Månedlig oppdatering Februar

Transkript

1 Månedlig oppdatering Februar

2 Forslag til ny hvitvaskingslov

3 Ny og strengere hvitvaskingslov Finansdepartementet har fremsatt forslag til ny hvitvaskingslov Bygger på den eksisterende hvitvaskingsloven men. Er strengere på flere områder

4 Spilltjenester implementeres Alle typer spill Etter lotteriloven, totalisatorloven og pengespilloven

5 Kundetiltak Tidligere kundekontroll Forenklede kundetiltak vil ikke innebære unntak fra kundetiltak Kun en lemping av kundetiltakene i slike situasjoner Vil måtte gjennomføre kundetiltak i flere tilfeller

6 Politisk eksponerte personer - PEP Gruppen «PEP» utvides Reelle rettighetshavere og personer med disposisjonsrett over konti Personer som innehar høye offentlige stillinger Ikke bare i internasjonale organisasjoner som i dag

7 Identifikasjon av reelle rettighetshavere Tydeliggjøring av hva det forventes at det innhentes informasjon om Særskilt bestemmelse under reglene for kundetiltak

8 Plikt til å forstå Innfører en plikt til å forstå kundens eierskap- og kontrollstruktur når det gjelder ikke fysiske personer Større plikt til å sette seg inn i kundens økonomiske og strukturelle forhold Øker muligheten til å avsløre mistenkelige transaksjoner

9 Kravene til undersøkelse og rapportering utvides Terskelen endres Skal ikke bare gjelde transaksjoner men også andre forhold

10 Sanksjoner Viderefører gjeldende sanksjoner som pålegg og tvangsmulkt Foreslår i tillegg et forbud mot å inneha lederposisjoner i rapporteringspliktige foretak Eget overtredelsesgebyr ved brudd på særskilte bestemmelser Utvidelse av straffeansvaret etter straffeloven

11 Nytt hvitvaskingsdirektiv Vi fikk nytt hvitvaskingsdirektiv i 2017 Nye endringer i hvitvaskingsloven vil medføre justeringer i dette direktivet Blir viktig å kjenne direktivet kravene skjerpes

12 Behandling av diett 2018

13 Nye trekkfrie diettsatser uten overnatting I statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt at kr 150 av statens satser for diett skulle beskattes Medfører egentlig nye trekkfrie satser fra 2018 disse er uten overnatting satt til: F.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer kr 289 Over 12 timer kr 537

14 Måltidsfradrag Måltidsfradraget for påspanderte eller inkluderte måltider i Norge er: Frokost 20 % Lunsj 30 % Middag 50 % Merk at måltidsfradraget er forskjellig i Norge og utlandet

15 Dagsreiser utenlands uten overnatting Endringene omfatter ikke dagsreiser utenlands Utenlands satsene legges til grunn som skattefrie Måltidsfradrag frokost 10 % Måltidsfradrag lunsj 40 % Måltidsfradrag middag 50 %

16 Nye trekkfrie diettsatser med overnatting Også ved overnatting er trekkfri diett redusert fra 2018 Hensikten er også her at kr 150 av statens satser skal komme til beskatning Nye trekkfrie satser for 2018 er: Hybel/brakke med kokemulighet kr 88 (stasen gjelder ikke for pendlere) Pensjonat/brakke uten kokemulighet kr 159 Hotell uten frokost kr 569 Hotell med frokost kr 455

17 Diettsatser utenlands med overnatting Trekkfrie diettsatser ved reiser utenlands er ikke berørt av endringen Her legges regulativets satser til grunn som trekkfrie Måltidsfradraget er som ved dagsreiser

18 Ikke skatt når utgiftene er dekket etter regning En kan fremdeles skattefritt få dekket utgifter på reise etter regning En forutsetning at skattyter har krav på skattefri dekning av kost

19 Ny sats kr 88 Gjelder de som er på yrkesreise Som overnatter på hybel/brakke eller privat Med kokemulighet Gjelder kun de som er på yrkesreise ikke pendlere Kr 88 per dag Gjelder fra 1 januar 2018

20 Kost på dagsreiser fra 1. november 2017 Tjenestereisebegrepet på dagsreiser innenlands I en kunngjøring avgitt 23. oktober 2017 har SKD innskjerpet tjenestereisebegrepet på dagsreiser innenlands Fra 1. november 2017 kan ikke arbeidstaker som har reise som del av sitt ordinære arbeid motta trekk- og skattefri kostgodtgjørelse I vurderingen av om arbeidstaker utøver ordinært arbeid, skal det sees hen til det skattemessige yrkesreisebegrepet F.eks. gir reiser som regnes som yrkesreise bare fordi man har behov for å frakte arbeidsutstyr med bil ikke automatisk rett til skattefri kostgodtgjørelse

21 Vanskelige vurderinger Bare ansatte som ikke reiser regelmessig som en del av sitt arbeid har krav på diett for dagsreiser Den enkelte arbeidsgiver må i denne sammenheng vurdere hver arbeidstaker og reisemønsteret Om den ansatte reiser regelmessig som en del av jobben Om den enkelte reisen inngår i denne regelmessigheten Spørsmål regelmessig eller sporadisk?

22 Begrunnelse for endringen ved dagsreiser Rett til skattefri dekning av kostutgifter forutsetter at skattyter påføres merkostnader. Utgifter til kost gir i seg selv ikke grunnlag for skattefri kostnadsdekning, da dette i utgangspunktet er utgifter som skattyter vil ha uansett og uavhengig av hvor arbeidet utføres. Det må således være tale om en ekstra kostnad til kost, oppstått på aktuelle reise. Hvorvidt skattyter rent faktisk pådrar seg merkostnader eller ikke, beror i stor grad på skattyters arbeidssituasjon. Merkostnader i denne sammenheng må således vurderes opp mot forutsigbarheten knyttet til vedkommendes arbeid og hvor denne normalt utføres. Skattyter som har et arbeid som nødvendiggjør regelmessig reising (f. eks. håndverkere, selgere), anses normalt ikke å ha merkostnader til kost på slike reiser. Slike kostnader vil i utgangspunktet utgjøre skattyters ordinære matutgifter og må kunne likestilles med kostnader til mat fra kantine, matbutikk e.l., som andre skattytere uten reisevirksomhet påføres. Skattyter som reiser mer sporadisk i kundemøter e.l. vil kunne anses å ha merkostnader til kost da muligheten til å planlegge dagen og måltider ikke er tilstede i samme utstrekning som en vanlig arbeidsdag i vedkommendes yrke. Dette forutsetter at kostnadene til mat ikke dekkes av andre (arbeidsgiver, kunde mv.).»

23 Kost på dagsreiser - skjønn Det må foretas et skjønn i hvert enkelt tilfelle Er yrkesreisen en del av skattyters ordinære arbeid? Fast og definert arbeidsinstruks? Har den reisende en merkostnad til mat? Har den reisende tilgang til kantine på det ambulerende arbeidsstedet? Betales det eller foretas det fast kantinetrekk for mat på det faste arbeidsstedet? Muligheter til å påvirke dagen og måltidene? Departementet/SKD må komme med nærmere føringer SKD mener arbeidsgiver er den nærmeste til å avgjøre Kan være et vanskelig skjønn som krever god kunnskap/informasjon om hvordan den enkelte kan innrette seg på forskjellige arbeidssteder

24 5 vilkår Arbeidstaker må ha merkostnad til mat Reisen må ikke være en del av arbeidstakerens normalarbeidssituasjon Arbeidstakeren må være på yrkesreise (minst 15 kilometer og 6 timer fravær) Utbetalingen må være innenfor Skattedirektoratets forskuddssatser Legitimasjonskravene til reiseregning må være oppfylt P.S. Arbeidstaker kan heller ikke trekkfritt få dekket utgiftene til mat av arbeidsgiver etter regning dersom han ikke har krav på trekkfri diett etter de nye reglene!

25 Fradrag for merkostnader til kost og losji for pendlere Skattyter som bor utenfor hjemmet på grunn av sitt arbeid, har etter tidligere regler, kunnet kreve fradrag for merkostnader til kost og losji For 2018 er fradraget begrense på følgende måter: Ikke fradrag for kost hvis det er kokemuligheter i pendlerboligen Det er viljen, ikke evnen til å lage mat som er avgjørende Dersom det normalt er kokemuligheter og oppbevaringsmuligheter for mat Arbeidsgiver kan ikke refundere merutgiftene til kost skattefritt Det gis ikke fradrag for merutgifter til losji ut over 24 måneder 24 måneder hos samme arbeidsgiver Tidsbegrensningen på 24 måneder får ikke virkning før i 2020 for å unngå tilbakevirkning

26 Eksempel Eksempel: Hjørdis pendler fra Oslo til Bergen. Hun har kokemuligheter i pendlerleiligheten, som hun betaler kroner i måneden for. Hjørdis oppholder seg i pendlerboligen i 230 dager i 2017 Fradraget i 2017 blir: Kost: 230 dager x 205 kroner Losji: kroner x 12 måneder Samlet fradrag kroner kroner kroner I 2018 bortfaller kostfradraget, slik at pendlerfradraget reduseres med kroner Fra 2020 vil hun heller ikke lenger få fradrag for losji og mister ytterligere kr i fradrag

27 En kan fortsatt få dekket merkostnader til losji skattefritt fra arbeidsgiver Eksempel: Viggo bor i Trondheim og har i flere år pendlet til arbeid i Ålesund. Arbeidsgiver dekker pendlerutgiftene hans I 2017 fikk han 205 kroner per døgn i kostgodtgjørelse og dekket pendlerbolig med kroner i måneden. For 2018 kan han ikke lenger motta skattefri kostgodtgjørelse Fra 2018 kan Viggo kun motta kroner i losji fra arbeidsgiver skattefritt

28 Lønnsomt at arbeidsgiver dekker losjikostnadene Eksempel: Kai pendler mellom Kristiansand og Stavanger og krever fradrag for merkostnader til kost og losji. I 2017 utgjorde fradraget hhv kroner og kroner I 2018 taper Kai omtrent kroner siden han ikke får fradrag for kost Fra 2020 taper han ytterligere omtrent kroner som følge av at han heller ikke lenger får fradrag for losji Kai inngår avtale med arbeidsgiver om at de dekker faktiske kostnader til losji (kr ) mot at han går ned tilsvarende i lønn Hvordan slår dette ut for Kai og arbeidsgiver?

29 Legg om til kostnadsdekning av losji Kai har i dag en lønn på kroner. Dersom Kai går ned kroner i lønn, mot at arbeidsgiver dekker kostnadene til losji, vil dette slå ut omtrent slik for Kai og arbeidsgiver: Kai Sparte pendlerkostnader kr redusert inntekt kr redusert skatt pga. bortfalt inntekt kr (ca. 43 % skatt) = Sum kr Kai tjener altså i utgangspunktet i 2020 i overkant av kroner på at arbeidsgiver dekker kostnadene til losji Selv om Kai taper feriepenger på ca kroner og noe pensjonsopptjening fra arbeidsgiver, kommer han likevel bedre ut enn om han dekket kostnadene selv

30 Arbeidsgiver sparer arbeidsgiveravgift Arbeidsgiver Spart lønn kr Spart arbeidsgiveravgift kr Sparte feriepenger kr Dekning av pendlerkostnader kr = Sum kr Arbeidsgiver sparer i utgangspunktet omtrent kroner på at de dekker kostnadene til losji, mot at Kai reduserer lønnen tilsvarende I tillegg sparer de noe på redusert pensjonsinnbetaling på Kais lønn

31 Tiltak for å redusere klagemengden til Skatteklagenemnda

32 Overføring av klagesaker til Skattedirektoratet På grunn av stor saksmengde og lang saksbehandlingstid i Skatteklagenemnda foreslår Finansdepartementet å overføre enkelte klagesaker til Skattedirektoratet Kun saker uten prinsipiell interesse Saker av prinsipiell interesse skal fremdeles behandles av nemnda Saksbehandlingstiden har blitt så lang at den truer rettssikkerheten

33 Hvilke saker overføres? 1. Klagebehandling angående vedtak om tvangsmulkt etter A opplysningsloven 2. Klagebehandling angående vedtak om overtredelsesgebyr etter A - opplysningsloven 3. Klagebehandling når klagegjenstanden har lav verdi

34 Hva er lav verdi? For inntekt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift er grensen for omstridt beløp foreslått satt til kr Når grensen slår inn i forhold til betalbar skatt vil komme an på skattearten Eksempel: dersom merverdiavgiften er høyere enn kr skal saken til Skarreklagenemnda under denne grensen behandles saken av Skattedirektoratet For formuesskatt er grensen foreslått satt til kr kr over friløpet Skatt på dette beløpet utgjør per 2018 kr Beløpsgrensene skiller ikke mellom selskaper og personlige skattytere

35 Hvilke saker er prinsipielle? Det er foreslått at Skattedirektoratet skal avgjøre hvilke saker som er prinsipielle og ikke Mange har reagert på at endringen vil medføre en svekkelse av rettssikkerheten Uthuler Skatteforvaltningsloven slik den er vedtatt av Stortinget Burde heller ha øket ressursene i Skatteklagenemnda

36 Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Navn: Jan H. Bangen Web: Epost: Mobil: