HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK
Innhold 1. Bakgrunn 2. Regulering 3. Krisehåndtering 4. Tilsyn 5. Hva er oppnådd? 2
1. Bakgrunn 3
4
BNP vekst i utvalgte land. Prosent. 2001-2017 8 6 4 2 0-2 -4 Norge Sverige Euro landene USA 8 6 4 2 0-2 -4-6 -6 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
Lærdommer fra krisen Forebygge framtidige kriser Mer og bedre kapital og likviditet i banker Insentiver på mikro nivå (bonuser etc) Rating Strukturelle endringer: too big to fail is too big Håndtere kriser bedre hvis de oppstår Planlegge (Testament) bail in i stedet for bail-out Bedre tilsyn Både i mikro og makro Makrotilsyn og makroregulering 6
2. Regulering Bank balanse Eiendeler Gjeld -Mer tapsabsorberende kapital -Mer likvide eiendeler Boliglån Egenkapital Annen gjeld Foretaks-lån Innskudd Verdipapirer 7
Basel III: innfasing av kapitalkrav i prosent av risikovektede eiendeler, forslag 2010 8
Globalt systemviktige banker 2014
Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank Gamle og nye minimumskrav til kapitaldekning, og nye krav til kapitalbuffere. Prosent av risikovektede eiendeler 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Egenkapital Bevaringsbuffer Motsyklisk buffer Systemrisikobuffer Buffer for systemviktige banker Hybrider Tilleggskapital Tilleggskapital 4,0 4,0 2,0 2,0 Tilleggskapital 2,0 8,0 8,0 2,0 1,5 Fra 0,0 til 2,5 Kjernekapital Kjernekapital 18,0 2,0 1,5 2,0 3,0 2,5 2,5 4,5 4,5 Gamle Nye Nye med buffere 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0
Variabelt beregningsgrunnlag Balanse Risikojustert balanse Risikovektet Standardmetode Bankenes egne modeller Foretaks -lån Boliglån Loans -Housing Corporate Statspapirer loans Kapital 8 Bolig Foretaks -lån Kapital 8 «Kapitaldekning» 8 prosent 16 prosent Stats-
Kvantitative likviditetskrav Mer likvide fordringer (Liquidity Coverage Ratio (LCR)) Dekke utgang over 30 dager (stresstest) Kontanter, innskudd i sentralbank, verdipapirer utstedt av stater og andre offentlige institusjoner + noen andre likvide papirer med liten kredittrisiko Mer stabil langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio (NSFR)) 12
3. Krisehåndtering -Planlegge egen redning og evt. avvikling -«Bail-in» ikke «bail-out» 13
Moralsk hasard i banker Too-Big (or complex)-to-fail (TBTF) Myndighetene «redder» banken fordi de frykter de negative konsekvensene av stengning Forventning om framtidig redning For lite overvåking og for lav risikoprising
Hvordan redusere moralsk hasard? MÅL Kontinuerlig tilgang til kritiske banktjenester for å unngå panikk og opprettholde virksomhet Sørge for at de som har bidratt til problemene er med og betaler Bail in ikke bail out TILTAK Gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner Mer kapital som kan skrives ned eller gjøres om til egenkapital (TLAC og MREL) Kriseløsningsfond EUs Single Resolution Board 15
4 Tilsyn (makro og mikro)
Missing link: Makrotilsyn Mikro-tilsyn Makrotilsyn (ESRB) Makroøkonomien Makrotilsynsvirkemidler 17
Makrotilsynsvirkemidler for banker Kapitalkrav: Systemrisikobuffer 0 3 prosent Buffer for systemviktige institusjoner 0 2 prosent Motsyklisk kapitalbuffer 0-2,5 prosent Krav til låntakere Egenkapitalkrav (LTV) Maks gjeld i forhold til inntekt (LTI) Stresstest Krav om avdrag Sektorvise kapitalkrav Geografiske krav
European System of Financial Supervision (ESFS) etablert i desember 2010 M a k r o ESRB European Systemic Risk Board M i k r o EBA European Banking Authority EIOPA European Insurance and Occupatiuonal Pensions Authority ESMA European Securities and Markets Authority 19
5 Hva er oppnådd?
Ren kjernekapitaldekning og ren kjernekapitalandel i norske banker. Prosent. 1996 2016 18 15 12 9 6 3 Ren kjernekapitaldekning (med overgangsregel) Ren kjernekapitaldekning (uten overgangsregel) Ren kjernekapital / forvaltningskapital 1 1 18 15 12 9 6 3 0 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 0 1) Overgangsregelen begrenser hvor lavt beregningsgrunnlaget kan være i forhold til Basel 1 reglene Kilde: Finanstilsynet
Kilder: Bankkonsernenes årsrapporter og Norges Bank Dekomponert endring i ren kjernekapitaldekning for seks store norske bankkonsern. Prosentenheter 10 Bidrag fra endring i ren kjernekapital 9,6 10 8 Bidrag fra endring i beregningsgrunnlag Endring i ren kjernekapitaldekning 8 6 6 4 4 2 1,5 0,7 0,7 1,4 1,1 0,8 2,0 1,4 2 0 0-2 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Akkumulert -2
Kilde: Finanstilsynet og Norges Bank Norske bankers samlede LCR rapportert til Finanstilsynet. Prosent og mrd. kroner. 2011-2016 200 150 100 50 LCR, venstre akse, prosent Likviditetsreserve, teller, høyre akse, mrd. kroner Netto utbetalinger, nevner, høyre akse, mrd. kroner 0 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100
Også verdens banker er blitt mer robuste Kapital Likviditet i prosent Kilde: IMF 24
Konklusjon Mer kapital og likviditet reduserer risikoen for en krise som i 2008 Myndighetene vil kunne håndtere en slik krise bedre Stadige strukturelle og teknologiske endringer kan gi nye sårbarheter Hvor kommer neste krise?
Økende gjeld og lav rente 250 230 210 190 170 Ikke finansiell sektors samlede gjeld ¹. Prosent av BNP, venstre akse 10 års statsobligasjonsrente i USA, høyre akse 6 5 4 3 2 1 150 2002 2005 2008 2011 2014 2017 0 1) Tall fra de største landene i verden Kilde: BIS og Thomsen Reuters
HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK