesamarbeid - Noen kommuner går i front - Stor delingskultur i kommunesektoren - Felles prosjekter- felles løsninger - Finansieringsordningen, DigiFin

Takk for meg! Heidi.slagsvold@ks.no

Erfaringer fra Oslo kommune Dagny Meltvik, Oslo kommune

Velferdsteknologisk knutepunkt Informasjonsmøte 4.12.2018 Foto: NTB scanpix

VKP

Utfordringer med medisindispensere Avvik på medisinering skal journalføres i EPJ! Medido medisindispenser forutsetter at ansatte lukker varsler i forsystemet Dignio Prevent Gerica Lukke varsel Dokumentere avvik og håndtering Ønskedrøm: Lukke varsel og dokumentere i EPJ SAMTIDIG!

1 2 Medido Dignio Prevent Gerica Side 33

For at det skal virke: Må personnummeret i fjernpleiesystemet være helt likt som det i Gerica: Må ha tiltaket X.4.7.1.4 Multidosedispenser (x er tjenestenummer) registret på bruker i Gerica. Det er dette tiltaket journalene knyttes til.

En ekstra sjekk Mulig å sende en testmelding fra Dignio Prevent

Alle alarmer skal følges opp og behandles fortløpende i DP Journalteksten vil overføres fra DP til Gerica i det man lukker varslene Vi anbefaler at de ansatte benytter mobilvaktløsningen for å behandle varsler direkte fra mobiltelefonen når de kommer inn på SMS. Melding om «Medisin utlevert», samles opp og kommer inn i en batch i løpet av natten

Gerica Medisin utlevert

Behandlet avvik

Tiltaksplanen knyttet mot multidosedispenser-tiltaket

Statistikk 20000 Medisin utlevert 1200 Håndterte avvik 18000 1000 16000 14000 800 12000 10000 600 Antall Medisin utlevert Fordelt på antall brukere Antall Håndtert avvik Fordelt på antall brukere 8000 400 6000 4000 200 2000 0 juni juli august september oktober 0 juni juli august september oktober

Vanlige feil. Tiltak dato for oppstart/avslutting Mangler tiltak i Gerica Tiltaket i Gerica avsluttes før dispenseren avsluttes, eller dispenseren startes opp før tiltaket er på plass Fødselsnummer Bruker er registrert med feil fødselsnummer i DP Bruker er kun registrert med personnummer eller fødselsdato i DP Fødselsnummer inneholder mellomrom, bindestrek eller punktum

Hva hvis det ikke virker? Brukerstøtte og feilretting Meldinger fra Dignio Prevent/Medido som ikke finner frem til Gerica, fanges opp i en feillogg for VKP. Kan resendes eller slettes

Fordeler ved løsningen?

Ulemper ved løsningen?

Videre prioritering

Viktige erfaringer Det må settes av god nok tid til opplæring internt God opplæring er viktig! Det går raskere å behandle alarmer og er lettere å dokumentere nå, vi sparer tiden det tok å dobbeltføre dette.

Viktige erfaringer VFT-løsninger Sikker identifisering av pasienter: Påkrevd 11 siffer i personnummerfeltet Sikker identifisering av ansatte: Bruk ansatt-id som brukernavn Ingen fiktive brukere Sikker innlogging Hold orden! Aktive/inaktive brukere/ansatte Aktive/inaktive pasienter Aktive/inaktive apparater

Andre leveranse Evondos E300 Medido Dignio Prevent Evondos E300 Evondos fjernpleie Gerica Side 49

Flere brukerhistorier Responssenter Applikasjoner Helsepersonell I5 Hjemmetjenesten Bruker Utstyr Forsystem I1 I2 Velferdsteknologisk knutepunkt I3 Kommunal Kommunal EPJ EPJ Kommunal EPJ In Andre nasjonale e-helseløsninger og offentlige felleskomponenter

Ulike tilnærminger for journalføring? «Utgangspunktet for hva en pasientjournal skal inneholde følger av helsepersonelloven 40 og omfatter a) relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen b) opplysninger som er nødvendig for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov c) hvem som har ført opplysningene i journalen. Forslag til forskrift om pasientjournal skiller ikke mellom måten helseopplysningene registreres på eller lagres. Opplysninger innsamlet ved bruk av medisinsk utstyr og andre digitale hjelpemidler med henblikk på helsehjelp er i utgangspunktet kliniske opplysninger og en del av pasientjournalen. Ved bruk av noe av dette utstyret og de digitale hjelpemidlene vil innsamling av og videre behandling av helseopplysninger kunne erstatte helsepersonells registreringsplikt og automatisk bli en del av pasientens journal. Departementets vurdering er at nødvendige og relevante data fra velferdsteknologisk utstyr og mobil helseteknologi som sykehus, fastlege, hjemmetjenesten i kommunen, og eventuelt andre institusjoner tar i bruk for ytelse av en helse- og omsorgstjeneste til pasienten, bør inngå i og være en del av pasientens journal.» Forslag til ny forskrift om pasientjournal

Erfaringer fra leverandører i utprøvingen Jens Espeland, Dignio

VKP 041218

DIGNIO PREVENT En fleksibel og skalerbar plattform spesialutviklet for klinisk medisinsk avstandsoppfølging av høy kvalitet Alarm Journalføring Rapporter Sikkert Oppfølgingssenter Pasient MyDignio Dignio Prevent Pårørende Medisinerings- og måleapparater Varsling API-er Logistikk Brukervennlig funksjonalitet Sykepleiere Fastlege Sykehuspersonell

VKP VIKTIG Hva Faglig vi Praktisk Kommersielt gjør

GJENNOMFØRING Hva Hva har fungert bra vi Hva har vært utfordringer Er dette et gyllent mulighetsrom? gjør

VKP VENN jens@dignio.com

Erfaringer fra leverandører i utprøvingen Christian Westli, Tieto

Public Erfaringer fra fagsystemsiden Utprøving av nasjonalt knutepunkt for velferdsteknologi christian.westli@tieto.com

Public Tieto sitt bidrag i utprøvingen API i Gerica Hente informasjon fra Gerica Lagre informasjon i Gerica Sammenstilling og logikk håndteres av VKP Oppgave: lagre journalnotater fra Dignio i Gerica Journalnotater Medisiner levert Journalnotater for Ulike avvik / varsler 61 Tieto Corporation

Public Enkel systemskisse Dignio «FHIR-språk» VKP, utprøving «API-språk» A P I Gerica, journalføring API er utviklet for å støtte ønsker og behov i VKP 62 Tieto Corporation

Public A P I Fagsystem Forsystem VKP A P I Fagsystem A P I Fagsystem A P I Fagsystem 63 Tieto Corporation

Public Hva er et API hente data og lagre data 64 Tieto Corporation

Public Erfaringer sett fra Tieto Lite support Oppgaver Installasjon av API Konfigurasjon av API opp mot VKP Endringer i konfigurasjon? Journaler tilbake i tid, tjenesten avsluttet Dette bidrar til standardisering! 65 Tieto Corporation

Public Ulik tilnærming, ulike forutsetninger Ulike tilnærming i kommunene «Er en systemintegrator og implementerer integrasjoner selv» «Vi ønsker ferdige løsning som også støtter helhetlig arbeidsflyt i fagsystemet» Vi utvikler løsninger som støtter ulik tilnærming. Åpenhet og konkurranse bidrar til innovasjon! 66 Tieto Corporation

Public Erfaringer Tieto har fra andre direkte integrasjoner gjennom egen modul Velferdsteknologimodul i fagsystemet Nordisk fokus, samme grensesnitt i Norden Direkteintegrasjoner mellom teknologi/tjenesteleverandører og fagsystem Støtte arbeidsflyt i fagsystemet Gjenbruke funksjonalitet som kommunen allerede har i sitt fagsystem, som et eksempel trygghetsalarmer 67 Tieto Corporation

Public Forsystem VKP, utprøving A P I Fagsystem Modul for logikk / arbeids flyt 68 Tieto Corporation

Erfaringer fra arbeid med standarder Thomas Tveit Rosenlund, Direktoratet for e-helse

AS-IS Standarder og Arkitektur Anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi (Helsedirektoratet 2014) Arkitektur for velferdsteknologi anbefaling for utprøving og faser for realisering (Helsedirektoratet 2015) Teknisk anbefaling velferdsteknologi ANBEFALINGER KNYTTET TIL TEKNISK KRAV FOR TRYGGHETSSKAPENDE TEKNOLOGI (e-helse 2016) Side 70

Opprinnelig utkast til referansearkitektur for velferdsteknologi Hos innbygger A B C Utstyr Bluetooth, ZigBee og proprietære formater etc Personlig HUB SCAIP PCD-01* FHIR* Sentral Hub FHIR* Applikasjoner Velferdsteknologisk knutepunkt Mange løsninger leveres med forsystemer. Ikke alt passer inn i én sentral hub Begrenset leverandørstøtte for Continua (men mange nyanser i dette) Bruk av FHIR krever profilering (= tilpasning og spesifisering av standarden) Uklart hvilke standarder som skal brukes til forskjellige teknologier Hva skjer med SCAIP er videreutviklet av CENELEC til TS 50134-9 Uklart hvordan tale skal håndteres for trygghetsalarmer *Både FHIR og PCD-01 er knyttet til arbeid i Continua Side 71

Revidering av referansearkitektur for VFT under utarbeidelse (utkast) Hos innbygger Responsløsning Applikasjoner Utstyr Personlig HUB B Forsystem applikasjon A Forsystem B I1 Knutepunkt I3 Kommunal EPJ A: Mindre fokus på standardisering, men bruk av standarder er generelt bra B : Veldig kritiske alarmer og kommunikasjon bør rutes direkte til responsløsning Løsninger som krever mye logikk, bruker proprietære grensesnitt eller har tunge visualiseringsløsninger, vil ha nytte av forsystemer Informasjon fra forsystem kan gå gjennom knutepunkt eller gjennom egne applikasjoner som integreres i brukerflaten til responsløsningen Knutepunkt brukes primært som grensesnitt mot kommunale EPJer Side 72

Relevante standarder for forskjellige typer teknologi Område Detaljering Mulige standarder Kommentar Trygghetsalarm Alarm B: SCAIP NEK/CENELEC TS 50134-9 Tale Mobilsamtale Mobil trygghetsalarm SCAIP/FHIR/HTTP? NEK/CENELEC TS 50134-9 GPS/lokalisering SCAIP/FHIR/HTTP? B: Utkast til FHIR-profil Digitalt tilsyn Video WEB? Web teknologi for å vise multimedialt innhold Sensorer (bevegelse, sensorlaken, brann, fall, dør ) B: SCAIP/PCD-01/FHIR B: Utkast til FHIR-profil for journalføring, blir implementert VKP, utprøving 2019 PCD-01 profil finnes, men lite leverandørstøtte NEK/CENELEC TS 50134-9 Medisineringsstøtte Bruker forsystem B: FHIR/Continua B: FHIR-profil i drift gjennom VKP/Oslo Dørlås Avstandsoppfølging Ingen kjente B/C: FHIR Continua FHIR-profiler testes Continua: mangler implementasjon

Nytt use-case: Pasientdata og informasjon om tjeneste Hos innbygger Responsløsning Applikasjoner Utstyr Personlig HUB B Forsystem applikasjon A Forsystem B I1 Knutepunkt I3 Kommunal EPJ Område Detaljering Mulige standarder Kommentar Pasientdata Basis (FNR, navn, B: FHIR B: FHIR profiler foreligger, utprøving adresse ++) I3: proprietære API 2019 Detaljert (kontakter, B: FHIR B: FHIR profiler foreligger, utprøving pårørende ++) I3: proprietære API 2019 Tiltak/tjeneste/ B: FHIR B: FHIR profiler foreligger, utprøving besøksplan I3: proprietære API 2019 Side 74

Noen standardiseringsinitiativer Identifisere behov Utrede Spesifisere Utprøve og evaluere Planlegge innføring Innføre Vedlikehold e 1987 HL7 OPPRETTET 1989 HL7 VERSJON 2 2000 CLINICAL DOCUMENT ARCHITECTURE (CDA) 2005 CDA V2 2005 V3 FERDIG 2011 STARTEN PÅ FHIR 2018 DELER AV FHIR NORMATIVT 1995-2005 HL7 VERSJON 3 2012-2022 HL7 FHIR 1987 2020 1996 KITH EDIFACT 2001 KITH XML 2014 FHIR DSTU1 24.11.2016 Side 75

Norske basisprofiler Åpne Forslag til koding Forslag til struktur Skal bygges videre på Brukes direkte Brukes til å bygge use-case spesifikke profiler Inspirasjon for metoder til profilering Side 76

no-basis profiler og extensions no-basis-patient no-basis-practitioner no-basis-organization no-basis-address no-basis-humanname no-basis-address-official no-basis-urban-district Sektor no-basis-middlename no-basis-propertyinformation patient-nationality (definert av HL7) Neste: MedicationStatement, Medication, Substance Side 77

Prosess for nasjonale basisprofiler Behov Rammebetingelser Beslutning Brukerkrav Evaluering Avtale pilot Beslutning Beslutningsgrunnlag Høring Tekniske krav Utprøving Utvikle fellestjeneste Sektor Workshop Utkast Test fellestjenester og tjenester Utvikle tjenester Identifisere behov Utrede Spesifisere Utprøve og evaluere Planlegge innføring Innføre Vedlikeholde Side 78

Prosess for VKP FHIR-profiler Evaluering Avtale pilot Behov Rammebetingelser Direktorat (VKP) Direktorat Beslutning Bruker Kommune Leverandør Beslutningsgrunnlag Beslutning Kommune Brukerkrav Utprøving Bruker Kommune Leverandør Utvikle fellestjeneste Se Workshop Høring Bruker Direktorat Leverandør Tekniske krav Test fellestjenester og tjenester Utvikle tjenester Tjeneste eier Utkast Identifisere behov Utrede Spesifisere Utprøve og evaluere Planlegge innføring Innføre Vedlikeholde Side 79

Erfaringer standardisering innen Velferdsteknologi Continua CDG er rettet hovedsakelig mot avstandsoppfølging Vi har ikke sett norske leverandører som implementerer støtte for IEEE 11073 nomenklatur Vi har ikke sett løsninger basert på NEK CLC/TS 50134-9:2018, men noen SCAIP løsninger eksisterer? FHIR profiler er enkle å integrere i VKP og mot eksterne VFT-løsninger vkp profilene for FHIR baserer seg på no-basis profilene fra HL7 Norge/e-helse Side 80

Håndtering av trygghetsalarmer, digitalt tilsyn m.m. Alarm Tale Responsløsning Utstyr Personlig HUB B Applikasjon for administrasjon Administrasjon B I1 Knutepunkt I3 Kommunal EPJ Kan gjøres gjennom forsystem, men kan være bedre å rute alarmer og trafikk direkte til responsløsning (hvem har ansvaret for kjeden?) Forsystem for trygghetsalarmer kan være relevant for administrasjon av utstyr, inkludert konfigurasjon, oppdatering av firmware etc Digitalt tilsyn med signaler fra sensorer KAN bruke SCAIP som protokoll. Signaler fra digitalt tilsyn kan også komme via andre forsystemer som har eget utstyr i hjemmet

Eksempel: medisineringsstøtte Responsløsning Medisindispenser B Forsystem applikasjon Hendelse Forsystem B I1 Knutepunkt I3 Kommunal EPJ Hendelse med notat Journalnotat A: Mindre fokus på standardisering, men bruk av standarder er generelt bra B : Veldig kritiske alarmer og kommunikasjon bør rutes direkte til responsløsning Løsninger som krever mye logikk, bruker proprietære grensesnitt eller har tunge visualiseringsløsninger, vil ha nytte av forsystemer Informasjon fra forsystem kan gå gjennom knutepunkt eller gjennom egne applikasjoner som integreres i brukerflaten til responsløsningen Knutepunkt brukes primært som grensesnitt mot kommunale EPJer

Eksempel: GPS/lokaliseringsstøtte Responsløsning GPS B Forsystem applikasjon Hendelse Journalnotat Lokasjonshendelse Forsystem GPS B I1 Knutepunkt I3 Kommunal EPJ Lokasjonshendelse Journalnotat GPS-løsninger er i dag relativt dårlig standardisert, og krever mer funksjonalitet for å administrere funksjonalitet (elektronisk gjerde etc). Et forsystem er derfor sannsynligvis en fordel. Forsystemet kan sende en hendelse med litt informasjon/varsel til responsløsningen, via KP GPS-forsystemets applikasjon bør være integrert i brukerflaten på responsløsningen, slik at denne kan brukes til å bruke de mer avanserte funksjonene i forsystemet (gjerder etc)

Veien fremover arkitektur Velferdsteknologisk knutepunkt utprøvning Løpende standardisering av nye grensesnitt Viktig å samle erfaring fra forskjellige leverandører av velferdsteknologi Trygghetsalarmer: NEK CLC/TS 50134-9:2018 Får det leverandørstøtte? Er det behov for én referansearkitektur for referansearkitektur, eller er det egentlig flere områder? Økende interesse for avstandsoppfølging. Forventer at dette området får mer fokus fremover nå, også på arkitektur. Side 84

Hvorfor er utprøvingen viktig og hva trenger vi av hjelp for å få det gjennomført?

Målsetting fra Omsorg 2020: Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020. Side 86

Status Spredning Trygghetsteknologi Utprøving i 31 kommuner fra 2014 med følgeforskning Anbefalinger i 2016 36 prosjekter deltar i spredning fra 2018 Ca. 270 kommuner ca. 4 mill. innbyggere

Programmets arbeidsmetode Utprøving - Følgeforskning Anbefaling Spredning Tilrettelegge

Hva skal myndighetene tilrettelegge for? 1. At kommunene enkelt og kostnadseffektivt skal kunne ta i bruk ny velferdsteknologi der dette gir en positiv effekt for innbyggerne og tjenesten 2. Innovasjon og vekst i det norske leverandørmarkedet Vi trenger hjelp til å finne ut hvordan dette skal gjøres på en best mulig måte? Side 89

Ekstra

Tre virksomheter felles innsats Side 91

Pågående prosjekter Utprøving Spredning Medisinsk avstandsoppfølging Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelse Stimulere til og tilrettelegge for at alle kommuner i Norge inkluderer velferdsteknologi i sine helse- og omsorgstjenester Teknologi for sosial kontakt for eldre Teknisk arkitektur og infrastruktur Teknisk arkitektur og standarder som er nødvendig fot at velferdsteknologi skal kunne benyttes i de offentlig helse- og omsorgstjenestene Utprøving av mulige felleskomponenter (velferdsteknologisk knutepunkt) Side 92