09/10 Kurskatalog videregående skole Praksisnære fagkurs for lærere i den videregående skolen
Velkommen til en ny kurssesong! Årets kurskatalog er et produkt av mange menneskers arbeid. Vi i BroAschehoug har i samarbeid med dedikerte og interesserte lærere, redaktører og kurskonsulenter satt sammen et tilbud som vi håper oppleves som relevant og interessant. Stadig flere finner veien til våre kurs. Gode tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltagere gjør oss trygge på at kursene våre har den kvalitet og det innhold som lærerne forventer. Vi er stolte av å presentere et bredt utvalg kurs og kunnskapsrike, dyktige kursholdere. Årets fagkurs Skoleåret 2009/2010 utvider vi tilbudet vårt og tilbyr kurs innen flere fagområder. Religion og etikk, sosialkunnskap, mediefag og sosiologi og sosialantropologi er alle nye fag i vår kursportefølje. PC-kursene knyttet til fagene norsk, engelsk og naturfag er også nye av året. Vi har hatt stor suksess med våre fagkurs innen matematikk, naturfag, spansk og helse- og sosialfag, og viderefører derfor tilbudene innen disse fagene. Grunntanken i vårt kurskonsept er å utvikle fagkurs som oppleves som praksisnære og relevante. Du får en hel dag viet engelskspråklig indisk litteratur og film, og du tas med på en reise i den norske sakprosaens historie. På norskkursene får du også se nærmere på postmodernistiske uttrykk, og i historie diskuterer vi invasjonen i Afghanistan i 1979 kontrafaktisk. Du får prøve deg på maskelaging i helse- og sosialfag, og i naturfag demonstreres forsøk på stråling og helse gjennom blant annet testing av solkremer. På religionskursene diskuterer vi hvordan religionspluralisme påvirker Norge i dag, og i samfunnsfagene får du blant mye annet et innblikk i Norges rolle i nordområdene og blir bedre kjent med det forunderlige menneskerettighetsåret 1948. Nye konsepter Skoleåret 2009/2010 arrangerer vi to konferanser. Den første holdes i november, og temaet er vurdering i videregående skole. Den andre holdes i januar og er en skolelederkonferanse der vi ser på trender og relasjoner i offentlig ledelse. Nytt av året er også vårt tilbud om kompetansegivende videreutdanning i vurdering og veiledning, utviklet i samarbeid med University College Nordjylland. Videre har vi utviklet et veiledningskonsept der vi tilbyr kurs i vurderingskompetanse og vurderingskultur for alle skolens lærere og ledere. Dette systemet kaller vi KIS kvalitetsvurdering i skolen. BroAschehoug en ny organisasjon Aschehoug Etterutdanning og Bro Kompetanseutvikling er slått sammen til én enhet, og vårt nye navn er BroAschehoug. På www.kursveven.no kan du lese mer om vårt totale tilbud. Vi gleder oss til å presentere årets kurs og ønsker dere velkommen til ny kurssesong! Hulda Marie Røhne Orskaug Fagansvarlig BroAschehoug 2
Innhold Samfunnsfag, historie, politikk og menneskerettigheter 4 Norge lite land, stort hav Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? 1948 det forunderlige menneskerettighetsåret Historie 5 1979 et verdenshistorisk vendepunkt? I lovens navn! Historie en ufarlig fortelling? Historie og filosofi 6 Demokratiet i klem mellom høyre og venstre? Liberalismens mangfold en historisk gjennomgang 7 Frihet i opplysningstiden Kvifor filosofi? Mediefag 8 Bildespråk muligheter og begrensninger Sosiale nettarenaer 9 Nyttige nettressurser Opphavsrett og lisensiering Den nye TV-virkeligheten Naturfag og matematikk 10 Energi for fremtiden Datalogging i naturfag 11 Digitale verktøy i matematikk GeoGebra Sosiologi og sosialantropologi 12 Flerkulturell forvirring Klasser og klassebegrepet Sosialkunnskap 13 Det gode liv lykke og lykkebegrepet Trøblete ungdomsgrupper og kriminelle gjenger Religion og etikk 14 Variasjon i religionsundervisningen Religionspluralisme og spenninger mellom religioner 15 Livssynsmangfoldet i Norge Kjønn og religion Religion og menneskerettigheter Engelsk 16 Skriveopplæring, grammatikk og formverk Å forstå Nord-Irland 17 Indisk litteratur og kultur Slumdog Millionaire 18 Sammensatte tekster En ny tid med Obama? Spansk 19 vamos a viajar Norsk 20 Tekstformidling og oversettelse Opplesningsteknikk og dramatisering 21 Nynorsk kvalitetslitteratur Hva er postmodernisme? 22 Samtalesjangeren i klasserommet Sakprosaens plass i vidaregåande skule Helse- og sosialfag 23 Hva kan jeg gjøre bedre, lærer? Kroppen som kunnskapsområde Digital kompetanse 24 Norsk, Engelsk, Språkfag og samfunnsfag, Samfunnsfag, Realfag, Naturfag, Design og håndverk Kursoppleggene i denne katalogen kan arrangeres på bestilling. En fullstendig oversikt over våre kurstilbud finner du på www.kursveven.no 3
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Samfunnsfag, historie, politikk og menneskerettigheter Samfunnsfag, historie, politikk og menneskerettigheter Det er bare landkrabber som tror at havet skiller nasjonene Ukjent Har Norge makt til å sette krav bak sine interesser i nordområdene? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner, og hva skjedde det forunderlige menneskerettighetsåret 1948? Henrik Thune, Andreas Føllesdal og Bernt Hagtvet, alle eksperter innen sine felt, reflekterer rundt disse spørsmålene og setter fokus på temaer som berører flere av læreplanenes hovedområder. Norge lite land, stort hav 09.30 11.15 11.15 12.00 Bør stater undertegne menneskerettighet s- konvensjoner? 12.00 13.45 1948 det forunderlige menneskerettig hetsåret 14.00 15.45 Har Norge makt til å sette krav bak sine interesser? Nordområdene blir stadig mer interessante for mektige land, selskaper og organisasjoner. Henrik Thune, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tar utgangspunkt i ulike former for makt og belyser hvordan internasjonale aktører i verdenssamfunnet bruker makt. Henrik Thune Forsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt Lunsj Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken effekt har disse konvensjonene på statene som undertegner dem? Dette er to sentrale spørsmål kurset berører for å kaste lys over menneskerettighetsfeltet og utviklingen av demokratiet og politikken. Professor i politisk filosofi og lærebokforfatter Andreas Føllesdal er forskningsleder ved Norsk senter for menneskerettigheter og skal i perioden 09/10 være med på et forskningsprosjekt som skal ta for seg om stater bør undertegne menneskerettighetskonvensjoner. Andreas Føllesdal Forskningsleder, Norsk senter for menneskerettigheter Professor Bernt Hagtvet setter fokus på menneskerettighetsåret 1948. Hva var årsakene til og motivasjonen bak hendelsene dette året? Hvilke konsekvenser har Verdenserklæringen om Menneskerettighetene fått for utviklingen i internasjonal politikk og maktforhold? Bernt Hagtvet Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 4 STED Oslo Dato 23.10.09 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Historie Historie Historien vil behandle meg pent, for jeg akter å skrive den Winston Churchill Denne kursdagen berører læreplanens hovedområder historieforståelse og metoder og samfunn og mennesker i tid. Vi ser nærmere på hvilke politiske virkemidler den norske bondebefolkningen hadde overfor øvrigheten, og diskuterer kontrafaktisk den sovjetiske invasjonen av Afghanistan. Vi ser også på hvordan historie kan brukes for å skape eller fortsterke en felles identitet. 1979 et verdenshistorisk vendepunkt? * 09.30 11.15 I dette foredraget setter historiker Stein Tønnesson fokus på den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i desember 1979. Kursholder diskuterer kontrafaktisk hva det ville hatt å si for verdens senere utvikling om sovjetledelsen ikke hadde besluttet seg for invasjon. Stein Tønnesson er fredsforsker og var direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO) 2001 2009. I høst kommer hans bok om utbruddet av krigen i Indokina i 1946: Vietnam 1946: How the War Began. Stein Tønnesson Historiker og fredsforsker * Tønnessons foredrag vil ikke bli holdt i Trondheim. Følg med på kursveven.no for mer informasjon om kurset i Trondheim. 11.15 12.00 Lunsj I lovens navn! 12.00 13.45 Historie en ufarlig fortelling? 14.00 15.45 Fogdevold, urimelige skattekrav og militærtjeneste var noen av sakene som kunne føre til protestaksjoner og politiske initiativ i bondebefolkningen. Magne Njåstad, historiker ved NTNU, ser nærmere på hvilke politiske virkemidler bondebefolkningen i Norge hadde til disposisjon overfor øvrigheten i perioden 1300 1800. De kollektive aksjonsformene i Norge settes inn i et europeisk perspektiv. Magne Njåstad Postdoc. i historie, NTNU Ola Svein Stugu setter i dette foredraget fokus på læreplanmålene som berører historiebevissthet. Han drøfter hvordan historie bevisst brukes i politiske sammenhenger, og hvordan historie brukes for å skape eller forsterke en felles identitet. Kursholder tar utgangspunkt i historiske eksempler og viser hvordan historie er mer enn en passiv fortelling om fortiden. Stugu er professor i historie og leder for studieprogrammet i kulturminneforvaltning ved NTNU. Ola Svein Stugu Professor i historie, NTNU STED Oslo Trondheim Dato 15.10.09 22.10.09 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 5
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Historie og filosofi Historie og filosofi Demokratiet må ikke gå så langt at man i familien stemmer over hvem som er faren Willy Brandt Vi tilbyr to kursdager for lærere som underviser i programfaget historie og filosofi. Første kursdag åpner med demokrati som tema og drøfter blant annet motsetningene mellom liberalistisk frihet og politisk deltagelse. Dagen fortsetter med en forelesning om liberalistisk mangfold sett i et historisk perspektiv. Andre kursdag bygger på læreplanens hovedområder opplysningstid og perspektiver og eksistens og mening. Dag 1 Demokratiet i klem mellom høyre og venstre? 10.00 12.00 Kursholder vil, med utgangspunkt i Thranebevegelsens og Chartistbevegelsens kamp for politiske reformer og allmenn stemmerett, drøfte motsetningen mellom liberalistisk frihet og politisk deltagelse. I ettertid har bevegelsene blitt tolket inn i en sosialistisk tankegang og til dels stemplet som opprørske, men bevegelsene var verken sosialistiske eller liberalistiske. Kursholder viser hvordan demokratisk praksis og tankegang kommer i klem mellom bevegelser preget av dikotomiserende tenkning. Foredragsholder vil knytte an til dagens debatt. Mona Ringvej Postdoc. i historie, Universitetet i Oslo 12.00 12.45 Lunsj Liberalismens mangfold en historisk gjennomgang 12.45 15.30 Lars Fr. H. Svendsen er førsteamanuensis i filosofi ved UiB, forfatter og ivrig deltager i den offentlige samtalen omkring filosofiske spørsmål og problemstillinger. I år kommer han med boken Liberalisme. På dette kurset presenterer Svendsen liberalismens historie fra 1600-tallet og frem til i dag i et bredt filosofihistorisk og realhistorisk perspektiv. Er det fortsatt mulig å betrakte liberalismen som én idétradisjon, eller er den etter hvert blitt oppløst i et utall liberalismer uten samlende idéer? Lars Fr. H. Svendsen Førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Bergen 6
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Historie og filosofi Dag 2 Frihet i opplysningstiden Borgerrollen tar form frihet også for kvinnene? 10.00 12.00 Kursholder diskuterer de didaktiske spørsmålene knyttet til formidling av filosofihistorien med utgangspunkt i opplysningstiden. Det trekkes linjer fra Lock og Rousseau til Constant. Kursholder vil se på politikk, filosofi og erfaringene fra revolusjonen, samt fokusere på spørsmål om suverenitet og utviklingen av borgerrollen. Hilde Sandvik vil også drøfte hva frihetsidealet betydde for tenkning omkring kjønn. Hilde Sandvik Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Oslo 12.00 12.45 Lunsj Kvifor filosofi? 12.45 15.30 Gunnar Skirbekk, professor i filosofi ved UiB og forfattar av blant anna læreboka Filosofihistorie, vil ta for seg spørsmål om kva som gjer filosofi viktig i eit pluralistisk kunnskapssamfunn. Han diskuterer kva som er forholdet mellom filosofi og historie i ein didaktisk samanheng, kva som er spesielt ved filosofi, og korleis læraren kan møte dei fagdidaktiske utfordringane. Gunnar Skirbekk Professor em. i filosofi, Universitetet i Bergen STED Oslo Dag 1 11.01.10 Dag 2 04.03.10 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,- per kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 7
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Mediefag Mediefag Kommunikasjon er fransk, og betyr tåke Ukjent Hvilken betydning har nye sosiale nettarenaer som Facebook, Nettby og Biip fått for enkeltindividet og for sosiale strukturer? På årets kurs i mediefag ser vi blant annet på dette og på TV-mediets kulturelle og samfunnsmessige betydning i den digitale tidsalder. Kursene gir innføring i grunnleggende montasjeteori og tips til gode digitale verktøy i arbeidet med teorioppgaver, research og produksjon. Vi ser også på hvordan elevene lovlig kan hente bilder og lyd fra nettet, helt gratis. Vi har satt sammen to kursdager som tar opp sentrale hovedområder i læreplanene. Kursene er utviklet med tanke på undervisning i medier og kommunikasjon og i medie- og informasjonskunnskap. Dag 1 Bildespråk muligheter og begrensninger 10.00 12.00 Audun Bjerknes har mangeårig erfaring som regissør og klipper av dokumentarfilmer og TV-serier. Kurset er praktisk rettet og viser produksjonsformer som kan brukes direkte i undervisning i mediefagene på videregående skole. Bjerknes fokuserer på bruk av bilde og lyd i ulike formater i medieundervisningen, som filmfortelling og digital fortelling. Kursholder presenterer grunnleggende montasjeteori og ser på hvordan disse prinsippene gjør det mulig å uttrykke ideer på ulike nivåer innen mediefag. Hvilke unike fortellermuligheter oppstår ved kombinasjonen av bilde og lyd? Audun Bjerknes Medielærer, Bjørnholt skole 12.00 12.45 Lunsj Sosiale nettarenaer 12.45 15.30 Kurset gir en innføring i hva nettsamfunnene betyr for enkeltindividet og for sosiale strukturer. Til tross for at blogger og nettsamfunn er relativt nye mediearenaer, har de raskt fått en sentral sosial posisjon i samfunnet. Hvilken funksjon har denne typen kommunikasjon utover det rent sosiale og private? Forventningene er store til hvordan sosiale medier kan demokratisere samfunnet eller bidra til innovasjon og nyskaping i så vel offentlige som private organisasjoner. Kurset vil derfor avsluttes med en kort innføring i sosiale nettarenaers potensielle samfunnsbetydning. Marika Lüders Forsker, SINTEF IKT 8
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Mediefag Dag 2 Gratis samarbeidsverktøy på nett 10.00 11.00 Opphavsrett og lisensiering 11.15 12.00 Kursholder presenterer og demonstrerer ulike Google-verktøy elevene kan bruke når de jobber med teorioppgaver, research og produksjon. Disse verktøyene lar seg kombinere med skolens læringsplattform og gir elevene en god fleksibilitet i arbeidet. Kurset er praktisk rettet og gir konkrete tips om bruk av de digitale verktøyene. Trude Løvskar Medieviter, Høgskolen i Bergen De fleste som driver med medieproduksjon, vil ha behov for å låne bilder eller musikk av andre. Hvor kan vi finne materiale som vi har lov til å bruke uten å betale for det? Kursholder beskriver hvilke regler som gjelder for bruk av andres åndsverk, opphavsrett og lisensiering. Kursholder demonstrerer Creative Commons (CC) og gir tips om hvor vi kan finne CC-lisensiert materiale, og hvordan vi selv kan gi våre produksjoner CC-lisens. Trude Løvskar Medieviter, Høgskolen i Bergen 12.00 12.45 Lunsj Den nye TVvirkeligheten 12.45 15.30 Formålet med kurset er å belyse sentrale tendenser i TV-mediets utvikling gjennom de siste tiår. Et hovedfokus er TV-mediets kulturelle og samfunnsmessige betydning i den digitale tidsalder, sett i lys av internasjonal forskning og relevante casestudier. Kurset gir innsikt i hovedtendenser innen konvergens mellom TV og digitale e-plattformer, som mobiltelefon og Internett. Førsteamanuensis Gunn Enli legger vekt på måten publikumsdeltagelse og interaktivitet blir en stadig mer sentral del av seeropplevelsen. Gunn Enli Førsteamanuensis i medier og kommunikasjon, Universitet i Oslo STED Oslo Trondheim Dag 1 08.03.10 09.03.10 Dag 2 25.03.10 24.03.10 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,- per kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 9
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Naturfag Naturfag Jeg er interessert i fremtiden, for det er der jeg skal tilbringe resten av mitt liv Charles Kettering Bli med på spennende forsøk innen elektrolyse og datalogging. På dette kurset fokuserer vi på energi for fremtiden og legger spesiell vekt på elektrokjemi. Etter lunsj blir det en praksisnær økt om bruk av datalogging, en ypperlig metode for å øke elevenes digitale kompetanse. Kursdagen er høyaktuell for lærere som underviser i naturfag på Vg1. Energi for fremtiden 10.00 12.00 12.00 12.45 12.45 13.30 Forsøk med datalogging 13.45 15.30 Håvard Karoliussen har holdt en rekke realfagskurs for lærere i videregående skole innenfor fagområdet fornybar energi og brenselceller. På dette kurset belyser han hvilke sentrale kjemikunnskaper elevene må ha for å kunne forstå elektrokjemi og elektrolyse. Han viser eksempler på hvordan man på en enkel måte kan presentere stoffet for elever på Vg1. Kursholder gjennomgår blant annet redoksreaksjoner og batterier og demonstrerer praktiske øvelser i galvanisk element og elektrolyse. Kurset vil veksle mellom foredrag og praktiske øvelser. Håvard Karoliussen Førsteamanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lunsj Energi for fremtiden (forts.) Hvilke nye muligheter gir datalogging for overvåking av solformørkelse og økosystem over lengre tid? Hvordan kan man ved hjelp av bevegelsessensorer utforske elevgruppens evne til lek og bevegelse? Hvordan bruke UV-sensorer og måling av radioaktivitet til forsøk på stråling og helse, for eksempel ved testing av solkremer? Kurset veksler mellom foredrag, demonstrasjoner og erfaringsutveksling i plenum. Kurset gir tips om hvordan disse temaene kan tilpasses egen undervisning. Anders Rekaa har over ti års erfaring med datalogging og har holdt en rekke kurs for lærere i videregående skole. Anders Rekaa Lektor, Kirkeparken videregående skole STED Oslo Bergen Skien Dato 03.02.10 20.01.10 11.03.10 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 10
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Matematikk Matematikk En halv er, tænk nu hvor aparte, to tredjedele af tre kvarte Piet Hein Hvordan forstå digital kompetanse i matematikk? Første del av dette kurset vil gi en oversikt over ulike digitale verktøy som er aktuelle i matematikkundervisningen i videregående skole. Andre del fokuserer på pedagogisk bruk av det dynamiske programmet GeoGebra. Bruk av ulike digitale verktøy i matematikkundervisningen 09.00 12.00 Med utgangspunkt i læreplanen vil Anders Sanne vise eksempler på ulike digitale verktøy som er aktuelle i matematikkundervisningen. Målet med dette kurset er å gi bedre oversikt over hvilke verktøy som finnes, og hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer disse gir. Det vil bli vist eksempler på bruk av dynamisk programvare, symbolbehandlende verktøy og regneark. Hvordan forstå digital kompetanse i matematikk? Hva skjer med skriving av matematikk for hånd? Kursholder vil drøfte forholdet mellom penn og papir og digitale verktøy særskilt. Anders Sanne Universitetslektor, lærerutdanningen NTNU 12.00 12.45 Lunsj Pedagogisk og praktisk bruk av GeoGebra 12.45 15.30 Etter lunsj presenterer Odd Heir praktisk og pedagogisk bruk av det dynamiske programmet GeoGebra. Med dette programmet kan man blant annet lage konstruksjoner med punkter, vektorer, segmenter, linjer og kjeglesnitt. Kursholder Odd Heir ble våren 2009 tildelt Holmboeprisen, en minnepris etablert av Norsk matematikkråd, til fremme for god undervisning i matematikk. På dette kurset byr han på eksempler fra geometri og funksjonslære. Odd Heir Lektor, Oslo handelsgymnasium STED Oslo Bergen Skien Dato 12.11.09 20.10.09 11.11.09 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 11
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Sosiologi og sosialantropologi Sosiologi og sosialantropologi Kultur er å si den sannhet man har sett med sine egne øyne og formulert ved sin egen tanke Jens Bjørneboe Begreper gir ikke bare en beskrivelse av verden, de gir også en retning til vår forståelse av verden. På dette kurset setter sosialantropolog Thorgeir Storesund Kolshus søkelys på begrepsbruken knyttet til flerkulturalitet og det flerkulturelle samfunn. Sosiolog Jon Rogstad fokuserer på den dagsaktuelle diskusjonen som pågår i det sosiologiske fagmiljøet om klasser og det kulturelle klassebegrepet. Han spør om klassebegrepet er relevant for å forstå problematikken knyttet til integrasjon av etniske minoriteter. Emnene denne dagen er knyttet til hovedområdene kulturforståelse og fordeling av goder i læreplanen. Flerkulturell forvirring 10.00 12.00 Begreper gir ikke bare en beskrivelse av verden, de gir også en retning til vår forståelse av verden. Derfor blir fremstillingen av fenomenet flerkulturalitet, slik man stadig oftere møter det i det offentlige ordskifte, problematisk. Enda mer problematisk er forestillingen om individer som flerkulturelle, ettersom dette implisitt skaper en annen kategori, de énkulturelle. Dette gir grobunn for en forståelse av annerledeshet som nærmest blir selvoppfyllende, og flerkulturalitetsbegrepet kan derfor sies å skape den situasjonen det var ment å beskrive. Med utgangspunkt i antropologisk teori, forankret i eksempler fra nære og fjerne virkeligheter både i historisk og geografisk forstand, vil de logiske konsekvensene av begrepsbruk på ville veier påpekes og utfordres i samspill med deltagerne. Thorgeir Storesund Kolshus Dr. polit. i sosialantropologi, Kulturstudier AS 12.00 12.45 Lunsj Klasser og klassebegrepet 12.45 15.30 Jon Rogstad belyser ulike forståelser av klasse og teorier om klassenes betydning. Sentralt i kurset er hvorvidt klasse er relevant for å forstå problematikken knyttet til integrasjon av etniske minoriteter. I tillegg vil kursholder diskutere alternative forståelser av minoritetenes situasjon. Hvilken betydning har landet man opprinnelig kommer fra, og hvor avgjørende er egentlig botid, språkkunnskaper og kjennskap til norsk samfunnsliv for integrasjonsprosjektet i Norge? Hva hvis mange nye borgere ønsker å bo i segregerte boområder og med verdisystemer som bryter med tradisjonelle norske standarder? Jon Rogstad Dr.polit. i sosiologi 12 STED Oslo Bergen Dato 04.11.09 28.10.09 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Sosialkunnskap Sosialkunnskap Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle Kinesisk ordtak Sentrale områder fra læreplanen i sosialkunnskap, som velferdsforskjeller og sosiale problemer, er i fokus på denne kursdagen. I første del av kurset drøftes og belyses problemstillinger rundt det gode liv og lykkebegrepet. I andre del av kurset blir utfordringene knyttet til trøblete ungdomsgrupper og kriminelle gjenger drøftet og belyst. Det gode liv lykke og lykkebegrepet 10.00 12.00 Norge og andre rike land blir stadig rikere, men likevel stiger ikke befolkningens lykkenivå. Hva kan dette skyldes? Hvilken rolle spiller for eksempel økende økonomisk ulikhet og mer tid foran TVskjermen? Kan det være økende frykt for kriminalitet, eller nedgang i religiøsitet, som slår negativt ut? Den prisbelønte forfatteren Ottar Hellevik drøfter denne problemstillingen og ser på hvilken betydning impulsene som mottas i ungdomstiden, har for utviklingen av et individs verdier, og hva dette har å si for muligheten til å oppleve tilfredshet og lykke senere i livet. Ottar Hellevik Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 12.00 12.45 Lunsj Trøblete ungdomsgrupper og kriminelle gjenger 12.45 15.30 Hva særpreger ungdommer som velger å være med i trøblete grupper og kriminelle gjenger? Hva er motivene for å bli med? Hvilke mekanismer opprettholder gruppene, og hva hindrer at medlemmer kommer seg ut? Ragnhild Bjørnebekk presenterer internasjonal forskning og egen norsk forskning på fagfeltet. Hun har i mange år arbeidet klinisk med ungdom ute av kontroll, ved siden av forskerarbeidet. Ragnhild Bjørnebekk Forsker, Politihøgskolen i Oslo STED Bergen Oslo Dato 14.01.10 02.02.10 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 13
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Religion og etikk Religion og etikk Behold spørsmålet mens du leter etter svaret. Behold svaret mens du prøver troen. Behold troen når du finner igjen spørsmålet Ukjent Hvordan utvikler religions- og livssynsmangfoldet seg i Norge, og er religions- og livssynsmangfold en utfordring for demokratiet? På hvilken måte virker pluraliseringen av det norske samfunnet inn på nordmenns forhold til religion? Fagkursene i religion og etikk setter blant annet fokus på disse spørsmålene. De tar også opp ulike religioners syn på kjønn og kjønnsroller og personlig frihet versus religioners etiske rammeverk. Kursdagene er satt sammen med tanke på læreplanmålene som omhandler livssynsmangfold og religion, kjønn og kjønnsroller. Dag 1 Variert undervisning i religion og etikk 10.00 12.00 12.00 12.45 Religionspluralisme og spenninger mellom religioner 12.45 15.30 Hvordan legge til rette for variert og elevaktiv undervisning i religion og etikk? I Kunnskapsløftet og Læringsplakaten understrekes kravet om tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter, men hvordan kommer dette til uttrykk i læreplanen for religion og etikk? Kursholder svarer på spørsmålet gjennom å gi eksempler på varierte arbeidsmåter i faget. Eksemplene knyttes til erfaringer med religion og etikk i et flerkulturelt klasserom. Kari G. Håkonsen Repstad har vært med på å skrive læreplanen i religion og etikk og har skrevet flere lærebøker for den videregående skolen. Kari G. Håkonsen Repstad Universitetslektor, Universitetet i Agder Lunsj Hvordan kan demokratiske samfunn håndtere mangfold og spenninger mellom ulike religioner og livssyn? Kursholder presenterer teorier og modeller for pluralistiske samfunn og diskuterer ulike forståelser av religionens plass i slike samfunn. I dagens offentlige debatt diskuteres særlig mulige konflikter som følge av islams økende betydning i Vesten. Kursholder drøfter hvordan muslimer i denne debatten kan bli sett på som de andre og som en trussel for det norske eller vestlige vi. Debatten synliggjør behovet for at elevene øves i å se mangfold og konflikt som elementer av alle religioner. Peder Nustad trekker veksler på erfaringer han har gjort seg som formidler av holocaust til elever med minoritetsbakgrunn. Peder Nustad Høgskolelektor, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 14
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Religion og etikk Dag 2 Livssynsmangfoldet i Norge 09.00 12.00 12.00 12.45 Kjønn og religion (Oslo) 12.45 15.45 Religion og menneskerettigheter (Bergen) 12.45 15.45 Hvordan virker pluraliseringen av det norske samfunnet inn på nordmenns forhold til religion? Øker oppslutningen om ikke-kristne religioner? Blir kirkemedlemmer mer og mer sekulære, med løsere bånd til kirken og en mer diffus religiøs tro? Ida Marie Høeg tar utgangspunkt i kompetansemålet elevene skal kunne presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge. Hun peker på de konsekvenser og utfordringer som livssynsmangfold medfører for samfunn, skole og undervisning. Ida Marie Høeg Cand.philol., Stiftelsen Kirkeforskning Lunsj Ulike religioners syn på kjønn og kjønnsroller er i læreplanen for religion og etikk formulert som kompetansemål. Dr. polit. Inger Furseth vil bruke empiriske undersøkelser til å reflektere rundt kjønn og kjønnsroller i forskjellige religioner. Furseth er forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning og professor II ved Menighetsfakultetet. Hun arbeider innenfor fagfeltet religionssosiologi med vekt på kjønn og religion, religionsmangfold og sosiale og religiøse bevegelser. Inger Furseth Dr.polit., Stiftelsen Kirkeforskning Konflikten mellom menneskerettslige og religiøse prinsipper synliggjøres ofte gjennom religiøse forsøk på å regulere kjønn og kjønnsroller. Kursholder problematiserer den enkelte religions spesifikke etikk, sett i lys av menneskerettighetene som internasjonalt forpliktende retningslinjer. Dag Øistein Endsjø underviser i religion og menneskerettigheter ved Universitetet i Bergen. Dag Øistein Endsjø Førsteamanuensis i religionsvitenskap, Universitetet i Bergen STED Oslo Bergen Dag 1 14.10.09 13.10.09 Dag 2 10.02.10 19.01.10 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,- per kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 15
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Engelsk Engelsk Mitt lykkeligste øyeblikk var da en mann sa til meg: Jeg har lest alle bøkene Deres, og behøvde ikke en eneste gang å slå opp i ordboken Ernest Hemingway Hvilken rolle spiller historiske myter i kampen om Nord-Irlands fremtid? Hva er situasjonen i amerikansk politikk ett år etter Obama? Denne kursrekken henter emner fra flere deler av den engelskspråklige verden. I tillegg til historie og politikk i Nord-Irland og USA, får du én dag fylt med indisk litteratur, film og kultur. Det blir også demonstrasjon av treningsmetoder som fungerer i skriveoppplæring og innlæring av formverk og struktur i engelskfaget, samt en økt om multimodalitet og sammensatte tekster. Kursene tar opp sentrale emner i læreplanen i engelsk som fellesfag og vi har valgt ut emner som er aktuelle også for programfagene på Vg2 og Vg3. Dag 1 Skriveopplæring treningsmetoder som fungerer 10.00 12.00 Kl. 12.00-12.45 Grammatikk og formverk 12.45 13.30 Å forstå Nord-Irland 13.45 15.30 16 Hvilke krav stilles til elevene med tanke på skriveopplæring i engelsk, og hvilke opplæringsmetoder fungerer på dette området? Desmond McGarrighan beskriver hvordan skriveopplæring kan gjøres lystbetont for elevene og kommer med konkrete tips og metoder for hvordan elevene kan få økt sjangerbevissthet. I tillegg ser han på hvordan writing frames kan hjelpe elevene med å bygge opp en god tekst, og hvordan læreren kan jobbe med vurdering av og tilbakemelding på elevtekster. Desmond McGarrighan Høgskolelektor, Høgskolen i Bergen Lunsj Læreplanen krever at elevene skal kunne bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer. Kursholder drøfter hva som kan forventes av språklig innsikt og terminologi på de ulike trinnene, og viser hvordan engelsklæreren kan bygge opp språkundervisningen med god progresjon gjennom det treårige løpet. Han gir også tips om gode metoder som fungerer ved innlæring av formverk og struktur i engelskfaget. Desmond McGarrighan Høgskolelektor, Høgskolen i Bergen De siste 30 årene har deler av Nord-Irland sett ut som en krigssone, og Nord-Irland-ekspert Jan Erik Mustad diskuterer argumenter fra de forskjellige sidene av konflikten. Det blir analyse av historiske myter som finnes i forbindelse med konflikten, og vi ser på hvilken rolle disse mytene spiller i maktkampen om provinsens fremtid. Hovedvekten av presentasjonen vil omhandle perioden 1968 1998, men situasjonen i dag og aktuelle scenarioer for fremtiden vil også bli diskutert. Jan Erik Mustad Universitetslektor, Universitetet i Agder
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Engelsk Dag 2 India i dag indisk kultur, verdier og opplevelser 10.00 12.00 12.00 12.45 12.45 13.30 Slumdog Millionaire og andre filmer om India 13.45 15.30 Hva rører seg i indisk kulturliv akkurat nå? På bakgrunn av Arjun Appadurais Modernity at Large: Cultural Dimensions of Globalisation (1996) og Amartya Sens The Argumentative Indian: Writings on Indian Culture, History and Identity (2005) fokuserer Ulla Rahbek på den kulturelle effekten av globalisering og mega-byer, sekularisme og demokrati, migrasjon, modernitet og tradisjon. Hva forteller disse opplevelsene oss om India og indisk kultur akkurat nå? Hun byr i tillegg på et pedagogisk opplegg basert på en helt ny engelskspråklig indisk novelle, Manjula Padmanabhans Feast (2009). Pedagogisk materiale vil bli utdelt på kursdagen, men ikke novellen. Denne kan i forkant av kurset lastes ned gratis fra tidsskriftet Tehelka (vol. 6, Issue 1, 10 January 2009) på www.tehelka.com Ulla Rahbek Førsteamanuensis, Københavns Universitet Lunsj India i dag indisk kultur, verdier og opplevelser (forts.) Noman Mubashir presenterer og diskuterer den britiskproduserte filmen Slumdog Millionaire. Hvordan og hvorfor har filmen fått svært forskjellig mottagelse i India og i Vesten? Hva kan filmen fortelle oss om sosiale forhold og samfunnsforhold i India, og hvordan utgjør Slumdog Millionaire en kontrast til filmer fra den indiske filmindustrien, Bollywood? Kursholder viser hvordan boka bak Slumdog Millionaire, Q&A, kan brukes i undervisningen sammen med filmen. Mubashir kommer også med konkrete tips til andre filmer som kan egne seg i engelskundervisningen og diskuterer filmer både fra den engelske, amerikanske og indiske filmindustrien. De har alle det til felles at de handler om indisk levesett og kultur enten i Vesten eller i India. Noman Mubashir Journalist og programleder, NRK 17
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Engelsk Dag 3 Multimodalitet og sammensatte tekster 10.00 12.00 Læreplanen inneholder kompetansemål som omhandler bruk av teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon, samt det å kunne produsere tekster med sammensatt innhold digitalt. Hvordan skal dette realiseres i klasserommet og på andre læringsarenaer? Andreas Lund ser blant annet på forskjellige læringsressurser og bruk av elevens egenkompetanse for faglig utvikling og motivasjon. I tillegg får kursdeltagerne se gode eksempler på elevproduksjoner og undervisningsopplegg. Kurset har en praktisk tilnærming der relevant teori trekkes inn for å se læreplanmålene i et generelt læringsperspektiv. Andreas Lund Postdoktor, InterMedia 12.00 12.45 Lunsj USA og verden en ny tid med Obama? 12.45 15.30 På hvilken måte markerte valget i 2008 et tidsskille og et skifte på sentrale områder i amerikansk politikk? Professor Ole O. Moen analyserer situasjonen ett år etter at Obama overtok som president. Han legger vekt på symbolske, kulturelle og politiske aspekter, både innenriks og utenriks. Ole O. Moen Professor i Nord-Amerikastudier, Universitetet i Oslo STED Oslo Skien Tromsø Bergen Dag 1 23.10.09 16.10.09 28.10.09 27.10.09 18 Dag 2 18.11.09 10.11.09 16.11.09 26.11.09 Dag 3 21.01.10 20.01.10 12.01.10 13.01.10 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,- for én kursdag og kr 4470,- for alle tre kursdagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Spansk Spansk Jeg snakker spansk til Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til min hest Karl V vamos a viajar. Ya sea con la escuela, con sus familias, con amigos, y a veces para estudiar; nuestros alumnos viajan a países hispanohablantes. Cómo se preparan para viajar?, qué experiencias les esperan?, qué situaciones prácticas van a vivir?, qué nos cuentan al volver? Vamos a viajar es un curso que está elaborado tomando en cuenta los dos aspectos importantísimos en el aprendizaje de una lengua: el aspecto cultural y el aspecto lingüístico. El objetivo del curso es que al final del día el profesor o profesora de español tenga en sus manos un programa completo a utilizar directamente en clase, ya sea en su totalidad o parcialmente. Muchos de los elementos del curso ya han sido utilizados en clase por la expositora y sus colegas con mucho éxito; a los alumnos les encanta! Haciendo tareas y ejercicios prácticos, trabajaremos con las 5 habilidades establecidas por el plan de aprendizaje de lenguas extranjeras (Læreplan for fremmedspråk): habilidad verbal, habilidad de lectura, habilidad escrita, habilidad numérica y habilidad digital. Antes de viajar 10.00 12.00 12.00 12.45 Durante el viaje 12.45 14.15 Al volver del viaje 14.30 15.45 En esta primera parte veremos aspectos culturales y aspectos prácticos relacionados con el viaje. Veremos fragmentos de películas cuyo tema es el viaje (roadmovie), haremos nuestros planes de viaje y prepararemos nuestras maletas o mochilas. Lucy Hermoza Rigal Lærebokforfatter, Nordstrand videregående skole Almuerzo Lugares interesantes, deportes de aventura, restaurantes, tiendas, monedas diferentes, nuevos amigos En esta segunda parte nos enfocaremos en las situaciones prácticas que vivimos cuando estamos de viaje. Lucy Hermoza Rigal Lærebokforfatter, Nordstrand videregående skole Cuando volvemos de un viaje abrimos nuestras maletas y tenemos mucho que contar. Esta última parte es un recuento de vivencias y experiencias culturales, y quizá también tengamos ganas de invitar a nuestros nuevos amigos a visitarnos en Noruega? Lucy Hermoza Rigal Lærebokforfatter, Nordstrand videregående skole STED Oslo Bergen Dato 27.10.09 21.10.09 Informasjon om påmelding finner du på www.kursveven.no. Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 19
BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Norsk Norsk Språket er som ei elv i stadig rørsle, frå strid straum til stillare strekkjer Ukjent Årets tre kursdager i norsk har nær tilknytning til læreplanen og spenner vidt; skuespiller Morten Røhrt byr på metodiske grep for høytlesing og dramatisering, og Arne Engelstad ser nærmere på postmodernistiske uttrykk. Ove Eide geleider deg gjennom sakprosaens historie fra Ludvig Holberg til Mads Gilbert, og Janne Karin Støylen viser deg snarveien til den nye, gode nynorske litteraturen. Per Qvale spør om det er mulig å oversette uten å miste forfatterens stemme, og Kirsti Magelssen gir deg den gode samtalen. Vi gleder oss til en spennende kursrekke. Dag 1 Hvordan ta vare på forfatterens stemme når teksten oversettes? 10.00 12.00 12.00 12.45 Opplesningsteknikk og dramatisering hvordan sette sammen et litterært program? 12.45 15.30 Læreplanen for Vg2 krever at eleven skal kunne vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer. Per Qvale vil belyse og diskutere problemområder ved oversettelse. Hvordan overføre kulturelle og språklige særegenheter, og hvordan forholde seg til ordspill, idiomer og syntaks? Er det mulig å ta vare på verkets språklige identitet, og hvordan unngå oversetterisk standardnorsk? Per Qvale Mag.art. og oversetter Lunsj Skuespiller Morten Røhrt har lang erfaring som oppleser og har i en årrekke undervist i tekst og språkstil ved Statens teaterhøgskole. På dette kurset byr han på metodiske grep for å veilede elevene til å bli dyktigere i høytlesning og i enkle dramatiseringer. Kurset tar sikte på å øke deltagernes evne til å se ulike muligheter i et tekstutdrag. Kursholder demonstrerer praktiske øvelser som gir muligheter for større spenst og variasjon i språket ved opplesning. Sammensetning, oppbygning og fremføring av litterært program blir belyst og diskutert. Morten Røhrt Skuespiller 20