INNKALLING TIL STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD. Med dette innkalles styremedlemmer til styremøte i Fosen Regionråd.

FOSEN REGIONRÅD Styremedlemmer i Fosen Regionråd VÅR REF.: Torun DATO: 27.04.18 INNKALLING TIL STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD Med dette innkalles styremedlemmer til styremøte i Fosen Regionråd. Fredag 04.05.18 kl 10:00-14:00 «Vingsandkroa», Osen kommune https://vingsandkroa.no/ Merk: Representantskapsmøter i Fosen kommunerevisjon IKS og Fosen kontrollutvalgssekretariat IKS kl 09:30 (egen innkalling) Saksliste: Sak 06/18 Oppfølging av styrets vedtak Orienteringer: Dialog AtB med følgende agenda (se vedlegg) 1. Innledning og formål med møtet, v/andreas K. Enge 2. Presentasjon: 1. Dagens kollektivtilbud, v/harald Storrønning 2. AtBs forståelse av regionen. Resultater fra markedsanalysen, v/grethe Opsal og Cathrine Bremseth 3. Diskusjon: Behov og potensiale for kollektivtrafikk i regionen, ledes av Andreas K. Enge 4. Oppsummering og veien videre Innovasjon Norge v/vigdis Harsvik Informasjon og orienteringer med oppfølging av drøftingssaker fra sekretariatet Forfall meldes til sekretariatet snarest. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling! Med hilsen Fosen Regionråd Ogne Undertun styreleder Stordalsveien 1, 7170 Åfjord Telefon 72 53 15 10 E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett: www.fosen.net

Versjon 1.0 av 27.4.2018 Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Fosen regionråd Underlag til møte 4. mai 2018 AtB AS Strategi for regionanbud buss Trøndelag 2021 Foreløpige vurderinger Utgave: Versjon 1.0 Dato: 2018-04-27 1

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 4 2 Regioner i Trøndelag 5 3 Befolkning og utvikling i Trøndelag 7 4 Befolkning og utvikling i Region Fosen 11 Befolkningsutvikling 11 Aldersutvikling 12 Boligutvikling 13 4.3.1 Dagens bosetting 13 4.3.2 Planer for boligutvikling 13 4.3.3 Tiltak for bosetting 13 Arbeidsmarked og næringsutvikling 14 4.4.1 Dagens arbeidsmarked 14 4.4.2 Arbeidspendling 14 4.4.3 Næringsutvikling 14 Målpunkt 14 4.5.1 Administrasjonssenter 14 4.5.2 Skoler 15 4.5.3 Legevakt og sykehus 15 4.5.4 Dagligvarebutikker 16 4.5.5 Bilhold 16 5 Markedsanalyse for Fosen 17 Kjennskap til kollektivtilbudet 17 Valg av transportmiddel 18 Potensielle kollektivbrukere 20 Viktige reisestrømmer 21 5.4.1 Reiser til arbeid/skole 21 5.4.2 Reiser til handel/service 22 5.4.3 Lengre reiser 23 Tilfredshet med kollektivtilbudet 24 6 Fremtidens reiser behov, preferanser og holdninger 26 8 Dagens kollektivtilbud i Trøndelag 27 8.2.1 Stamruter i tidligere Sør-Trøndelag 32 8.2.2 Regionruter 33 8.2.3 Lokale ruter 33 8.2.4 Bestillingstransport 34 8.2.5 Skoleskyss 35 8.2.6 TT-reiser i tidligere Sør-Trøndelag 36 8.2.7 Hjem for en femtilapp i tidligere Sør-Trøndelag 36 Kollektivtilbudet på Fosen 36 2

8.3.1 Rutekart 36 8.3.2 Hurtigbåt 39 8.3.3 Ferge 39 8.3.4 Oversikt over samtlige bussruter 39 9 Infrastruktur 43 Veier og holdeplasser 43 9.1.1 Veier 43 9.1.2 Drift og vedlikehold av veier 43 9.1.3 Veistrekninger med begrensninger for dagens kollektivtrafikk 43 9.1.4 Holdeplasser og stoppesteder 43 9.1.5 Snuplasser for busser 44 Sikkerhet dagens infrastruktur 44 9.2.1 Sikkerhet av- og påstigning ved skoler 44 9.2.2 Ulykker hvor buss har vært involvert 45 Knutepunkt og innfartsparkeringer 45 9.3.1 Knutepunkt 45 9.3.2 Innfartsparkering 46 3

1 INNLEDNING Eksisterende kontrakter for fylkeskommunal landbasert kollektivtrafikk i Trøndelag, utenfor Stor- Trondheim, utløper sommeren 2021. Dette inkluderer buss i rute, skoleskyss, individuelt tilrettelagt skoleskyss og bestillingstransport. For Trøndelag fylkeskommune innebærer dette en anledning til å vurdere endringer av tilbudsnivå, materiell og drivstoff, infrastruktur, anskaffelsesmodeller og andre forhold. AtB fikk den 28.2.2018 mandat av fylkestinget i Trøndelag til å utarbeide et forslag til anbudsstrategi for regionanbudet i 2021. Resultatene fra utredningen skal behandles i fylkestinget i juni og desember 2018, og danne grunnlaget for anbudskonkurransen i 2019 og oppstarten av nye kontrakter sommeren 2021. Som en del av utredningen vil AtB gjennomføre møter med politisk og administrativ ledelse i Trøndelags kommuner for å diskutere reisemønster og fremtidige behov, demografisk utvikling, arealplaner, fremkommelighet og infrastruktur, og andre forhold som kan ha innvirkning på utviklingen av fremtidens kollektivtilbud. Møtene vil gjennomføres regionrådsvis. Dette dokumentet er et underlag til diskusjonene med kommunene i Fosen regionråd den 4. mai 2018 i Osen kommune. 4

2 REGIONER I TRØNDELAG I arbeidet med Strategi for anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) bruker AtB inndelingen i Trøndelags regionråd. AtB har tatt utgangspunkt i etablerte regionråd, men kaller dem «regioner» i det videre arbeidet. Trøndelags kommuner og regioner vises i figuren og tabellen nedenfor. To kommuner i dagens Møre og Romsdal inngår i oversikten: Halsa kommune og Rindal kommune. Halsa kommune har vedtatt sammenslåing med Hemne og deler av Snillfjord. Rindal kommune har vedtatt at kommunen skal bli en del av Trøndelag. Stjørdal kommune er med i to regioner: Værnesregionen og Midt-Trøndelag. Osen kommune er med i Fosen og har observatørstatus i Region Namdal. Figur 1: Regioner og kommuner som inngår i utredningen 5

Tabell 1: Regioner og kommuner som inngår i utredningen Regioner Kommuner pr. mars 2018 Fosen regionen Region Namdal Værnesregionen Midt-Trøndelag regionen Inn-Trøndelagsamarbeidet Region Trøndelag sør Orkdalsregionen Bjugn, Indre Fosen, Osen, Roan, Ørland, Åfjord Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Vikna, Osen (observatør) Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal Levanger, Stjørdal, Verdal Inderøy, Snåsa, Steinkjer, Verran Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun, Snillfjord, Halsa 6

3 BEFOLKNING OG UTVIKLING I TRØNDELAG I 2017 bor det rundt 457 000 mennesker i Trøndelag og fylket er således på en klar femteplass i landet målt etter innbyggertall. Fylket som helhet har lav befolkningstetthet da innbyggerne er spredt over store områder, men det er en tydelig konsentrasjon i Trondheimsområdet. Et hovedtrekk i fylkets bosetningsmønster er at befolkningen er sentrert rundt aksen fra Orkanger og Melhus til Steinkjer, med regionale sentra i innlandet og langs kysten. Siden mange bor, arbeider og studerer i disse områdene, er det også her de fleste reiser finner sted. Bo og arbeidsregionen i og rundt Trondheim består alene av tett opptil 270 000 innbyggere, hvorav 175 000 er bosatt i byen Trondheim og det er totalt 190 000 i kommunen. Trøndelag opplever sentralisering, noe som er en trend som gjenspeiles i den nasjonale utviklingen. Flere og flere ønsker å bo i og i nærheten av de store byene. Befolkningsveksten de siste årene har vært sterkest i Trondheim kommune og pendlerområdet rundt. Denne veksten i fylket har bestått av 2/3 tilflytting og innvandring og 1/3 fødselsoverskudd. I perioden 2010-2016 har innbyggertallet økt med 7,9 % til 313 000 i tidligere Sør-Trøndelag og med 3,7 % til 136 500 i tidligere Nord-Trøndelag. 1 Dette utgjør henholdsvis en økning på 23 000 og 5 000, totalt i underkant av 28 000 innbyggere i fylket. 16 500 av disse ble bosatt i Trondheim. Befolkningsutvikling SSBs prognoser estimerer 525 000 bosatte i Trøndelag i 2035. 2 Veksten på 70 000 innbyggere utgjør 14,9 % i seg selv, mens prognosene tilsier at det vil skje større endringer i den demografiske sammensetningen. Befolkningsveksten de siste årene har vært sterkest i Trondheim kommune og pendlerområdet rundt, definert som kommunene Malvik, Melhus, Stjørdal, Klæbu, Skaun og Orkdal. Også Levanger, Steinkjer og Verdal har opplevd vekst. Det er også i disse kommunene veksten spås å være størst frem mot år 2035, samt økende vekst i kommuner som grenser til disse, som Orkdal og Midtre Gauldal. I tillegg er det forventet fortsatt vekst på Ørlandet, samt på Hitra og Frøya hvor sjømatnæringen står sterkt. Den absolutte veksten vil være desidert størst i Trondheim med 27 300 nye innbyggere, selv om den prosentvise veksten vil være større i randkommunene til Trondheim. Prognoser for befolkningsvekst per kommune vises i Figur 2. SSB estimerer at veksten i randkommunene til Trondheim kan skyldes flere årsaker. 3 Høyt prisnivå i by i kombinasjon med et ønske om mer plass, særlig ved familieetablering, løftes frem som noen av dem. I Trøndelag ser man tydelig at pendlerområdet rundt Trondheim har en kraftigere vekst i aldersgruppen 20-39 år enn Trondheim og resten av Trøndelag, noe som ser ut til å støtte denne hypotesen. En annen mulig årsak som løftes frem er at byene vokser ut over sine kommunegrenser. For Trondheim er det i liten grad sammenhengende bebyggelse ut over kommunegrensene, men antydninger til fenomenet kan observeres nordover langs Trondheimsfjorden mot Malvik og sørover langs E6 mot Melhus. Dette ser man også delvis langs E6 mellom kommunene Stjørdal, Verdal og Steinkjer. For 9 kommuner i Trøndelag viser SSBs prognoser mot år 2035 en reduksjon i innbyggertall. Samlet utgjør dette en reduksjon på 775 innbyggere. Den absolutte nedgangen er størst i Leka og Fosnes ved kysten, samt i Halsa i sør og i Verran og Lierne i innlandet. Nord for Steinkjer er det kun Namsos, Vikna, Overhalla, Nærøy og Grong som ventes å ha positiv vekst. Samlet utgjør veksten i disse fem kommunene totalt 3330 nye innbyggere. 1 Trøndelag i tall 2016 2 SSB Tabell 10213, Fremskrevet folkemengde ved middelvekst (MMMM) 3 SSB, Regionale befolkningsframskrivinger 2016 2035, Økonomiske analyser 3/2016 7

Figur 2: Befolkningsvekst 2016 2035 per kommune i prosent (SSB tabell 10213) Utviklingen mot 2035 antas dermed å være at de fleste nye innbyggerne bosetter seg i Trondheim og pendlerområdet rundt, samt langs aksen nordover, dannet av E6 og jernbanen, i kommunene Levanger, Steinkjer, Verdal og Namsos. Skaun vil ifølge SSBs prognoser oppleve en vekst mot 2035 på hele 39 % fra dagens 7 900 til 11 000, og dermed alene ha tilnærmet lik vekst som kommunene i fylket nord for Steinkjer samlet. 3.1.1 Andelen eldre Det er ventet en kraftig økning i andelen innbyggere som overstiger yrkesaktiv alder (70 år og eldre) i tiden fremover mot 2035. Antallet vil gå fra 53 000 til 83 000 fram til 2035, som utgjør en økning på 55 %, og tar andelen over 70 år fra 11 % til 16 % av befolkningen. Dette skyldes en stadig økende levealder og de store fødselskullene fra etterkrigstiden. Etter SSBs prognoser vil Trondheim og de tilgrensende kommunene på fastlandet fortsatt ha Trøndelags laveste andel innbyggere over 70 år i 2035, men andelen øker også her. I Trondheim kommune vil andelen eldre ligge på 14 %, men i absolutte tall utgjør dette rundt enn en tredjedel av Trøndelags befolkning over 70 år. I dag er andelen 10 %. Effekten vil være størst i distriktskommunene, som både vil få en større andel eldre, færre yrkesaktive og stor grad av fraflytting som vist i Figur 3. 8

Figur 3: Andel over 70 år i 2017 (t.v.) og 2035 (t.h.) (SSB tabell 10213) Arbeids- og studieplasser I tidligere Sør-Trøndelag er det kun i Trondheim kommune en finner institusjoner som tilbyr høyere utdanning, og her er det omtrent 35 500 studenter fordelt på NTNU (inkludert tidligere HiST), Dronning Mauds Minne høgskole og BI. 4 I tidligere Nord-Trøndelag er det rundt 4 500 studenter, i hovedsak fordelt på Nord Universitets (tidligere HiNT) læresteder i Levanger (2 300 studenter), Steinkjer (1 224 studenter), Namsos (582 studenter) og Stjørdal (366 studenter). Veksten i antall studenter i Trøndelag har siden 2010 ligget tett opp mot landsgjennomsnittet på 15 %. Antallet elever og lærlinger i videregående utdanning har økt med 3 % siden 2010 og lå i 2015 på 22 000 i Trøndelag. De fire største videregående skolene i Trøndelag ligger i Trondheim, og videre følger Steinkjer VGS, Ole Vig VGS i Stjørdal og Olav Duun VGS i Namsos. 5 I 2015 hadde 70 % av de nesten 162 000 sysselsatte i tidligere Sør-Trøndelag sitt arbeidssted i Trondheim, og over 80 % av nye arbeidsplasser i tidligere Sør-Trøndelag i perioden 2010 til 2014 tilfalt Trondheim. Etter Trondheims 113 000 arbeidsplasser følger Orkdal med 6 000 og Melhus med 5 000. I nord er de nesten 62 000 arbeidsplassene mer spredt, hvor Stjørdal (17,5 %), Steinkjer (17,1 %), Levanger (15,4 %), Namsos (11 %), Verdal (10,5 %) og Vikna (3,9 %) har de høyeste andelene av de sysselsatte. 6 4 https://www.trondheim.kommune.no/content/1117713580/statistikk-og-prognoser 5 Skole og utdanning, Trøndelag i tall 2016 6 SSB Tabell 07984, Sysselsatte per 4. kvartal 9

Arbeidspendling Statistisk sentralbyrå 7 fører statistikk som sammenholder beliggenhet for innbyggernes bosted og arbeidssted. Ved å sammenligne formelt bosted og arbeidssted for den enkelte person, får man en indikasjon på omfanget av arbeidsreiser eller pendling i og mellom kommuner. Svakheten med dataene er at for en del sysselsatte vil bedriftens beliggenhet ikke være det samme som oppmøteplass på arbeid, og pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. Men oversikten gir likevel en god indikasjon på det overordnede bildet av reisebehov knyttet til arbeidspendling. Figur 4: Arbeidspendling internt i kommuner (røde sirkler) og mellom kommuner (blå linjer). Diameter og tykkelse representerer antall pendlere internt og begge veier mellom kommunene. Det er benyttet en progressiv skala, noe som betyr at det ikke er et lineært forhold mellom pendlerstrømmene. Store strømmer framstår mindre enn de egentlig er og små strømmer fremstår større enn de egentlig er. Pendlerstrømmer med færre enn 100 pendlere er ikke tatt med. Kilde: SSB tabell 03321 7 SSB tabell 03321 10

4 BEFOLKNING OG UTVIKLING I REGION FOSEN Region Fosen består av kommunene Bjugn, Indre Fosen, Osen, Roan, Ørland og Åfjord. Av planlagte kommunesammenslåinger i regionen så blir Bjugn og Ørland kommune slått sammen til Ørland kommune, og Roan og Åfjord kommune blir til Åfjord kommune fra 01.01.2020 8. Halvøya på nordvestsida av Trondheimsfjorden utgjør en naturlig avgrenset geografisk enhet, med store variasjoner i landskap og et allsidig næringsliv. Landbruk og fiske er fortsatt viktig for alle kommunene i regionen. Framover vil utviklingen av eksisterende og nye havbruksnæringer bli svært viktig, og Fosen med sin lange kystlinje har større muligheter innen disse næringene enn de fleste andre regioner. Ved utgangen av 2017 bodde det 25 729 mennesker i regionen 9. 1. januar 2018 ble Leksvik og Rissa slått sammen til Indre Fosen kommune, og er i dag den mest folkerike kommunen i regionen med sine 10 372 innbyggere. Figur 5: Folkemengde i kommunene i Region Fosen 2017 (SSB Tabell 10213) I 2012 vedtok Stortinget at landets eneste kampflybase skal ligge på Ørland. Dette har ført til stor utbygging i og rundt Brekstad, flere arbeidsplasser og økt antall tilreisende. Størst prosentvis vekst i regionen er også ventet i Ørland kommune med en vekst på 19 % frem mot år 2035. I regionen finnes det 5 230 fritidsbygninger, hvilket periodevis gir noe tilreisning til regionen. Flest fritidsboliger finner man i Indre Fosen, Bjugn og Åfjord kommune 10 Befolkningsutvikling Fosen vil de kommende årene oppleve en noe svakere prosentvis befolkningsvekst enn Trøndelag for øvrig. SSB estimerer at folketallet i 2035 vil være 28 818 hvilket gir regionen en befolkningsvekst på 12 %, mot 15 % i Trøndelag fylke 11. Etter dagens kommuneinndeling er alle kommuner i Region Fosen bortsett fra Osen kommune forventet å oppleve befolkningsvekst frem mot 2035. I Osen kommune er det ikke forventet noen endring i innbyggertallet, mens det i Roan kommune er ventet en beskjeden vekst på 3 %. Osen og Roan er 8 https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/hvorfor-kommunereform/nye-kommuner/id2470015/ 9 SSB Tabell 10213, Fremskrevet folkemengde etter kjønn og alder. Middelvekst (MMMM) 10 SSB Tabell 05467, Eksisterende bygningsmasse. Antall fritidsbygninger og fritidsbygninger per kvadratkilometer. 11 SSB Tabell 10213, Fremskrevet folkemengde etter kjønn og alder. Middelvekst (MMMM) 11

imidlertid kommuner med forholdsvis få innbyggere, og hadde hver i underkant av 1 000 innbyggere i 2017. Størst vekst ser vi i Ørland og Indre Fosen. Av en forventet økning i regionen på 3 089 personer, ligger det an til at 987 av dem vil være bosatt i Ørland, og 1 137 bosatt i Indre Fosen kommune. Vekst er det også ventet i Bjugn kommune med en befolkningsvekst på vel 734 innbyggere og en prosentvis økning på 15 % frem mot 2035. Forventet vekst i Bjugn kan også trolig sees i sammenheng med utbyggingen av kampflybasen i Ørland. Figur 6: Befolkningsvekst Region Fosen Aldersutvikling Som resten av landet, vil man i regionen oppleve en økning i andelen innbyggere som overstiger yrkesaktiv alder (70 år og eldre) de kommende årene. Per i dag er 15 % av befolkningen i regionen over 70 år, mens andelen i 2035 vil være 19 %, og dermed ha en noe høyere andel eldre enn i Trøndelag som helhet (17 %) 12. Alle kommunene i regionen vil se en økning i andelen eldre over 70 år. Andelen eldre er forventet størst i kommunene som vil oppleve liten til ingen befolkningsvekst, og Osen og Roan skiller seg ut med henholdsvis 26 % og 24 % andel eldre i 2035. Ørland er den kommunen i regionen som er forventet å ha den laveste andelen eldre i 2035 (17 %), og vil ligge på samme andel eldre som Trøndelag for øvrig. I Ørland kommune er det som tidligere nevnt også forventet en større innbyggervekst som kan forklare en lavere andel eldre enn mange andre kommuner. Videre viser beregningene at Åfjord vil ha en andel på 21 %, Bjugn 20 % og Indre Fosen 18 % eldre over 70 år i 2035. 12 SSB Tabell 10213, Fremskrevet folkemengde etter kjønn og alder. Middelvekst (MMMM) 12

Alderssammensetning 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 75 år og eldre 67-74 år 35-66 år 19-34 år 16-18 år 0-15 år 10 % 0 % 2017 2035 2017 2035 2017 2035 2017 2035 2017 2035 2017 2035 Ørland Indre Fosen Bjugn Åfjord Roan Osen Figur 7: Fremskrevet folkemengde og aldersutvikling i Fosenregionen 2017-2035 (SSB Tabell 10213) Boligutvikling 4.3.1 Dagens bosetting Rundt 38 % av innbyggerne region Fosen bodde i 2017 i det man omtaler som tettsteder 13, altså en hussamling der det bor minst 200 mennesker, der avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter 14. Til sammenligning bor rundt 76 % av innbyggerne i Trøndelag i tettsteder eller 58 % dersom man ikke regner med storbyen Trondheim. Det finnes 14 tettsteder i regionen 15. Tabell 2: Innbyggere bosatt i tettsteder (SSB Tabell 05212) og tettsteder i regionen (SSB Tabell 04859) fjerde kvartal 2017 Kommune Innbyggere bosatt i Tettsteder og innbyggertall tettsteder Ørland 3 266 (61%) Brekstad (2066), Uthaug (418), Opphaug (400), Ottersbo (382) Indre Fosen 3 590 (35%) Årnset (1186), Leksvik (874), Vannvikan (736), Askjem (308), Vangåsen (247), Råkvågen (239) Bjugn 1 757 (36%) Botngård (1230), Lysøysund (276), Karlestrand (251) Åfjord 1 188 (37%) Å i Åfjord (1188) Roan 0 (0%) - Osen 0 (0%) - 4.3.2 Planer for boligutvikling Her skal de viktigste boligutviklingsprosjektene omtales. Må fylles på etter møte med regionråd. 4.3.3 Tiltak for bosetting Eventuelle tiltak fylles på etter møte med regionråd. 13 SSB Tabell 05212, Folkemengde, etter kjønn og tettbygd/spredtbygd strøk 14 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett 15 SSB Tabell 04859, Areal og befolkning i tettsteder 13

Arbeidsmarked og næringsutvikling 4.4.1 Dagens arbeidsmarked Det er et allsidig næringsliv som preger Fosen i dag. Fra enkle mekaniske virksomheter til høyteknologiske bedrifter med strenge krav til produksjons- og produktkvalitet. Landbruk og fiske er fortsatt viktig for alle kommunene i regionen. Handel og service er godt utviklet i kommunesentrene. I fjerde kvartal 2017 hadde 11 958 personer arbeidssted i regionen. Dette omfatter både innbyggere i regionen og innpendlere fra omliggende kommuner. Klart flest arbeidsplasser ligger i Indre Fosen, etterfulgt av Ørland, Bjugn og Åfjord. Ørland er den kommunen i regionen med klart størst innpendling til kommunen, da i hovedsak fra Bjugn og Trondheim 16. Tabell 3: Oversikt over sysselsatte (15-74 år) med arbeidssted i kommunene 4. kvartal 2017 (SSB Tabell 11616) Kommune Sysselsatte med arbeidssted i kommunen Ørland 2 687 personer Indre Fosen 4 785 personer Bjugn 1 853 personer Åfjord 1 787 personer Roan 458 personer Osen 388 personer 4.4.2 Arbeidspendling Fjerde kvartal 2017 var 12 223 av innbyggerne i alderen 15-74 år bosatt i region Fosen sysselsatt, hvilket gir en sysselsettingsprosent på 65 %. Av disse pendlet 3 360 personer (28%) ut av egen kommune for å jobbe 17. Pendlerstrømmene ut fra kommunene er sterkest fra Indre Fosen og Bjugn. Fra Indre Fosen reiser 1 387 (29%) til andre kommuner for arbeid, hvorav den største pendlerstrømmen går til Trondheim. Fra Bjugn går den største pendlerstrømmen til Ørland. Samtidig går en stor del av pendlerstrømmen fra Ørland, til Bjugn samt Trondheim 18. Tabell 4: Oversikt over sysselsatte (15-74 år) per 4. kvartal 2017 som pendler ut av kommunene for arbeid Kommune Pendler ut av kommunen Kommunene flest pendler til Ørland 653 (25 %) Bjugn, Trondheim Indre Fosen 1 387 (29 %) Trondheim Bjugn 780 (36 %) Ørland, Trondheim Åfjord 300 (18 %) Trondheim, Rissa, Ørland Roan 122 (25 %) Åfjord Osen 119 (27 %) Roan 4.4.3 Næringsutvikling Fylles på etter møte med regionråd. Målpunkt 4.5.1 Administrasjonssenter Administrasjonssenter med rådhus/kommunehus og servicetjenester er et viktig knutepunkt i kommunene. 16 http://www.nykommune.no/#!kommuner/302-305-324-301-304-299-303 17 SSB Tabell 11616, Sysselsatte, etter bosted, arbeidssted, inn- og utpendling, kjønn og alder. 18 http://www.nykommune.no/#!kommuner/302-305-324-301-304-299-303 14

Tabell 5: Oversikt over administrasjonssentre i Region Fosen Kommune Administrasjonssenter Ørland Brekstad Indre Fosen Årnset Bjugn Botngård Åfjord Årnes (i tettstedet Å) Roan Roan (tettsted) Osen Steinsdalen 4.5.2 Skoler Evt. kjente endringer og nye elevstrømmer legges inn etter møter med regionråd. Tabell 6: Oversikt over grunnskoler og videregående skoler i Region Fosen Kommune Grunnskoler 19 Videregående skoler Ørland Hårberg skole, Brekstad (1.-10. kl. 255 elever) Opphaug skole, Opphaug, (1.-7. kl. 192 elever) Ørland ungdomsskole, Brekstad (8.-10. kl. 171 elever) Indre Fosen Fevåg/hasselvika skole, Hasselvika (1.-7. kl. 42 elever) Rissa videregående skole Leksvik videregående skole Mæland skole, Husbysjøen (1.-10. kl. 84 elever) Skaugdalen Montessoriskole Sa, Rissa (1.-7. kl. 30 elever) Statsbygd skole, Stadsbygd (1.-10. kl. 268 elever) Testmann Minne skole, Leksvik (1.-10. kl. 300 elever) Vanvikan skole, Vanvikan (1.-10. kl. 163 elever) Åsly skole, Rissa (1.-10. kl. 394 elever) Bjugn Botngård skole, Bjugn (1.-10. kl. 516 elever) Vallersund Oppvekstsenter (1.-7. kl. 65 elever) Åfjord Stokksund Oppvekstsenter, Revsnes (1.-10. kl. 66 elever) Åset skole, Åvegen 2, Åfjord, (1.-10. kl. 255 elever) Roan Brandsfjord barne- og ungdomsskole (1.-10. kl. 54 elever) Sør-Roan skole, Nordskjørveien, Roan (1.-10. kl. 34 elever) Osen Seter skole, Sætervik (1.-10. kl. 13 elever) Strand barne- og ungdomsskole, Steinsdalen (1.-10. kl. 95 elever) Fosen Videregående skole Åfjord videregående skole 4.5.3 Legevakt og sykehus Åfjord og Roan kommune har felles legekontor på Åfjord Helsesenter. Øvrige kommuner i regionen har egne legekontor med tilknyttede fastleger. Tabell 7: Oversikt over legekontor og beliggenhet Kommune Beliggenhet legekontor Ørland Brekstad Indre Fosen Rissa, Leksvik, Vanvikan, Råkvåg Bjugn Botngård Åfjord Åfjord og Roan Legekontor (Åfjord Helsesenter) Roan Åfjord og Roan Legekontor (Åfjord Helsesenter) Osen Steinsdalen Kommunene i regionen er tilknyttet ulike sykehus. Ørland, Bjugn og Åfjord er tilknyttet Orkdal Sykehus St. Olavs hospital som ligger på Orkanger. Osen og Roan er tilknyttet Namsos sykehus Helse Nord- 19 https://skoleporten.udir.no/oversikt/oversikt/grunnskole/nasjonalt 15

Trøndelag som ligger i Namsos. Tidligere Rissa kommune er tilknyttet St. Olavs hospital i Trondheim, og tidligere Leksvik kommune er tilknyttet Levanger Sykehus Helse Nord-Trøndelag. 4.5.4 Dagligvarebutikker I april 2017 finner man én eller flere dagligvarebutikker 19 steder i Region Fosen. Tabell 8: Oversikt over beliggenhet for dagligvarebutikker i Region Fosen Kommune Beliggenhet dagligvarebutikker Ørland Storfosna, Brekstad, Opphaug Indre Fosen Råkvåg, Sørfjorden, Fevåg, Rissa, Stadsbygd, Leksvik, Vanvikan Bjugn Botngård, Vallersund, Lysøysund Åfjord Åfjord/Årnes, Stokksund, Stokkøya Roan Roan, Bessaker Osen Steinsdalen 4.5.5 Bilhold Det er nokså små variasjoner i bilholdet i fra kommune til kommune. Gjennomsnittet i alle kommuner i region Fosen ligger på mellom 1,2 og 1,4 biler per privathusholdning 20. Åfjord og Roan er kommunene med flest biler per privathusholdning (1,4 biler i gjennomsnitt), mens det er færrest biler per husholdning i Osen kommune (1,2 biler i gjennomsnitt) 21. 20 SSB Tabell 06070, Privathusholdninger, etter husholdningstype 21 SSB Tabell 07832, Registrerte kjøretøy, etter kjøretøy og merke 16

5 MARKEDSANALYSE FOR FOSEN Det totale antall respondenter fra denne regionen er 188. Den største andelen av disse er bosatt i Indre Fosen kommune (73), 40 bor i Ørland kommune, 35 i Bjugn og 25 i Åfjord. Det var utfordrende å få tak i nok respondenter fra Osen og Roan kommune, og det endte på henholdsvis 8 og 7 respondenter. Tallene som presenteres fra disse to kommune er av den grunn usikre. Dette vil markeres med rødlig farge i tabellene. Det er en undervekt av yngre i utvalget fra region Fosen. Tre fjerdedeler av de spurte er over 45 år og rundt 40 % er over 60 år. Skjevheter i utvalgspersonenes kjønn og alder i forhold til gjennomsnittet for kommunene de representerer, er korrigert (vektet). Slik vil resultatet være mest mulig representativt for resten av befolkningen i kommunene. Rundt halvparten av de spurte i region Fosen har fullført videregående skole som høyeste utdanning. Rundt 40 % har høyere utdanning på universitet eller høyskole. Utvalget er blitt spurt hvor de arbeider/går på skole og hvor de reiser i forbindelse med handel og service. De er også blitt spurt om hvilken kommune annen enn deres bostedskommune de reiser oftest til for andre aktiviteter enn jobb/skole og hvor ofte de foretar denne reisen. Dette danner et bilde av reisestrømmer og hvilke behov som finnes til ulike tider av døgnet. Kjennskap til kollektivtilbudet De aller fleste i region Fosen vet at de har et tilbud om rutebuss i deres bostedskommune. Ørland kommune skiller seg noe ut fra resten, hvor hver fjerde person ikke oppgir rutebuss som alternativ reisemåte. Det er overraskende mange som ikke nevner hurtigbåt og ferge som kollektive transportmidler tilgjengelig i deres bostedskommune. Dette er overraskende fordi hurtigbåt- og fergetilbudet spiller en viktig rolle i transportbildet, både i Indre Fosen, Osen og Ørland kommune. Det kan skyldes at de ikke kommer på disse transportmidlene når de ramser opp hvilke tilbud som finnes. Det kan også hende at det for mange ikke er naturlig å betegne hurtigbåt og ferge som kollektive transportmidler. Bestillingstransport er en mulighet i Indre Fosen og Åfjord kommune, men det kan se ut som det er få som er klar over dette. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hurtigbåt Ferje Buss Bestillingstransport Kommune Indre Fosen Kommune Ørland Kommune Osen Kommune Åfjord Kommune Roan Kommune Bjugn Figur 8: Andel som nevner de ulike transportmidler som en mulighet i deres bostedskommuner. 17

Etter at respondentene ble bedt om å ramse opp kollektive transportmidler tilgjengelig i deres bostedskommune, fikk de spørsmål om hvor godt de kjente til de ulike tilbudene. Her ble det kun stilt spørsmål om de transportmidler som faktisk er tilgjengelig i den enkelte kommune. Fosen skiller seg på dette punktet ut fra de andre regionene med tilbud om hurtigbåt og ferge i Trøndelag, ved at de har en klart høyere andel med god kjennskap til det nevnte tilbudet. Andelen med god kjennskap til rutebusstilbudet er på samme nivå som andre regioner i Trøndelag. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 33 % Rutebuss 33 % 84 % 56 % Hurtigbåt/ferje Fosen Totalt Figur 9: Andel med god kjennskap til kollektivtilbudet i bostedskommunen. Valg av transportmiddel Bilen er den store vinneren på alle typer reiser i region Fosen, som den også er i de andre regionene i Trøndelag (merk at Stor-Trondheim er utelatt fra denne undersøkelsen). Fosen er samtidig den regionen i Trøndelag med minst andel gående/syklende til jobb/skole og handel/service. Færrest er det i Åfjord kommune, hvor det kun er 8 % som går eller sykler til jobb/skole og handel/service ukentlig eller oftere. Hver tredje respondent fra Ørland kommune oppgir å gå eller sykle til jobb/skole og handel/service, noe som må sies å være en godkjent andel. Årsaken til at det er så få som går eller sykler til jobb/skole og handel/service i region Fosen, finnes antakelig i avstandene man har fra bosted til jobb, skole og handelssentra. Resultater fra denne undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom avstand til holdeplass og hvor ofte man reiser med buss og går/sykler. De som bor inntil én kilometer fra holdeplass, reiser oftere med buss enn de som bor lengre unna. Det er også færre som svarer at de går eller sykler når avstanden til nærmeste bussholdeplass øker. Dette kan forklares med at dersom man bor langt unna en holdeplass, er sjansene store for at man også bor langt unna handelssentra og arbeidsplasser. 18

Tabell 9: Minimum ukentlig bruk av de ulike mobilitetsmidler til jobb/skole, handel/service og andre reiser, fordelt på kommunene i region Fosen. Bostedskommune Daglig/ukentlig bruk av mobilitetsmidler til Bjugn Indre Fosen Osen Roan Ørland Åfjord Jobb/skole Rutebuss 3 % 8 % 3 % Hurtigbåt/ferge 3 % 8 % 13 % 5 % Bil 79 % 87 % 71 % 80 % 86 % 94 % Annet mot. kjøretøy 5 % 2 % 13 % Sykkel/gange 17 % 25 % 13 % 14 % 35 % 8 % Handel/service Rutebuss 4 % Hurtigbåt/ferge 10 % 13 % 8 % 4 % Bil 91 % 78 % 75 % 57 % 83 % 84 % Annet mot. kjøretøy 3 % 1 % 13 % 3 % Sykkel/gange 17 % 25 % 13 % 14 % 35 % 8 % Andre reiser Rutebuss 1 % 3 % Hurtigbåt/ferge 7 % 13 % 8 % Bil 49 % 45 % 75 % 43 % 45 % 44 % Annet mot. kjøretøy 1 % Sykkel/gange 20 % 29 % 38 % 29 % 35 % 20 % Kommunene i region Fosen som har hurtigbåt- og fergeruter, har bedre kjennskap til tilbudet enn kommuner i andre regioner med dette tilbudet. Det viser seg også i bruksmønsteret. Det er langt flere som oppgir å reise med hurtigbåt eller ferge i region Fosen enn i de andre kystregionene. Dette gjelder for alle typer reiser. Figur 10viser forskjellen på månedlige hurtigbåt-/fergereisende på reiser i forbindelse med handel/service, i de regioner som tilbyr dette. 45% 41% 40% 35% 30% 25% 20% 16% 14% 19% 15% 10% 3% 5% 0% Månedlig eller oftere Fosen Midt-Trøndelag Namdal Orkdal Total Figur 10: Andel som benytter hurtigbåt/ferge til handel/service månedlig eller oftere, fordelt på de ulike regioner i Trøndelag med dette tilbudet. 19

Potensielle kollektivbrukere Når det gjelder reiser til jobb og skole, er det flest potensielle kollektivreisende i Bjugn kommune. Av de som ikke reiser kollektivt i dag, er 40 % av dem positive til å reise kollektivt til dette formålet. På handels- og servicereiser er det i Ørland kommune vi finner flest som ser det som et reelt alternativ å reise kollektivt (39 %). På andre reiser enn jobb/skole og handel/service, er rundt halvparten av alle respondenter positive til å vurdere et kollektivt transportmiddel, dog med en lavere andel i Ørland kommune. Figur 11: Andel som mener kollektivt kunne vært et reelt alternativ til jobb/ skole, handel/service og andre reiser, fordelt på kommunene i region Fosen. Andel som mener kollektivt kunne vært et alternativ til Jobb/ skole Handel/ service Andre reiser Bjugn 40 % 15 % 48 % Indre Fosen 22 % 24 % 59 % Osen 40 % 29 % 50 % Roan 50 % 25 % 50 % Ørland 17 % 39 % 33 % Åfjord 27 % 13 % 53 % De som ikke mener at kollektivtransport er et reelt alternativ på ulike reiser, er blitt bedt om å forklare dette nærmere. Sammenlignet med andre kommuner i Trøndelag, opplever flere i region Fosen at det tar for lang tid å reise kollektivt. Det er mange som oppgir dette som årsak til at de ikke velger kollektivt når de skal på jobb eller skole, spesielt blant respondentene i Åfjord og Indre Fosen. Ellers nevnes mange av de samme årsakene som også går igjen i andre kommuner; som for få avganger og at det ikke går buss på strekningen. Respondentene i Ørland kommune skiller seg ut fra resten ved at de ikke i like stor grad skylder på manglende buss på strekningen fra hjemmet til jobben/skolen. Over 40 % av de som bor i denne kommunen peker derimot på den korte avstanden mellom hjemmet og jobben som årsak til at de ikke velger å reise kollektivt. Dette så vi også tegn til i den første tabellen, hvor Ørland kommune skilte seg klart fra de andre kommunene med en langt større andel gående/syklende til jobb/skole. 20

Tabell 10: Årsaker til at kollektivt ikke er et alternativ til jobb/skole, fordelt på kommunene i Fosen og resten av kommunene i Trøndelag. Osen og Roan er utelatt fra tabellen på grunn av for få respondenter. Høye verdier er markert med lysegrønt. Årsaker Kommuner utenfor Fosen Bjugn Bostedskommune Indre Fosen Ørland Åfjord Går ikke buss på strekningen For få avganger Andre årsaker Tar for lang tid Passer ikke mine behov Bor i gåavstand/ kort vei til jobb/skole Holdeplass/ avgang for langt unna Bruker bilen i arbeidet Lettvint, mer komfortabelt med bil For dyrt Antall responser 31 % 45 % 30 % 6 % 33 % 23 % 45 % 23 % 24 % 17 % 16 % 10 % 18 % 6 % 8 % 13 % 20 % 27 % 6 % 58 % 14 % 10 % 9 % 19 % 25 % 10 % 5 % 41 % 11 % 2 % 6 % 8 % 10 % 5 % 6 % 6 % 10 % 8 % 1 % 9 % 2 % 748 10 44 17 12 De som reiser kollektivt er også blitt bedt om å forklare hvorfor de gjør det. Den vanligste årsaken er at de må ta ferge eller hurtigbåt for å komme seg dit de vil, enten om det er til jobb, skole eller andre reisemål. Det er også en del som peker på at det er lettvint og mer komfortabelt enn andre reiseformer. Noen peker på prisen som avgjørende for valget, og andre hevder å spare tid på å reise kollektivt. Viktige reisestrømmer De yrkesaktive og de som studerer eller går på skole, er blitt spurt hvor arbeidsstedet eller skolen ligger. De som ikke arbeider eller studerer er spurt hvilket handels-/servicested de reiser oftest til. Dette for at vi skal kunne tegne opp viktige reisestrømmer og vurdere hvor det kan være hensiktsmessig å legge bussruter. Alle er dessuten spurt hvilken kommune annen enn sin bostedskommune de oftest reiser til for andre aktiviteter enn jobb/skole. Dette for å kunne tegne opp de lengre reisene i og ut fra regionen. 5.4.1 Reiser til arbeid/skole De aller fleste i region Fosen arbeider med postadresse i bostedskommunen. I Ørland kommune arbeider 64 % på Brekstad, i Bjugn arbeider 42 % i Bjugn og i Åfjord arbeider 69 % i Åfjord. I Indre 21

RISSA STATSBYGD HASSELVIKA LEKSVIK VANVIKAN BREKSTAD OPPHAUG BJUGN LYSØYSUNDET ÅFJORD ROAN STEINSDALEN Fosen er det 43 % som arbeider i Rissa og 17 % i Leksvik. Tallene for Roan og Osen er som nevnt tidligere usikre, men samlet arbeider 58 % i Steinsdalen og 17 % i Roan. I Indre Fosen kommune reiser de fleste respondentene til kommunesenteret Rissa i forbindelse med jobb og skole. Som vist i figur 3, er de som arbeider der bosatt i flere tettsteder og bygder, men samtlige bor i kommunen. Brekstad tiltrekker seg yrkesaktive fra både Ørland, Bjugn, Indre Fosen og Åfjord kommune, mens det i Åfjord er yrkesaktive fra Åfjord, Bjugn og Indre Fosen kommune representert i denne undersøkelsen. 100% 100% 62% 67% 67% 71% 75% 70% 79% 8% 45% 27% 9% 11% 33% 14% 25% 30% 40% 20% 7% 40% POSTSTED BOSTEDSADRESSE Trondheim Rissa Statsbygd Fevåg Leksvik Vanvikan Brekstad Opphaug Bjugn Lysøysundet Åfjord Roan Steinsdalen Figur 12: Arbeidssted fordelt på bosted. Arbeidsstedene vises som grafer i figuren. Den viser bare de største strømmene hentet fra denne undersøkelsen. Steder med færre enn tre respondenter er utelatt. 5.4.2 Reiser til handel/service For reiser til handel/service tegnes det samme bildet som på reiser til arbeids-/studiested. De bosatte i region Fosen handler stort sett i den kommunen de bor i. Av handelsstrømmer på tvers av kommuner, er det kun reiser mellom Bjugn og Ørland som er verdt å merke seg fra denne undersøkelsen. De fleste i Bjugn kommune oppgir at de handler i Bjugn, men rundt hver femte respondent handler i Ørland kommune. I Indre Fosen er det Rissa og Leksvik som tiltrekker seg flest i forbindelse med handel/service. Brekstad har handlende fra Ørland og Bjugn kommune. Det er også noen som oppgir Trondheim som handelssted, fra flere av tettstedene/bygdene i regionen. 22

75% 86% 80% 78% 80% 88% 63% 67% 40% 38% 33% 13% 14% 20% 10% 11% 20% RISSA LEKSVIK VANVIKAN BREKSTAD OPPHAUG UTHAUG BJUGN LYSØYSUNDET ÅFJORD POSTSTED BOSTED Trondheim Rissa Leksvik Vanvikan Brekstad Opphaug Bjugn Lysøysundet Åfjord Figur 13: Handels-/servicested fordelt på bosted. Handels-/servicestedene vises som grafer i figuren og det er kun de største strømmene som er tegnet opp. Steder med færre enn tre respondenter er utelatt. 5.4.3 Lengre reiser Rundt en tredjedel av de som bor i Ørland og Bjugn kommune oppgir Trondheim som den kommunen de oftest reiser til for andre aktiviteter enn jobb/skole. Det som allikevel er mest verdt å merke seg, er trafikken mellom Bjugn og Ørland. Rundt en tredjedel av ørlendingene reiser til Bjugn for andre aktiviteter enn jobb/skole og over halvparten av bjugningene reiser til Ørland kommune. Frekvensen er også høy. Henholdsvis 30 % og 40 % av innbyggerne i Ørland og Bjugn oppgir å foreta denne reisen daglig eller ukentlig. Det er grunn til å tro at dette for det meste gjelder de som reiser mellom disse kommunene og ikke i like stor grad de som reiser til Trondheim (se tabell 4). For de bosatte i Åfjord og Indre Fosen er det Trondheim som oftest er målet om de krysser kommunegrensa for andre aktiviteter enn jobb/skole. Dette er ikke en reise de foretar ofte. De aller fleste foretar denne reisen en til tre ganger månedlig. Roan ser ut til å ha en tiltrekning til det tidligere Sør-Trøndelag og Åfjord kommune, mens Osen i større grad trekkes mot det tidligere Nord-Trøndelag og Namsos kommune. Det er også grunn til å tro at det er en del reising mellom disse to kommunene. 23

Figur 14: Hvilken kommune annen enn ens bostedskommune man reiser oftest til for andre aktiviteter enn jobb/skole fordelt på kommunene i region Fosen. Bostedskommune Indre Ørland Bjugn Åfjord Roan Reisemål Fosen Trondheim 33 % 31 % 64 % 68 % 14 % Osen Steinkjer 5 % 13 % Namsos 50 % Ørland 54 % Bjugn 38 % Åfjord 57 % 25 % Roan 13 % Osen 14 % Orkdal 6 % Annen kommune i Trøndelag (<5%) Annen kommune ikke i Trøndelag Reiser ikke til andre kommuner 9 % 6 % 8 % 19 % 10 % 1 % 10 % 28 % 4 % 14 % Vet ikke 3 % 3 % 1 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall 40 35 25 73 7 8 Tabell 11: Reisefrekvens til den kommunen man reiser oftest til for andre aktiviteter enn jobb/skole, som vist i tabell 4. Indre Ørland Bjugn Åfjord Roan Osen Fosen Daglig/ukentlig 29 % 40 % 6 % 7 % 33 % Månedlig 37 % 46 % 67 % 73 % 33 % 88 % Sjeldnere 34 % 14 % 28 % 19 % 33 % 13 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Antall 35 35 18 70 6 8 Tilfredshet med kollektivtilbudet Innbyggerne i Fosen er samlet sett like godt fornøyd med kollektivtilbudet, sammenlignet med innbyggerne fra andre regioner. Innad i regionen er det større forskjeller. Innbyggerne i Bjugn kommune er mye mindre fornøyd enn resten, når det kommer til kollektivtilbudet i forhold til deres reisebehov. Situasjonen er en helt annen i Åfjord og Indre Fosen. I disse kommunene er det en langt større andel som er fornøyd med tilbudet enn misfornøyd. Ørland kommune ligger litt under snittet i tilfredshet, sammenlignet med kommunene i de andre regionene. 24

100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34% Kommuner utenfor Fosen 35% 30% 31% 34% 17% 10% Bjugn Indre Fosen Osen Roan Ørland Åfjord Figur 15: Andel som er fornøyd med kollektivtilbudet I forhold til deres behov, fordelt på de ulike kommunene i region Fosen og de andre kommuner/regioner samlet. 25

6 FREMTIDENS REISER BEHOV, PREFERANSER OG HOLDNINGER Det er ikke kollektivreisen i seg selv som er selve behovet for de som reiser, men det sluttmålet den reisende har. Dette kan være lokal handel, komme seg til jobb eller skole, overgang til andre transportmidler som bringer dem videre til et annet reisemål osv. Det er derfor viktig å ha oversikt over forbrukertrender og utvikling innenfor ulike områder for å kunne se fremtidige transportbehov. Urbanisering, aldrende befolkning og et arbeidsmarked i endring gir kollektivtrafikken i Trøndelag nye kundebehov frem mot 2035. I tillegg knytter den teknologiske utviklingen stadig grenser for hva som er mulig. Dette kapittelet gir en oversikt over viktige trender innenfor befolkningens utvikling og preferanser. Ulike kundegrupper har ulike preferanser Det totale markedet kan deles inn i ulike segmenter. Hvor befolkningen befinner seg i livet er med på å påvirke både behov, adferd og holdninger. Befolkningssammensetningen i de ulike regionene vil påvirke hvordan transporttilbud og tjenester må tilpasses. Folk flest har ifølge Enovas rapport «Hvordan vi vil bo og forflytte oss i 2030» positive holdninger til grønnere transport og har positiv holdning til det grønne skiftet, men det har i liten grad gitt utslag i adferden. Folk ønsker å ta grønne valg dersom de er gode, tilgengelige og konkurransedyktige. Dette gjelder spesielt blant personer født i 1980 eller senere (millenniumsgenerasjonen). Vaner og utvikling Ulike innarbeidede mønster og vaner er under endring blant befolkningen i takt med hvordan markedet utvikler seg. Innenfor arbeidsvaner gir den digitale utviklingen mulighet for å være mer fleksibel med tanke på arbeidssted og tid. Dette viser økende grad av hjemmekontor og fjernarbeidsløsninger. Som en følge av dette er det en klar tendens til at færre møter opp på arbeidsplassen på fredager. I sum vil endret arbeidsmarked føre til endrede transportbehov og større krav til kunne utnytte tiden underveis på reisen og i terminaler og knutepunkt. Det kan også tenkes at det vil skje endringer i når og hvorfor man i fremtiden reiser, med mulige forskjeller for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale reiser. Når det gjelder handel foregår fremdeles det aller meste av handel via ordinære butikker, men andelen av netthandel er voksende. Dette gjelder innenfor mange varekategorier. Graden av netthandel vil være med å påvirke hvordan befolkningens reisemønster vil være i fremtiden med tanke på handel. Den teknologiske utviklingen vil kunne påvirke hvordan undervisning vil foregå i fremtiden. Større andel av undervisningen vil kunne foregå over nett, og det vil føre til mindre eller annet reisebehov. Andre viktige forbrukertrender For å endre adferd og holdninger må det tilpasses forbrukernes behov og forventinger. Noen kjente forbrukertrender er at befolkningen alltid er tilkoblet, at tid er en viktig faktor og vi ønsker full uttelling av hvordan vi best mulig kan utnytte tiden og det er en forventing om rask og oppdatert kvalitetsinformasjon. Forbrukerne har en forventing om minst mulig friksjon. Ved å sette seg inn i og identifisere de ulike kundegruppenes behov i hvert trinn av kundereisen og ut fra dette bygge tjenester og tilbud vil det i større grad være mulig å eliminere bort friksjon som skaper dårlig opplevelse. Oppsummert Fremtidens reisevaner og reisebehov vil variere i de ulike regionene i Trøndelag. Dette vil i stor grad avhenge av befolkningssammensetning, beliggenhet og arbeidsmarked. De ulike kundegruppene (eldre, unge, voksne) vil ha samme grunnleggende forbrukerbehov som må ivaretas på samme måte over alt. På bakgrunn av trender og forbrukerinnsikt, befolkningsutvikling, reisestrømsanalyser og lokal informasjon fra de ulike kommunene vil fremtidens reisevaner og reisebehov kunne beskrives. 26

8 DAGENS KOLLEKTIVTILBUD I TRØNDELAG Kategorier kollektivtilbud Ulike kategorier av fylkeskommunalt tilbud og annet offentlig og kommersielt kollektivtilbud vises i tabellene under. Tabell 12: Fylkeskommunalt tilbud i Trøndelag region Tilbud Beskrivelse Buss i rute Buss i rute utgjør hoveddelen av kollektivtilbudet i Trøndelag, og deles ofte i bybuss, lokalbuss og regionbuss. Busstilbud med vesentlig frekvens i avgrensede områder kalles gjerne bybuss eller lokalbuss avhengig av omfanget av tilbudet. Tilbud med lavere frekvens eller som går på tvers av geografiske områder betegnes gjerne som regionbuss. Skoleskyss Skoleskyss er en lovpålagt tjeneste hvor tjenestebehovet gis av bosettingsmønster, antall elever i skolealder og skolenes lokalisering og organisering av skoledagen. Opplæringsloven definerer hvilke kriterier som gir rett til skoleskyss, som i hovedsak gis til elever med lang skolevei eller elever med nedsatt funksjonsevne. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å organisere skoleskyssen, hvor kommunene kan fatte kommunale enkeltvedtak. Skoleskyss for grunnskoleelever delfinansieres av ansvarlig kommune og skyss for elever på videregående trinn dekkes av fylkeskommunen. Skoleskyss kan utføres med buss i rute, hurtigbåt, drosje eller ved egne ruter for skoleskyss. Åpne skoleskyssruter fungerer i mange tilfeller som lokalruter. Bestillingstransport Bestillingstransport er kollektivtransport hvor kunden melder inn transportbehovet til et bestillingspunkt. Bestillingstransport erstatter rutebuss i tilfeller hvor passasjergrunnlaget ikke tillater en fast rute. Tilbudet betjenes med buss, minibuss eller drosje og prises etter samme modell som ordinære rutetilbud med buss ut fra gjeldende takstregler og sonekart. Tilbudet varierer fra kommune til kommune. Hurtigbåt Hurtiggående sjøtransport som i hovedsak frakter passasjerer, betegner hurtigbåt. Dette er et tilbud som opprettes på strekninger der bussruter ikke er egnet, eller der hurtigbåt kan tilby høyere komfort og kortere reisetid enn andre transportmidler som for eksempel buss. Ferge Et fergesamband binder sammen veistrekninger på linje med broer og tunneler. Sambandet betjenes av en båt eller et skip som frakter biler og passasjerer mellom kaiene i hver ende. I Trøndelagsfylkene er alle fergesamband på fylkeskommunal veg. TT-ordningen Transporttjenesten for funksjonshemmede 22 er et tilbud fra dør til dør for funksjonshemmede som på grunn av varig fysisk eller psykisk funksjonshemming ikke kan bruke kollektive transportmidler. Formålet med TT-ordningen er å gjøre funksjonshemmede mer mobile og i stand til å delta i det alminnelige samfunnsliv. TT-ordningen betjenes i hovedsak med drosje. TT-ordningen i Nord-Trøndelag har om lag 35 000 årlige reiser, Sør- Trøndelag i overkant av 90 000 reiser. Hjem for en femtilapp Ordningen er et samarbeid mellom den enkelte drosjesentral, kommunen og fylkeskommunen, der ungdommer kan bestille hjemtransport med drosje for femti kroner innenfor kommunen. De fleste kommunene i tidligere Sør- Trøndelag tilbyr dette. Trondheim ble unntatt fordi kommunen allerede har et godt utbygd nattbusstilbud. Det var også et prøveprosjekt på en tilsvarende ordning i tidligere Nord-Trøndelag, men dette ble avsluttet våren 2005. 22 https://www.stfk.no/tjenester/samferdsel/tt-ordningen/ og http://www.ntfk.no/arbeidsomrader/samferdsel/sider/transporttjenester.aspx 27

Tabell 13: Annet offentlig og kommersielt kollektivtilbud i Trøndelag Tilbud Lokaltog Annet offentlig tilbud Kommersielt tilbud Beskrivelse Jernbanen utgjør en viktig del av det offentlige kollektivtilbudet og består av Trønderbanen, Meråkerbanen og Rørosbanen. I tillegg til det åpne kollektivtilbudet for alle, eksisterer det en rekke lukkede transporttilbud. Dette omtales også som spesialtransport og består blant annet av skoleskyss med taxi/minibuss, pasienttransport, kommunale transporter, samt arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne. For kommersielle tilbud har myndighetene ansvar for strategisk nivå, ved å sørge for at det eksisterer infrastruktur og ved å tildele løyver. De kommersielle aktørene som innfrir kravene til løyve, står fritt til å utvikle og drifte persontransport innenfor begrensingene gitt fra myndighetene. Eksempler på kommersielt kollektivtilbud er ekspressbuss, flybuss, turbuss og drosje. Kollektivtilbudet i Trøndelag I Trøndelag er det utenfor Stor-Trondheim et rutetilbud bestående av stam-, region-, lokalruter og byruter. Hele dette tilbudet omtales ofte som regionruter, selv om regionruter også er en egen underkategori. Stamrutene er de mest trafikkerte rutene, har flere avganger i døgnet, går over lengre distanser og binder fylket sammen. Regionruter går som stamrutene over lange distanser og har flere daglige avganger. Lokalruter går generelt over kortere distanser enn stam- og regionruter. Lokalrutene har to hovedfunksjoner; tilbringer til stam- og regionruter, samt å tilby kollektivtrafikk til lokalsentra. Lokalrutene er også skoleruter hvor noen opprettholdes gjennom skoleferiene. Rutekart for Trøndelag fylke vises i Figur 16, for gamle Sør-Trøndelag fylke utenom Trondheim i Figur 17 og for gamle Nord -Trøndelag i Figur 18. Tilhørende Tabell 14 og Tabell 15 gir en detaljert beskrivelse av strekningene for stam, region, lokale ruter og by ruter. 28

Figur 16: Rutekart for Trøndelag fylke 29

Figur 17: Rutekart for tidligere Sør-Trøndelag 30

Figur 18: Ryggraden i kollektivtilbudet i tidligere Nord Trøndelag; jernbane, bussruter, hurtigbåt og ferge. Skoleskyss, bestillingstransport og bussruter med færre enn en daglig avgang er ikke vist i kartet. Tabell 14: Bussruter i tidligere Sør-Trøndelag region (utenom Stor-Trondheim) Stamruter Regionruter Lokalruter Lokalruter (bestilling) 310 Stjørdal Trondheim - Orkanger Fannrem 320 Trondheim - Orkanger- Hitra Frøya 330 (Trondheim) - Stjørdal - Selbu - (Tydal) 340 Trondheim - Støren Røros 350 Trondheim - Rissa - Osen 410 Trondheim - Orkanger 420 Sunde - Sandstad Sistranda - (Dyrøy) 421 Orkanger - Lensvik - Valset 450 Trondheim - Stadsbygd - Rissa - (Råkvåg) 451 (Krinsvatn) - Botngård - Brekstad 453 Botngård - Lysøysundet 460 Orkanger - Meldal - Berkåk 470 (Trondheim) - Orkanger - Kyrksæterøra - (Aure) 480 Støren - Berkåk Oppdal 490 Osen - Sjøåsen 504 Melhus - Hølonda 505 Melhus - Skaun - Børsa 511 Eggkleiva - Børsa 515 Ilhaugen - Buvika 521 Fillan - Fjellværøy 535 Selbu - Væktarstua/Stugudal 537 Vikhammeråsen - Hommelvik - Sveberg 541 Røros - Synnervika 541 Røros - Brekken 543 Hessdalen - Ålen - Røros skysstasjon 544 Tronsaunet - Haltdalen 552 Vanvikan - Rissa 558 Brekstad Garten 561 Hafsmo - Krokstadøra 591 Åfjord - Stokksund - Linesøya 595 Reppkleiv - Roan Bestilles på tlf. 07373 innen kl. 18.00 dagen før. 561 Hafsmo-Slørdal 592 Åfjord - Stjern 593 Åfjord - Flenstad 594 Åfjord - Lauvøy 596 Vikvatnet - Bessaker 31

30 451 47 812 48 070 271 538 821 816 Tabell 15: Bussruter i tidligere Nord-Trøndelag (utenom skoleskyss). Regionruter Lokalruter Bybuss 30 Stjørdal Meråker 598 Grong - Namssogan 676 Grong - Steinkjer 1000 Namsos Steinkjer - Levanger 1030 Finnlibakken Follafoss Malm 904 Stjørdal st. -Hegra 1022 Steinkjer Gjørv 2092 Sørenget - Namsos 2150 Aglen Skorstad -Namsos - Steinkjer 2400 Øysletta Vibstad -Namsos 1032 Vanvikan Follafoss -Steinkjer 2810 Namsos Lund 1050/3020 Levanger Verdal - 2950 Kolvereid Ottersøy Steinkjer Kolvereid 1200 Agle Snåsa Steinkjer 2960 Kolvereid -Abelvær 1330 Straumen - Steinkjer 3040 Levanger Holåsen vest 1387 Mosvik Inderøy/Steinkjer 3050/3051 Levanger Ekne 1610 Vanvikan Inderøy -Steinkjer Levanger 1612 Vanvikan Leksvik 1616 Mosvik - Straumen 2290 Namsos Namdalseid 2300 Flatanger Namsos 2470 Namsos Høylandet 2500 Namsos Grong 2600 Grong Sørli 2700 Røyrvik Namsskogan -Grong 2900 Rørvik Kolvereid Fordereid 2910 Foldereid Kolvereid -Rørvik 2940 Namsos Lund - Kolvereid 600 Steinkjer 901 Stjørdal st.-husebymarka 902 Størdal Trondheim Lufthavn 1010 Søndre Eggge 1012 Byafossen 2020 Spillum Fossbrenna 2121 Svea - Gullholmstrand 3010 Momarka Magneten 3012 Levanger - Gjemble 8.2.1 Stamruter i tidligere Sør-Trøndelag Stamrutene er de mest trafikkerte rutene utenom Stor-Trondheim. Stamrutene går over lengre distanser og binder det tidligere fylket sammen med flere avganger i døgnet. Figur 19 under viser antall påstigende per rute i 2017. Figuren viser tydelig at 310 er den største ruten. 340 har også betydelig størrelse, mens 320,330 og 350 har under 50 000 årlig påstigende. Stamrutene har også turer innrettet mot skoleskyss, men da mest videregående skole. ANTALL PÅSTIGENDE PÅ STAMRUTER I 2017 Antall påstigende 310 320 330 340 350 Antall påstigende 821 816 30 451 47 812 271 538 48 070 Figur 19: Antall påstigende for stamruter i 2017. Kilde: AtB 32

18 846 53 963 23 785 18 377 1 238 28 919 84 716 62 361 55 819 241 194 8.2.2 Regionruter Påstigende per rute i 2017 er vist i Figur 20 og Figur 21 under. Regionrutene binder kommuner sammen. Regionrutene har også turer med skoleskyss. ANTALL PÅSTIGENDE PÅ REGIONRUTER I 2017 410 420 421 450 451 453 460 470 480 490 Antall påstigende 241 194 53 963 18 846 84 716 23 785 18 377 62 361 28 919 55 819 1 238 Figur 20: Antall påstigende for regionruter i 2017. Kilde: AtB Figur 21 viser antall påstigende på de mest trafikkerte rutene I tidligere Nord-Trøndelag i 2017, og viser tydelig at rute 1000 er den største ruten. Rute 3020 har ca. 25 000 påstigende, mens rutene 30, 1610, 2470, 2500 og 2910 har under 20 000 årlige påstigninger. Regionrutene har også turer innrettet mot skoleskyss, men da mest videregående skole. Det knyttes usikkerhet til om skoleelever er inkludert i statistikken presentert i Figur 21 120 000 Antall påstigende på regionruter 2017 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-30 1000 1610 2470 2500 2600 2910 3020 Figur 21:Antall påstigende for regionruter i 2017. Kilde: AtB 8.2.3 Lokale ruter Lokalruter går over kortere distanser enn stamruter og regionruter. Lokalrutene har tre funksjoner; tilbringer til stamruter og regionruter, tilby kollektivtrafikk til lokalsentra i kommunen og skoleskyss. 33

Figur 22: Antall tusen påstigende for lokalruter i 2015-2017 Det er en positiv utvikling på lokale ruter i tidligere Sør-Trøndelag. Fra 2015 og 2016 med ca 150 000 påstigende på overnevnte ruter og til nærmere 158 000 reisende i 2017. Dette utgjør en passasjervekst på drøyt 5 %. Som Figur 22 viser er det flere ruter med marginal bruk. 8.2.4 Bestillingstransport Bestillingsturene har som formål å gi et kollektivtilbud i områder der etterspørsel og bruk ikke forsvarer et fast rutetilbud. Bestillingstransport i tidligere Sør-Trøndelag tilbys i dag i kommunene Åfjord, Snillfjord og Frøya. I Oppdal og Rennebu har det vært et prøveprosjekt med 50 % finansiering gjennom KID-ordningen, men dette ble avsluttet i 2015. Tilbudene som finnes i sørdelen av fylket i dag er få og de benyttes i begrenset grad. I Åfjord (rutene 592, 593, 594 og 596) og Snillfjord (rute 561) er det Trøndertaxi som administrer og kjører turene. Rutene i Åfjord og Snillfjord korresponderer med stamrutene som er gjennomgående i kommunene på fredag og søndag. På Frøya er det korrespondanse til hurtigbåt fra Øyrekken. Rutinene for bestilling av turer er slik de har vært siden bestillingsturer ble innført i fylket, med telefon som eneste bestillingspunkt. I tidligere Sør -Trøndelag er det operatørene (buss- eller taxinæringen som betjener bestillingspunktet. Ordningen med bestillingstransport i tidligere Nord - Trøndelag er basert på en todeling mellom tilbringertransport og servicetransport. Tilbringertransport innebærer transport til eller fra en annen kollektivrute. Tilbudet om tilbringertransport i en kommune er i hovedsakbegrenset til noen bestemte avganger på den bestemte kollektivruten. Servicetransport er bestillings «ruter» som går til fastsatte tider med fastsatt start- og stoppested, men med avstikkere for å plukke opp reisende som har bestilt transport. Formålet med ruten kan være transport til handlesenter, aktivitetssted, kommunesenter eller annet lokalt senter eller arrangement. Den som har et reisebehov sender bestilling til bestillingspunktet. Bestillingspunktet for bestillingstransporten har siden 1. april 2016 vært ivaretatt av HT Safe, som holder til i Hamarøy. HT Safe fikk dette oppdraget etter en anbudskonkurranse i regi av tidligere Nord-Trøndelag fylkeskommune, der både Taxi Midt og Indre Namdal trafikk deltok. 34

8.2.5 Skoleskyss Skoleskyss med buss og ITS Skoleskyssen i region Fosen gjennomføres i hovedsak med egne skoleskyssruter som er ruteplanlagt iht de enkelte skolenes ordinære start- og sluttider. I tillegg kjøres det skoleskyss på ordinære stam-, region- og lokalruter. Det er elever i de videregående skolene som i størst mulig grad benytter disse, men også elever med flere bosteder kan ha sin rettighet ivaretatt med bruk av de ordinære stam-, region- og lokalrutene. Ruter med buss, tilpasset ordinære start- og sluttider, i region Fosen kan benyttes av alle reisende, og alle avganger har elektronisk betalingsterminal. Skolerutene kan derfor betegnes også som «lokale ruter» og er presentert i AtB s rutetilbud (www.atb.no). Ruter og skoleskyss med drosje (ITS) er ikke ett åpent tilbud og kan kun benyttes av elever med rett til fri skoleskyss, hvor bestilling på skyss er gjort tilgengelig fra AtB til de ulike transportørene. Detaljert ruteplanlegging for en mest mulig rasjonell og kostnadseffektiv skoleskyss vil gjøres av AtB i forkant av hvert skoleår, hvor elever, som ikke har egne vedtak for ITS, kan fordeles til både buss i rute og ITS. Eks at eleven benytter buss i rute til skolen, men ITS på retur, samt ulikheter på dager gjennom skoleuken. Tabell 16 : Skoleoversikt i region Fosen, med antall elever med rett til fri skoleskyss (skoleåret 17/18) Kommune: Skolenavn: VGS: GSK: Trinn: Ant. Elever (totalt) Ant elever ITS Åfjord Åset skole X 1-10 142 5 Stokksund oppvekstsenter X 1-10 58 3 Åfjord vgs X I/A 58 7 Bjugn* Botngård skole X 1-10 315 14 Vallersund oppvekstsenter X 1-7 45 0 Fosen vgs X I/A 240 18 Agdenes Lensvik skole X 1-10 64 1 Indre Fosen** Lysheim skole X 1-7 7 6 Åsly skole X 1-10 239 18 Mælan skole X 1-10 65 8 Fevåg/Hasselvika oppvekstsenter X 1-7 30 3 Stadsbygd skole X 1-10 151 10 Skaugdalen Montessoriskole(privat) X 1-10 24 6 Rissa vgs X I/A 100 8 Osen Strand skole X 1-10 61 4 Roan Sør-Roan skole X 1-10 29 2 Brandsfjord skole X 1-10 51 7 Ørland Hårberg skole X 1-7 67 12 Opphaug skole X 1-7 125 5 Ørland ungdomsskole X 8-10 98 14 *Bjugn kommune vil foran skoleåret 2018/2019 mulig ha oppstart av Fagerenget Montessoriskole. 35

**Indre Fosen vil fra 1.1.2018 også inkludere elever fra tidligere Leksvik kommune. Dette er en tidligere kommune fra Nord-Trøndelag og ingen elevtall kunne fremskaffes på nåværende tidspunkt. 8.2.6 TT-reiser i tidligere Sør-Trøndelag Det var i 2017 registrert 8 260 brukere av TT-ordningen, hvorav 4 570 av dem var aktive brukere. Fylkeskommunen finansierer ordningen med 22 MNOK i tillegg til egenandel fra brukerne. Det vil innføres en ny felles ordning for TT-tjenesten fra 1.7.2018. Da vil alle eksisterende brukere måtte søke på nytt. Det antas at det vil luke ut en del ikke-aktive brukere, og det estimeres at det vil være 7000 TT-brukere i Trøndelag. 8.2.7 Hjem for en femtilapp i tidligere Sør-Trøndelag Fylkestinget i STFK vedtok i desember 2005 å tilby alle kommuner i Sør-Trøndelag, unntatt Trondheim, å være med i ordningen «Trygt hjem for en femtilapp». Det er i 2015 registrert 1 565 passasjerer fordelt på 534 turer. Informasjon om tilbudet i Sør-Trøndelag finnes på nettsiden femtilapp.no. Kollektivtilbudet på Fosen 8.3.1 Rutekart Kollektivtilbudet i Fosen region vises i Figur 23 og Figur 24 36

Figur 23: Stam, region og lokalruter for Region Fosen 37

Figur 24: Skoleruter for Region Fosen 38