Tastavarden barnehage

Transkript

1 Tastavarden barnehage Årsplan

2 Innhold 1. Innledning Evaluering av satsningsområdet og Satsningsområde språkkompetanse Hvorfor fokus på språk? Vårt hovedmål for satsningsområdet språkkompetanse er Språktiltaket Vårt arbeid med resultatene fra brukerundersøkelsen Mobbing i barnehagen Personalsamarbeid - hvordan gjøre hverandre gode Overgang barnehage skole De yngste i barnehagen Tema arbeid høst 2017 og vår Tema: eventyrverden Tema: «gleding» psykisk helse/ mobbing Jul i gamle dager Tema: «feiling» psykisk helse/ forebygging av mobbing Stavanger i gamle dager Tema: bli en naturforsker

3 Årsplan INNLEDNING Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har flere funksjoner: arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Vår 4-årsplan er et overordnet arbeidsredskap som gir oss et stødig grunnlag. Vi ser behovet for å konkretisere arbeidet vårt, for ansatte i Tastavarden barnehage, for dere foreldre og andre interesserte. I løpet av denne 4 års perioden utarbeider vi en årsplan for hvert barnehageår hvor vi utdyper hvert års satsningsområde. Innholdet i årsplanen forteller om hva vi spesifikt jobber med dette barnehageåret, hvorfor vi gjør det, og hvordan vi skal gjøre det. Barnehageåret er barnehagens satsingsområde språkkompetanse. Siste del av årsplanen består av en kalender med oversikt over hvilke tema vi skal arbeide med og mål for de ulike temaene. 2. EVALUERING AV SATSNINGSOMRÅDET OG Relasjonskompetanse Stavangerbarnehagen er en felles kvalitetsplattform for kommunens barnehageansatte. I løpet av de neste årene skal barnehagene i Stavanger heve kvalitetene gjennom en felles basiskompetanse innen fire kvalitetssøyler. Den første kvalitetssøylen er r elasjonskompetanse, og dette var vårt satsningsområde barnehageåret 2015/

4 I løpet av barnehageåret 2015/2016 ble hele personalet i Tastavarden barnehage kurset i relasjonskompetanse. Den kursingen hadde utgangspunktet i boken «Se barnet innenfra» av Stig Torsteinson, Ida Brandtzæg og Guro Øiestad. Hoved essensen i denne boken er at kvaliteten på relasjoner mellom voksen og barn er den største indikatoren på kvalitet i barnehagen. Gode relasjoner har stor betydning for barnets hele videre utvikling. Assistentgruppen hadde egne assistentmøter med faglig veileder, Hilde Sunde. Hovedtema for møtene var trygghetssirkelen. De pedagogiske lederne har tatt et dypdykk i denne boken. Vi har diskutert innholdet i boken sett opp mot vår hverdag på avdelingen. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på i våre relasjoner med barna, og relasjonen mellom oss voksne (foreldre og kollegaer). Med utgangspunkt i dette valgte vi oss ut ulike hverdagssituasjoner som vi ville se nærmere på i forhold til vår relasjonskompetanse. Vi ønsket å gjøre hverdagssituasjonene til lærerike og gode situasjoner for alle barna. Vi gikk derfor inn og observerte vår egen pedagogiske praksis i forhold til måltidet og garderobesituasjonen med utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag ROTLA. Hva gjorde vi bra, hvordan gjorde vi det og hvorfor gjorde vi det på denne måten og hvordan kan vi gjøre det bedre? Dette ble diskutert blant personalet på hver avdeling, blant de pedagogiske lederne og blant hele personalet på personalmøter. Dette arbeidet ble synliggjort i avdelingens nyhetsbrev i løpet av våren Ved å sette fokus på vår egen praksis mener vi å ha blitt mer bevisst på vår egen væremåte, og at dette har hatt og vil fremdeles ha en betydning for vår relasjon til barna, foreldre og hverandre. 4

5 Interkulturell kompetanse I april 2016 var hele personalet på kurs i regi av Stavanger kommune om interkulturell kompetanse. Dette ga oss en felles forståelse av hva interkulturell kompetanse innebærer for oss som barnehage. Interkulturell kompetanse kan beskrives som evne til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn. Interkulturell kompetanse innebærer bevegelse mellom mennesker og en gjensidig utveksling mellom kulturer. Det sentrale har vært å fremme samhandling på tvers av kulturer. Derfor har det vært viktig for oss å ha fokus på hva som binder oss mennesker sammen, fremfor å kun fokusere på forskjellene. I løpet av barnehageåret 2016/2017 deltok hele personalet i et eget prosjekt om interkulturell kompetanse. Dette prosjektet var kun for vår barnehage, da vi fikk utdelt egne prosjektmidler fra Stavanger kommune. Disse midlene ble brukt til å leie inn Hilde Sunde som faglig veileder. Prosjektet startet med at hele personalets holdninger, ferdigheter og kunnskaper omkring interkulturell kompetanse ble kartlagt gjennom en spørreundersøkelse, på planleggingsdagen august Resultatet av denne spørreundersøkelsen ble utgangspunktet for det videre prosjektarbeidet. Målet med prosjektet var at personalet skulle bli bevisst sine egne holdninger omkring kommunikasjon, og opparbeide seg ferdigheter i samhandling med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn. Igjennom dette prosjektet opplever vi som personalet at vi er blitt mer bevisst over egne holdninger, ferdigheter og kunnskaper om mangfoldet i det samfunnet vi og barna våre lever i. Vi er blitt mer klar over vår betydning som rollemodeller, og at måten vi møter andre mennesker på, påvirker hvordan barna møter andre mennesker. 5

6 2. SATSNINGSOMRÅDE SPRÅKKOMPETANSE 2.1 Hvorfor fokus på språk? «Språk mer enn bare prat» Språk og begrepsforståelse danner grunnlag for all læring, samspill med andre, lek og vennskap. Gode språkferdigheter gir ett godt grunnlag for å tilegne seg flere språk og er viktig for forståelse av matematiske begreper. I den nye rammeplanen for barnehager står det at barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Kommunikasjon og språkligkompetanse er nødvendig for å forstå omverdenen, bygge relasjoner, kommunisere og samhandle med andre. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. For å kunne fylle rammeplanen sine mål skal personalet i Tastavarden barnehage: Anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbaleuttrykk og støtte. deres språkutvikling. Legge til rette for at alle barn involveres i samspill og samtaler og får delta i språk... stimulerende aktiviteter. Sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kom munikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Være bevisst sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn. Følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn, som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har en forsinket språkutvikling. Bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppa, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme barnas norskspråklige kompetanse. «Alle skal ha de grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som de trenger for å mestre livet sitt her og nå og i nærmeste framtid. De grunnleggende ferdighetene i småbarnsalderen er knyttet til språklig, sosial, kognitiv og motorisk utvikling. Det er forventet at barn har godt talespråk og sosiale ferdigheter når de går ut av barnehagen. Barns utvikling på disse områdene er viktig for barns trivsel og læring i barnehagen, så vel som grunnlag for videre skolegang.» Kilde: Utdanningsforbundet nettside. 6

7 2.2 Vårt hovedmål for satsningsområdet språkkompetanse er - Alle barn i Tastavarden barnehage skal oppleve glede og mestring i kommunikasjon og samspill med andre barn og personalet i barnehagen vår. - Alle barn i Tastavarden barnehage skal få støtte i egen språkutvikling. Vi tar utgangspunkt i Stavangerbarnehagens fire kjernekomponenter i vårt arbeid med språkkompetanse. Disse kjernekomponentene er - Språkutvikling hos en- og flerspråklige barn - Språkmiljøets betydning - Observasjon av barns språk og språkutvikling - Lesing med dialog Språkutvikling hos en- og flerspråklige barn For å sikre en god språkutvikling skal alle barn i Tastavarden barnehage få varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tekning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Språk læres kontinuerlig og først og fremst gjennom de daglige aktivitetene barna tar del i. Derfor er det viktig at personalet i Tastavarden barnehage har god kunnskap om barns språkutvikling og om barns andre språkinnlæring. Hvordan: Vi voksne skal tilegne oss mer kunnskap om barns språkutvikling gjennom språktiltaket, eksterne kurs, personalmøter og avdelingsmøter. Barnets språk stimuleres gjennom formelle og uformelle situasjoner i løpet av hele barnehagehverdagen. Formelle situasjoner er en organisert og planlagt aktivitet, mens uformelle situasjoner er alt det som skjer her og nå i hverdagen. Selv om de uformelle situasjonene har størst plass i barnehagehverdagen, er også de formelle situasjonene viktige for stimuleringen av språket og kommunikasjonen. De må utfylle hverandre. Gode forbindelser er viktig og det man har gjort i en planlagt aktivitet kan man gjenta og øve på i uformelle situasjoner. Vi skal ha progresjon i arbeidet med alle barna slik at vi kan passe på at alle er i utvikling etter alder. Hvordan: Gjennom aldersbestemte gruppe aktiviteter som for eksempel Smurfegruppe, 3 og 4 års grupper, språkgrupper og egne grupper for de aller minste i barnehagen. Vi planlegger innholdet i disse gruppe aktivitetene etter modning og alder. Vi tar utgangspunkt i 4 års planen vår, hvor vi har konkretisert progresjonsmålene for hvert alderstrinn. 7

8 Språkmiljøets betydning Barns språkutvikling henger sammen med kvaliteten på språkmiljøet de er omgitt av. For å sikre en god språkutvikling skal Tastavarden barnehage legge til rette for et rikt og variert språkmiljø med tilgang til lek, sang, samtaler, bøker, aktiviteter og utforskning av skriftspråket. Pedagogene skal dokumentere og vurdere språkmiljøet for å synliggjøre barnehagens arbeid med språk. Spørsmål pedagogene har behov for å få svar på, er blant annet i hvilken grad barnehagen lykkes i å skape et miljø som gir rom for allsidig språklig aktivitet og om det oppmuntrer og inviterer barna til å bruke språket sitt aktivt i hverdagen. (Udir.no) Hvordan: Kartlegge språkmiljøet i Tastavarden barnehage Hvordan bidrar de voksne i barnehagen? Hvordan bidrar barna i barnehagen? Hvordan bidrar det fysiske miljøet i barnehagen? Hvordan bidrar foreldrene? Ett godt språkmiljø må skapes og det er vi voksne i barnehagen som har ansvaret. Det er en aktiv og kontinuerlig prosess. Observasjon av barns språk og språkutvikling Barnehagelærere har kompetanse til å observere barns språk i daglig samspill, som en integrert del av barnehagens hverdag. Pedagogene må ha god kjennskap til sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i den språkloge og kommunikative utviklingen. Målet er at systematisk observasjon av barnets språk skal bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse skal få adekvat hjelp på et tidlig stadium av utviklingen. God kompetanse på bruk av observasjonsverktøy gir pedagogen mulighet til å se noe annet enn om de observerer fritt. Hvordan: Vi skal være i kontinuerlig dialog med foreldrene om deres barns utvikling. Denne dialogen skjer gjennom foreldresamtaler og den daglige samtalen i hente- og bringesituasjoner. Vi i Tastavarden barnehage har rutiner for å gjennomføre systematisk observasjon av barn med sen språkutvikling, og følger opp observasjonsresultatene med tiltak. Tiltak kan være språkgrupper, ekstern hjelp som f.eks. logoped eller annen spesialpedagogisk hjelp. 8

9 Lesing med dialog Alle barnehager har et forhold til høytlesning og billedbøker. En god tilnærming for språkstimulerende lesing er dialogisk lesing, som handler om å lese bøker med bilde og tekst for barn på en systematisk måte. Samtale med barna underveis står sentralt i dialogisk lesing. Dialogisk lesning har dokumentert effekt i forhold til å øke barns ordforråd og styrke deres kommunikative kompetanse. Gjennom lesning jobbes det med fokusord, boksamtaler, samtale om illustrasjoner, kreative aktiviteter, repetisjon av setninger og bok quiz. Hvordan: Pedagogene i Tastavarden barnehage skal i løpet av høsten 2017 kurses i lesing med dialog. Alle barna i barnehagen vår skal delta i lesing med dialog på ukentlig basis. Arbeidet som personalet gjør basert på disse fire kjernekomponentene, skal sikre at alle barna i Tastavarden barnehage: - bruker språket aktivt i alle aktiviteter. - deltar i samtaler. - forteller om egne erfaringer og felles opplevelser. - leker med språket. - utforsker skriftspråket. - bruker matematiske begreper i hverdagsaktiviteter. 9

10 2.3 Språktiltaket Vi er i år en del av språktiltaket i Stavanger kommune. Alle barnehager i Stavanger kommune skal i løpet av en fire års periode delta i språktiltaket. Det er ressurssenteret for styrket barnehagetilbud som står for språktiltaket. Språkpedagogene ved Ressurssenteret skal gi veiledning og opplæring til alle ansatte i barnehager i Stavanger kommune, i det å kunne skape et godt språkmiljø i barnehagen og arbeide systematisk med språk. PPT skal bidra med rådgiving og kompetanse slik at Språktiltaket til enhver tid kan utføres i tråd med oppdraget. Bakgrunn for språktiltaket er å gi personalet i barnehagen mer spesifikk kunnskap om språkets betydning for barnets kognitive utvikling, læring, sosiale relasjoner, psykisk helse, videreutdanning, livskvalitet og samfunnsøkonomi. Stavanger som er en interkulturell by må ha god kompetanse på språk. Det interkulturelle samfunnet gjenspeiles i barnehagen. Økende andel barn i barnehagen med behov for systematisk språkopplæring. Mange barn med identifiserte behov for ekstra oppfølging av egen språkutvikling. Språktiltakets mål Resultatmål: 1) Alle barn skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen. 2) Alle barn skal oppleve få støtte til å bli språklige aktive i samspill og kommunikasjon med andre. 3) Alle barn skal oppleve å møte aktiviteter som stimulerer til språklig bevissthet. Hovedmål I Gode språkmiljøer for alle barn i Stavangerbarnehagene Delmål 1.Alle ansatte skal ha kunnskap om hva et godt språkmiljø i barnehagen er. 2.Alle ansatte skal ha kunnskap om hvordan de selv kan bidra til et godt språkmiljø. 3.Alle ansatte skal ha kjennskap til verktøy for å gi barna god språkstimulering. 4.Barnehagen skal ha et system for og et helhetlig perspektiv på eget språkarbeid. Hovedmål II God kompetanse om barns språkutvikling for alle ansatte i Stavangerbarnehagene Delmål 1.Alle ansatte skal ha nødvendig kunnskap om hvordan barn tilegner seg språk. 2.Alle ansatte skal ha kunnskap om flerspråklige barns språktilegnelse. 3. Alle pedagogene skal ha kunnskap om verktøy til dokumentasjon og vurdering av språkmiljøet og av barnas språklige 10

11 3 VÅRT ARBEID MED RESULTATENE FRA BRUKERUNERSØKELSEN 2016 Informasjon I år kommer vi til å jobbe med brukerundersøkelsen på en litt annen måte enn tidligere år. I fjor fant hver avdeling frem til fire temaer; to temaer de ønsket å opprettholde og to temaer de ønsket å forbedre. I år jobber vi samlet som barnehage med ett tema. Temaet vi har valgt å jobbe med i år er INFORMASJON. Bakgrunn for valg av tema: - Resultatene fra brukerundersøkelsen 2016 i Tastavarden barnehage er gode, og de viser at dere foreldre er fornøyde med den informasjonen dere får fra barnehagen. Resulta tene viser samtidig at det er rom for forbedring innen dette området. - Vi ønsker å fokusere på et felles tema, for å gjøre oss samlet som barnehage. Vi vil gjøre noen ting mer likt på avdelingene, slik at dere som foresatte opplever samme kvalitet på alle avdelinger i Tastavarden barnehage. - Vi ønsker at dere foresatte skal bli mer bevisste om hvilken informasjon vi gir ut, hvordan vi gjør det og hvorfor vi gjør det. - God informasjon på gode måter fra barnehagen kan gjøre at dere som foresatte blir beroliget og trygget i usikre situasjoner som oppstår fra tid til annen. - Vi ønsker at dere som foresatte skal få informasjon som gjør at dere føler dere involvert og ser at dere har muligheten til å medvirke. Dette kommer vi til å jobbe med på avdelingsmøter, pedagogiske ledermøter og foreldremøter: 1. Informasjon om hverdagen til barnet mitt - Hva er hverdagsinformasjon? - Hvordan informerer vi i hente- og bringesituasjon? - Hvordan formidler vi hva ditt barn har gjort i dag til foresatte? 2. Informasjon om pedagogiske aktiviteter - Hvordan bruker vi månedsbrev/månedsplan? - Hvordan dokumenterer vi pedagogiske aktiviteter? - Hvordan vises det igjen at vi bruker styringsverktøyene våre; årsplanen og 4-årsplanen vår, Stadig bedre, Rammeplan for barnehager? 3. Informasjon om driften av barnehagen - Hvordan informerer vi om endringer i personalet? - Hvordan informerer vi om uforutsette hendelser? - Hvordan informerer vi om nye ting som skjer, for eksempel oppussing eller arbeid på inne/uteområdet? 11

12 4 MOBBING I BARNEHAGEN En av endringene i den nye rammeplanen som trer i kraft i august 2017, er et økt fokus på livsmestring og helse. Rammeplanen (2017) sier at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Det viktigste for oss i Tastavarden barnehager er ikke å avdekke om det er mobbing i barnehagen vår - men hva vi gjør for å forebygge mobbing og hva vi gjøre når vi oppdager mobbing. Vi må erkjenne at det finnes mobbing på alle arenaer hvor barn ferdes. Utdanningsdirektoratet har laget en veileder for forebygging av mobbing i barnehagen, «Barns trivsel voksnes ansvar». Denne veilederen er ment som en støtte i arbeidet for et trygt, inkluderende og stimulerende barnehagemiljø som forebygger mobbing. I Tastavarden barnehage skal vi tilby barna et omsorg og læringsmiljø som er til barnas beste. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas relasjon til hverandre. Å gi barna mulighet til å ta i mot og gi omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. (Rammeplanen for barnehagen 2017) Rammeplanen sier også videre at sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Derfor er det viktig for oss i Tastavarden barnehage at barna har ett trygt og godt fellesskap hvor de erfarer ett godt samspill med andre og utvikler sosial kompetanse. Vi i Tastavarden barnehage vil skape ett godt psykososialt miljø hvor barna kan utvikle seg i trygge omgivelser med utfordringer tilpasset det enkelte barnet. Vi voksne i Tastavarden barnehage vil støtte og delta i barnehagehverdagen, slik at vi kan se og oppdage uheldige situasjoner som oppstår i tide slik at vi kan hjelpe og veilede barn. Vi vil støtte barna til å bygge gode relasjoner, og knytte vennskapsbånd. I november 2017 og januar 2018 skal vi som barnehage ha et ekstra fokus på mobbing som en del av HMS uken i regi av Stavanger kommune. Hele barnehagen skal da utarbeide et felles opplegg basert på barnebøkene «Gleding» og «Feiling» av S. Abrahamsen (2016/2017). Hele personalet i Tastavarden barnehage har vært på kurset «Mobbing- fleip eller fakta». Alle foreldre i barnehagen fikk tilbud om å delta på dette kurset i mars Dette kurset har gitt oss en felles forståelse av mobbe problematikken i barnehagen og en innsikt i hvordan vi som personal og dere foreldre kan jobbe sammen om denne problematikken til det beste for barna våre. For mer info om dette temaet gå inn på Udir.no «Barns trivsel voksnes ansvar». 12

13 5 PERSONALSAMARBEID - HVORDAN GJØRE HVERANDRE GODE Vi i Tastavarden barnehage er opptatt av å hele tiden være i utvikling. Vi skal igjennom arbeid på avdelingen, assistentmøter, pedagogmøter og personalmøter ha fokus på - hvordan vi i personalet kan gjøre hverandre gode. Vi som personale har ulik faglig kompetanse, arbeidserfaring og kvalifikasjoner. Hvordan vi bruker hverandres kompetanse og erfaringer til å gjøre hverandre gode, har en stor påvirkning på kvaliteten i barnehagen og om alle barn mottar et likt tjenestetilbud. Fokuset på hvordan vi gjør hverandre gode har også en påvirkningskraft på arbeidsmiljøet innad i barnehagen. Hvordan vi møter hverandre og kommuniserer sammen påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet. Et naturlig spørsmål vi stiller oss i dette arbeidet er hva skal til for at jeg skal gjøre deg god? Et godt psykososialt arbeidsmiljø har en direkte positiv effekt på hvordan barna har det i barnehagen vår. Har vi voksne det bra sammen på jobb, har barna det bra sammen med oss. 6 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Mange barnehager og skoler samarbeider godt rundt overgangen. Men det har vært store variasjoner mellom barnehagene, skolene og bydelene. Formålet med «Plan for overgang mellom barnehage og skole» er å sikre at alle barn får en likeverdig, trygg og meningsfull overgang fra barnehagen til skole/sfo. Planen er utarbeidet av fagstab barnehage og skole i samarbeid med representanter for skole, kommunale, private barnehager og hovedtillitsvalgte i utdanningsforbundet. Planen gir ikke konkrete føringer for innhold og metode, men angir gjensidig forpliktende rammer for samarbeid. Det er utarbeidet ett årshjul som beskriver kjerneaktivitetene i overgangen. Vi i Tastavarden barnehage er stolte av at noen av våre refleksjoner og erfaringer er tatt med i planen. Vi har valgt oss ut noen hovedtemaer som alle smurfene skal igjennom dette året. Vi har i år valgt å legge noen hovedføringer for hva smurfene skal ha som temaer gjennom året. Temaer vi skal ha fokus på i Smurfegruppa: Kroppen min Skrivedans Trafikk Mattemeis Naturfag: forskjellige fysikk og kjemi forsøk Drama, musikk og forming Ulike spørsmål vi undrer oss sammen om omkring temaet kroppen vår: «Hvordan ser vi ut inni? Hvordan fungerer de forskjellige organene i kroppen vår? Hvem er jeg og hva er jeg flink til og hva trenger jeg å øve mer på? Hva trenger jeg å mestre før jeg begynner på skolen?» 13

14 7 DE YNGSTE I BARNEHAGEN De yngste barna i barnehagen er de barna som er under tre år. Små barn har behov for å oppleve en varm, intim og kontinuerlig relasjon til en person. Denne relasjonen blir et trygghetsfundament for barnet, en trygg base, hvor barnet til enhver tid kan vende tilbake til for trøst og forståelse. En slik trygg base hvor barnet stadig får påfyll av kjærlighet, trøst og annerkjennelse, er helt nødvendig for at barnet skal takle utfordringer og kunne utfolde seg i lek og utforskning (trygghetssirkelen). Tilvenning i Tastavarden barnehage Å begynne i barnehage for første gang kan være en stor påkjenning for alle barn, spesielt de yngste barna. Frem til nå har de vært hjemme i kjente og trygge omgivelser sammen med deres nære omsorgspersoner, som ofte er deres foreldre. Når barnet begynner i barnehage er det flere utfordrende forhold de må forholde seg til. De må forholde seg til å være adskilte fra foreldrene i flere timer om dagen. De forlater det trygge og kjente hjemme, og må tilpasse seg nye omgivelser i barnehagen. Barnet må bli kjent med nye barn og voksne, og de må lære seg å bruke de voksne i barnehagen som erstatningspersoner for foreldrene. Vi voksne i barnehagen blir dermed barnets trygge omsorgspersoner når barnet er i barnehagen. Alle barn og foreldre er ulike. Hvor lang tid barnet trenger for å bli trygg avhenger av barnets personlighet, alder og tidligere erfaringer. Når vi i Tastavarden barnehage skal legge til rette for en trygg og god tilvenning for hvert enkelt barn, må vi behandle hvert enkelt barn og familie forskjellig. Derfor er en god dialog med barnets familie særlig viktig for oss. Vi vet at trygge foreldre, gir trygge barn. Vi er opptatt av å følge barnets vante rutiner fra hjemmet, når det begynner i barnehagen. Det vil si at dersom et barn er vant til å legge seg klokken ni, så legger vi barnet da, til tross for at resten av barnegruppen legger seg i tolv tiden. Kjente og vante rutiner er trygghetsfaktorer for barnet. Når barnet begynner i barnehagen blir det møtt av sin primærkontakt. Primærkontakten vil være kontaktpersonen mellom barnet, dere foreldre og barnehagen. Primærkontakten vil ha et hovedansvar for deres barn i den første tiden i barnehagen. Dette gjør vi for å sikre at barnet deres har en trygg voksen og forholde seg til, og på sikt tilknytte seg til. Hvert barn får informasjon i et oppstarts brev om hvordan tilvenningen vil utarte seg i hovedtrekk. Vi avtaler også underveis om hvordan vi tilrettelegger de første dagene slik at de blir til det beste for barnet deres. Å ha noen kjente gjenstander i barnehagen som minner barnet om dere foreldre og hjemmet, kan ofte gjøre tilvenningen bedre for barnet. Vi anbefaler derfor at barnet har med seg en tutt, bamse, kosefille eller lignende. 14

15 Den første avskjeden Det er naturlig at barna synes det er vanskelig når foreldrene skal gå. Mange vil gråte og klamre seg til mor eller far. Selv om vi vet at denne avskjeden kan være vanskelig for både foreldre og barn, er det viktig at dere foreldre ikke drar avskjeden ut for lenge, og at dere alltid sier i fra til barnet om at dere går. Å erfare at mor eller far går når de sier at de skal, og kommer tilbake slik som avtalt gir barnet tillit til både foreldre og omsorgspersonene i barnehagen. Denne tilliten vil igjen skape trygghet hos barnet. Vi i barnehagen sender gjerne en tekstmelding eller flere til mor eller far om hvordan barnet har det i løpet av dagen, og dere foreldre må gjerne ta en telefon til oss for å høre hvordan det går, dersom dere er urolige. Mange forelde vil erfare at barnet gråter når det blir hentet, eller blir urolige/ endrer atferd hjemme i tilvenningsperioden. Dette kan skyldes at barnet ikke er helt trygg i barnehagen enda, og at de holder inne følelsene sine til foreldrene kommer. Barnet skal også bearbeide mange ulike inntrykk når det begynner i barnehagen. Dette kan føre til at barnet sover urolig om natten, sover lengre eller mindre enn vanlig. Noen kan endre spisevaner, og gjerne gi uttrykk for at de har vondt i magen. Alle disse reaksjonene er like normale, og vil vanligvis gå over helt av seg selv etter hvert som barnet blir tryggere på livet i barnehagen. 8 TEMA ARBEID HØST 2017 OG VÅR 2018 Vi har delt opp temaene dette året i fire deler. Vi kommer til å se tre måneder i en sammenheng. Dette gjør vi for å kunne få til en bedre progresjon i arbeidet og for å kunne fordype oss i temaene. Vi kommer til å evaluere etter hvert tema, ca. en gang i kvartalet. Hvordan og hvorfor vi skal arbeide med temaene vil vi beskrive nærmere i månedsplanene som vil bli lagt ut på barnehagens hjemmeside den 1. i hver måned. 15

16 August september oktober Tema: «Eventyrverden» Mål: 0-3 år: Bruker peking kommunikativt. Kan peke på bilder i bøker på oppfordring. Benevne gjenstander og personer med egne ord. Forstår meningsmotsetninger som stor-liten. Har ord for det meste, og begynner å bruke pronomen og preposisjoner. Bruker spørreordet «hva» Viser interesse for bøker, og lytter når en voksen leser høyt. 3-4 år: Forstår flere fargenavn (f.eks. kan du gi meg den gule brikken). Forstår flere form og størrelsesord. Forstår enkle sammenhenger (f.eks. hva gjør du når du er sulten). Kan bruke språket til å uttrykke meninger, ønsker og følelser. 4-6 år: Kan fortelle en historie med en viss sammenheng. Forstår gradbøyningen av en del adjektiv. Kan klassifisere begreper (f.eks. mat, dyr.). Kan forklare ords mening f.eks. «hva er å sove», og kan fortelle om egne erfaringer i nåtid og fortid på en forståelig måte. Videreutvikler begrepsforståelsen og bruker variert ordforråd. Bruker språket for å sette ord på følelser og løse konflikter. 16

17 August 2017 man tir ons tor fre lør søn Tilvenning for nye barn Planleggingsdag Foreldremøte for nye foreldre September 2017 man tir ons tor fre lør søn Avdelingsmøte Foreldremøter Avdelingsvis Oktober 2017 man tir ons tor fre lør søn Avdelingsmøte FN kafe

18 November desember Tema: «Gleding» Psykisk helse/ mobbing Jul i gamle dager Mål: 0-3 år: Empati, det å være god mot andre, og begrepene lei seg, glad og sint. Kjenne igjen følelser. Undre seg over følelses -uttrykk. Forhandle, dele og forholde seg til konfliktløsning. Finne glede i samvær og samspill med andre barn. Være kjent med ulike tradisjoner som jul og påske. 3-4 år: Se egne og andres følelser og behov, hjelpe hverandre. Hevde seg selv og sine egne behov. Utvikle evne til å løse konflikter. Delta i samspill med andre barn over tid. Få kjennskap til høytider /tradisjoner. 4-6 år: Kunne uttrykke tanker /spørsmål og være nysgjerrig på livet. Kjenne til høytider og tradisjoner representert i barnegruppa. Kunne føre enkel samtale om etiske leveregler, respekt og toleranse. Respektere og akseptere mangfold. Ha klare forventninger om å bli sett, hørt og forstått av omgivelsene. Begynnende forståelse for den enkeltes rettigheter og likeverd. Kjenne til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger og vise respekt for det. 18

19 November 2017 man tir ons tor fre lør søn HMS uke «Gledingsuke» Bruker boken «Gleding» Verdens dagen for psykisk helse Gleding fest Planleggingsdag Avdelingsmøte Adventsamling Desember 2017 man tir ons tor fre lør søn Adventsamling Felles nissefest Adventsamling Lucia frokost for hele barnehagen Adventsamling

20 Januar februar mars Tema: «Feiling» Psykisk helse/ forebygging av mobbing Stavanger i gamle dager Mål: 0-3 år: - Opprop: hvem er i barnehagen i dag? - Bibliotekbesøk og lignende - Bli kjent med området rundt barnehagen. - Tur i nærområdet med utgangspunkt i brosjyren «Lufteturen». 3-4 år: - Utvide kjennskap til området rundt barnehagen gjennom turer i nærmiljøet. Erfare at de selv og andre er med på å påvirke og at alle er viktig for fellesskapet. - Erfare at egne handlinger kan påvirke andre. - Lære å inkludere andre. - Tur i nærområdet med utgangspunkt i brosjyren «Lufteturen». 4-6 år: - Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser. - Bruke sansene til og utforske nærmiljøet og verden omkring oss. - Vite hvor en selv bor og kunne gateadressen sin. - Bli kjent med lokalkultur. - Tur i nærområdet med utgangspunkt i brosjyren «Lufteturen». 20

21 Januar 2018 man tir ons tor fre lør søn «Gjøre hverandre gode» bruke Planleggingsdag bøkene feiling og vennebøkene Februar 2018 man tir ons tor fre lør søn Karnevals uke Karneval «Gamle dager» Bollemandag Mars 2018 man tir ons tor fre lør søn Påskefrokost Åpent til kl. 12 Påskehare fest 21

22 April mai juni Tema: Bli en naturforsker Mål: 0-3 år: Gå på tur i allslags vær Få ta på og undersøke naturmaterialer Bli kjent med de ulike årstidene Se i faktabøker om dyr, insekter og fugler På tur til alle årstider, evt. På samme sted for å se og lære om forandringene som skjer i naturen. 3-4 år: Bli kjent med dyr, insekter og planter Lære om gjenvinning, forsøpling og sortering Kunnskaper om hvordan vær og årstider veksler Innsikt i vekstsyklusen (frø-spire) 4-6 år: Kunnskap om naturen slik en kan være med å verne om den Få en viss forståelse for samspillet i naturen og mellom menneske og miljøet Oppleve gleden og undring ved enkle fysikkforsøk Grunnleggende erfaringer med hverdagslivets hjelpemidler (nettbrett, pc, kamera) 22

23 April 2018 man tir ons tor fre lør søn Planleggingsdag Mai 2018 man tir ons tor fre lør søn markering i Smiene Planleggingsdag Juni 2018 man tir ons tor fre lør søn Sommer barnehage

24 24