KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

Like dokumenter
Nutrison: En unik sondeernæringssammernsetning som forbedrer toleransen

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

ERNÆRINGS BEHANDLING TILPASSET HVERT ENKELT BARN. En løsning for alle

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Optimal ernæring ring til alle

ERNÆRING OG KREFT. Blodkreftforeningen 13. mai

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Ernæringssvikt hos gamle

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

P A R E N T E R A L E R N Æ R I N G

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Ernæringsmessige behov hos eldre

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge

RASKERE TILHELING AV TRYKKSÅR

Nettsteder. Interessekonflikter

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

Underernæring og sykdom hos eldre

Dynamisk ikke statisk

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Ernæringsscreening NRS-2002

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

PRODUKTOVERSIKT NÆRINGSDRIKKER SONDEERNÆRING PULVER OG BERIKNINGSPRODUKTER FLOCARE UTSTYR OG TILBEHØR

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Avtaler på væske og ernæring

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

ERNÆRINGS BEHANDLING TILPASSET HVERT ENKELT BARN EN LØSNING FOR ALLE

Supplerende Postoperativ Parenteral Ernæring til Hode-halscancerpasienter

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Utfordringer med kiloene:

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

Fysioterapi 2013 Bergen AB Guttormsen

Underernæring -konsekvenser og behandling

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

Ernæring til den palliative pasienten

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Hjertesvikternæringsstatus. Sissel Urke Olsen Klinisk ernæringsfysiolog RD, MSc Phd stipendiat 2018

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Sammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæring- fra screening til handling

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

NUTRICIA ACADEMIA. januar juni

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

PRODUKTOVERSIKT NÆRINGSDRIKKER SONDEERNÆRING PULVER OG BERIKNINGSPRODUKTER FLOCARE UTSTYR OG TILBEHØR

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

KUMELKALLERGI DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Hva er en tiltakspakke?

ERNÆRING. -akutt syke kirurgiske pasienter trenger også mat

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Må vi spise proteintilskudd for å få i oss 1,4-1,8 g protein /kg/dag? Proteiner i muskulatur. Muskelvekst ved styrketrening.

Fra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD

Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

1000 ml inneholder: Aminosyrer: 114 g, hvorav 51,6 g er essensielle (inkludert cystein og tyrosin). Nitrogen: 18 g. Elektrolytter: Ca 110 mmol acetat.

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Transkript:

KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER

Underernæring hos kritisk syke pasienter Sykdomsrelatert underernæring er vanlig blant kritisk syke pasienter 1-3 Konsekvensene av sykdomsrelatert underernæring hos kritisk syke pasienter er: 3-5 Økt sykelighet og dødelighet Forsinket rekonvalesens Forlenget innleggelse/økte behandlingskostnader Ernæringsbehandling på intensivavdelingen er avgjørende for behandlingsresultatet 6 For å forebygge underernæring, bør enteral ernæring (EN) gis til alle kritisk syke pasienter som ikke forventes å gjenoppta et normalt kosthold innen 3 dager 6 ICU-retningslinjer: Protein ESPEN 2006: Start med å bruke en standard proteinrik sondeløsning de første 24 timene ( 20 E% fra protein). Sondeløsninger med hele proteiner er tilfredsstillende i de fleste tilfeller 1 ASPEN & SCCM, 2016: For de fleste kritisk syke pasienter er proteinbehovet* høyere enn normalt proteinbehov: 1.2-2.0 g/kg kroppsvekt/dag 2 Proteinrik sondeernæring = 20 E% fra protein 1 Tidlig oppstart av enteral ernæring (EN) er assosiert med færre komplikasjoner sammenlignet med sen oppstart 8,9 Ved behov bør enteral ernæring helst (EN) starte innen de første 24-48 timene etter innleggelse 6,7 Tilstrekkelig tilførsel av protein er grunnleggende i behandling av kritisk syke, fordi protein bidrar til å vedlikeholde muskelmassen, bedre sårtilheling og fremme pasientens rekonvalesens 2 ICU-retningslinjer: Energi ESPEN ICU GUIDELINE (2006) 1 : Akuttfase: <25 kcal/kg/d Tidlig rehabiliteringsfase: 25-30 kcal/kg/d Redusert behov for energi både i akutt- og rehabili teringsfasen ved behandling av kritisk syke pasienter 2 1. Fulbrook P. et al. J Clin Nurs. 2007 Nov;16(11):2132-41 2. Quirk J. Br J Nurs. 2000 May 11-24;9(9):537-41 3. Wischmeyer PE. S Afr J Clin Nutr 2011;24(3): S1-S7 4. Casaer MP et al. N Engl J Med. 2011 Aug 11;365(6):506-17 5. Slone DS. Crit Care Clin. 2004 Jan;20(1):135-57 6. Kreymann KG, al. Clin Nutr. 2006 Apr;25(2):210-23 7. McClave SA et al. JPEN J Parenter Enteral Nutr. 2016;40(2):159-211 8. Casaer MP et al. N Engl J Med. 2011 Aug 11;365(6):506-17 9. Fulbrook P et al. J Clin Nurs. 2007 Nov;16(11):2132-41 1. Kreymann KG et al. Clin Nutr. 2006 Apr;25(2):210-23 2. McClave SA et al. JPEN J Parenter Enteral Nutr. 2016;40(2):159-211 * Hos pasienter som er kritisk syke og har en BMI <30, er proteinbehovet 1.2-2.0 g/kg kroppsvekt. Behovet kan være høyere for de med brannskader eller mutli-traumer.

Signifikant sammenheng mellom proteininntak og mortalitet 100 [19]* High protein & AA (114,9 g/day) Medium protein & AA (84,3 g/day) Low protein & AA (53.8 g/day Prosent overlevelse 80 60 [20]* Nutrison-porteføljen: To typer sonde ernæring for kritisk syke pasienter med økt proteinbehov [6]* Sammenligning av alle kurver for alle pasienter: p=0,011 Eksempel på energi- og proteinbehov hos en kritisk syk pasient på 65 kg Anbefaling Behov 40 Vekt Energi Protein Energi Protein 65 kg 25-30 kcal/kg 1,2-2,0 g/kg 1625-1950 kcal 78-130 g 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 Antall dager på intensiven Nutrison sondeernæring Sondeernæring* Mengde Energi Protein Nutrison Protein Plus 1400 ml 1792 kcal 88 g Signifikant sammenheng mellom proteininntak og mortalitet. Økt tilførsel av protein er assosiert med økt overlevelse 1 Nutrison Advanced Protison (Multi Fibre) 1400 ml 1792 kcal 105 g Til sammenligning: Nutrison Standard 1400 ml 1400 kcal 56 g * Beregninger gjøres på individuell basis 1. Allingstrup, M.J. et al. Clin Nutr 2012; 31: 462-468 * De firkantede parentes angir antall pasienter fortsatt i fare på dag 10, altså verken sensurert eller død Nutrison sondeernæring: for en optimal balanse mellom høyt proteininnhold og riktig energinivå hos kritiske syke pasienter

Nutrison-porteføljen: To typer sondeernæring for ulike behov hos kritisk syke pasienter Nutrison-porteføljen: To typer sondeernæring for ulike behov hos kritisk syke pasienter Indikasjon: Økt proteinbehov ved metabolsk stress, kritisk sykdom, brannskade, postoperativ, multi-traumer, infeksjon, kreft Proteinrik sondeernæring > 20 E% fra protein Ekstra behov for rask ventrikkel tømming og god toleranse 1,2,3 Behov for ekstra høyt innhold av protein (75 g/l; 23.4 E% fra protein) Sondeernæring Egenskaper Sammensetning Nutrison Protein Plus Multi Fibre En unik mysedominant sammensetning av animalske og vegetabilske proteiner (P4 ) fra 4 forskjellige kilder. Gir raskere ventrikkeltømming og økt toleranse i øvre mage- og tarmkanal 1-3 En unik blanding av 6 fibre (MF6 )*, som avspeiler sammensetningen i en balansert og variert kost. Reduserer forekomsten av forstoppelse og diaré, og tilfører probiotiske fibre for å ivareta en velfungerende mage 4,5 Energitetthet: 1,28 kcal/ml Pakning: 500 ml og 1000 ml Fås også uten Multi Fibre-blanding Kcal 1280 PER 1000 ml E% protein 20 20 Protein 63 g Fibre 15 g Eksempler: Spesielt egnet for pasienter med risiko for oppkast og aspirasjon Eksempler: Brannskader, overvektige, multi-traumer eller dialytiske pasienter Nutrison Advanced Protison Høy protein formulering. 75 g protein/liter 24 energiprosent (E%) fra protein En unik blanding 6 fibre (MF6 ), som avspeiler sammensetningen i en balansert og variert kost. Reduserer forekomsten av forstoppelse og diaré, og tilfører probiotiske fibre for å ivareta en velfungerende mage 4-7 Energitetthet: 1,28 kcal/ml Pakning: 500 ml Inneholder en unik blanding av proteiner fra myse, kasien, ert og soya, som bedrer toleranseproblematikk hos pasienter. Kcal 1280 PER 1000 ml E% protein 24 Protein 75 g Fibre 15 g Nutrison: Sondeernæring som er designet for å møte forskjellige individuelle behov hos kritisk syke pasienter Nutrison tilbyr en bred produktportefølje for å imøtekomme og muliggjøre en spesialisert pasientbehandling 1. van den Braak, C. et al. Clin Nutr 2013;32: 765-771 2. Abrahamse et al. Clin Nutr. 2012;7 (Suppl 1): 119 3. Kuyumcu S. et al. J Parenter Enteral Nutr, 2015;39(5):544-51 1. 1. Abrahamse, E et al. Clin Nutr;7(1): 119 2. Van der Braak, C et al. Clin Nutr. 2013;32:765-771 3. Kuyumcu, S et al. JPEN J Parenter Enteral Nutr. 2015;39(5):544-51 4. Silk, D. B. A. et al. Clin Nutr. 2001; 20, (1): 49-58. 5. Wierdsma NJ et al Ned Tijdschr Diëtisten 2001; 56: 243-247. 6. Elia et al. Alimen Pharma & Therap. 2008;27(2): 120-145. 7. Trier, E. et al. Effects of a Multifibre supplemented paediatric enteral feed on gastrointestinal function, J. Pediatr Gastroenterol Nutr 1999; 28: 595

Nutricia Norge AS Drammensveien 123, 0277 Oslo Tlf: 23 00 21 00 E-post: nutricia@nutricia.no www.nutricia.no Trykk: www.konsis.no 184416 September 2018