Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF
Kommuneplanens samfunnsdel
Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport og mobilitet Energi i bygg Forbruksmønster, avfall og ressurser Tilpasning til klimaendringer GRØNN STRATEGI Ny KPA forsterker innholdet i Grønn strategi
Vår strategi og våre virkemidler Bergen skal være fossilfri i 2030. Dette betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass i Bergen. Byvekstavtale Miljøløftet stiller stadig strengere krav om fortetting for å styre mot nullvekst i personbiltrafikken. MIL JØLØFTET GRØNN STRATEGI KLIMAPLAN for Hordaland 2014 2030 NASJONALE FORVENTNINGER til regional og kommunal planlegging
Miljøløftet
Kommuneplanens arealdel KPA er i hovedsak utarbeidet med grunnlag i KPS og Byvekstavtalen I tillegg er premisser fra Grønn strategi som er relevant for arealbruk forsøkt innarbeidet Hele arealstrategien i KPA bygger opp om målet om å redusere transport med personbil Det innebærer eksempelvis at de fleste boligfeltene i KPA2010 (B-områder) er tatt ut av planen Det er også lavere parkeringskrav til bolig enn det var i tidligere kommuneplan
Følgende bestemmelser har momenter knyttet til vedtaket i Grønn strategi 1 Formål KPA skal bidra til å oppnå målene som er stilt i KPS. Det pekes spesielt på at vi må: - Sørge for en bærekraftig og klimanøytral byutvikling for bolig og næring 10 Blågrønne strukturer Tiltak som berører lukkede og sterkt påvirkede vassdrag skal utrede om vassdraget kan gjenåpnes og restaureres 16 Mobilitet Mobilitetsplan skal blant annet redegjøre for "Hvordan prosjektet utnytter deleløsninger" og "Behov for ladepunkt"
Fortsettelse 17 Parkering Alle bilparkeringsplasser i parkeringshus, kjellere eller større innendørs anlegg skal utformes med tilrettelegging for lading Nye utendørs parkeringsplasser til næringsbebyggelse skal tilrettelegges for lading I boligprosjekter der det etableres parkeringsplass for bildeling, og som er tinglyst, vil dette kunne gi fradrag i ordinære minimumskrav 18 Energi og Klima Nullutslippsløsninger skal vurderes utenfor konsesjonsområde for fjernvarme, og i prosjekter som fritas for tilknytningsplikt. I reguleringsplaner for bebyggelse skal det, tilpasset tiltakets omfang, redegjøres for: - Tiltak for å minimere energibruk - tiltak for å minimere klimagassutslipp - valg av energiløsninger og byggematerialer Klimagassregnskap kreves ved: - vesentlig naturinngrep - nybygg større enn 1000 m2 BRA - valg mellom rivning eller bevaring av eksisterende bygg
Fortsettelse Retningslinjer: Nye tiltak skal ha lavt energibehov Det bør brukes energikilder som gir lavest mulig utslipp, og på lengre sikt utfasing av utslipp fra fossile kilder Byggematerialer bør være fornybare og ha lavest mulig CO2-fotavtrykk Det bør tilrettelegges for bruk av tre 19 Klimatilpasning, risiko og sårbarhet ROS-analyser skal inngå i arealplanleggingen og søknad om tiltak Reguleringsplaner skal identifisere, dimensjonere og sikre arealer til overvannshåndtering og flomveier Plassering av tiltak skal ta hensyn til fremtidig stigning i havnivå og stormflo/bølgepåvirkning Retningslinje: Grønne tak bør vurderes som et tiltak for å redusere avrenningstopper 20 Avfallshåndtering Retningslinje: Avfallshåndtering skal være effektiv, trafikksikker og bærekraftig
Elektrifisering av transport
Restriktive tiltak benyttes for å begrense biltrafikken som er årsaken til store deler av forurensingen i Bergen (bomring i Bergen siden 1986 ) Utvikle nytt, hensiktsmessig parkeringsreglement Redusere antall parkeringsplasser i sentrum, fortrinnsvis gateparkering Endre parkeringsnormen for nye boliger fra minimum- til maksimumsnorm 10% reduksjon i biltrafikken innen 2020 20% reduksjon i biltrafikken innen 2030 Nye samferdselsprosjekter skal ha som mål å redusere den samlede biltrafikken i Bergen Stimulere til mer miljøvennlig bilpark ved at de økonomiske fordelene for el-biler, hydrogenbiler og andre nullutslippsbiler som kommunen rår over videreføres til 2020 Tidsdifferensierte bompengesatser Miljødifferensierte bompengesatser Lav- eller nullutslippssoner
En rekke tiltak er planlagt for å nå målene 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2040 2050 Nullutslippssone pilot Trinnvis ekspanderende nullutslippssone i sentrum Ladetilbud gateplan og p-anlegg, borettslag Ladetilbud taxi, kollektiv, tungtransport Byvekstavtale Miljødifferensierte bompenger Nye energistasjoner, tidlig fase Nye energistasjoner, kommersiell fase Pilot, el-turistbusser Utrulling, el-turistbusser Kollektiv: Fossilfritt Kollektiv: Nullutslipp Anleggsdrift: Fossilfritt Anleggsdrift: Nullutslipp
Fleksible energiløsninger i Loddefjord Loddefjord
Pilot: Kollektive ladeløsninger Loddefjord Smart utnytting av ladere og kapasitet for flere borettslag Lyderhorn borettslag Sambruk av ladeinfrastruktur med næringsliv og offentlige virksomheter Mobilitetsløsninger: Bildeling og sykkel Vestre borettslag Sandgotna skole Kjøpesenter Badeland Ishall Vadmyra borettslag
Mål for prosjektet Loddefjord Demonstrere gode kollektive energiløsninger Vise at kollektive løsninger gir merverdi for alle parter Se på all energibruk samlet Ta med energisystemet tidlig i planprosessen Prøve ut nye teknologier og nye måter for utvikling av energisystem Ny foretningsmodell med felles energisystem
Første by med bossnett i en eksisterende sentrumskjerne Sentrum ÅRETS PROSJEKT International Federation of Municipal Engineering ENERGY GLOBE AWARD NORWAY 2017