STØYBEREGNING Ullvaren, Lavika

23.09.13 STØYBEREGNING Ullvaren, Lavika Kommune: Namsos Tiltakshaver: Ullvaren Eiendom AS Utarbeidet av: Dato: 08.10.14

2 STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 4 3. GENERELT OM STØY... 5 4. REGELVERK... 6 4.1 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN... 6 4.2 RETNINGSLINJER FOR STØY I AREALPLANLEGGINGEN... 6 4.3 BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK10)... 6 4.4 FORURENSNINGSLOVEN... 7 4.5 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN... 7 5. BEREGNINGSGRUNNLAG... 8 5.1 TRAFIKKTALL... 8 5.2 BYGNINGER... 9 5.3 BEREGNINGSPUNKTER... 10 5.4 STØYSKJERM... 10 5.5 BEREGNINGSMETODE... 11 6. RESULTAT... 12 7. REFERANSER... 13 8. VEDLEGG... 14

STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 3 1. SAMMENDRAG Beregningsresultatene er vist i vedlagt støykart 01 04. Områder med Lden-verdier mellom 55 og 65 db er markert med gul farge og områder med Lden-verdier over 65 db er markert med rød farge. Støykart 01 viser støysituasjonen 1,5 meter over bakkenivå. Støykart 02 04 viser støysituasjonen for kote +10,0 med forskjellig løsning vedrørende støyskjerm. Beregningen på denne høyden er primært utført for å avdekke støysituasjon for uteoppholdsarealer B1 B3, 1,5 meter over dekket på parkeringshus. Støyskjerm er nødvendig mot fv769 og et stykke opp langs Peter Øiens gate og Lensmann Havigs gate dersom arealer mot sør skal benyttes til uteopphold. Det er ikke kjent eksakt plassering av uteoppholdsareal, dette må vurderes opp mot støyberegningen. Det er også sjekket hvor høy støyskjerm må være for å innfri kravene til støy for alle uteoppholdsarealer. Støyskjerm må være 1,7 meter høy for å innfri kravet til støy for uteoppholdsarealer helt inn mot støyskjerm. Uteoppholdsarealer må legges til områder utenfor rød og gul sone, evt. det oppføres lydskjerming for å oppnå dette. For Lden-verdier under 55 db er det ikke nødvendig med tiltak, jfr. anbefalinger fra Miljøverndepartementet. Innendørs gjelder krav i Norsk Standard NS 8175. Støynivåene for bygninger B1 B3 og C1 C2 er alle innenfor gul sone. Det antas at NS 8175 klasse C overholdes dersom bygning oppføres ihht. TEK10.

4 STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 2. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET Jon A. Olsen Arkitektkontor AS er engasjert av tiltakshaver Ullvaren Eiendom AS for å utarbeide reguleringsplan for området rundt «Ullvaren», Lavika, Namsos kommune. Trønderplan AS bistår Jon A Olsen Arkitektkontor AS med utarbeidelse av reguleringsplanen. Støyberegning er en del av dette av dette arbeidet. Formålet med støyberegningen er å kartlegge støynivået på bygningsfasader og uteoppholdsarealer for Ullvaren. Rapporten gir også en beskrivelse av regelverk og beregningsgrunnlag. Støy fra vegtrafikk er beregnet for en fremtidig situasjon 20 år fram i tid, dvs. år 2034. Rapporten er utarbeidet av Trønder-plan v/erlend Gystad.

STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 5 3. GENERELT OM STØY Ifølge www.miljostatus.no er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy. Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Definisjoner av sentrale ord/uttrykk brukt i støykarlegging er vist i Figur 1. Uttrykk L den L 5AF Støyfølsom bebyggelse Uteoppholdsareal ÅDT Figur 1. Beskrivelse A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier. A-veid nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Defineres i byggteknisk forskrift 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. Definisjoner av sentrale ord/uttrykk brukt i støykartlegging.

6 STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 4. REGELVERK 4.1 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet og ansvar i plan- og byggesaker. Støy er et av de temaene som skal vurderes og tas hensyn til. 4.2 Retningslinjer for støy i arealplanleggingen Det er gitt retningslinjer for kommunenes behandling av støy i arealplanleggingen (T1442/2012) [1]. Retningslinjene brukes av kommuner og/eller utbygger ved planlegging av ny infrastruktur og ny bebyggelse inntil støykilder. Retningslinjene angir utendørs grenser for støy, og kommunene har ansvar for at støy er tilstrekkelig utredet og vurdert før vedtak fattes. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6. Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik (se T-1442 for detaljer): - Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. - Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling for støy fra vegtrafikk er vist i Figur 2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Støykilde Støysone Ekvivalentnivå (år) [db] Maksimalnivå i nattperioden, kl.23-07 [db] Veg Gul sone L den 55 L5AF 70 Rød sone L den 65 L5AF 85 Figur 2. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden. Eventuell prognosesituasjon bør ta høyde for utvikling 10-20 år fram i tid. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), M-128 [2]. Veilederen er en faglig utdyping av prinsipper, metoder og anbefalinger som er politisk fastsatt gjennom retningslinje T-1442/2012. 4.3 Byggteknisk forskrift (TEK10) Forskrift om tekniske krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK10), setter også krav til innendørs støy ved ny bebyggelse eller rehabiliteringsarbeid som krever byggesaksbehandling. Forskrift om konsekvensutredninger, som er hjemlet i Plan- og

STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 7 bygningsloven er også relevant i mange utbyggingssaker. TEK10 med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper» (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175:2012 videre til grenseverdier i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2012). En konsekvens av TEK10 er strengere krav til varmeisolasjon og dermed bedre lydisolering. Dette betyr at dersom bygning bygges etter krav i TEK10 vil innendørs støynivå være innenfor kravet ved Lden-nivåer på fasade under 62 db. 4.4 Forurensningsloven Støy er definert som forurensning i forurensningslovens 6, og er derfor i utgangspunktet forbudt etter 7. Støy kan være tillatt dersom det faller inn under vanlig forurensning i 8, tillates etter forskrift i medhold av 9 eller det blir gitt tillatelse til virksomheten etter 11. Forurensning fra transport, som flyplasser, veier, jernbaner, havner og terminaler er unntatt fra forurensningslovens bestemmelser, jf. lovens 5. 4.5 Forurensningsforskriften I forurensningsforskriftens kapittel 5, som omhandler støy, er det gitt egne bestemmelser som også gjelder for transport. Her er det bestemmelser om innendørs støynivå, og det er stilt krav om kartlegging av utendørs støy som følge av EUs rammedirektiv om støy.

8 STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 5. BEREGNINGSGRUNNLAG 5.1 Trafikktall Ved støyberegning legges følgende trafikkdata til grunn: - ÅDT (årsdøgntrafikk) - Prosentvis døgnfordeling av vegtrafikk (dag/kveld/natt) - Prosentvis andel tungtrafikk - Skiltet hastighet på vegstrekningene. - Trafikktall er beregnet for en fremtidig situasjon 20 år fram i tid, dvs. år 2034. Prosentvis timefordeling av trafikk er hentet fra M-128/2014 [2] TA-2115, veileder for T- 1442/2012. Gruppe 2, by- og bynære områder er representativ for området og fordelingen over døgnet er vist i Figur 3. Periode Døgnfordeling Dag (07 19) 84 % Kveld (19 23) 10 % Natt (23-07) 6 % Figur 3. Prosentvis døgnfordeling av trafikk Data for ÅDT, andel tung trafikk og skiltet hastighet er innhentet fra Statens vegvesen og Namsos kommune. Følgende trafikktall er oppgitt av Statens vegvesen: - Fv769: ÅDT 13 300 (år 2013), andel tung trafikk 8 %. Angitt prognose for år 2018 2050 er 22 % økning. - Prosentvis økning for perioden 2013 2034 beregnes ut i fra at trafikkøkningen følger samme utvikling som for perioden 2018 2050. - Fartsgrense fv769 er 40 km/t. Namsos kommune har ingen trafikktellinger, men det er oppgitt følgende trafikktall ut fra et kvalifisert anslag: - Peter Øiens gate: ÅDT 450 - Lensmann Havigs gate: ÅDT 400 (envegskjøring) - Th. Sommerschields gate: ÅDT 400 - Niels Bjørums gate: ÅDT 915 Det er antatt prosentvis økning ihht. generelle prognoser fra Statens vegvesen (1 % økning perioden 2014 2020, 0,8 % økning perioden 2021 2025 og 0,9 % økning 2026 2034). Det bemerkes at anslaget fra Namsos kommune har stor usikkerhet. Trafikktallet er uansett langt lavere for de kommunale vegene i forhold til fv769. Forholdsvis grove feilvurderinger i trafikktallet for de kommunale vegene vil derfor ha liten innvirkning på beregningsresultatet. I beregningen er det benyttet fartsgrense 30 km/t for de kommunale vegene.

STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 9 Ut fra angitte trafikktall er følgende benyttet som grunnlag for beregningen (se Figur 4) Veg ÅDT 2014 ÅDT 2034 Andel tung trafikk Fartsgrense Fv769 øst 13 391 15 220 8 % 40 km/t Peter Øiens gate 450 540 5 % 30 km/t Lensmann Havigs gate 400 480 5 % 30 km/t Th. Sommerschields gate 400 480 5 % 30 km/t Niels Bjørums gate 915 1100 5 % 30 km/t Figur 4. Trafikktall for perioden 2014 2034 5.2 Bygninger På Ullvaretomta er det på eksisterende parkeringsplass utenfor Rema 1000 planlagt parkeringshus i to etasjer. Deler av 1. etasje skal også inneholde forretningsvirksomhet. På dekket over parkeringshuset er det planlagt tre stk. blokker for bolig og kontor i inntil fire etasjer(se Figur 5). Dekket over parkeringshuset kan benyttes til uteoppholdsarealer. Rundt dekket skal det monteres kombinert gjerde/støyskjerm med antatt høyde 1,2 meter. Omriss av parkeringshus (A) er lagt inn i beregningsgrunnlaget med høyde tak kote +8.5. Omriss av blokk (B1, B2 og B3) er lagt inn i beregningsgrunnlaget med høyde tak kote + 21.0. Figur 5. Perspektivskisse, Ullvaretomta (A og B1 B3) I Lensmann Havigs gate er det planlagt leiligheter i inntil fire etasjer (se Figur 6). I bygg C2 er det planlagt bolig/forretning/kontor i inntil fire etasjer. Omriss av bygning C1 og C2 er lagt inn i beregningsgrunnlaget med høyde tak kote +13,5.

10 STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA Figur 6. Perspektivskisse, Lensmann Havigs gate (C1 og C2) Omriss av nærliggende bygninger som er antatt å kunne ha innvirkning på beregningsresultatet er også lagt inn i beregningen. Disse bygningene er lagt inn med reelle høyder gitt av digitalt kartgrunnlag. 5.3 Beregningspunkter Det er lagt inn beregningspunkter med innbyrdes avstand 5,0 meter som dekker planområdet. Beregningspunktene er beregnet for relativ høyde 1,5 meter (1,5 meter over terreng), ihht T1442/2012, for å avdekke støysituasjonen på bakkenivået. I tillegg er beregningspunktene beregnet for kote +10,0 for å avdekke støysituasjonen for uteoppholdsarealer på dekket over parkeringshuset (A). Kote +10,0 er 1,5 meter over antatt høyde på dekket over parkeringshus. For å avdekke støysituasjonen for nye bygninger er det lagt inn beregningspunkter 1,0 meter utenfor fasade for bygning B1, B2, B3, C1 og C2. Beregningspunkt fasade er beregnet i absolutt høyde 1,5 meter over gulv for hver enkelt etasje (se Figur 7). Det bemerkes at etasjehøyde er antatt i en tidlig planfase. Reelle høyder på nye bygninger kan avvike noe fra dette. Etasje Beregningshøyde B1, B2 og B3 C1 og C2 1. etasje Ikke støyfølsomt bebyggelse kote +4,0 2. etasje Ikke støyfølsomt bebyggelse kote +6,8 3. etasje kote +10,0 kote +9,5 4. etasje kote +13,2 kote +12,6 5. etasje kote +16,4-6. etasje kote +19,6 - Figur 7. Beregningshøyder for fasade ny støyfølsom bebyggelse. 5.4 Støyskjerm Det er lagt inn støyskjerm på dekket over parkeringshus. Støyskjerm er plassert 2,0 meter

STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 11 innenfor ytre kant på dekket, og utgangspunktet er at høyden skal være 1,2 meter. Det er også beregnet et alternativ med støyskjerm i høyde 1,5 meter og et alternativ uten støyskjerm. 5.5 Beregningsmetode Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk regnemetode for vegtrafikkstøy [3]. Beregningene gir som regel noe høyere verdier enn reelle verdier. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Novapoint Støy 18.30 FP4h. Ut over trafikktall, bygninger og beregningspunkter er følgende parametere lagt inn modellen: - Veger fra digitalt kartgrunnlag er automatisk lagt inn som hard mark - Det er beregnet med 1. ordens refleksjon, dvs. refleksjon som kommer til beregningspunktet via én vertikal flate Det er viktig å være klar over at det er en del usikkerheter i beregningen. Støyverdier som ligger i grenseområde for om tiltak skal settes i verk eller ikke, bør derfor vurderes spesielt med tanke på at det kan være en viss usikkerhet i resultatet. Usikkerhet i beregningen kan bl.a. skyldes: - Usikkerhet i inndata (feil i kartgrunnlag, terrenghøyder, trafikkmengde) - Usikkerhet i beregningsmetode (1 4 dba) - Usikkerhet i implementering av beregningsmetodene (+/- 0,5 dba)

12 STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 6. RESULTAT Beregningsresultatene er vist i vedlagt støykart 01 04. Områder med Lden-verdier mellom 55 og 65 db er markert med gul farge og områder med Lden-verdier over 65 db er markert med rød farge. Støykart 01 viser støysituasjonen 1,5 meter over bakkenivå. Støykart 02 04 viser støysituasjonen for kote +10,0 med forskjellig løsning vedrørende støyskjerm. Beregningen på denne høyden er primært utført for å avdekke støysituasjon for uteoppholdsarealer B1 B3, 1,5 meter over dekket på parkeringshus. Støyskjerm er nødvendig mot fv769 og et stykke opp langs Peter Øiens gate og Lensmann Havigs gate dersom arealer mot sør skal benyttes til uteopphold. Det er ikke kjent eksakt plassering av uteoppholdsareal, dette må vurderes opp mot støyberegningen. Det er også sjekket hvor høy støyskjerm må være for å innfri kravene til støy for alle uteoppholdsarealer. Støyskjerm må være 1,7 meter høy for å innfri kravet til støy for uteoppholdsarealer helt inn mot støyskjerm. Uteoppholdsarealer må legges til områder utenfor rød og gul sone, evt. det oppføres lydskjerming for å oppnå dette. For Lden-verdier under 55 db er det ikke nødvendig med tiltak, jfr. anbefalinger fra Miljøverndepartementet. Innendørs gjelder krav i Norsk Standard NS 8175. Støykart viser at bygningsfasade mot fv769 og mot Lensmann Havigs gate delvis ligger innenfor gul sone. Mer detaljert støyinformasjon for fasade B1 og C1 er vist i Figur 8 og Figur 9. Det er ikke vist resultater for B2, B3 og C3 ettersom disse har et noe lavere resultat. Beregningspunkt er plassert 1,0 meter utenfor fasade, midt på vegg. Etasje Høyde Lden Lmaksnatt 3.etasje 10,0 52,9 43,0 4.etasje 13,2 63,4 53,5 5.etasje 16,4 63,2 53,3 6.etasje 19,6 63,0 53,1 Figur 8. Støyverdier for fasade bygg B1. Etasje Høyde Lden Lmaksnatt 1.etasje 4,0 57,9 48,0 2.etasje 6,8 60,2 50,3 3.etasje 9,5 60,4 50,6 4.etasje 12,6 60,4 50,5 Figur 9. Støyverdier for fasade bygg C1. Støynivåene for bygninger B1 B3 og C1 C2 er alle innenfor gul sone. Det antas at NS 8175 klasse C overholdes dersom bygning oppføres ihht. TEK10.

STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 13 7. REFERANSER [ 1] Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, (T-1442/2012). Klima og miljøverndepartementet, 02.07.12. [ 2] Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), M-128. Miljødirektoratet, februar 2014. [ 3] Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, håndbok V716. Statens vegvesen, juni 2014.

14 STØYBEREGNING ULLVAREN, LAVIKA 8. VEDLEGG 01. Støyberegning 2034 høyde 1.5m over terreng datert 07.10.14 02. Støyberegning 2034 kote +10.0 (støyskjerm 1,2m) datert 07.10.14 03. Støyberegning 2034 kote +10.0 (støyskjerm 1,5m) datert 07.10.14 04. Støyberegning 2034 kote +10.0 (uten støyskjerm) datert 07.10.14