Naturalytelser og diett Endringer for 2018 og 2019
Naturalytelser - utgangspunkt Alle økonomiske fordeler vunnet ved arbeid er skattepliktige. Med mindre det er gitt særskilt skattefritak Hjemmel skatteloven 5-1 Vare eller tjeneste Gratis eller til underpris
I sammenheng med eller på grunn av arbeidsforholdet Gjelder alle økonomiske fordeler som er «vunnet ved arbeid» Skatteplikten er uavhengig av om ytelsen kommer direkte fra arbeidsgiver eller fra tredjeperson Gjelder ytelser fra tredjepart som arbeidsgiver har inngått avtale med Gjelder også ytelser fra tredjeparter uten avtale med arbeidsgiver såfremt ytelsen er oppnådd på bakgrunn av arbeidsforholdet Det er ingen forutsetning for skatteplikten at arbeidsgiver har godkjent eller i det hele tatt vet at arbeidstakeren har mottatt fordelen
Naturalytelser enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter Skatteloven 5-12, 1. ledd En privatøkonomisk fordel for mottakeren av større eller mindre verdi Medfører en besparelse eller annen økonomisk fordel Eksempel; gaver, private reiser, medlemskap, rabatter, flybonus mv.
Verdsettelse Som hovedregel skal verdsettelsen skje til omsetningsverdi Hjemmel skatteloven 5-12, annet ledd, jf. 5-3 Skattlegges etter de alminnelige skattereglene personinntekt Fra denne hovedregelen er det imidlertid flere unntak med særregler for verdsetting av enkelte naturalytelser
Naturalytelser som er fritatt fra beskatning Enkelte naturalytelser er helt fritatt fra beskatning Fritak forutsetter særskilt hjemmel Eksempel; visse gaver i arbeidsforhold, rimelige velferdstiltak, overtidsmat, og rimelige personalrabatter Eksempel fritak med forbehold; fri(e) avis(er) ved tjenstlig behov og minst et egenbetalt abonnement (2018 foreslått endret fra 2019)
Personalrabatter
Gjeldende rett Personalrabatter er som utgangspunkt skattepliktig skatteloven 5-10, jf 5-1 Etter forskrift til skatteloven 5-15-3 er imidlertid «rimelige» personalrabatter til «vanlig privat forbruk» skattfrie på visse vilkår Varen eller tjenesten må være «produsert eller omsatt» i arbeidsgivers virksomhet Kan ikke bringe prisen under arbeidsgivers kostpris inkludert indirekte kostnader Kan ikke være større enn «storkunderabatt» Det skal også tas hensyn til den prosentvise reduksjonen i pris og til den totale verdien av rabattene arbeidstaker oppnår i løpet av inntektsåret
Betydelige kapitalgjenstander For betydelige kapitalgjenstander som for eksempel bil, båt og lignende skal kjøp oftere en hvert tredje år ansees for å overstige et «vanlig normalt forbruk» Fordelen skal da skattlegges som lønn Ellers bedømmes slike kjøp etter de vanlige regler om hva som regnes som «rimelig rabatt»
Rabatt som overstiger grensen for skattefritak Dersom rabatten overstiger grensen skal hele verdien av rabatten skattlegges Arbeidsgiver skal gi lønnsopplysninger og betale arbeidsgiveravgift
Verdsettelse Verdsettelsen skal skje i forhold til hva arbeidsgiver kunne ha solgt varen eller tjenesten for skattebetalingforskriftens 5-8-30 bokstav a, b og c Skal verdsettes til laveste verdi ved påviselig lavere verdi på grunn av sesongsvingninger, ukurans eller alder
Rapporteringsplikt Arbeidsgiver har ikke rapporteringsplikt for skattefrie personalrabatter jf skattebetalingsloven 7-2-2 Plikter ikke å sende opplysninger om personalrabatter etter skattebetalingsloven 5-15-3 Dersom personalrabatten er skattepliktig skal den rapporteres inne i henhold til a-opplysningsloven
Forslag til nye regler Verdien av personalrabatten skal fastsettes etter omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet Rabatten kan ikke overstige 50 % av den enkelte vare eller tjeneste Det innføres en øvre grense for hva den enkelte kan motta i rabatt i løpet av året verdien over denne grensen blir skattepliktig Varen eller tjenesten må omsettes i bedriften som i dag Vil åpne for personalrabatter på konsern nivå Forenklet modell bedriften skal kunne lage rabattordninger klart innenfor grensen som det gis opplysninger om til skattemyndighetene for å unngå rapportering på ansatte nivå
Gaver
Gjeldende rett gaver fra arbeidsgiver Tjenestetid på 25, 40 eller 60 år i bedriften verdi inntil kr 8 000 For gullklokke med inskripsjon inntil kr 12 000 Gave til en verdi inntil kr 3 000 når: A) Bedriften fyller 25 år eller et antall år som er delelig med 25 B) Mottaker gifter seg eller fyller 50,60, 70,75 eller 80 år C) Mottaker går av med pensjon eller slutter etter 10 år eller mer i bedriften Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 verdi kr 4 500 Gave i premie for forslag til forbedringer av organisasjonen og arbeidsmetoder i virksomheten inntil kr 2 500 Gave til de ansatte med inntil kr 1 000 ikke fradrag for arbeidsgiver
Generell ordning For at gaver skal være skattefrie inn under reglene må de være gitt på grunnlag av en generell ordning i bedriften
Oppmerksomhetsgaver av mindre verdi Oppmerksomhetsgaver av mindre verdi som følger av praksis kan gis skattefritt Eksempel; en blomsterbukett, en rimelig flaske vin eller konfekt Ved «en anledning» Gjelder både fra arbeidsgiver og fra tredjepart
Forslag til endringer - tjenestetid Forslag om forenkling Skattefri gave etter 20-års tjenestetid Deretter hvert tiende år Beløpsgrensen holdes fast på kr 8 000 Beløpsgrensen for gullklokke med inskripsjon oppheves Jubileums- og oppmerksomhetsgaver
Forslag til endringer jubileums- og oppmerksomhetsgaver Når en gifter seg Når en fyller 50 år Deretter hvert tiende år Når en slutter etter minst 10 år i bedriften Når en går av med pensjon Når bedriften fyller 25 år eller et tall delelig med 25 Beløpsgrensen er foreslått økt fra kr 3 000 til kr 4 000
Gaver fra tredjepart Grensen på henholdsvis kr 8 000 og kr 4 000 per år er foreslått å gjelde samlet både for gaver direkte fra arbeidsgiver og fra tredjepart Kravet om at gaven er en generell ordning i bedriften er foreslått ikke å gjelde for gaver fra tredjepart
Årlig beløpsgrense andre gaver Grensen på kr 1 000 foreslås videreført Eksempel; julekurv og sommergave Gjelder separat i tillegg til gaver ved jubileum og lang tjenestetid osv. Skattefritaket for gaver av bagatellmessig verdi videreføres både når de kommer fra arbeidsgiver og fra tredjepart
Skattefritaket for premier Skattefritaket for premier for forslag til forbedringer i bedriften på kr 2 500 forslås opphevet
Overtidsmat
Utgifter til kost en privat utgift Dekning av kostutgifter for ansatte er skattepliktig etter skatteloven 5-10, jf. 5-1 Et rimelig måltid ved sammenhengende overtid over 12 timer er imidlertid en skattefri naturalytelse Ingen beløpsgrense men «et rimelig måltid» Ved refusjon kr 92
Forslag til nye regler Grensen for sammenhengende arbeidstid senkes fra 12 til 10 timer Ny beløpsgrense for dekning både ved refusjon og annen kostnadsdekning fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 Refusjon krever dokumentasjon av utgiftene fra arbeidstaker Pendlere skal ikke samtidig kunne motta både skattefri kost etter pendler regelverket og dekning av overtidsmat
Skattefritaket for fri avis
Aviser lever hjemme hos arbeidstaker Som utgangspunkt skattepliktig når arbeidsgiver dekker avis levert hjem til arbeidstaker skatteloven 5-10, jf 5-1 Skattytere med «et spesielt informasjonsbehov» kan allikevel få dekket en eller flere aviser skattefritt av arbeidsgiver Dette forutsetter imidlertid at skattyter selv dekker minst et abonnement Skattefritaket er i dag ulovfestet men følger av ligningspraksis
Forslag til nye regler Forslag om forenklingen Skattefritaket for aviser videreføres Kravet om at skattyter må holde minst ett eget abonnement bortfaller Kravet om «et tjenstlig behov» videreføres
Skattefri barnehageplass for ansatte
Dagens regler Som utgangspunkt er arbeidsgivers dekning av barnehageplass skattepliktig Etter forskrift til skatteloven 5-15-5 er allikevel arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehage skattfri på visse vilkår Det samme er tilskudd til annen barnehage inntil kr 3 000 per måned så lenge arbeidstaker selv dekker makspris fastsatt av Stortinget
Forslag til nye regler Skattefritaket for bedriftsbarnehage foreslås opphevet Reglene om skattefritt tilskudd til annen barnehage foreslås også opphevet Tilskudd til bedriftsbarnehage uten beskatning kan videreføres dersom de ansatte betaler makspris og eventuelt tillegg for mat og andre aktiviteter Tilskudd til annen barnehageplass skal innberettes som lønn
Andre naturalytelser
Skattefritaket for matkuponger Etter forskrift til skatteloven 5-15-6 er det i dag på visse vilkår skattefritt å motta tilskudd til matkuponger Fritaket gjelder ansatte som ikke har tilgang til bedriftskantine eller på annen måte mulighet til å spise til subsidierte priser Skattefritaket for matkuponger er foreslått opphevet
Tredjepartsytelser
Skatteplikt for tredjepartsytelser Utgangspunkt alle økonomiske fordeler vunnet gjennom arbeid er skattepliktig Unntak mindre leilighetsgaver og måltider Eksempel; et rimelig måltid, en rimelig flaske vin eller blomster Uklart i dag hvem som har innberetningsplikt arbeidsgiver eller tredjepart Vanskelig og fange opp og verdsette for arbeidsgiver Arbeidstaker har selv et ansvar for å oppgi alle skattepliktige ytelser
Forslag til nye regler Arbeidsgiver skal pålegges innberetningsansvaret for alle tredjepartsytelser Pålegges å trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift Dersom arbeidsgiver ikke får opplysninger om ytelsen og dette forholdet på regnes som unnskyldelig skal det ikke ilegges tilleggsskatt på arbeidsgiveravgiften Legger til grunn at arbeidsgiver selv må finne ordninger og lager rammer for å få kunnskap om ytelser fra arbeidstaker og fra tredjepart
Tidfesting og rapporteringsplikt Skal skattlegges i det året ytelsen gis skatteloven 14-3 Den kalendermåned ytelsen mottas med frist for rapportering den 5. i måneden etter a-opplysningsloven 2-1 Forskuddstrekk skal da samtidig foretas skattebetalingsloven 5-10 Forslag om å forlenge denne fristen med 2 måneder for ytelser fra tredjepart
Reise og diett
Skattefrie diettsatser reduseres De skattefrie diettsatser ved overnatting er redusert I følge Stortinget skulle inntil kr 150 over til beskatning dersom skattyter mottar mer enn skatte- og trekkfri sats (satsen er deretter lønns- og prisjustert av skatteetaten) Skal deles i to lønnsarter Skattefri del og Skattepliktig del Ikke skatt på refusjon etter regning dersom skattyter har krav på trekkfri og skattefri diett Vilkår at skattyter har krav på trekkfri dekning av kost Foreløpig brukes satsene fra 2017 som utgangspunkt da forhandlingene om statens reiseregulativ er ikke ferdige
Nye trekkfrie diettsatser med overnatting Nye trekkfrie satser for 2018 er: Hybel/brakke med kokemulighet kr 88 (ned kr 117) Stasen gjelder ikke for pendlere gjennomgås senere Pensjonat/brakke uten kokemulighet kr 159 (ned kr 156) Hotell uten frokost kr 569 (ned kr 164) Hotell med frokost kr 455 (ned kr 131)
Måltidsfradrag Måltidsfradraget for påspanderte eller inkluderte måltider i Norge er: Frokost 20 % Lunsj 30 % Middag 50 % Merk at måltidsfradraget er forskjellig i Norge og utlandet
Diettsatser utenlands med overnatting Trekkfrie diettsatser ved reiser utenlands er ikke berørt av endringen Her legges regulativets satser til grunn som trekkfrie Måltidsfradrag frokost 10 % Måltidsfradrag lunsj 40 % Måltidsfradrag middag 50 %
Dagsreiser utenlands uten overnatting Endringene omfatter heller ikke dagsreiser utenlands Utenlands satsene legges til grunn som skattefrie Ved reiser på 6 timer eller mer 2/3 del av landets sats Ved reiser på 12 timer eller mer full Måltidsfradraget er som er reiser med overnatting
Ikke skatt når utgiftene er dekket etter regning En kan fremdeles skattefritt få dekket utgifter på reise etter regning En forutsetning at skattyter har krav på trekkfri og skattefri dekning av kost
Ny sats kr 88 Gjelder de som er på yrkesreise Som overnatter på hybel/brakke eller privat Med kokemulighet Gjelder kun de som er på yrkesreise ikke pendlere Kr 88 per dag Gjelder fra 1 januar 2018
Kost på dagsreiser fra 1. november 2017 Tjenestereisebegrepet på dagsreiser innenlands I en kunngjøring avgitt 23. oktober 2017 har SKD innskjerpet tjenestereisebegrepet på dagsreiser innenlands Fra 1. november 2017 kan ikke arbeidstaker som har reise som del av sitt ordinære arbeid motta trekk- og skattefri kostgodtgjørelse I vurderingen av om arbeidstaker utøver ordinært arbeid, skal det sees hen til det skattemessige yrkesreisebegrepet F.eks. gir reiser som regnes som yrkesreise bare fordi man har behov for å frakte arbeidsutstyr med bil ikke automatisk rett til skattefri kostgodtgjørelse
Vanskelige vurderinger Bare ansatte som ikke reiser regelmessig som en del av sitt arbeid har krav på diett for dagsreiser Den enkelte arbeidsgiver må i denne sammenheng vurdere hver arbeidstaker og reisemønsteret Om den ansatte reiser regelmessig som en del av jobben Om den enkelte reisen inngår i denne regelmessigheten Spørsmål regelmessig eller sporadisk?
Begrunnelse for endringen ved dagsreiser Rett til skattefri dekning av kostutgifter forutsetter at skattyter påføres merkostnader. Utgifter til kost gir i seg selv ikke grunnlag for skattefri kostnadsdekning, da dette i utgangspunktet er utgifter som skattyter vil ha uansett og uavhengig av hvor arbeidet utføres. Det må således være tale om en ekstra kostnad til kost, oppstått på aktuelle reise. Hvorvidt skattyter rent faktisk pådrar seg merkostnader eller ikke, beror i stor grad på skattyters arbeidssituasjon. Merkostnader i denne sammenheng må således vurderes opp mot forutsigbarheten knyttet til vedkommendes arbeid og hvor denne normalt utføres. Skattyter som har et arbeid som nødvendiggjør regelmessig reising (f. eks. håndverkere, selgere), anses normalt ikke å ha merkostnader til kost på slike reiser. Slike kostnader vil i utgangspunktet utgjøre skattyters ordinære matutgifter og må kunne likestilles med kostnader til mat fra kantine, matbutikk e.l., som andre skattytere uten reisevirksomhet påføres. Skattyter som reiser mer sporadisk i kundemøter e.l. vil kunne anses å ha merkostnader til kost da muligheten til å planlegge dagen og måltider ikke er tilstede i samme utstrekning som en vanlig arbeidsdag i vedkommendes yrke. Dette forutsetter at kostnadene til mat ikke dekkes av andre (arbeidsgiver, kunde mv.).»
Kost på dagsreiser - skjønn Det må foretas et skjønn i hvert enkelt tilfelle Er yrkesreisen en del av skattyters ordinære arbeid? Fast og definert arbeidsinstruks? Har den reisende en merkostnad til mat? Har den reisende tilgang til kantine på det ambulerende arbeidsstedet? Betales det eller foretas det fast kantinetrekk for mat på det faste arbeidsstedet? Muligheter til å påvirke dagen og måltidene? Departementet/SKD må komme med nærmere føringer SKD mener arbeidsgiver er den nærmeste til å avgjøre Kan være et vanskelig skjønn som krever god kunnskap/informasjon om hvordan den enkelte kan innrette seg på forskjellige arbeidssteder
5 vilkår Arbeidstaker må ha merkostnad til mat Reisen må ikke være en del av arbeidstakerens normalarbeidssituasjon Arbeidstakeren må være på yrkesreise (minst 15 kilometer og 6 timer fravær) Utbetalingen må være innenfor Skattedirektoratets forskuddssatser Legitimasjonskravene til reiseregning må være oppfylt P.S. Arbeidstaker kan heller ikke trekkfritt få dekket utgiftene til mat av arbeidsgiver etter regning dersom han ikke har krav på trekkfri diett etter de nye reglene!
Trekkfrie diettsatser ut overnatting F.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer kr 289 Over 12 timer kr 537 Satsene antas å bli justert noe når forhandlingene om reiseregulativet i staten er ferdig
Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Jan Bangen Web: www.skatt.no Epost: jan.bangen@skatt.no Mobil: 958 93 917