TASTAVARDEN BARNEHAGE EN DEL AV STAVANGERBARNEHAGEN

Like dokumenter
Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

TASTAVARDEN BARNEHAGE

Tastavarden barnehage

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Fladbyseter barnehage 2015

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Årsplan Gimsøy barnehage

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Årsplan Ballestad barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan Lundedalen barnehage

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Veileder til årsplanmalen

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Felles pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Lillehammer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Årsplan Tufte barnehage

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Handlingsplan mot mobbing

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Tronstua barnehage

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Blåbærskogen barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Granåsen barnehage

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Årsplan for Trollebo

AVDELING FOR OPPVEKST

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Gullungene familiebarnehage

KOMPETANSEPLAN

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Foreldremøte Solvang barnehage

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE

Handlingsplan mot mobbing

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Foreldremøte Velkommen

Kompetansestrategi Tønsbergbarnehagene

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Periodeplan Stokkatunet barnehage barnehageåret 2018/ Kommunikasjon, språk og tekst

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

ÅRSPLAN del II

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

B A R N E H A G E N S O M M Ø T E P L A S S ÅRSPLAN 2018/2019

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venstøp barnehage

Avdelingens plan Trollebo

Kropp, bevegelse og helse

Progresjonsplan Capella barnehage


AVDELING FOR OPPVEKST

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

De yngste barna i barnehagen

Årsplan Klosterskogen barnehage

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Transkript:

Januar Oppdatert 25.09.18 Desember Februar November Mars Oktober ÅRSPLAN 2018-2019 April September Mai August Juni Juli TASTAVARDEN BARNEHAGE EN DEL AV STAVANGERBARNEHAGEN Satsningsområde: Tidlig innsats 1

Innhold... 1 1. Innledning... 3 2. EVALUERING AV SATSNINGSOMRÅDET 2015-2016, 2016-2017 OG 2017-2018... 4 2.1 Språktiltaket... 6 2. SATSNINGSOMRÅDE 2018-2019 TIDLIG INNSATS... 8 2.2 Hvorfor fokus på tidlig innsats?... 8 2.3 Vårt hovedmål for satsningsområdet tidlig innsats er... 8 2.4 Prosjektet Snakke... 10 3 MOBBING I BARNEHAGEN... 12 4 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE... 13 5 DE YNGSTE I BARNEHAGEN... 14 6 TEMAARBEID HØST 2018 OG VÅR 2019... 16... 17 Prosjekt: «Fortelling»... 17 Tema: «Barn i verden»... 17 Prosjekt: «Naturforsker»... 21 Prosjekt: Byen vår... 23... 23... 23 2

1. INNLEDNING Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har flere funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Vår 4-årsplan er et overordnet arbeidsredskap som gir oss et stødig grunnlag. Vi ser behovet for å konkretisere arbeidet vårt, for oss ansatte i Tastavarden barnehage. I løpet av denne 4 års perioden utarbeider vi en årsplan for hvert barnehageår hvor vi utdyper hvert års satsningsområde. Innholdet i årsplanen forteller om hva vi spesifikt jobber med dette barnehageåret, hvorfor vi gjør det, og hvordan vi skal gjøre det. Barnehageåret 2018-2019 er barnehagens satsingsområde tidlig innsatskompetanse. Siste del av årsplanen består av en kalender med oversikt over hvilke tema vi skal arbeide med og mål for de ulike temaene. 3

2. EVALUERING AV SATSNINGSOMRÅDET 2015-2016, 2016-2017 OG 2017-2018 Relasjonskompetanse Stavangerbarnehagen er en felles kvalitetsplattform for kommunens barnehageansatte. I løpet av de neste årene skal barnehagene i Stavanger heve kvalitetene gjennom en felles basiskompetanse innen fire kvalitetssøyler. Den første kvalitetssøylen er relasjonskompetanse, og dette var vårt satsningsområde barnehageåret 2015/2016. I løpet av barnehageåret 2015/2016 ble hele personalet i Tastavarden barnehage kurset i relasjonskompetanse. Den kursingen hadde utgangspunktet i boken «Se barnet innenfra» av Stig Torsteinson, Ida Brandtzæg og Guro Øiestad. Hoved essensen i denne boken er at kvaliteten på relasjoner mellom voksen og barn er den største indikatoren på kvalitet i barnehagen. Gode relasjoner har stor betydning for barnets hele videre utvikling. Assistentgruppen hadde egne assistentmøter med faglig veileder, Hilde Sunde. Hovedtema for møtene var trygghetssirkelen. De pedagogiske lederne har tatt et dypdykk i denne boken. Vi har diskutert innholdet i boken sett opp mot vår hverdag på avdelingen. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på i våre relasjoner med barna, og relasjonen mellom oss voksne (foreldre og kollegaer). Med utgangspunkt i dette valgte vi oss ut ulike hverdagssituasjoner som vi ville se nærmere på i forhold til vår relasjonskompetanse. Vi ønsket å gjøre hverdagssituasjonene til lærerike og gode situasjoner for alle barna. Vi gikk derfor inn og observerte vår egen pedagogiske praksis i forhold til måltidet og garderobesituasjonen med utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag ROTLA. 4

Hva gjorde vi bra, hvordan gjorde vi det og hvorfor gjorde vi det på denne måten og hvordan kan vi gjøre det bedre? Dette ble diskutert blant personalet på hver avdeling, blant de pedagogiske lederne og blant hele personalet på personalmøter. Dette arbeidet ble synliggjort i avdelingens nyhetsbrev i løpet av våren 2016. Ved å sette fokus på vår egen praksis mener vi å ha blitt mer bevisst på vår egen væremåte, og at dette har hatt og vil fremdeles ha en betydning for vår relasjon til barna, foreldre og hverandre. Interkulturell kompetanse I april 2016 var hele personalet på kurs i regi av Stavanger kommune om interkulturell kompetanse. Dette ga oss en felles forståelse av hva interkulturell kompetanse innebærer for oss som barnehage. Interkulturell kompetanse kan beskrives som evne til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn. Interkulturell kompetanse innebærer bevegelse mellom mennesker og en gjensidig utveksling mellom kulturer. Det sentrale har vært å fremme samhandling på tvers av kulturer. Derfor har det vært viktig for oss å ha fokus på hva som binder oss mennesker sammen, fremfor å kun fokusere på forskjellene. I løpet av barnehageåret 2016/2017 deltok hele personalet i et eget prosjekt om interkulturell kompetanse. Dette prosjektet var kun for vår barnehage, da vi fikk utdelt egne prosjektmidler fra Stavanger kommune. Disse midlene ble brukt til å leie inn Hilde Sunde som faglig veileder. Prosjektet startet med at hele personalets holdninger, ferdigheter og kunnskaper omkring interkulturell kompetanse ble kartlagt gjennom en spørreundersøkelse, på planleggingsdagen august 2016. Resultatet av denne spørreundersøkelsen ble utgangspunktet for det videre prosjektarbeidet. Målet med prosjektet var at personalet skulle bli bevisst sine egne holdninger omkring kommunikasjon, og opparbeide seg ferdigheter i samhandling med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn. Igjennom dette prosjektet opplever vi som personalet at vi er blitt mer bevisst over egne holdninger, ferdigheter og kunnskaper om mangfoldet i det samfunnet vi og barna våre lever i. Vi er blitt mer klar over vår betydning som rollemodeller, og at måten vi møter andre mennesker på, påvirker hvordan barna møter andre mennesker. Språkkompetanse Den tredje kvalitetssøylen i Stavangerbarnehagen var språkkompetanse. Språk er et område vi jobber med hele tiden i barnehagen. Språk står alltid i fokus, ettersom språk påvirkes og påvirker alle sider ved barnets utvikling. 5

I april 2017 var hele personalet på kurs i regi av Stavanger kommune om språkkompetanse. Her fikk vi den første informasjonen om hva året 2017-2018 skulle inneholde. Vi satte mål for Tastavarden barnehage: - Alle barn i Tastavarden barnehage skal oppleve glede og mestring i kommunikasjon og samspill med andre barn og personalet i barnehagen vår. - Alle barn i Tastavarden barnehage skal få støtte i egen språkutvikling. I dette barnehageåret tilegnet personalet seg mer kunnskap om barns språkutvikling gjennom kurs, Språktiltaket, personalmøter og avdelingsmøter. Alle var med på kursene dialogisk lesing for barn. Kari Merete Terjesen, som var veilederen vår i Språktiltaket, har hatt jevnlig kursing og veiledning med pedagogene, barne- og ungdomsarbeiderne og assistentene. Språktiltaket pågår enda og skal vare ut 2018. Hver avdeling har delt opp barna i smågrupper og hatt mye gruppeaktiviteter. Der har de drevet med Inped-spill, memory, lest bøker og vært veldig bevisste på å bruke konkreter. Vi ser verdien av å jobbe i små grupper; det er enklere å observere og kartlegge, og det er mer kvalitet i kartleggingen. I foreldresamtalene tar vi opp barnets språkutvikling. Barnets utvikling er allsidig, vi kan ikke fokusere på en ting av gangen. Men fokus på språket har gjort oss mer bevisste på hva vi gjør. Underveis i aktiviteter og samlinger, prater vi om at nå trener vi faktisk på språk i tillegg til innholdet i aktiviteten. Vi ser at språkmiljøet i vår barnehage er utviklende og betydningsfullt for store og små. 2.1 Språktiltaket Språktiltaket varer ut 2018, så vi fortsetter med det gode arbeidet. Alle barnehager i Stavanger kommune skal i løpet av en fire års periode delta i språktiltaket. Det er ressurssenteret for styrket barnehagetilbud som står for språktiltaket. Språkpedagogene ved Ressurssenteret skal gi veiledning og opplæring til alle ansatte i barnehager i Stavanger kommune, i det å kunne skape et godt språkmiljø i barnehagen og arbeide systematisk med språk. PPT skal bidra med rådgiving og kompetanse slik at Språktiltaket til enhver tid kan utføres i tråd med oppdraget. Bakgrunn for språktiltaket er å gi personalet i barnehagen mer spesifikk kunnskap om språkets betydning for barnets kognitive utvikling, læring, sosiale relasjoner, psykisk helse, videreutdanning, livskvalitet og samfunnsøkonomi. Stavanger som er en interkulturell by må ha god kompetanse på språk. Det interkulturelle samfunnet gjenspeiles i barnehagen. Økende andel barn i barnehagen med behov for systematisk språkopplæring. Mange barn med identifiserte behov for ekstra oppfølging av egen språkutvikling. 6

Språktiltakets mål Resultatmål: 1) Alle barn skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen. 2) Alle barn skal oppleve få støtte til å bli språklige aktive i samspill og kommunikasjon med andre. 3) Alle barn skal oppleve å møte aktiviteter som stimulerer til språklig bevissthet. Hovedmål I Gode språkmiljøer for alle barn i Stavangerbarnehagene Delmål 1.Alle ansatte skal ha kunnskap om hva et godt språkmiljø i barnehagen er. 2.Alle ansatte skal ha kunnskap om hvordan de selv kan bidra til et godt språkmiljø. 3.Alle ansatte skal ha kjennskap til verktøy for å gi barna god språkstimulering. 4.Barnehagen skal ha et system for og et helhetlig perspektiv på eget språkarbeid. Hovedmål II God kompetanse om barns språkutvikling for alle ansatte i Stavangerbarnehagene Delmål 1.Alle ansatte skal ha nødvendig kunnskap om hvordan barn tilegner seg språk. 2.Alle ansatte skal ha kunnskap om flerspråklige barns språktilegnelse. 3. Alle pedagogene skal ha kunnskap om verktøy til dokumentasjon og vurdering av språkmiljøet og av barnas språklige 7

2. SATSNINGSOMRÅDE 2018-2019 TIDLIG INNSATS 2.2 Hvorfor fokus på tidlig innsats? Tidlig innsats er viktig med hensyn til barnets utvikling og trivsel i barnehagen. At barn ikke får den hjelpen og støtten de har behov for raskt, kan få alvorlige konsekvenser for utvikling og trivsel. For å forebygge og kunne oppdage barn som har behov for ekstra støtte i sin utvikling, er personalets kompetanse avgjørende. 2.3 Vårt hovedmål for satsningsområdet tidlig innsats er Personalet i Tastavarden barnehage skal ha kunnskap om barns utvikling slik at vi kan gi rett hjelp tidlig Personalet i Tastavarden barnehage skal ha kunnskap om og handlingskompetanse ved bekymring for vold, overgrep og omsorgssvikt Vi tar utgangspunkt i Stavangerbarnehagens tre kjernekomponenter i vårt arbeid med tidlig innsatskompetanse. Disse kjernekomponentene er - Dialogfremmende foreldresamtaler - Risiko- og beskyttelsesfaktorer - Fra bekymring til handling Dialogfremmende foreldresamtaler Foreldre er en viktig ressurs for barnet og god involvering av foreldre fremmer barnets utvikling. Barn blir påvirket både av det som skjer hjemme og i barnehagen. Derfor er det av stor betydning at samarbeidet mellom hjem og barnehage går bra og at dialogen er god. Noen foreldresamtaler vil være mer utfordrende enn andre, og det er da spesielt viktig å fremme samarbeid og dialog om løsninger. Kunnskap som gir bevissthet rundt egen rolle i kommunikasjonen med foreldre kan bidra til at samtalen fungerer godt for begge parter og til det beste for barnet. Hvordan: - I den daglige kontakten med foreldre - I hente- og bringesituasjoner - På foreldresamtaler - Vi skal se på foreldre som en ressurs, anerkjenne og lytte til dem Risiko- og beskyttelsesfaktorer Barnehagen er en del av barnets omsorgs- og oppvekstmiljø. Personalet må ha god kunnskap om hvordan de kan være en viktig beskyttelsesfaktor for utsatte barn og forhindre at barnehagemiljøet blir en risikofaktor. Personalet skal kjenne til risikofaktorer for å forebygge en skjevutvikling hos barn, men også vite hva som bidrar til at enkelte barn har en god tilpasning til tross for ugunstige oppvekstbetingelser. 8

Hvordan: - Vi skal tilegne oss kunnskap om beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. - Vi skal vite når vi trenger å innhente råd og veiledning fra andre instanser som f.eks. helsestasjon, PPT, logoped, ergo- og fysioterapeut, BUPA, barnevern, lege og eventuelle andre instanser som kan være til hjelp. - Bruke hverandres kompetanse intern i barnehagen, drøfte ulike utfordringer vi møter i hverdagen. - Vi skal ha god kompetanse på å snakke med barn om vonde og vanskelige forhold. Fra bekymring til handling Barn har krav på at barnehagen tar ansvar og viser handlekraft i alle tilfeller hvor de har behov for ekstra hjelp og støtte. Barnehagen skal ha kunnskap om vold, overgrep og omsorgssvikt. Personalet i barnehagen skal inneha god kompetanse til å forbygge, oppdage og hjelpe utsatte barn som lever i en vanskelig livssituasjon. Tidlig hjelp og tiltak kan hindre en mer alvorlig problemutvikling hos mange barn, og hvis tiltakene er gode vil barnet ha bedre forutsetninger for en positiv utvikling. Hvordan: - Tilegne seg kunnskap om vold, overgrep og omsorgssvikt. - Ha gode rutiner og beredskapsplaner for hva personalet skal gjøre når de opplever dette slik at personalet føler seg trygge på å handle i disse situasjonene. - Gripe inn ved tilfeller av krenkende atferd og prøve å løse saken på lavest mulig nivå. Gjennom arbeid med tidlig innsatskompetanse ønsker vi at: - Barnet forteller om vanskelige forhold og ber ansatte om hjelp - Barnet viser omsorg og empati for andre barn - Barnet hjelper andre barn - Barnet viser og setter ord på følelser - Foreldrene føler seg sett, hørt og inkludert - Foreldrene tar opp forhold de reagerer på direkte med barnehagen Kunnskapen vi tilegner oss dette året, skal gi oss verktøyene vi trenger for å tidlig gi rett hjelp til barn som trenger det. Vi skal jobbe for å hjelpe barn å mestre livet. Vi vil at barna skal: Oppleve å lykkes og føle mestring Ha rett til å bli hørt og respektert Få fremmet sin identitetsutvikling Oppleve at de er viktige medborgere og at deres mening har betydning Ha medbestemmelse og ansvar i eget liv og samtidig være med å bidra til et tolerant og inkluderende miljø Utvikle selvstendighet og evne til å inngå i et forpliktende fellesskap 9

Oppleve en helsefremmende barnehage for barns fysiske og psykiske helse Beskyttes, støttes og veiledes, samtidig som de skal støttes og oppmuntres til å utforske verden Oppleve at alle er forskjellige med sin erfaring og kompetanse, og få veiledning til å tilpasse sine behov til gruppens behov Personalet skal: Gi trygghet og omsorg Beskytte, støtte og veilede barnet, og samtidig oppmuntre barnets utforskning av verden Jobbe for en helsefremmende barnehage for barnas fysiske og psykiske helse Fremme likestilling mellom kjønn og samfunnsklasser Ha et aktivt språk for følelser Legge til rette for aktiviteter som passer barnas utvikling og nivå Være trygge voksne som viser at det gode liv er mulig Vite hvem de er der for og hva som kan hindre barn i å bli gode forvaltere av motgang og følelser Veilede og støtte foreldre som møter utfordringer i forbindelse med eget barn eller foreldrerollen Vi skal ha en systematisk gjennomgang og refleksjon over ny kompetanse og egen praksis på personalmøter, pedagogiske ledermøter og assistentmøter i barnehageåret 2018-2019. 2.4 Prosjektet Snakke Tastavarden barnehage er en av to pilotbarnehager som skal være med å teste ut en nettportal som RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) har utarbeidet. Nettportalen SNAKKE (snakkemedbarn.no) passer svært godt inn i videreføringen av arbeidet vårt for å bygge kompetanse hos alle barnehageansatte. SNAKKE er samtalehjelp til de som er bekymret for om barn kan være utsatt for vold eller overgrep: - Gir økt handlingskompetanse i samtaler med barn - Gir trygghet i håndteringen av/forebygging av overgrep - Tar i bruk nyskapende spillteknologi - Realistiske treningssituasjoner - Tilbyr filmer med realistiske caser fra barnehage og skole - Inneholder kunnskapsdel med artikler, filmer, fagstoff - Er utviklet av norske fagmiljøer med spesialkompetanse på vold og overgrep 10

TIDLIG INNSATS fra voksne Kunnskap om barns utvikling Kunnskap om kommunikasjon Kunnskap om hvordan vi kan snakke med barn Kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer Kunnskap om vold, overgrep og omsorgssvikt Kunnskap om hva vi gjør ved bekymring for vold, overgrep og omsorgssvikt Tilknytning Voksenrollen - hvem/hvilken type er du i barnets liv? Barnets emosjonelle utvikling Verbal og non-verbal Åpne og lukkede spørsmål Bevissthet rundt egen rolle Deltagere i prosjektet Snakke. Se mer på Snakkemedbarn.no Hvordan snakke med barn om vanskelige ting? Vi trener på å snakke med barn (nettbasert trening) Genetiske, biologiske, mentale, miljømessige og sosiale faktorer Hvordan forteller barn om overgrep? Hvilke tegn kan tyde på vold, overgrep eller omsorgssvikt? Rutiner og beredskapsplaner i barnehagen LIVSMESTRING hos barnet 11

3 MOBBING I BARNEHAGEN En av endringene i den nye rammeplanen som trer i kraft i august 2017, er et økt fokus på livsmestring og helse. Rammeplanen (2017) sier at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Det viktigste for oss i Tastavarden barnehager er ikke å avdekke om det er mobbing i barnehagen vår - men hva vi gjør for å forebygge mobbing og hva vi gjøre når vi oppdager mobbing. Vi må erkjenne at det finnes mobbing på alle arenaer hvor barn ferdes. Utdanningsdirektoratet har laget en veileder for forebygging av mobbing i barnehagen, «Barns trivsel voksnes ansvar». Denne veilederen er ment som en støtte i arbeidet for et trygt, inkluderende og stimulerende barnehagemiljø som forebygger mobbing. I Tastavarden barnehage skal vi tilby barna et omsorg- og læringsmiljø som er til barnas beste. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas relasjon til hverandre. Å gi barna mulighet til å ta i mot og gi omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. (Rammeplanen for barnehagen 2017) Rammeplanen sier også videre at sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Derfor er det viktig for oss i Tastavarden barnehage at barna har ett trygt og godt fellesskap hvor de erfarer ett godt samspill med andre og utvikler sosial kompetanse. Vi i Tastavarden barnehage vil skape ett godt psykososialt miljø hvor barna kan utvikle seg i trygge omgivelser med utfordringer tilpasset det enkelte barnet. Vi voksne i Tastavarden barnehage vil støtte og delta i barnehagehverdagen, slik at vi kan se og oppdage uheldige situasjoner som oppstår i tide slik at vi kan hjelpe og veilede barn. Vi vil støtte barna til å bygge gode relasjoner, og knytte vennskapsbånd. I november 2017 og januar 2018 skal vi som barnehage ha et ekstra fokus på mobbing som en del av HMS uken i regi av Stavanger kommune. Hele barnehagen skal da utarbeide et felles opplegg basert på barnebøkene «Gleding» og «Feiling» av S. Abrahamsen (2016/2017). Hele personalet i Tastavarden barnehage har vært på kurset «Mobbing- fleip eller fakta». Alle foreldre i barnehagen fikk tilbud om å delta på dette kurset i mars 2017. Dette kurset har gitt oss en felles forståelse av mobbe problematikken i barnehagen og en innsikt i hvordan vi som personal og dere foreldre kan jobbe sammen om denne problematikken til det beste for barna våre. For mer info om dette temaet gå inn på Udir.no «Barns trivsel voksnes ansvar». 12

4 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE «Plan for overgang mellom barnehage og skole» er utarbeidet av fagstab barnehage og skole i samarbeid med representanter for skole, kommunale, private barnehager og hovedtillitsvalgte i utdanningsforbundet. Planen gir ikke konkrete føringer for innhold og metode, men angir gjensidig forpliktende rammer for samarbeid. Det er utarbeidet et årshjul som beskriver kjerneaktivitetene i overgangen. Formålet med «Plan for overgang mellom barnehage og skole» er å sikre at alle barn får en likeverdig, trygg og meningsfull overgang fra barnehagen til skole/sfo. Førskolegruppa i Tastavarden barnehage kalles Smurfene. I smurfegruppa skal vi ha fokus på opplevelser, tilhørighet, dialog og samtaler ved siden av ulike aktiviteter som kan være skoleforberedende. Vi voksne ønsker å ha tid til å lytte til barnas undring rundt ulike temaer som opptar dem. Vi ønsker at denne gruppa skal bidra til at barna: vet hvordan man får en venn og holder på en venn. lærer hvordan de kan løse ulike konflikter og utfordringer gjennom dialog. blir selvstendige og tør å prøve nye ting. Det er ikke farlig å gjøre feil, du gjør ditt beste og det er godt nok. er godt rustet til å ta gode valg i ulike situasjoner som oppstår i løpet av barnehagedagen, på skolen og videre i livet. 13

5 DE YNGSTE I BARNEHAGEN De yngste barna i barnehagen er de barna som er under tre år. Små barn har behov for å oppleve en varm, intim og kontinuerlig relasjon til en person. Denne relasjonen blir et trygghetsfundament for barnet, en trygg base, hvor barnet til enhver tid kan vende tilbake til for trøst og forståelse. En slik trygg base hvor barnet stadig får påfyll av kjærlighet, trøst og annerkjennelse, er helt nødvendig for at barnet skal takle utfordringer og kunne utfolde seg i lek og utforskning (trygghetssirkelen). Tilvenning i Tastavarden barnehage Å begynne i barnehage for første gang kan være en stor påkjenning for alle barn, spesielt de yngste barna. Frem til nå har de vært hjemme i kjente og trygge omgivelser sammen med deres nære omsorgspersoner, som ofte er deres foreldre. Når barnet begynner i barnehage er det flere utfordrende forhold de må forholde seg til. De må forholde seg til å være adskilte fra foreldrene i flere timer om dagen. De forlater det trygge og kjente hjemme, og må tilpasse seg nye omgivelser i barnehagen. Barnet må bli kjent med nye barn og voksne, og de må lære seg å bruke de voksne i barnehagen som erstatningspersoner for foreldrene. Vi voksne i barnehagen blir dermed barnets trygge omsorgspersoner når barnet er i barnehagen. Alle barn og foreldre er ulike. Hvor lang tid barnet trenger for å bli trygg avhenger av barnets personlighet, alder og tidligere erfaringer. Når vi i Tastavarden barnehage skal legge til rette for en trygg og god tilvenning for hvert enkelt barn, må vi behandle hvert enkelt barn og familie forskjellig. Derfor er en god dialog med barnets familie særlig viktig for oss. Vi vet at trygge foreldre, gir trygge barn. Vi er opptatt av å følge barnets vante rutiner fra hjemmet, når det begynner i barnehagen. Det vil si at dersom et barn er vant til å legge seg klokken ni, så legger vi barnet da, til tross for at resten av barnegruppen legger seg i tolv tiden. Kjente og vante rutiner er trygghetsfaktorer for barnet. Når barnet begynner i barnehagen blir det møtt av sin primærkontakt. Primærkontakten vil være kontaktpersonen mellom barnet, dere foreldre og barnehagen. Primærkontakten vil ha et hovedansvar for deres barn i den første tiden i barnehagen. Dette gjør vi for å sikre at barnet deres har en trygg voksen og forholde seg til, og på sikt tilknytte seg til. Hvert barn får informasjon i et oppstarts brev om hvordan tilvenningen vil utarte seg i hovedtrekk. Vi avtaler også underveis om hvordan vi tilrettelegger de første dagene slik at de blir til det beste for barnet deres. Å ha noen kjente gjenstander i barnehagen som minner barnet om dere foreldre og hjemmet, kan ofte gjøre tilvenningen bedre for barnet. Vi anbefaler derfor at barnet har med seg en tutt, bamse, kosefille eller lignende. Den første avskjeden Det er naturlig at barna synes det er vanskelig når foreldrene skal gå. Mange vil gråte og klamre seg til mor eller far. Selv om vi vet at denne avskjeden kan være vanskelig for både foreldre og barn, er det viktig at dere foreldre ikke drar avskjeden ut for lenge, og at dere alltid sier i fra til barnet om at dere går. Å erfare at mor eller far går når de sier at de skal, og 14

kommer tilbake slik som avtalt gir barnet tillit til både foreldre og omsorgspersonene i barnehagen. Denne tilliten vil igjen skape trygghet hos barnet. Vi i barnehagen sender gjerne en tekstmelding eller flere til mor eller far om hvordan barnet har det i løpet av dagen, og dere foreldre må gjerne ta en telefon til oss for å høre hvordan det går, dersom dere er urolige. Mange forelde vil erfare at barnet gråter når det blir hentet, eller blir urolige/ endrer atferd hjemme i tilvenningsperioden. Dette kan skyldes at barnet ikke er helt trygg i barnehagen enda, og at de holder inne følelsene sine til foreldrene kommer. Barnet skal også bearbeide mange ulike inntrykk når det begynner i barnehagen. Dette kan føre til at barnet sover urolig om natten, sover lengre eller mindre enn vanlig. Noen kan endre spisevaner, og gjerne gi uttrykk for at de har vondt i magen. Alle disse reaksjonene er like normale, og vil vanligvis gå over helt av seg selv etter hvert som barnet blir tryggere på livet i barnehagen. 15

6 TEMAARBEID HØST 2018 OG VÅR 2019 Vi har delt opp temaene dette året i to deler. Vi kommer til å se tre måneder i en sammenheng. Dette gjør vi for å kunne få til en bedre progresjon i arbeidet og for å kunne fordype oss i temaene. Vi kommer til å evaluere etter hvert tema. Hvordan og hvorfor vi skal arbeide med temaene vil vi beskrive nærmere i månedsplanene som vil bli lagt ut på barnehagens hjemmeside den 1. i hver måned. Vi kommer til å jobbe med alle fagområdene fordelt på månedene i året. Men i år legger vi hovedtyngden på fagområdet etikk, religion og filosofi i Rammeplanen. Progresjonsmål for etikk, religion og filosofi: 1-2 år: - Empati, det å være god mot andre, og begrepene lei seg, glad og sint. - Oppleve seg sett, hørt og forstått. 2-3 år: - Kjenne igjen følelser. Undre seg over følelses -uttrykk. - Forhandle, dele og forholde seg til konfliktløsning. - Turtaking. - Finne glede i samvær og samspill med andre barn. - Føle ansvar og medinnflytelse i barnehagen. - Være kjent med de ulike tradisjoner som jul og påske. 3-4 år: - Respektere andre. - Se egne og andres følelser og behov, hjelpe hverandre. - Hevde seg selv og sine egne behov. - Utvikle evne til å løse konflikter. - Delta i samspill med andre barn over tid. - Få innsikt i andre kulturer. - Utvikle evne til å stille spørsmål, resonnere og å undre seg. - Rom for samspill. - Få kjennskap til høytider /tradisjoner. 4-6 år: - Kunne uttrykke tanker /spørsmål og være nysgjerrig på livet. - Kjenne til høytider og tradisjoner representert i barnegruppa. - Kunne føre enkel samtale om etiske leveregler, respekt og toleranse. - Respektere og akseptere mangfold. - Ha klare forventninger om å bli sett, hørt og forstått av omgivelsene. - Begynnende forståelse for den enkeltes rettigheter og likeverd. Kjenne til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger og vise respekt for det. 16

Prosjekt: «Fortelling» Tema: «Barn i verden» August, september og oktober 17

18

November og desember, januar Tema: HMS, jul, gleding 19

20

Februar, mars, april Prosjekt: «Naturforsker» 21

22

Mai og juni Prosjekt: Byen vår 23