P41 RAPPORT SE-ARKITEKTUR AS Hopsnesvegen 48, vurdering av Skredfare, støy og støv/luftforurensning OPPDRAGSNUMMER 14416002 HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN
Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Luft01 14416002 11.05.15 Kunde: SE Arkitekturer AS Hopsnesvegen 48, vurdering av Skredfare, støy og støv/luftforurensning Sammendrag: Sweco Norge AS har i oppdrag for SE-Arkitekturer AS gjort en vurdering av luftforurensningen i forbindelse med bygging av nærings- og boliglokale i Hopsnesvegen 48. Beregnet konsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10) er vurdert mot luftforurensningssonene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Vurderingen av luftkvaliteten langs de alternative er gjort med bakgrunn i spredningsberegninger med hensyn på NO2 og PM10. Ved hjelp av programvaren AermodView er det beregnet konsentrasjoner av de nevnte komponentene i avstand fra tilstøtende veger. Resultatet av spredningsberegningene med hensyn på årsmiddel- og vintermiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid og den 8.høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10), viser at planområdet ligger i gul luftforurensningssone med hensyn på vintermiddelkonsentrasjonen av NO2 og PM10. Da planlagt arealbruk ikke er betegnet som følsom bebyggelse vil det ikke være nødvendig med avbøtende tiltak med hensyn på luftforurensning. Sweco anbefaler uansett at det rettes fokus mot inneluft for å redusere den totale eksponeringen. Eventuelle uteoppholdsarealer bør legges på vestsiden av planlagt bygning for å komme lengst vekk fra hovedkilden. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Morten Martinsen NOMOMA Kontrollert av: Sign.: Leif Axenhamn Seleax Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Tom Sagbakken Morten Martinsen Sweco Vangsveien 143 tlf 62 54 06 00 NO 2321 Hamar, Norge Telefonnummer +47 62 540600 Faks www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Morten Martinsen Master of Science Hamar/Vann og Miljø Mobil +47 40236695 morten.martinsen@sweco.no
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 1 2 Juridisk grunnlag og nasjonale føringer 1 2.1 Retningslinje T-1520 2 3 Om luftforurensning 3 3.1 Nitrogendioksid, NO2 3 3.2 Svevestøv, PM 4 4 Metode og inngangsdata 4 4.1 Reseptorer 4 4.2 Trafikkdata 4 4.3 Bakgrunnskonsentrasjoner 5 4.4 Utslippsfaktorer 5 5 Resultat og diskusjon 5 5.1 Nitrogenoksid, NO2 6 5.2 Svevestøv, PM10 8 5.3 Usikkerheter 9 6 Konklusjon 9 7 Litteratur 10 Vedlegg 1: Trafikktall og utslippsfaktiorer repo001.docx 2012-03-29
1 Bakgrunn Sweco Norge AS har i oppdrag fra SE-Arkitektur AS gjort en vurdering av luftforurensningen i forbindelse med reguleringsplan på eiendom i Hopnesveien 48. Beregnet konsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10) er vurdert mot luftforurensningssonene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Dette er også i tråd føringene som er gitt i planprogrammet, punkt 5.1.5: Konsekvensene av støy og luftforurensing er for en stor del prissatt og inngår som en del av tiltakets nytte-/kostnadsanalyse, men støy og luftforurensning har også virkninger som ikke er prissatt. De ikke-prissatte virkningene kommer fram i vurderingene av nærmiljø og friluftsliv. Analysen av luftkvalitet skal gjøres i tråd med T-1520, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. I forbindelse med de prissatte konsekvensene skal det gis informasjon om: Luftforurensning og klimagasser: Antall personer utsatt for NO2 og PM10 over nasjonale mål Utslipp av NOX og CO2-ekvivalenter oppgitt i tonn» 2 Juridisk grunnlag og nasjonale føringer De nasjonale grenseverdiene for tillatt luftforurensning som påvirker lokal luftkvalitet er omhandlet i forurensningsforskriften kapittel 7. Forskriften gjelder i hovedsak den totale luftkvaliteten i et område og hva kommunen som forurensningsmyndighet kan gjøre for å oppnå en luftkvalitet som tilfredsstiller vedtatte minimumskrav i forskriften. I tillegg er det definert nasjonale mål for konsentrasjoner av blant annet nitrogendioksid og svevestøv. Tabell 1 gir en oversikt over grenseverdier i henhold til forurensningsforskriften, samt nasjonale mål for komponentene svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Tabell 1 Grenseverdier og nasjonale mål for NO2, PM10, med antall tillatte overskridelser Parameter Forurensningsforskriften Nasjonale mål NO2 timemiddelverdi NO2 årsmiddelverdi 40 µg/m 3 PM10 døgnmiddelverdi PM10 årsmiddelverdi 40 µg/m 3 200 µg/m 3, maksimalt 18 overskridelser per år 50 µg/m 3, maksimalt 35 overskridelser per år 150 µg/m 3, maksimalt 8 overskridelser per år 50 µg/m 3, maksimalt 7 overskridelser per år 1 (10)
2.1 Retningslinje T-1520 Miljøverndepartementets retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520,gir anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i plansaker. Retningslinjen har til hensikt å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: å gi anbefalinger for når og hvordan luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet og bebyggelse å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak. I retningslinjen anbefales det etablering av luftforurensningssoner basert på forurensningsforskriftens grenseverdier og luftkvalitetskriteriene til Folkehelseinstituttet. Luftforurensningen kartfestes i en rød og en gul sone. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomheter eller bebyggelse. Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (miljøverndepartementet 2012) Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM10 35 μg/m 3 7 døgn pr. år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke få helseeffekter. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2. Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30.april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare Nedre grense for sonene (gul sone) skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Retningslinjene sier videre noe om hvordan luftforurensning skal tas hensyn til i reguleringsplaner. Alle reguleringsplaner i områder med antatt luftforurensning over de anbefalte grensene (gul sone) skal omtale status og konsekvenser knyttet til luftforurensing. Det er viktig både å ta hensyn til områdets egnethet for ulike arealbruk ut fra luftforurensningsforhold og hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å unngå økt forurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. 2 (10) repo001.docx 2012-03-29
Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning, og det bør ikke etableres slik bebyggelse i området. I enkelte områder kan det være konflikt mellom overskridelser av de anbefalte sonekriteriene for rød sone og ønsket arealbruk. Dersom en avviker fra retningslinjene må blant annet følgende vurderes: Det skal legges vekt på at bebyggelse og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, og de bør legges så langt unna hovedkilden som mulig Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen 3 Om luftforurensning Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i mange norske byer og tettsteder, hovedsakelig om vinteren og våren. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO2) som kommer fra forbrenningsmotorer, og svevestøv som stammer fra eksos, piggdekkslitasje av vegbanen og vedfyring. Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Det meste av NO2-utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg bidrar utslipp fra oppvarming (vedog oljefyring) og piggdekkbruk til økt utslipp av partikler. 3.1 Nitrogendioksid, NO 2 Summen av nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) betegnes som NOx. Den brune disen ( smog ) som noen ganger kan ses over byområder består i stor grad av nitrogenoksider. Disse gassene er også med i kjemiske reaksjoner som danner ozon (under innvirkning av sollys). NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO2. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO2 direkte. Av nitrogenoksidene er det NO2 som er mest helseskadelig og grenseverdier for nitrogenoksider er derfor knyttet til denne gassen. 3 (10)
3.2 Svevestøv, PM PM (Particulate Matter) er en betegnelse på svevestøv det vil si støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Svevestøvet måles og vurderes i to størrelsesfraksjoner: PM10 (de "største" partiklene) og PM2,5 (de minste partiklene). Tallet bak angir størrelsen i mikrometer. PM10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM2,5 dannes ved forbrenningsprosesser, i byer typisk vedfyring og bileksos. 4 Metode og inngangsdata Vurderingen av luftkvaliteten er gjort med bakgrunn i spredningsberegninger med hensyn på NO2 og PM10. Ved hjelp av programvaren AermodView (Lakes Environmental Software, spredningsmodellen er utviklet av US-EPA) er det beregnet konsentrasjoner av de nevnte komponentene i avstand fra tilstøtende veger. Spredningsberegningene er gjort med bakgrunn i trafikkdata som ÅDT (årsdøgntrafikk), trafikkhastighet, prosentvis piggdekkandel i området, prosentvis tungtrafikkandel i området, utslippstall fra tunneler, meteorologiske data og bakgrunnskonsentrasjoner. Bakgrunnskonsentrasjonene er hentet ut fra internettsiden www.luftkvalitet.info. Ved vurderinger av områdets påvirkning og egnethet er miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, lagt til grunn. 4.1 Reseptorer Beregningene er gjort i 1,5 meters høyde i et rutenett hvor hver rute er 20x20meter. Rutenettet ble lagt med av- og påkjøringsrampe mellom E39 og Rv 580 i sentrum og ved tunnelmunningen med nærhet til boliger. Det er ikke gjort beregninger langs hele vegstrekkene. 4.2 Trafikkdata Årsdøgntrafikken på de ulike vegtraseene har vært benyttet til beregningene. Årsdøgntrafikken er hentet fra Swecos egne beregninger for år 2040. Trafikktall som hastighet og tungtrafikkandel på eksisterende veger er hentet fra Statens vegvesen. På ny veg er det lagt til grunn en dimensjonerende hastighet på 110 km/t. Vegbredden for eksisterende veger er målt ut fra kart, og for nye veger basert på tall fra Statens vegvesen. Piggfriandelen er antatt å være om lag 60 % med bakgrunn i Statens vegvesens nøkkeltall for 2013. I beregningene er døgnprofilen for reiser i yrkesdøgn i de største norske byene vært benyttet (Engebretsen, Ø og Christiansen, P. 2011). Tabellene 1-1 til 1-5, i vedlegg 1 gir oversikt over trafikkdata som er benyttet i beregningene. 4 (10) repo001.docx 2012-03-29
4.3 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsentrasjoner er å forstå som forurensningskonsentrasjoner fra ulike utslippskilder i regionen, men som ikke er inkludert i beregningene. Den totale forurensningskonsentrasjonen i et område er summen av bakgrunnskonsentrasjonen og forurensningskonsentrasjonene fra spesifikke utslippskilder som vegtrafikk og industri. Bakgrunnskonsentrasjonene av NO2, O3 og PM10 for Søgne er hentet fra bakgrunnsaplikasjonen på internettsiden www.luftkvalitet.info/modluft. For beregning av årsmiddel og vintermiddel av NO2 er årsmiddel- og vintermiddelkonsentrasjonen av NO2 og O3 vært benyttet. For beregning av den 8.høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 har timemiddelkonsentrasjonen til PM10 vært benyttet. 4.4 Utslippsfaktorer Utslippene til luft fra vegtrafikken varierer med type kjøretøy og type drivstoff. I tillegg varierer utslippet med hastighet og trafikkflyt. Køkjøring fører til mye større utslipp av både klimagasser, NOX og partikler enn kjøring med fri flyt. En gjennomsnittlig bensinpersonbil har et noe høyere drivstofforbruk enn en dieselpersonbil og slipper ut mer klimagasser per kjørte kilometer. Dieselpersonbilene slipper derimot ut mer NOX og partikler. Tyngre dieseldrevne kjøretøyer har det høyeste utslippet av NOX og partikler. Det foregår en stadig energieffektivisering og teknologiforbedring av kjøretøyer. Dermed endres utslippene per kjørte kilometer over tid, og nyere kjøretøyer har andre utslippsfaktorer enn gjennomsnittsbilen. Utslippet av svevestøv, PM10, fra vegen skyldes ulike kilder som avgass fra bilene, bremseklosslitasje, dekkslitasje og asfaltslitasje. Kjøretøyenes hastighet og bruk av piggdekk påvirker i stor grad det totale utslippet av svevestøv. Salting, strøing, nedbørsmengde og hvor ofte vegene blir rengjort påvirker også den totale mengden svevestøv, men er ikke tatt med i beregningene. Utslippsfaktorene for NOX og partikler, PM10 for de ulike vegene er beregnet ut fra utslippsfaktorer for henholdsvis trafikkert lokalvei og trafikkert motorvei. Utslippsfaktorene er hentet fra SSB-rapport 33/2013 og er beregnet ved hjelp av den europeiske utslippsmodellen HBEFA. Utslippsfaktorene for piggdekks og piggfrie dekks slitasje på asfalt er hentet fra NILU-rapporten OR 23/12 NOn-exhaust Road TRaffic Induced Particle emission modelling». En piggdekkandel på 40 % er benyttet i beregningene. Utslippsfaktorene som er brukt for NOX og PM10 for de ulike veiene er gitt i tabell 1-1 til 1-5 i vedlegg 1. 5 Resultat og diskusjon Det er gjort spredningsberegninger ved Hopsnesvegen 48 for å gi et representativt bilde av spredningen av svevestøv og nitrogendioksid langs E39/Rv 580 i nær tilknytning til Hopsnesvegen 48. Resultatet av spredningsberegningen vist i rød og gul luftforurensningssone er vist i vedlegg 2. Oversikt over området hvor det er gjort spredningsberegninger er vist i figur 1. 5 (10)
Figur 1 Situasjonsplan for nytt kontorbygg i Hopsnesvegen 48, Paradis Resultatene av spredningsberegningene er vurdert opp mot miljøverndepartementets anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling i tabell 2. 5.1 Nitrogenoksid, NO 2 Resultatene av spredningsberegningene med hensyn på årsmiddel og vintermiddel for NO2 er vist i figur 2 og figur 3. Den høyeste beregnede årsmiddelverdien for NO2 er 175,69 µg/m 3 og er beregnet ved tunnelmunningene sør for Hopsnesvegen 48. Beregningene viser at konsentrasjonen av NO2 avtar raskt med økende avstand fra veg og tunnelmunning, og at Hopsnesvegen 48 vil ha en årsmiddelkonsentrasjon av NO2 på om lag 25-30 µg/m 3. Grensen for rød luftforurensningssone med hensyn på NO2 årsmiddelkonsentrasjon er på 40 µg/m 3. Planområdet i Hopsnesvegen 48 ligger dermed utenfor rød luftforurensningssone med hensyn på NO2. 6 (10) repo001.docx 2012-03-29
Figur 2 Årsmiddelkonsentrasjon av NO2 (µg/m 3 ) i Hopsnesvegen 48, Paradis Den høyeste beregnede vintermiddelverdien for NO2 er 182,55 µg/m 3 i tunnelmunningen til Hoptunnelen. Beregningene viser at konsentrasjonen av NO2 avtar med økende avstand fra veg og tunnel. Hopsnesvegen 48 ligger i et område hvor vintermiddelverdien av NO2 er beregnet til å ligge mellom 60 og 80 µg/m 3. Grensen for gul luftforurensningssone med hensyn på NO2 vintermiddel er på 40 µg/m 3. Planområdet for Hopsnesvegen 48 ligger dermed i gul luftforurensningssone med hensyn på NO2 vintermiddel. 7 (10)
Figur 3 Vintermiddelkonsentrasjon av NO2 (µg/m 3 ) i Hopsnesvegen 48, Paradis 5.2 Svevestøv, PM 10 Resultatet av spredningsberegningene med hensyn på den 8.høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 er vist i figur 4. Den åttende høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 er beregnet til 281,22 µg/m 3 munningen ved Hoptunnelen. Beregningene viser at konsentrasjonen av PM10 avtar raskt med økende avstand fra veg og tunnel, og i Hopsnesvegen 48vil den åttende høyeste døgnmiddelkonsentrasjon av PM10 være på mellom 40 og 50 µg/m 3. Grensen for rød luftforurensningssone med hensyn på PM10 er en døgnmiddelkonsentrasjon på 50 µg/m 3 maks syv ganger i året, mens grensen for gul luftforurensningssone er en døgnmiddelkonsentrasjon på 35 µg/m 3 maks syv ganger i året. Planområdet i Støperigata ligger dermed i gul luftforurensningssone med hensyn på PM10 og grenser mot rød luftforurensingssone i sørøstlig del av planområdet. 8 (10) repo001.docx 2012-03-29
Figur 4 Den åttende høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 (µg/m3) i Hopsnesvegen 48, Paradis 5.3 Usikkerheter Det er store usikkerheter i beregningene, både på grunn av usikkerheter i bakgrunnskonsentrasjoner og trafikkberegninger. Fremtidens bilpark vil føre til mindre utslipp av spesielt nitrogendioksid. Dette er ikke tatt høyde for i beregningene av NO2. De beregnede verdiene av NO2 rundt tunnelmunningene er sannsynligvis noe overvurdert blant annet på grunn av atmosfærkjemiske forutsetninger (tilgang på ozon i tunnelmunningsområdet, lufttemperatur etc.) og at all nitorgendioksiden antas å slippes ut i tunnelmunningen ved den foldete kilden. 6 Konklusjon Planområdet i Hopsnesvegen 48 ligger i gul luftforurensningssone med hensyn på vintermiddelkonsentrasjonen av NO2 og den åttende høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. I dette tilfellet er det planer om utvikling av næringseiendom/kontor og denne typen bruksformål er ikke betegnet som følsom. Selv om denne type bruksformål ikke er betegnet som følsom anbefales det at det bør legges vekt på et godt inneklima for å redusere total eksponering mot luftforurensning. Det er også viktig å bemerke at planområdet ligger på en høyde i forhold til Hopsnesvegen og E39/Rv 580. Konsentrasjonene av luftforurensninger vil avta med høyde og det er rimelig å anta at det beregnede konsentrasjonene er noe lavere i planområdet enn langs veistrekningene Hopsnesvegen/E39/Rv 580. 9 (10)
7 Litteratur Brydolf og Johansson, Avståndets betydelse för luftföroreningshalter vid vägar och tunnel-mynningar, SLB-analys 2011 Engebretsen, Ø og Christiansen, Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder, TØI-rapport 2011 Folkehelseinstituttet, Luftkvalitetskriterier, 2005 FOR-2004-06-01-931, Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) kapittel 7 lokal luftkvalitet Luftkvalitet.info, www.luftkvalitet.info/modluft, 2014 Miljøverndepartementet, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T- 1520, 2012 Norsk institutt for luftforskning (NILU), NOn-exhaust Road TRaffic Induced Particle emission modelling, rapport OR 23/12, 2012 Perkins et. al, Modelling pollutant disepral at the portals of road tunnels, 9th. Int. Conf. on Harmonisation within Atmospheric Dispersion Modelling for Regulatory purposes, Garmisch-Partenkirchen, Tyskland, 1.-4. Juni 2004 Statens vegvesen, vegdatabase, https://www.vegvesen.no/vegkart/, 2013 10 (10) repo001.docx 2012-03-29
Vedlegg 1: Trafikktall og utslippsfaktorer Tabell 1-1 Trafikktall og utslippsfaktorer Vegnavn Hastighet (km/t) ÅDT, total Andel tungtrafikk Andel piggfrie dekk NOx 2013 (g/km) NOx (g/s) PM10 - avgass (g/km) PM10 - bremsekloss (g/km) PM10 - dekk (g/km) PM10 - asfaltslitasje u pigg (g/km) PM10 - asfaltslitasje piggdekk (g/km) Sum PM10 asfaltslitasje (g/km) Trollhaugvegen 50 10600 0,0700 0,8340 1,0614 0,0849 0,0305 0,0078 0,0045 0,1394 0,8450 0,1980 0,2408 0,0193 Nesttunvegen nord 50 12200 0,0800 0,8340 1,1416 0,1425 0,0320 0,0081 0,0047 0,1408 0,8916 0,2031 0,2479 0,0309 Avkjøring Hardangervegen E39 mot sør 80 4300 0,0500 0,8340 0,5150 0,0063 0,0145 0,0073 0,0042 0,1366 0,7517 0,1877 0,2137 0,0026 Avkjøring Hardangervegen E39 50 4550 0,0600 0,8340 0,7746 0,0111 0,0160 0,0076 0,0044 0,1380 0,7983 0,1928 0,2208 0,0032 Fritz C.Riebels veg kryss nord 80 25250 0,1100 0,8340 0,9669 0,0732 0,0199 0,0089 0,0051 0,1450 1,0316 0,2186 0,2525 0,0191 Fritz C.Riebels veg kryss sør 80 34100 0,0900 0,8340 0,8511 0,0773 0,0181 0,0084 0,0048 0,1422 0,9383 0,2083 0,2396 0,0217 Avkjørsel E39 Hardangervegen 50 9950 0,0800 0,8340 1,1416 0,0460 0,0320 0,0081 0,0047 0,1408 0,8916 0,2031 0,2479 0,0100 Hardangervegen 50 19800 0,0900 0,8340 1,2613 0,0393 0,0235 0,0084 0,0048 0,1422 0,9383 0,2083 0,2450 0,0076 Avkjøring rundkjøringer E39 50 10300 0,0800 0,8340 1,1416 0,0452 0,0320 0,0081 0,0047 0,1408 0,8916 0,2031 0,2479 0,0098 Avkjørsel hardangervegen 50 19800 0,0900 0,8340 1,2613 0,0130 0,0235 0,0084 0,0048 0,1422 0,9383 0,2083 0,2450 0,0025 Fritz C.Riebels veg 80 45500 0,0900 0,8340 0,8511 0,8978 0,0181 0,0084 0,0048 0,1422 0,9383 0,2083 0,2396 0,2527 Trollhaugtunnelen ut 80 17050 0,0900 0,8340 0,8511 0,0868 0,0181 0,0084 0,0048 0,1422 0,9383 0,2083 0,2396 0,0244 Nesttunvegen sør 50 9300 0,1100 0,8340 1,3822 0,1516 0,0365 0,0089 0,0051 0,1450 1,0316 0,2186 0,2691 0,0295 Rundkjøring sør 50 29700 0,0800 0,8340 1,1756 0,0497 0,0220 0,0081 0,0047 0,1408 0,8916 0,2031 0,2379 0,0101 Hoptunnelen 70 9900 0,0900 0,8340 0,8511 0,0727 0,0181 0,0084 0,0048 0,1422 0,9383 0,2083 0,2396 0,0205 Sum PM10 (g/km) PM10 2013 (g/s) 1 (1)