Voldsforebyggende arbeid prinsipper, kriterier og kunnskap Den nasjonale konferansen om i å forebygge vold i nære relasjoner 2018 12. november 2018 Solveig Bergman, forskningsleder og forsker II, NKVTS
Disposisjon 1. Hva er forebygging av vold og overgrep? 2. Ulike nivåer av forebygging 3. Sentrale prinsipper og kriterier for lykket forebygging 4. Kunnskapsbasert forebygging og evaluering av tiltak 5. Oppsummerende konklusjon
Hva er forebygging? Komplekst og mangfoldig felt med mange aktører Økt politisk oppmerksomhet i de siste tiårene Generell forebygging og fremmende arbeid Målrettet forebyggende arbeid
Socio-økologisk modell (WHO)
FNs konvention om barnets rättigheter, artikel 19 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.
Istanbulkonvensjonen Artikkel 12, 2: Partene skal ved lovgiving eller på annan måte treffe dei tiltaka som er nødvendige for å førebyggje alle former for vald som er omfatta av denne konvensjonen, frå einkvar fysisk eller juridisk person.
Holen Moen, Bergman & Øverlien 2018, fritt efter SOU 2015:55
5
Sentrale prinsipper for forebygging Tiltakene er omfattende, med en helhetlig tilnærming og varer over tid settes inn pa et tidlig tidspunkt er ma lrettete, bruker flere tilnærminger for å nå målgruppen og er sosiokulturelt relevante bygger på samarbeid og samordning mellom relevante fagmiljøer er kunnskapsbasert og gjøres til gjenstand for evaluering Nation et al., 2003
Tiltakene er omfattende med en helhetlig tilnærming som varer over tid Det forebyggende arbeidet må ha en bred og helhetlig innsats Tiltakene må ta hensyn til: Flere dimensjoner av volden Rette seg til flere målgrupper Rettes mot risiko- og beskyttelsesfaktorer Tiltakene kan brukes på flere av de forebyggende nivåene Tiltakene må være en del av et målrettet og langsiktig arbeid
Tiltakene settes inn på et tidlig tidspunkt Det må i større grad arbeides for tidlig og langsiktig innsats for å hindre at vold oppstår og for å redusere skadeomfanget Tiltakene må settes inn på et passende tidspunkt
Tiltakene er målrettete, bruker flere tilnærminger for å nå målgruppen og er sosiokulturelt relevante Forebyggingen av de ulike formene for vold i nære relasjoner krever ulike tilnærminger Tiltakene bør legge til rette for flere metoder for å nå målgruppene Tiltakene bør drives av fagpersoner som er involvert i tiltaket over tid Det bør tas utgangspunkt i særlige forhold i det (mangfoldige) norske samfunnet Tiltak som har som formål å endre oppfattelser og normer rundt kjønn/kjønnsrelasjoner kan være bedre i stand til å oppnå endringer i holdninger og atferd enn tiltak med kjønnsneutral tilnærming (WHO)
Tiltakene er kunnskapsbaserte og gjøres til gjenstand for evaluering Tiltakene bør utvikles og iverksettes basert på teoretisk, empirisk og/eller erfaringsbasert kunnskap Tiltak som gjennomføres bør dokumenteres Det er behov for: Forskning som sikrer effektiv forebygging Evalueringer med kvalitative og kvantitative tilnærminger Forskning på brukertilfredshet og implementering av tiltakene Evaluering av langtidseffekten av tiltakene
Bygger på samarbeid mellom relevante fagmiljøer Voldsforebygging bør være målrettet, koordinert og effektiv Dette krever en samordnet innsats, både lokalt, regionalt og nasjonalt på tvers av sektorer og mellom tjenesteytere
Oppsummerende konklusjon De aller fleste universelle og selektive tiltak retter seg mot barn, unge og familier men fortsatt behov for økt innsats og langvarige tiltak. Få eksempel på universelle og selektive forebyggingstiltak som retter seg mot voksne og eldre. Viktig å styrke holdningsskapende forebygging som retter seg mot brede befolkningsgrupper og særlig utsatte grupper. Kampanjer må evalueres og følges opp av andre tiltak og på andre arenaer. Kombinere individ- og familieperspektiv med kjønnssensitive og kjønnsforendrende tilnærminger. F
Få tiltak er evaluert - lite systematisk og forskningsbasert kunnskap om hva som har/ikke har virkning eller effekt. Det er krevende å måle effekt av voldforebyggende tiltak. Virkningen kan ses på et langt senere tidspunkt enn da tiltaket ble satt i verk og koblingen mellom tiltak og effekt kan være uklar. Forebygging av vold pa virkes av kontekstuelle forhold og sosiale sammenhenger. Er forventningene til at forskningen skal lykkes med å vise klare effekter av forebyggingstiltak på dette feltet urealistiske? Selv om tiltakene ikke viser klar effekt, så betyr det ikke at tiltaket er uten betydning. Viktig å vektlegge evalueringer (om prosess og resultat), erfaringer fra brukere/målgrupper og ansatte, hvordan forebyggingsarbeidet blir mottatt.
Takk! Solveig Bergman solveig.bergman@nkvts.no