AGENDA Politisk samordningsgruppe Dato/tid: 20.09.12. kl. 10.00 ca. 15:00 Møtested: Åseral, Minne kultursenter Møte innkalt av: Bjørgulv Sverdrup Lund Møtedeltakere: Bjørgulv Sverdrup Lund, Terje Damman, Einar Halvorsen, Arvid Grundekjøn, Jan Dukene, Leiv Rygg, Arne Thomassen, Oddmund Ljosland, Odd Omland, Tellef Inge Mørland, Toril Runden og Hans Antonsen. Møte- og talerett: Tine Sundtoft, Arild Eielsen, Tor Sommerseth, Harald Danielsen Velkommen til Åseral Oddmund Ljosland Sak 28/12 Godkjenning av agenda Bjørgulv S. Lund Sak 29/12 Godkjenning av referat fra møte 30052 Forslag til vedtak: Referatet godkjennes u.a. Bjørgulv S. Lund Sak 30/12 Sak 31/12 Status arbeidet med NTP Forslag til vedtak: PSG tar orienteringen til etterretning Hva er de største utfordringene omkring likestilling i vår Region og hvilke grep tar vi: Oppfølging av Sak 21/12 Slik gjør vi det i Kvinesdal, Innledning ved Odd Omland Alle medlemmer i PSG legger deretter frem forberedte innlegg om saken: Forslag til vedtak: Utfordringene vedrørende likestilling på Agder krever fortsatt aktiv handling. Det er avgjørende at ledende politikere på Agder holder denne saken varm gjennom konkrete tiltak. Videre vil PSG støtte opp vedtatt satsing som ledd i å følge opp 10 års satsingen for likestilling på Agder. Bjørgulv S. Lund Alle
Lunsj/benstrekk 30 minutter Sak 32/12 Hovedtema: Næringsutvikling på Agder, klyngedannelse og samarbeid på tvers skaper merverdi: Innledning v/ leder og nestleder Eydenettverket v/ Helene Fladmark o Klynge, med samfunnsansvar og regional bærekraft Nodenettverket v/ Kjell O Johannesen o Fra klynge til SFI? Arena USUS v/ Heidi Sørvig o Klyngen som styrker opplevelsesnæringen Primærnæringen på Agder, hvor går vi? o Merverdi gjennom et levende, bærekraftig og mangfoldig landbruk v/ Birte Usland, Bondelaget og Unni Svagård, Fylkesmannen i Vest Agder Forslag til vedtak: Det politiske arbeidet med å sikre optimal infrastruktur, virkemidler og økt kunnskapsutvikling i Regionen krever felles holdning og en tydelig stemme opp mot statlige myndigheter. PSG skal bidra til å styrke regionens posisjon som en nasjonal og internasjonal spydspiss og hente ut enda mer av regionens mangfoldige potensiale Strekk, bøy og frukt 15 minutter Sak 33/12 Sak 32/12 Klimasatsing som skaper verdier Inneldning v/ Trond Kristiansen, rådgiver VAF Prosessindustrien Alcoas Karbotermisk Aluminiumsteknologi v/kai Rune Heggland, adm. Dir. Alcoa Norge Grønt batteri: Et strategisk regionalt veivalg ; Oppfølging av Sak 23/12 Om Grønt batteri v/ Lars Audun Fodstad, seniorrådgiver statskraft/sirdal kommune Hvorfor og hvordan? Odd Omland og Trond S. Kristiansen Forslag til Foreløpig konklusjon og videre oppfølging:
1. PSG stiller seg bak anbefalinger i saksfremlegget 2. PSG setter ned en ad- hoc gruppe som skal arbeide videre med å nå de politiske målene i vedlagt notat. 3. AD hoc gruppen bør ikke være for stor men må samtidig sikre bredde og kompetanse på området Representant fra Lister Representant fra Setesdal Representant fra fylkeskommunenivå Andre med spesielle interesser/kompetanse Arbeidet får tilstrekkelig administrativ støtte fra sekretariatet v/ Trond Kristiansen VAF: Ved behov må det vurderes å trekke inn nasjonal/internasjonal spisskompetanse på feltet Sak 3412 Forankringsarbeid: Fra politisk vedtak til faktisk endring Hvordan sikrer vi eierskap og forankring til å følge opp prioriterte Agderprosjekt Politiske vedtak o Samfinansiering o Kompetanse/ressurser o Implementering av nye løsninger/system/tiltak i driften Foreløpig konklusjon og videre oppfølging: For å sikre at arbeidet med Regionplanen skal oppnå virkningsfulle resultater for hele regionen er det nødvendig at alle aktuelle saker legges frem til drøfting og politiske vedtak i ordinære beslutningsorgan. Medlemmene i PSG har alle et ansvar for å sikre at politiske saker behandles og å følge opp at arbeidet gjennomføres i henhold til vedtatte beslutninger. Sak 35/12 Neste møte 29.november Hovedtema og plassering Sak 36/12 Forslag: Hovedtema: o Prioriterte Agderprosjekt og Politisk milepælsplan Status NTP Status likestilling Plassering: Setesdalsregionen, Bygland? Evt. Bjørgulv S. Lund
utkastreferat Politisk samordningsgruppe Dato/tid: 30.05.12. kl. 10.00 ca. 15:00 Møtested: Buen kulturhus, Mandal Møte innkalt av: Bjørgulv Sverdrup Lund Til stede: Bjørgulv Sverdrup Lund, Terje Damman, Einar Halvorsen, Jan Dukene, Leiv Rygg, Arne Thomassen, Oddmund Ljosland, Odd Omland, Tellef Inge Mørland, Toril Runden, Hans Antonsen, Tine Sundtoft, Harald Danielsen Meldt forfall: Arvid Grundekjøn, Arvid Grundekjøn, Arild Eielsen, Tor Sommerseth Sak 18/12 Godkjenning av agenda Agdenda godkjent u.a. Bjørgulv S. Lund Sak 19/12 Godkjenning av referat fra forrige møte 060312 Referatet godkjennes u.a. Det etterspørres hva som er status i forhold til etablering av Oslokontor for andre regioner. Saken følges opp og besvares på neste møte Bjørgulv S. Lund Sak 20/12 Dialog med Sørlandet sykehus HF v/administrerende direktør Jan Roger Olsen og nestleder i styret, Camilla Dunsæd ( felles med fylkesstyret i KS) Administrerende Direktør ved SSHF, Jan Roger Olsen orienterte om prosess for etablert strategiprosesss. Det vises til at det er en omfattende og bred prosess som involverer fagmiljøene ved sykehuset og som tar hensyn til nasjonale og regionale føringer. Balansen i en strategiplan er å sikre forutsigbarhet og at strategiske vegvalg besluttes av styret. Videre gikk direktøren gjennom økonomiske rammer og legger til grunn av dagens sykehusstruktur som omfatter tre sykehus videreføres. Det presiseres at det legges klare kvalitetskrav fra Helse Sør-øst. Dette innebærer krav til volum/antall kirurgiske inngrep per diagnose for å fortsatt kunne utføre småskalainngrep. Det legges videre krav til at slike inngrep skal utføres og samles i et sykehus. I tillegg kreves det et minstevolum inngrep per kirurg. Ut fra dette er det kritisk viktig for sykehuset å utnytte den samlende kompetanse og bidra til å videreutvikle kompetente kirugiske team samt bidra til å fortsatt rekruttere kompetanse til et samlet SSHF. Det gis en kort redegjørelse for den debatterte saken om robotgaven. Direktørens klare holdning her er en positiv holdning til gaver men premissene må ligge innefor de rammer og den strategi sykehuset har valgt. Størrelsen på en gave er i så måte av mindre betydning. Sørlandet sykehus leverer av de beste i landet både på kvalitet og kostnadseffektivitet. Dette er viktig å få frem men det er vanskelig for befokningen oppfatte dette ut fra det mediaskapte bildet om sykehuset som i hovedsak er opptatt av konfliktstoff. Også sykehuset i Arendal produserer og leverer kvalitet på et nivå som det aldri har gjort før og dette budskapet er vanskelig å få frem til befolkningen. Det har aldri vært så mange innleggelser og pasientkonsultasjoner ved sykehuset i Arendal som det er nå. Mange store pasientstrømmer er snudd østover, eksmepler er PCI. Senteret og en rekke kirurgiske inngrep. Det siste nye
er fedmekirurgi som allerede har startet opp i Arendal. Nestleder i Styret Camilla Dunsæd valgte å utfordre politikerne på hva som skal til for at regionen som helhet stiller seg bak og samles om å utrykke en stolthet over alle de gode resultatene som gis til regionens befolkning. Denne utfordringen ble besvart med at det nå er viktig at alle tar et ansvar for å støtte opp om SSHF og at det blir viktig å være bevisst på å unngå å kommentere unødvendig gjennom media. Jan Roger Olsen presiserer at det er en utfordring å finne en god balanse der ansatte skal få uttale seg til media men unngå at enkeltpersoner og da spesielt leger uttaler seg på tvers av hva man har blitt enige om basert på prosesser med fagmiljø og tillitsvalgte. Det er startet en prosess der tillitsvalgte deltar for å utforme rutiner og kjøreregler for hvordan ansatte bruker media til å fremme egne synspunkt. Det er nå en modenhet i organisasjonen til å gripe fatt i denne problematikken. Vedtak om videre prosess for oppfølging: PSG ønsker en videre konstruktiv dialog med sykehusledelsen med det formål å bidra til et helhetlig bilde av utfordringene for Sørlandet sykehus HF. Lunsjmøte: Under lunsjen: Innspill fra politi og lensmannsetaten ved Yngve Carlson (felles med fylkesstyret KS) Sak 21/12 Oppfølging av sak 12/12 Videreføring av 10 års- satsingen for likestilling på Agder Leder av rådmannsgruppen Tine Sundtoft orienterite om innstillingen som skal behandles i begge fylkesutvalg- og ting i juni. Oppsummert så legges følgende forslag frem til behandling: 1. Evalueringsrapporten fra Østlandsforskning " frie og likestilte valg?" tas til etteretning 2. 10- årssatsingen for likestilling på Agder videreføres og styrkes ved at: a. I forbindelse med regional planstrategi, tas det sikte på å utarbeide en regionalplan for likestillingog mangfold i Agder b. Det etableres en likestillingsallianse c. Samarbeidet med "Senter for likestilling" v/ Uia videreføres d. Arbeidet i nettverket " Agder for alle" videreføres 3. Det etableres et treårig prosjekt, " Likestilling som regional kraft" med en prosjektstilling. 4. Budsjettet for videreføring av ti- års satsingen innarbeides i " Regionalt utviklingsprogram for Agder" ( RUP Agder), og behandles på vanlig måte i årsbudsjettene. Vedtak og videre oppfølging PSG stiller seg bak fylkesrådmennenes forslag til videre arbeid med likestilling og mangfold og vil ha denne saken på agendaen videre. Det blir nødvendig å sikre en videre lokal forankring både administrativt og politisk og å holde et kontinuerlig trykk på arbeidet med likestilling i regionen. Til neste møte skal alle medlemmer av PSG ha med seg et konkret tiltak i forhold til likestilling
Sak 22/12 Orientering om status fra arbeidet i veiaksjonen v/ola Olsbu Vedtak og videre oppfølging: PSG stiller seg bak høringsuttalelsene og vil følge opp arbeidet i nært samarbeid med SSL, sentrale politikere og aktuelle aktører. PSG representantene, som var oppnevnt til ad- hoc utvalget, viderefører sitt arbeid. I forbindelse med regional planstrategi ber PSG administrasjonene om forslag til organisering, framdrift og planprogram for regional transportplan innen veg, bane, havn og luft. Saken fremmes for fylkestingene for endelig godkjenning. Sak 23/12 Klima: Høye mål lave utslipp v/ Odd Omland Odd Omland gjør rede for planer og muligheter ved å løfte arbeidet med Grønt batteri opp på et regionalt nivå. Arbeidet har et stort potensiale som vil kunne få positive ringsvirkninger for næringslivsliv, kompetansenivå og klima. Vedtak og videre oppfølging PSG tar orienteringen til etterretning og vil følge opp intensjonenen i fremstillingen. Det vurderes om prosjekt Grønt batteri skal være en av topp 5 sakene til PSG. Saken følges opp på neste møte under hovedsak om regional næringsutvikling. Sak 24/12 Presentasjon av Sørlandsutvalget ved rektor UiA, Torunn Lauvdal Vedtak og videre oppfølging: PSG ønsker en videre dialog med Sørlandsutvalget i forhold til oppfølging av Regionplanen Sak 25/12 Status topp 5 listen Orientering om status ved Inger Holen Vedtak PSG ser det naturlig at Topp 5 listen utgjør grunnstammen i handlingsplanen for oppfølging av Regionplan Agder 2020 i 2013-2014 Saken følges opp på neste møte Sak 26/12 Hovedtema og plassering av neste møte Vedtak Næringsutvikling i regionen Det er her ønskelig med et bredt fokus og se næringsutvikling både i forhold til de store næringsklyngene, koble inn primærnæringene opp mot turisme og arbeidet videre med Grønt batteri. Videre arbeid med likestilling Topp 5 listen Neste møte 20. September legges til Åseral Bjørgulv S. Lund Sak 27/12 Evt. Tine Sundtoft orienterte om at begge fylkeskommunene hadde sagt ja til å bidra finansielt til et seminar sammen med Eyde-nettverket. Eydenettverket har arbeidet strategisk med samfunnsansvar med vekt på globale ressursutfordringer som driver for fremtidig konkurraansekraft. Seminaret arrangeres 16. august kl 9-12 i forbindelse med Arendalsuka. Bjørgulv S. Lund
Temaet er "Vision 2050- regionplan 2020- politisk strategiseminar". Medlemmene i PSG bes holde av dagen Sak 32/12 Klimasatsing som skaper verdier Inneldning v/ Trond Kristiansen, rådgiver VAF Prosessindustrien Alcoas Karbotermisk Aluminiumsteknologi v/kai Rune Heggland, Alcoa Grønt batteri: Et strategisk regionalt veivalg ; Oppfølging av Sak 23/12 Om Grønt batteri v/ Lars Audun Fodstad Hvorfor og hvordan Trond S. Kristiansen
Oppfølging sak 23/12 Grønt batteri - et prioritert Agderprosjekt I møtet til politisk samordningsgruppe for Regionplan Agder 2020 30. mai ble det foreslått at grønt batteri skulle kunne være et prioritert Agderprosjekt. PSG vedtok å gå videre med problemstillingen. Under er mål, strategi og organisering for en slik satsing skissert: Et grønt batteri vil spesielt være viktig for kommuner i indre Agder som i dag har kraftproduksjon. Men både utfordringer og muligheter vil komme blant alle kommunene i regionen ved en eventuell etablering av et grønt batteri. (se vedlagt fellesinnspill fra VAF og Listerrådet til Energiutredningen - Aust-Agder fylkeskommune hadde en tilnærmet lik uttalelse.). Forslag til vedtak: 1. Politisk samordningsgruppe for Regionplan Agder 2020 bidrar til å sette i gang Agderprosjektet: "Grønt batteri". 2. Prosjektet har følgende: mål, strategi og organisering: Mål Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at Norge må påta seg rollen som et grønt batteri for Europa. Dette målet må være langsiktig, og det må utformes nødvendige rammevilkår for å nå det. Det er en absolutt forutsetning at rammevilkårene utformes slik at viktige regionale interesser som industri, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt, og må omfatte: Etablering av nye utvekslingskabler Styrking av kraftnettet. Gjøre etablering av ny effektkraft og økt magasinkapasitet mer attraktivt Tilrettelegging for industriell utnytting av overskudd på fornybar kraft. At distrikter som stiller sine naturressurser til disposisjon mottar en rettferdig del av verdiskapingen Samtidig skal regionen være forberedt til å utnytte mulighetene som et grønt batteri kan gi av ringvirkninger. Dette gjelder særlig innenfor dirkete inntekter fra en slik etablering, men også innenfor mulighetene av å etablere og utvikle kompetansearbeidsplassene i regionen. Strategi Politisk Arbeidet vil primært være politisk påvirkning og ikke i så stor grad dreie seg om utformingen av rammevilkårene. Vi må samtidig søke brede regionale og nasjonale allianser med de som vil ha felles mål med oss. Disse alliansepartnerne kan deles i tre, og er: Regionale og lokale o Eks: Fylkeskommuner (fra Telemark til Hordaland), aktuelle Kommuner, Lokale og regionale næringslivs- og miljøvernorganisasjoner
Nasjonale o Eks: Fylkenes Stortingsbenker, Regjering (MD og OED primært), Energi- og miljøkomiteen på Stortinget (innspill til f.eks. klimamelding og energiutredningen), Ulike partier (partiprogram) Interesseorganisasjoner o Eks: LVK, Energi Norge, Bellona og Zero, Norsk Industri (og Industri Energi (LO)) Prosjektet bør også vurdere mulige internasjonale samarbeidspartnere, andre regioner, mulige grupperinger, organisasjoner i EU, ulike land osv. Regionale ringvirkninger Satsing på Grønt batteri er langsiktig og strategisk og forutsetter lokal verdiskapning. For å få dette til må både regional, nasjonal og internasjonal kompetanse innhentes i arbeidet med å kartlegge Agders utfordringer og muligheter. Dette gjelder i forhold til bl.a.: naturforvaltning, industri og kraftbransjen (distribusjon, lagring og produksjon) Det er derfor viktig at det samtidig med det politiske "løpet" blir satt inn regionale resurser for å utnytte følgende to områder: 1. Det er viktig for regionen at det blir skapt en regional forståelse og kunnskap om muligheter og utfordringer som et grønt batteri vil gi. Dette gjelder blant annet kompetanse lokalt i kommunen og andre organisasjoner/institusjoner. 2. Vider vil det være viktig at næringslivet (kraftselskap, leverandørindustri samt prosessindustrien) kommer i posisjoner som setter dem i stand til å kunne utnytte mulighetene ved en etablering. Organisering PSG setter ned en ad- hoc gruppe som skal arbeide videre med å nå de politiske målene i vedlagt saksfremstilling for Agderprosjektet Grønt batteri a. Ad hoc gruppen bør ikke være for stor men må samtidig sikre bredde og kompetanse på området Representant fra Lister Representant fra Setesdal Representant fra fylkeskommunenivå Andre med spesielle interesser/kompetanse Arbeidet får tilstrekkelig administrativ støtte fra sekretariatet v/ Trond Kristiansen VAF: Ved behov må det vurderes å trekke inn nasjonal/internasjonal spisskompetanse på feltet Videre vedtak skal fattes i regionens ordinære politiske beslutningsorgan Vedlegg: Innspill vedrørende energiutredningen VAF/lister Innspill vedrørende energiutredningen AAFK
Innspill vedrørende Energiutredningen (NOU 2012: 9) Politisk budskap fra Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen (Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal, Lyngdal og Hægebostad), ønsker å gi en overordnet uttalelse til Energiutredningen (NOU 2012: 9). Samtidig ønsker vi å foreslå veivalg for norsk energisektor som vi mener bør følges mot 2050. Generelt om Energiutredningen Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen mener utredningen gir et godt overblikk over energisektoren og de utfordringene vi står ovenfor. Vi mener analysene og spørsmålene som blir reist i utredningen er viktige. Vi stiller oss i all hovedsak bak innholdet i utredningen. Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen savner imidlertid klare konklusjoner og entydige råd for hvilke større veivalg utvalget mener Norge bør gjøre fremover, både på kort og lang sikt. Veivalg for norsk energisektor mot 2050 Veivalgene dreier seg om å definere og gripe muligheter, samt å se energi, klima og verdiskaping i sammenheng på en måte som gir industriell, energimessig og klimamessig mening, nasjonalt og globalt. Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen ønsker derfor å komme med et forslag til veivalg vi mener Norge bør velge mot 2050. Grønt batteri et veivalg for norsk energisektor Kraft er en "ferskvare" som må bli brukt når den blir produsert. Mye vindkraft (og solkraft) skaper derfor store utfordringer for stabiliteten i kraftsystemene og for leveringssikkerheten til forbrukerne. Det trengs reservekapasitet for å sikre kraftproduksjonen når det ikke blåser, og et energilager som kan ta vare på energien de dagene det blåser mer enn det er behov for. EU landene har satt seg mål om å senke sine klimagassutslipp med 80 95 % innen 2050. Målet er blant annet at kraftproduksjonen skal bli helt uten klimagassutslipp. Dette alene vil føre til reduksjoner på 1 230 millioner tonn CO 2 (noe som tilsvarer mer enn 20 ganger Norges utslipp). EUs målsettinger om etableringen av et kraftsystem som ikke slipper ut klimagasser vil i stor grad komme fra vindkraft og solkraft. Dagens ambisjoner for utbygging av vindkraft og solkraft i landene omkring Nordsjøen tilsier en utbygging i størrelsesorden 150 GW* vindkraft og 50 GW solkraft på lang sikt. Ut fra data for variasjoner i vindstyrke i området kan man slutte at samlet produksjon fra disse anleggene kan endres (både opp og ned) med 80-90 GW i løpet av to til tre timer. [ ] Siden mye av vindkraften i Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia ligger i det samme vindbeltet vil ikke slike variasjoner utjevnes mellom områder i særlig grad. *Norges maksimale kraftproduksjon ligger i størrelsesordenen på ca 25 30 GW Norge med store vannkraftmagasiner kan bruke overskuddskraften som blir produsert i EUs "vindbelte" når det blåser til å spare på vannkraften i egne reservoarer eller også pumpe kraft opp i disse reservoarene. Når det produseres for lite i "vindbelte" kan vi produsere kraft som kan sendes tilbake til landene rundt oss. Vi vil derfor kunne lagre billig fornybarkraft når det er for mye av den, og selge dyr fornybarkraft når det er for lite. Det er dette som menes med et "grønt batteri".
EUs veikart for energisektoren mot 2050 peker på behovet for fleksible ressurser som en utfordring. Større innslag av nye fornybare energikilder i Europa øker verdien av alle løsninger som kan bidra med fleksibilitet både på tilbuds- og etterspørselssiden. Vannkraftnasjonen Norge har halvparten av magasinkapasiteten i Europa, og det ligger et betydelig potensial i å bygge ut det norske vannkraftsystemet til et grønt batteri for Europa. Norge kan derfor gi et viktig bidrag for utviklingen av EUs lavutslippssamfunn. Om ikke EU klarer å løse problemene med å etablere kraftlagre og å etablere økt fornybar regulerbar kraft, vil det bety at det i perioder vil være store mengder fornybarkraft produsert i EU som ikke blir utnyttet. Norge har en mulighet til å gi et viktig bidrag for å utnytte dette overskuddet, samtidig som vi kan gi EU sikkerhet ved å tilby kraft i perioder hvor det er for lite vindkraft produksjon. Vannkraftressursene har gjort Norge til et viktig industriland med virksomheter i en rekke lokalsamfunn langs kysten. Etablering av et grønt batteri vil gjøre Norge i stand til å foredle Europeisk overskuddskraft til elintensive produkter som vil kreves for å bygge den globale klimafremtiden. Tilgang på store mengder rimelig fornybarkraft vil kunne styrke vår nasjonale kraftintensive industri, en industri som er viktig for både sysselsetting, bosetting og verdiskaping i distriktene. Rammevilkår verdiskaping og klimatiltak Fram mot 2050 vil de globale energimarkedene gjennomgå en grunnleggende omlegging. Et sentralt spørsmål er hvordan Norge i lys av klimautfordringene kan utnytte tilgangen på fleksible og fornybare energiressurser til økt verdiskaping, sysselsetting og bosetting, samtidig som utformingen av norsk energipolitikk tar hensyn til forsyningssikkerhet, natur og miljøkonsekvenser og effektiv energibruk nasjonalt. Gjennom etableringen av et grønt batteri vil verdien av de norske regulerbare vannkraftressursene øke. Rent praktisk vil etableringen av et grønt batteri kreve utforming av nye rammevilkår. En slik etablering vil altså både gi positiv samfunnsøkonomi og være klimavennlig. Det er viktig at regionale og lokale interesser da blir i varetatt når rammevilkårene blir utformet. Viktig her er prinsippet om verdifordeling: Prinsippet om verdifordeling mellom kraftverkseier, lokalsamfunn og stat må videreføres slik at lokalsamfunnene får sin rettmessige andel av verdiøkningen. Potensialet for å omforme deler av norsk vannkraftforsyning til «Europas grønne batteri» illustrerer en ny verdi av våre naturressurser. Etableringen av et grønt batteri vil kreve store investeringer både i det nasjonale kraftnettet, samt i eksiterende vannkraftverk. Men det vil også kreve store investeringer av norske naturverdier. Spesielt viktig er det derfor at blir etablert klare og langsiktige vurderinger for de samlede klimainvesteringene. Dette er nødvendig for å redusere naturinngrepene i så stor grad som mulig: «Helt fra vannkraftens barndom har det i Norge vært allmenn enighet om at de naturressurser som tas i bruk har en lokal tilhørighet, og at de distrikter som avstår sine naturressurser har krav på en andel av den verdiskapingen disse naturressursene gir opphav til.» Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen slutter seg til dette. Det vil derfor være viktig å kartlegge de naturverdier som avstås, som et ledd i vurderingene når diskusjonene om
fordelingen av den samlede verdiskapningen om hva som bør tilfalle lokalsamfunnene, kraftprodusentene og andre involverte. I Energiutredningen foreslåes det bl.a. at: "Det må innføres kompensasjonsordninger for store ledningsprosjekter." Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen ser dette forslaget som et resultat av den grunnleggende holdningen som er referert ovenfor, og slutter seg til forslaget. Det er unaturlig at store naturinngrep som større internasjonale og positive samfunnsøkonomiske ledningsprosjekter, som er avgjørende for byggingen av den globale klimafremtiden ikke gir lokale ringvirkninger. Store energitiltak av nasjonal karakter med betydelige lokale naturinngrep til følge, må altså etterlate deler av sin verdiskaping i de lokalsamfunn som avstår sine naturressurser. Den kraftintensive industrien kan bidra med fleksibilitet på etterspørselssiden i det nye kraftsystemet (et såkalt gråttbatteri). Det er da avgjørende at industrien får rammevilkår som gjør at de ikke får svekkede konkurranse fortrinn ved å måtte betale for etableringen av et grønt batteri, men isteden blir gitt muligheten til å bruke det kommende kraftoverskuddet til nye produksjon. Norsk industri må altså bli gitt muligheten til å bli en bidragsyter til utviklingen av et norsk "grønt batteri". Nasjonale målsettinger Norge vil ikke kunne gi EU det reguleringsbehovet som vil trenges i fremtiden. Norge må derfor sette seg realistiske og gjennomførbare langsiktige målsettinger. Det er også viktig at nye rammevilkår må ta hensyn til en rekke ulike interesser. Dette vil kreve mye arbeid og god planlegging. Det må likevel ikke hindre oss i å sette oss mål som både bygger det internasjonale lavutslippssamfunnet, og samtidig gir muligheter for ny nasjonal verdiskaping. Det er nå valget om Norge skal på ta seg å være et grønt batteri må bli tatt. Forutsatt at deler av verdiskapingen tilfaller de distrikter som stiller sine naturressurser til disposisjon, mener Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen at Norge må påta seg rollen som et grønt batteri for Europa. Et slikt mål vil være viktig for etableringen av et europeisk kraftsystem uten klimagassutslipp, og vil samtidig åpne for økt verdiskaping nasjonalt - bygd på egne naturressurser og vår industrielle kompetanse. En slik målsetting vil samtidig være i tråd med Energiutredningens tilrådninger, EUs vedtatte klimamål og intensjonene i Klimameldingen. Derfor gir Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Listerregionen følgende høringsuttalelse til Energimeldingen: Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at Norge må påta seg rollen som et grønt batteri for Europa. Dette målet må være langsiktig, og det må utformes nødvendige rammevilkår for å nå det. Det er en absolutt forutsetning at rammevilkårene utformes slik at viktige regionale interesser som industri, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt, og må omhandle områder som: Etablering av nye utvekslingskabler Styrking av kraftnettet. Gjøre etablering av ny effektkraft og økt magasinkapasitet mer attraktivt Tilrettelegging for industriell utnytting av overskudd på fornybar kraft. At distrikter som stiller sine naturressurser til disposisjon mottar en rettferdig del av verdiskapingen Med hilsen Odd Omland Leder Listerrådet Terje Damman Fylkesordfører Vest-Agder Fylkeskommune
Dato: Arkivref: 12.06.2012 2012/1911-16173/2012 / T10 Saksframlegg Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget INNSPILL TIL ENERGIUTREDNINGEN (NOU 2012: 9) 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at en skal legge til rette for at Norge kan påta seg rollen som grønt batteri for Europa. Rammevilkårene må være forutsigbare og utformes slik at viktige regionale interesser som industri, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt. Følgende temaområder bør utredes nærmere: a) Behov for nye utvekslingskabler til Europa. b) Behov for forsterking av det regionale og nasjonale kraftnettet. c) Hvordan etablering av nye overføringslinjer og økt magasinkapasitet kan gjøres attraktivt for lokalsamfunnene.
2. SAMMENDRAG beskriver og gir retning for offentlig politikk på et område hvor landsdelen er sentral både med hensyn til vannkraftressurser og beliggenhet i forhold til Europa. Regionplan Agder 2020 angir ambisiøse mål for regionens produksjon og distribusjon av fornybar energi. Fylkesrådmannen mener at det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at Norge påtar seg rollen som et grønt batteri for Europa, og at det må skapes rammevilkår slik at viktige regionale interesser som industri, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Energiutredningen gir en utfyllende beskrivelse av viktige energipolitiske veivalg som er sentrale for vår region. Regionplan Agder 2020 trekker også opp ambisiøse mål for regionen. Med dette som bakgrunn ønsker en å gi innspill til Energiutredningen (NOU 2012: 9). 3.1 Problemstillinger Regionplan Agder 2020 peker på kraftutveksling som en viktig mulighet for verdiskapning og klimavennlig samfunnsutvikling. Energiutredningen beskriver konsekvensene av og mulighetene ved kraftutveksling i detalj og gir et godt grunnlag for å konkretisere fylkets standpunkt til kraftutveksling og hvordan en ønsker dette skal utvikles for å oppnå global klimagevinst og lokal verdiskapning. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Generelt om utredningen Utredningen gir et godt overblikk over energisektoren og de utfordringene vi står ovenfor. Analysene og spørsmålene som blir reist i utredningen er viktige. Fylkesrådmannen stiller seg i all hovedsak bak de konklusjoner og råd som blir fremmet i utredningen. Det savnes klare konklusjoner og entydige råd for hvilke større veivalg utvalget mener Norge bør gjøre fremover, både på kort og lang sikt. Veivalg for norsk energisektor mot 2050 Norges fornybare energiressurser og en velfungerende energisektor er et konkurransefortrinn for Norge. Hvordan og i hvilken grad vi skal utnytte denne ressursbasen innebærer noen veivalg mot 2030 og 2050, og vil kreve avveininger og prioriteringer mellom ulike interesser. Veivalgene dreier seg om å definere og gripe muligheter, samt å se energi, klima og verdiskaping i sammenheng på en måte som gir industriell, energimessig og klimamessig mening, nasjonalt og globalt. En ønsker derfor å foreslå en uttalelse til hvilke veivalg Norge bør velge frem mot 2050. Disse veivalgene bygger på Energiutredningen, Regionplan Agder 2020 og Energiplan Agder. 4.2 Grønt batteri et veivalg for norsk energisektor Kraft er en "ferskvare" som må bli brukt når den blir produsert. Mye vindkraft (og solkraft) skaper derfor store utfordringer for stabiliteten i kraftsystemene og for leveringssikkerheten til
forbrukerne. Det trengs reservekapasitet for å sikre kraftproduksjonen når det ikke blåser, og et energilager som kan ta vare på energien de dagene det blåser mer enn det er behov for. EU-landene har satt seg mål om å senke sine klimagassutslipp med 80 95 % innen 2050. Målet er blant annet at kraftproduksjonen skal bli helt uten klimagassutslipp. Dette alene vil føre til reduksjoner på 1 230 millioner tonn CO 2, noe som tilsvarer mer enn 20 ganger Norges utslipp. EUs målsettinger om etableringen av et kraftsystem som ikke slipper ut klimagasser vil i stor grad komme fra vindkraft og solkraft. Dagens ambisjoner for utbygging av vindkraft og solkraft i landene omkring Nordsjøen tilsier en utbygging i størrelsesorden 150 GW* vindkraft og 50 GW solkraft på lang sikt. Ut fra data for variasjoner i vindstyrke i området kan man slutte at samlet produksjon fra disse anleggene kan endres (både opp og ned) med 80-90 GW i løpet av to til tre timer. [ ] Siden mye av vindkraften i Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia ligger i det samme vindbeltet vil ikke slike variasjoner utjevnes mellom områder i særlig grad. *Norges maksimale kraftproduksjon ligger i størrelsesordenen på ca 25 30 GW Norge med store vannkraftmagasiner kan bruke overskuddskraften som blir produsert i EUs "vindbelte" (Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia) når det blåser til å spare på vannkraften i egne vannmagasin eller også pumpe vann opp i disse. Når det produseres for lite i "vindbeltet" kan vi produsere kraft som kan sendes tilbake til landene rundt oss. Norge vil derfor kunne lagre billig fornybarkraft når det er for mye av den, og selge dyr fornybarkraft når det er for lite. Det er dette som menes med et "grønt batteri". EUs veikart for energisektoren mot 2050 peker på behovet for fleksible ressurser som en utfordring. Større innslag av nye fornybare energikilder i Europa øker verdien av alle løsninger som kan bidra med fleksibilitet både på tilbuds- og etterspørselssiden. Vannkraftnasjonen Norge har halvparten av magasinkapasiteten i Europa, og det ligger et betydelig potensial i å bygge ut det norske vannkraftssystemet til et grønt batteri for Europa. Norge kan dermed gi et viktig bidrag for utviklingen av EUs lavutslippssamfunn. Om ikke EU klarer å løse problemene med å etablere kraftlagre og etablere økt fornybar regulerbar kraft, vil det bety at det i perioder vil være store mengder fornybar kraft produsert i EU som ikke blir utnyttet. Norge har en mulighet til å gi et viktig bidrag for å utnytte dette overskuddet, samtidig som vi kan gi EU sikkerhet ved å tilby kraft i perioder hvor det er for lite vindkraft produksjon. 4.3 Rammevilkår verdiskapning og klimatiltak Fram mot 2050 vil de globale energimarkedene gjennomgå en grunnleggende omlegging. Et sentralt spørsmål er hvordan Norge i lys av klimautfordringene kan utnytte tilgangen på fleksible og fornybare energiressurser til økt verdiskaping, sysselsetting og bosetting, samtidig som utformingen av norsk energipolitikk tar hensyn til forsyningssikkerhet, natur og miljøkonsekvenser og effektiv energibruk nasjonalt.
Gjennom etableringen av et grønt batteri vil verdien av de norske regulerbare vannkraftressursene øke. Rent praktisk vil etableringen av et grønt batteri kreve utforming av nye rammevilkår. En slik etablering vil altså både være samfunnsøkonomisk gunstig og klimavennlig. Det er viktig at regionale og lokale interesser da blir ivaretatt når rammevilkårene blir utformet. Viktig her er prinsippet om verdifordeling: Prinsippet om verdifordeling mellom kraftverkseier, lokalsamfunn og stat må videreføres slik at lokalsamfunnene får sin rettmessige andel av verdiøkningen. Etableringen av et grønt batteri vil kreve store investeringer både i det nasjonale kraftnettet, samt i eksisterende vannkraftverk (større dammer, pumpekraft og økt produksjonskapasitet). Spesielt viktig er det derfor at blir etablert klare og langsiktige vurderinger for de samlede klimainvesteringene. Dette er nødvendig for å redusere naturinngrepene i så stor grad som mulig. Det vil også være viktig å kartlegge de naturverdier som avstås, som et ledd i vurderingen av hvilken andel av den samlede verdiskapningen som bør tilfalle lokalsamfunnene, kraftprodusentene og andre involverte. I Energiutredningen foreslås det bl.a. at: Det må innføres kompensasjonsordninger for store ledningsprosjekter. Større internasjonale ledningsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, kan være avgjørende for bygging av den globale klimafremtiden. Fylkesrådmannen mener at det er unaturlig at store naturinngrep i lokalsamfunn som større internasjonale ledningsprosjekter vil medføre, ikke skal gi ringvirkninger i lokalsamfunnet. 4.4 Nasjonale målsettinger Norge vil ikke kunne gi EU det reguleringsbehovet innen energiforsyningen som vil trenges i fremtiden. Norge må derfor sette seg realistiske og gjennomførbare langsiktige målsettinger. Det er også viktig at nye rammevilkår må ta hensyn til en rekke ulike interesser. Dette vil kreve mye arbeid og god planlegging. Det må likevel ikke hindre at man setter mål som både bygger det internasjonale lavutslippssamfunnet, og samtidig gir muligheter for ny nasjonal verdiskaping. Valget om Norge skal på ta seg å være et grønt batteri bør tas nå. Med utgangspunkt i Energiutredningen og Regionplan Agder 2020 mener fylkesrådmannen at Norge, og vår landsdel spesielt, kan påta seg rollen som et grønt batteri for Europa. Et slikt mål vil være viktig for etableringen av et europeisk kraftsystem uten klimagassutslipp, og vil samtidig åpne for økt verdiskaping bygd på egne naturressurser og landets industrielle kompetanse. En slik målsetting vil samtidig være i tråd med Energiutredningens tilrådninger, EUs vedtatte klimamål og intensjonene i Klimameldingen. 5. KONKLUSJON Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at Norge påtar seg rollen som et grønt batteri for Europa. Dette målet må være langsiktig, og det må utformes nødvendige rammevilkår for å nå det. Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at en skal legge til rette for at Norge kan påta seg rollen som grønt batteri for Europa.
Rammevilkårene må være forutsigbare og utformes slik at viktige regionale interesser som industri, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt. Behovet for nye utvekslingskabler til Europa, og forsterking av det regionale og nasjonale kraftnettet bør utredes nærmere. Det er viktig at det utredes modeller for hvordan etablering av nye overføringslinjer og økt magasinkapasitet kan gjøres attraktivt for lokalsamfunnene. Vedlegg: Høringsbrev - Innspill til Energiutredningen (NOU 2012: 9)