5 febr 13 mars 7-8 mai 19 juni sep

Like dokumenter
Kunnskap i bruk: Innovasjonsarbeid ved UiO. UiO styremøte den 13. mars 2018

Livsvitenskap for et Norge i endring: Hvordan rekrutterer vi gode problemløsere? Carl Henrik Gørbitz, Direktør UiO:Livsvitenskap

Oslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt

D-sak 1 - side 1 av 15

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Orientering for UiO-styret, styremøte nr desember 2017 Eiendomsdirektør John Skogen Bygg, drift og risiko

Universitetet i Oslo

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Høring på rapport om faglig lokalisering Innspill og synspunkt fra NTNU TTO. 04. februar 2019

ROM FOR ET FREMRAGENDE UNIVERSITET UiO Masterplan 2015

22. september 2014 Visjoner for utnyttelsen av bygningsmassen ved UiO og oppspill til prosess for utvikling av MNs organisasjon frem mot 2030

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

NTNUs campus - samarbeidsarealer for utdanning, forskning og innovasjon. Kunnskap for en bedre verden

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Utdanning og læringsmiljø Utdanningskomiteen 19. september 2017

Oppfølging etter Losby

Satsing på utdanning, oppsummering av seminar på Losby Gods, februar 2018

Mal 3-årig rullerende årsplan Enhet A -1-

Modell for styring av studieporteføljen

Strategisk plan. Perioden

Det humanistiske fakultet

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Velkommen til Handelshøgskolen i Bodø Den entreprenørielle handelshøgskolen

Universitetet i Oslo. Utkast til UiOs årsplan - til behandling i dekanmøte 30. mai 2018

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Kommuneplanens. hovedmål 1: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby

KVU- og visjonsarbeidet 2013 DMF Fakultetsstyremøte 18.september 2013

Årsplan Universitetet i Oslo

Innovasjonsplattform for UiO

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Kunnskap for en bedre verden.

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

Årsplan Enhet A

Strategisk plan

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

NTNU Ny campus i byen. Høringsmøte for medlemmer NiTr 18. April Kunnskap for en bedre verden 1

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

Årsplan Universitetet i Oslo

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Forbedring av forskerutdanningen fra et institusjonsperspektiv hva er særlig viktig å ta fatt i? Inga Bostad, UiO

UiO styret 13. mars Masterplan for universitetets IT

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

Nye fylker fra 1. januar 2020

NORSULP logistikkplaner for norske byer

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Tilrettelegging for fremtiden et forskningsbibliotek i endring. UHR B-seminar 27. oktober 2011 Bente R. Andreassen

Førstelinjeforum IKT 2015

Strategi og eksempler ved UiO

Campusutvikling NTNU 2013

4. Hovedutfordringer Konkretisering av tiltak

Foreløpig fordeling status

Current Research Information System In Norway. Asgeir Fløtre Hamar, 19. mars 2010

Årsplan Universitetsbiblioteket

Hvordan skape en satsing på utdanning ved UiO? Ledelse Verdier Institusjonell oppmerksomhet Ressurser

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Ledelseskonferansen

Strategisk plan UTKAST

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING SIDE 2 1. VISJON 2 2. HOVEDMÅLSETTING 2

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl

Årsplan Universitetet i Oslo

Suksessirkelen Strategisk ledelse i akademia

Scenario for et styrket fakultet -

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Årsrapport Internrevisjon. Rektoratmøte 22. februar 2018 Styremøte 13. mars 2018 Jørgen Bock Avdelingsdirektør intern revisjon

Mal for årsplan ved HiST

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Prosjektplan utvidet forstudie. Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal

Satsing på utdanning statusoppdatering juni Utdanningskomiteen 12. juni 2018 Gro Bjørnerud Mo

HANDLINGSPLAN: KOMMUNIKASJON SAMFUNNSKONTAKT MERKEVARE

SAK FS-7/2019. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 23. januar 2019

Forskningsmeldingen 2013

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Mennesker og samfunn i Arktis

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse,

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Studieprogrammet Bygg- og miljøteknikk Utvikling av samarbeidet mellom byggstudiet og næringslivet Studieprogramleder Tore Hoven

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Samla campus i Trondheim

Årsplan STK

Saksbehandler: Ulf Tellefsen Arkivsaksnr.: 13/ Dato: PLASSERING AV NY MULTIFUNKSJONSHALL PÅ MARIENLYST

Ny langsiktig strategi for Altinn

Studiekvalitetsarbeid 2014 Orientering til PMR

Transkript:

Utdanning Internasjonalisering Personalpolitikk Midlertidighet Kunnskapsbyen Oslo - Nedre Blindern pluss Etikk/integritet Innovasjon Digitalisering Adm og effektivisering Masterplan IT SEMINAR - inkl dekaner og tre SFF/SFI ledere Utdanning Forskning. SFF og H2020 Budsjett Årsplan 19-21 SEMINAR 5 febr 13 mars 7-8 mai 19 juni 11-12 sep Fokus: 2018 og 2019 Mot ny strategi Komplementæ r utviklingsavtal e Bærekraftsmålene som ramme Årsplaner og handlingsplane r - hvordan skal vi tenke? Fokus: 2020 og videre

2

investing in health and environment 12 15 February 2018 MON 12 th February TUE 13 th February WED 14 th February THU 15 th February Kick-off SPARK Norway Partnership for life Sustainable food Darwin Day Main event University Aula Young talents Convergence in medicine Darwin Dinner Reception Bioteknologidagen Lysvandring 3

POTENSIALET PÅ NEDRE BLINDERN Samstemt utvikling av Marienlyst og Nedre Blindern kunnskap møter næring 6. februar 2018

STRATEGISKE FØRINGER 2010 2014 2014 2017 AKADEMISK PLAN / BY 2015 2017 2017

SAB-rapportens profilanalyse

9

Campusstrategi for Oslo Fellesprosjekt i regi av Kunnskap Oslo Hovedmålsetting: Videreutvikle Oslo som kunnskapshovedstad og styrke byens attraktivitet for studenter, forskere og kunnskapsintensivt næringsliv. Behandles i byrådet juni 2018. Påfølgende bystyresak. Tre definerte innsatsområder: Studiebyen (eks. studenthus, studentboliger, praksisordninger) Innovasjon og næringsutvikling (eks. bedre økosystem for innovasjon) Kunnskapshovedstaden for alle (eks. kopling mellom utdanningsnivåene, EVU) Strategiske grep: Sikre fremtidig areal for institusjoner og kunnskapsbasert næringsliv byplangrep koplet til Oslos nye kommuneplan Prioriterte samarbeidstiltak som styrker kunnskapshovedstaden 10

KUNNSKAPSHOVEDSTADEN

UTREDNINGSOMRÅDE NEDRE BLINDERN

Visjon Bærekraftkluster Kunnskap i bruk Definere Kvaliteter ved visjon Konsolidering fakultet Scenarier Prosess Velge STYREMØTE februar 2018 ARBEIDSGRUPPE STYREMØTE juni 2018

MÅLPUNKTER Fraflytting kjemi- og farmasi H2024 ha planer og budsjetter klare - kan ikke la 40 000m² stå tomme 100-årsjubileum Blindernaksen regulert i 1925 vedtatt helhetlig plan for Nedre Blindern? 100-årsjubileum Campus Blindern åpnet i 1936 ambisjoner og mål?

NRK UiO PARALLELLE UTREDNINGSOMRÅDER

UiOS AREALMESSIGE INTERESSER KNYTTET TIL UTVIKLINGEN PÅ MARIENLYST Geografisk relevant knytte Blindern bedre til byen. UiO har ikke et selvstendig arealbehov som må dekkes på Marienlyst. Økende etterspørsel etter samarbeidsarenaer for akademia, forskning og næringsliv. Dvs. det er et behov for kommersielle, fleksible arealer hvor slike møter kan skje (innovasjon, kontor, produksjon, formidling, service, bolig). Ønskelig å inngå samarbeid om arealprogrammering og utvikling med naboer, investeringsmiljøer, interessenter og off. myndigheter. Striperegulering (blanda formål) er avgjørende for at nye muligheter skal kunne utvikles og virkeliggjøres.

Tilstrekkelig omfang og fleksibilitet for etablering og utvidelse av innovasjons- og næringsarealer kan bare sikres gjennom regulering. UiO ser foreløpig to konsepter: - Blindernveien som selvstendig planområde og sammenhengende byrom legge til rette for kunnskapsprogrammering (OVF, NRK, SIO, BYM, Ruter) av tilstøtende byggeområder. - Utvikling av en innovasjons- og næringssone samarbeid OVF, NRK og UiO.

BLINDERNVEIEN SOM KUNNSKAPSGATE

INNOVASJON- OG NÆRINGSSONE

BLINDERNVEIEN SOM «KUNNSKAPSGATE» BYGGEOMRÅDER FOR INNOVASJON OG NÆRING

OPPSUMMERING VIKTIGSTE AREALMESSIGE ØNSKER FOR MARIENLYST At det utvikles en felles plan for Blindernveien som kunnskapsgate fra Kirkeveien til Blindern stasjon. At det settes av tilstrekkelig kommersielt areal for en innovasjons- og næringssone som muliggjør ekstern finansiering av byggeprosjekter og sikrer nødvendig fleksibilitet for ulike leietakere. At kommunikasjonslinjene gjennom området samarbeides om og sikres fysisk opparbeidelse. At gjennomgangstrafikken i Blindernveien og Problemveien forbeholdes offentlig transport og miljøvennlig transport.