STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 13.12.2012 09.00 Det innkalles til møte i kommunestyret. Servering av varm mat ca. kl. 12.30. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 65/12 GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Sak 66/12 REGULERING AV GEBYRER FOR BYGGESAKSBEHANDLING FOR 2013 UT FRA SELVKOSTMODELLEN Sak 67/12 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2013 Sak 68/12 REGULERING AV VANNGEBYR 2013 Sak 69/12 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2013 Sak 70/12 REGULERING AV SLAMGEBYR 2013 Sak 71/12 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2013 Sak 72/12 TILSKUDD TIL LØYPEKJØRING I VESTRE GAUSDAL - PRINSIPPSAK SAMLEMAPPE 2012 Sak 73/12 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT 2013 Sak 74/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON GAUSDAL KOMMUNE 2013-2015 Sak 75/12 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSBUDSJETTET 2012 Sak 76/12 GODKJENNING AV DRIFTSAVTALER FOR GAUSDAL ARENA MELLOM GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE OG GAUSDAL KOMMUNE. Sak 77/12 LGE-HOLDING AS - ETABLERING AV AKSJONÆRAVTALE Sak 78/12 UTBYGGINGSAVTALE BERG OG DAHL MASSETAK

Sak 79/12 Sak 80/12 Sak 81/12 Sak 82/12 Sak 83/12 Sak 84/12 Sak 85/12 Sak 86/12 Sak 87/12 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2011-2014. RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER 2013-2016 UTVIDELSE GRAVPLASS FOLLEBU KIRKE SERVERINGSBEVILLING - VÆRSKEI KAFE SKJENKEBEVILLING VÆRSKEI KAFE SERVERINGSBEVILLING SALOON 7 NULL 4 SKJENKEBEVILLING SALOON 7 NULL 4 BLÅLYNG AS - NYSTUA GJESTEHUS. UTVIDELSE AV SKJENKEBEVILLING. SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV I PERIODEN 01.01.-31.03.2013 BRITT TRYGGESET REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 13.12.2012 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 05.12.2012 Hans Oddvar Høistad Leder Rannveig Mogren Rådmann

Gausdal kommune 3 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 11/1430 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/12 Planutvalget 19.10.2012 81/12 Formannskapet 20.11.2012 65/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Gudmund Forseth GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Vedlegg: 1. Gjeldende gebyrregulativ. SAMMENDRAG: Gebyrregulativet for behandling av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1. Administrasjonen foreslår å øke gebyrsatsene med 4 %. SAKSOPPLYSNINGER: Gebyrsatsene for behandling av reguleringsplaner fastsettes årlig i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og med virkning fra 1.januar påfølgende kalenderår. Det er rettslig grunnlag, etter plan- og bygningslovens 33-1 for å innkreve gebyr i forbindelse med kommunal behandling av private reguleringsforslag. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Det presiseres at det kun kan kreves gebyr for arbeidet frem til 1.gangsbehandling, det vil si når planutvalget har fattet vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og utsending på høring. Etter vedtak om offentlig ettersyn har planen blitt offentlig, og videre planbehandling er lovpålagt og kan ikke gebyrbelastes. Kommunens etablering, drift og vedlikehold av kartverket, deriblant planbasen, er en nødvendig forutsetning for kommunens egen planlegging. Kommunen kan derfor ikke innarbeide disse kostnadene i gebyrgrunnlaget. Kostnader forbundet med kartlegging eller tilrettelegging som må utføres pga et privat reguleringsforslag kan derimot gebyrbelastes. Side 3 av 61

Sak 65/12 Her følger en oversikt over arbeidsoppgaver som kan inngå i gebyrgrunnlaget for private reguleringsplaner: - Uttak og oversendelse av kartgrunnlag. - Arbeid i forbindelse med oppstartsmøtet. - Kontrollere forslaget i forhold til overordna plan. - Kontrollere forslaget i forhold til statlige, fylkeskommunale og kommunale bestemmelser, forskrift, lovverk m.m. - Kontrollere/vurdere forslaget i forhold til berørte parter, særorgan og innkomne innspill/merknader. - Skrive saksutredning som legges frem for politisk behandling. - Meddele søker, berørte parter og særorgan resultatet av behandlingen. - Dersom planforslaget ikke er utarbeidet i henhold til MD`s veileder for presentasjonsform, kan administrasjonen utføre nødvendig bearbeiding. Administrasjonen kan også justere planforslaget slik at det blir i tråd med styrende dokumenter. I regnskapet fremgår det at det over en periode på 6- år har vært følgende gebyrinntekter: 2006 - kr. 38 562,- 2007 - kr. 128 767,- 2008 - kr. 12 874,- 2009 - kr. 32 739,- 2010 - kr. 73 360,- 2011 - kr. 224 455,- Det framgår at årlige gebyrinntekter er svært varierende. Imidlertid har inntektene stort sett vært lavere enn selvkost, selv om en kun legger kjerneproduktet til grunn ved en selvkostberegning. Utbyggingsaktiviteten og dermed reguleringsplanaktiviteten styres mye av markedssituasjonen, slik at aktiviteten vil variere mye mellom årene. I kommunedelplanen for Skei, er det tatt inn flere nye utbyggingsområder. Før disse områdene kan bygges ut må det foreligge godkjente reguleringsplaner, med dertil medfølgende gebyrinntekter. Det er vanskelig å utarbeide et gebyrregulativ som vil sikre at tjenesten blir utført til selvkost, bla. på grunn av at det kan være store årlige variasjoner i gebyrinntektene. Det er først og fremst regulering av store hytteområder som bidrar med høye gebyrinntekter. Over en seksårsperiode har gebyrinntektene stort sett vært lavere enn selvkost og det er et argument som taler for å øke gebyrene. Gebyrene på planarbeid bør imidlertid ikke være så store at de virker hemmende på privat næringsutvikling i kommunen Kommunal- og arbeidsdepartementet har utgitt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Hensikten med retningslinjene er å få en mer ensartet beregning av gebyr mellom ulike kommuner og mellom ulike brukere. Kommunen står i utgangspunktet relativt fritt til å vurdere hvilke utgifter som skal legges inn i beregningsgrunnlaget for selvkost. Forutsetningen er at kommunen holder seg innenfor rammene i gjeldende lover og forskrifter. Side 4 av 61

Sak 65/12 Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av variasjon i saksmengde m.m. er det gitt anledning til å fastsette gebyrene slik at det for enkelte år blir et overskudd, mens det andre år blir underskudd. I slike tilfeller må man sørge for at det blir balanse over en periode på 3 5 år. I praksis innebærer et overskudd at midler oppsamlet på kommunens hånd må avsettes til et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og utgifter slik at tjenesten kan ha stabile gebyrer perioden ut. Litt forenklet kan man si at det er lov til å ta så stort gebyr at kommunen får dekket alle kostnader som kan til tilbakeføres på behandling av private forslag til reguleringsplaner. Dette omfatter ikke bare saksbehandlingen med ekspedering, journalføring, arkivering m.v. Også tilleggstjenester som operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, informasjon m.m., og støttefunksjoner som kommunens personalkontor, personalhelsetjeneste, øverste administrative og politiske ledelse inngår i dette. VURDERING: Aktiviteten innenfor arealplanlegging kan variere en god del fra år til år. Det forutsettes at antall plansaker neste år vil holde seg på tilnærmet samme nivå som i 2012. Gebyrene er en del av kommunens inntektsgrunnlag, og utgjør ca. 15 % av kommunens samlede inntekter. Det er viktig at kommunen holder sine gebyrer a jour med kostnadsutviklingen og at nivået på gebyrene bygger på forutsetningen om selvfinansiering. Administrasjonen er av den oppfatning at dagens gebyrregulativ fungerer tilfredsstillende og ønsker å bygge videre på gjeldende praksis. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor foreslås en økning i gebyrsatsene på 4 % som er på nivå med den generelle prisstigningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes gebyrregulativ for behandling av reguleringsplaner, der gjeldene gebyrsatser økes med 4 % med virkning fra 01.01.2013. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 70/12 den 19.10.2012. Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 81/12 den 20.11.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes gebyrregulativ for behandling av reguleringsplaner, der gjeldene gebyrsatser økes med 4 % med virkning fra 01.01.2013. Side 5 av 61

Gausdal kommune 6 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1377 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/12 Planutvalget 19.10.2012 82/12 Formannskapet 20.11.2012 66/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt REGULERING AV GEBYRER FOR BYGGESAKSBEHANDLING FOR 2013 UT FRA SELVKOSTMODELLEN Vedlegg: Forslag til gebyrregulativ for 2013. SAMMENDRAG: Gebyrene for byggesaksbehandlingen foreslås justert med 4 %. I tillegg foreslås enkelte mindre endringen i regulativet. SAKSOPPLYSNINGER: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhetning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning. Gebyrrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at evnt overskudd settes på selvkostfond. Kommunen har ikke etablert slikt fond. Forslag til endringer: Nytt pkt 7 b: Skilt i strid med vedtektene og som krever behandling i planutvalget betales et gebyr på 3000,-. Enkelte skiltsøknader er svært arbeidskrevende slik at ut fra tidsforbruket kunne dette vært enda høyere. Satsen i pkt 13 a Dispensasjonssaker økes med 1000,- fordi dette er arbeidskrevende saker. Nytt pkt 13 c: For tyngre dispensasjonssaker som medfører presedens betales et gebyr på 6000,-. Dette gjelder for tyngre dispensasjonssaker som representerer dispensasjon fra et nytt forhold hvor vi ikke kan vise til tidligere praksis. En slik sak vil dermed skape presedens for tilsvarende saker. Nytt pkt 23: For endring av tillatelse på bakgrunn av reviderte byggeplaner som medfører ny behandling betales et gebyr på 1030,-. Dersom det omsøkes et nytt bygg med ny plassering regnes dette som en ny sak med fullt gebyr. For søknad om ny ansvarsrett brukes gebyret for endring av tillatelse pluss satsen på ansvarsrett. Ved levering av oppdaterte tegninger som representerer ubetydelige endringer av bygget betales ikke gebyr. Side 6 av 61

Sak 66/12 Nytt pkt 24: For bruksendring mellom bolig og hytte der den omsøkte bruken har vært godkjent tidligere og alle krav åpenbart er oppfylt betales et gebyr på 400,-. Dette er for veksling mellom tidligere godkjent bruk der kravene er oppfylt. Nytt pkt 25: For bruksendring fra eksisterende bolig til hytte betales et gebyr på 400,-. Dette gjelder kun utenfor kommunens delplanområder. VURDERING: Ut fra selvkostmodellen gikk byggesak med et regnskapsmessig betydelig underskudd i 2011. Det ser ut til å bli like stort underskudd for 2012 selv om vi oppnår målet i budsjettet. Dersom denne tjenesten skulle være selvfinansierende måtte satsene økes betydelig. Det er budsjettert med samme gebyrinntekter i 2013 som det var i 2012. Økningen i statsbudsjettet ligger på 3,3 %. Pga underskuddet foreslås satsene økt med 4 %. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes revidert gebyrregulativ for byggesaksbehandling med virkning fra 01.01.2013. I tillegg til enkelte endringer er den generelle økninger i satsene på 4 %. Satsene for infoland foreslås justert med vanlig prisstigning 3,3 %. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 69/12 den 19.10.2012. Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 82/12 den 20.11.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes revidert gebyrregulativ for byggesaksbehandling med virkning fra 01.01.2013. I tillegg til enkelte endringer er den generelle økninger i satsene på 4 %. Satsene for infoland foreslås justert med vanlig prisstigning 3,3 %. Side 7 av 61

Gausdal kommune 8 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1350 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/12 Planutvalget 19.10.2012 83/12 Formannskapet 20.11.2012 67/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2013 Vedlegg: Tabell etter innstilling i planutvalget Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: De årlige avgiftene for avløp foreslås økt med 3 % fra 2012 til 2013. Tilknytningsgebyrene beholdes uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden 2013-2016 er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst 2012 2013 2014 2015 2016 Abonnementsgebyr hytter 1838 1893 1951 2008 2070 Tilknytningsgebyr hytter 370 370 380 390 400 Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,00 16,50 17,00 17,50 Abonnementsgebyr bolig/næring 1225 1262 1300 1339 1380 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 135 135 140 145 150 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 400 400 410 420 430 Beregnet fond pr 31.12 3,3 3,5 3,1 2,3 1,5 Antatt rente i % 2,37 2,7 3,0 3,3 3,6 Nye boliger tilknyttet 25 12 14 13 15 Nye hytter tilknyttet 30 25 20 15 20 *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. I følge retningslinjer fra kommunal-og regionaldepartementetanbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med ett tillegg på 1 prosent. I ovenstående tabell er det lagt inn en årlig økning av renta med 0,3% fra 2,37 i 2012 til 3,6 % i 2016. I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil bli mindre i løpet av perioden. Side 8 av 61

Sak 67/12 Foreliggende forslag til årlige gebyrsatser er foreslått økt noenlunde i samsvar med forventet prisstigning. Det vil si en økning på 3 %. I 2012 har de årlige gebyrene for avløp i Gausdal vært på nivå med sammenlignbare kommuner. Tilknytningsavgiften foreslås å beholde uendret fra 2012 til 2013. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. I løpet av perioden 2012 2016 er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 3,3 mill kr til et positivt fond på 1,5 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Forslaget til gebyrsatser skulle derfor være riktig for at avløpet fortsatt skal være selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1893,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,- pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1262,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Planutvalget behandlet saken, saksnr. 65/12 den 19.10.2012. Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende forslag: Gebyrsatsene beholdes uforandret fra 2012 til 2013. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Jan Erik Kristiansen forslag ble Kristiansens forslag enstemmig vedtatt. Side 9 av 61

Sak 67/12 Innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1838,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 15,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1225,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Formannskapet behandlet saken, saksnr. 83/12 den 20.11.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1838,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 15,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1225,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Side 10 av 61

Gausdal kommune 11 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1351 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/12 Planutvalget 19.10.2012 84/12 Formannskapet 20.11.2012 68/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2013 Vedlegg: Tabell etter innstilling i planutvalget Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: De årlige avgiftene for vann foreslås økt med 3 % fra 2012 til 2013. Tilknytningsgebyrene foreslås å beholde uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden 2013-2016 er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst 2012 2013 2014 2015 2016 Abonnementsgebyr hytter 2325 2396 2467 2541 2618 Tilknytningsgebyr hytter 450 450 460 470 480 Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,00 16,50 17,00 17,50 Abonnementsgebyr bolig/næring 1550 1597 1646 1694 1745 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 105 105 110 115 120 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 310 310 320 330 340 Beregnet fond pr 31.12 3,9 4,9 5,7 6,0 5,3 Antatt rente i % 2,37 2,7 3,0 3,3 3,6 Nye boliger tilknyttet 25 12 14 13 15 Nye hytter tilknyttet 30 25 20 15 20 Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. I foregående tabell er det lagt inn en årlig økning av renta med 0,3 % fra ca 2,37% i 2012 til 3,6 % i 2016. I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil bli mindre i løpet av perioden 2011 til 2015. Foreliggende forslag til årlige gebyrsatser er foreslått økt noenlunde i samsvar med forventet prisstigning. Det vil si en økning på 3 %. I 2012 har de årlige gebyrene for vann i Gausdal vært omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. Tilknytningsavgiften foreslås å Side 11 av 61

Sak 68/12 beholde uendret fra 2012 til 2013. Gausdal har hatt tilknytningsavgifter som har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. I løpet av perioden 2012 til 2016 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra ett positivt fond på 3,9 mill kr til fond på 5,3 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2396,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 16,00 pr m³. kr 1597,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Planutvalget behandlet saken, saksnr. 64/12 den 19.10.2012. Behandling: Jan Erik Kristiansen fremmet følgende forslag: Gebyrsatsene beholdes uforandret fra 2012 til 2013. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Jan Erik Kristiansen forslag ble Kristiansens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2325,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 15,50 pr m³. kr 1550,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 12 av 61

Sak 68/12 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 84/12 den 20.11.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2325,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 15,50 pr m³. kr 1550,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 13 av 61

Gausdal kommune 14 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1379 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/12 Planutvalget 19.10.2012 85/12 Formannskapet 20.11.2012 69/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2013 Vedlegg: Selvkostberegning for feiing og tilsyn. SAMMENDRAG: Resultat for 2012 og 2013 beregnes med overskudd. Fordi det tidligere er opparbeidet negative fond innenfor dette tjenesteområdet, foreslår administrasjonen at gebyrene økes noe. Forslåtte satser medfører at gebyrene harmoniseres mellom de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. I tabellen under er det lagt inn en årlig økning av renta med 0,3 % fra ca. 2,37 % i 2012 til 2,7 % i 2014, jfr. vedlegg. Forslag til gebyrsatsene og grunnlaget er lagt inn i tabellen. Tekst 2012 2013 Ordinære fyringsanlegg pr. pipe. 375.- 390.- Gassfyringsanlegg 295.- 305.- Årets resultat 139 626.- 79 386.- Beregnet fond pr 31.12-388 150.- - 318 172.- Antatt rente i % 2,37 2,7 Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2012 og 2013 på om lag 140 000 og 80 000.- Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for -12 og -13 på ca. 388 000.- og 318 000.- Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. Kommunen regner med at det i løpet av 2013 vil bli vedtatt lokal forskrift om feiing på hytter med helårs veg, og VA-tilknytning. Siden forskriften ennå ikke er vedtatt, er inntekter og utgifter i forbindelse med dette IKKE tatt med. Side 14 av 61

Sak 69/12 Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2013 er dette beløpet satt til kr 100 000.- I forslaget er gebyret for feiing og tilsyn for ordinære fyringsanlegg satt til kr 390.- Dette medfører en økning på 4% for Gausdal sin del, og vil gi like gebyrer for alle tre kommunene, jfr. KS 41/11. VURDERING: Det framgår av tabellen at beregnet fond for feiing og tilsyn er negativt både for 2012 og 2013. Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er positivt både for -12 og -13. Dersom utviklingen fortsetter, vil man på sikt nærme seg 100 % inndekning for feiing og tilsyn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr 390.- Gassfyringsanlegg kr 305.- Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Forutsatt at forskrift om feie- og tilsynsordning i Gausdal blir vedtatt. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 68/12 den 19.10.2012. Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 85/12 den 20.11.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr 390.- Gassfyringsanlegg kr 305.- Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Forutsatt at forskrift om feie- og tilsynsordning i Gausdal blir vedtatt. Side 15 av 61

Gausdal kommune 16 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1380 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/12 Planutvalget 19.10.2012 86/12 Formannskapet 20.11.2012 70/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2013 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad 2011-13. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker for 2013 settes til 621, 60 kr pr m 3 eks mva. Det vil si en prisstigning på 5% fra 2012. SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Fra 2009 ble slamgebyret lagt inn som en årlig avgift og satt til 500 kr pr m 3. I 2010 var gebyret 570 kr pr m 3, i 2011 575 og i 2012 592 kr pr m 3. Kommunenes kostnader er satt opp i vedlagte regneark. Fra 2012 er det også beregnet indirekte kostnader og rente på eventuelle fond. Gebyrsatsen for 2013 er beregnet til 621,60 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1554 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4662 kr pr år inkl mva. Prisøkningen vil bli 5% og dekningsgraden for 2013 er på 104,9 %. VURDERING: Den foreslåtte gebyrsatsen burde være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader med septikkrenovasjonen med de forutsetninger som er lagt til grunn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Side 16 av 61

Sak 70/12 Planutvalget behandlet saken, saksnr. 67/12 den 19.10.2012. Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 86/12 den 20.11.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra 01.01.2013 fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Side 17 av 61

Gausdal kommune 18 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 12/1381 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/12 Planutvalget 19.10.2012 87/12 Formannskapet 20.11.2012 71/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2013 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad 2011-13 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2013 beholde gebyrsatsene på samme nivå som i 2012. Dette gjelder også kommunenes andel av abonementet på 100 kr. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem et forslag på at drifttilskuddet til GLØR IKS for 2013 beholdes som det var i 2012. Gausdal kommunen beholder 100 kr pr ab det samme som i 2012. I 2011 var denne summen 98 kr. I budsjettet for 2013 er stillings prosenten på renovasjon økt. Årsaken er at GLØR har pålagt kommunene å få flest mulig til å gå over på kildesortering. Dette prosjektet ble påbegynt i 2010, men det er ikke fullført. Fra 2012 er det også beregnet indirekte kostnader og rente på fondet. I Gausdal er det nå ca 400 som har container abonnement. Mange av de som går over fra container til kildesortering vil få nedgravde fellesløsninger. Prisen på disse abonnementene er det samme som container og middels abonement. Gausdal kommune har avsatt på fond de siste 4 årene. I 2012 vil det gå omtrent i null mens det er lagt opp til bruk av fondet i 2013. Det er beregnet en økning på 25 abonnenter på fritidsrenovasjon 12 på kildesortering i 2013. De andre abonnentstypene forutsettes å være like mange som i 2012. VURDERING: Vi har ikke bemerkninger til foreliggende gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 18 av 61

Sak 71/12 I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftenes 11 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2013: 3-beholdersystem med restbeholder på 140 l (liten) 3-beholdersystem med restbeholder på 240 l (middels) 3-beholdersystem med restbeholder på 360 l (stor) Sambruk (360 l / 2 ab.) Containerabonnement Fritid kategori 1 Fritid kategori 2 1560 kr 1944 kr 2700 kr 1725 kr 1944 kr 560 kr 1480 kr Priser for kjøp av tilleggstjenester : Papp/papir + 100 l til 240 l beholder 192 kr + 220 l til 360 l beholder 352 kr Matavfall + 100 l til 240 l beholder 192 kr Økt henteavstand inntil 10 m 256 kr Planutvalget behandlet saken, saksnr. 66/12 den 19.10.2012. Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 87/12 den 20.11.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftenes 11 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2013: 3-beholdersystem med restbeholder på 140 l (liten) 3-beholdersystem med restbeholder på 240 l (middels) 3-beholdersystem med restbeholder på 360 l (stor) Sambruk (360 l / 2 ab.) Containerabonnement Fritid kategori 1 Fritid kategori 2 1560 kr 1944 kr 2700 kr 1725 kr 1944 kr 560 kr 1480 kr Priser for kjøp av tilleggstjenester : Papp/papir + 100 l til 240 l beholder 192 kr + 220 l til 360 l beholder 352 kr Matavfall + 100 l til 240 l beholder 192 kr Økt henteavstand inntil 10 m 256 kr Side 19 av 61

Gausdal kommune 20 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 12/178 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 88/12 Formannskapet 20.11.2012 72/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Jon Sylte TILSKUDD TIL LØYPEKJØRING I VESTRE GAUSDAL - PRINSIPPSAK SAMLEMAPPE 2012 Vedlegg: 1. Notat om økonomi og organisering 2. Referat fra møte 02.10.2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknader fra interessentene F.sak 74/04 SAMMENDRAG: Det foreslås at tilskudd til løypekjøring i Vestre Gausdal økes fra kr. 50.000 til kr. 150.000 pr. år, og finansieres fra driftsbudsjettet. Det innføres ei søkbar ordning med tilskudd til utvikling av sti-, sykkel- skiløypenettet med årlig ramme på kr. 100.000, som finansieres fra næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlinga for 2012 følgende: «Retningslinjer for løypebrøyting, finansiering og fordeling blir gjennomgått på nytt. En budsjettmessig samordning av løypebrøytingstilskuddet blir også vurdert.» Det var en tilsvarende gjennomgang i 2004 (fsak 74/04 den 17.09.2004). I årene etter det har det vært gitt slik tilskudd til løypebrøyting i Vestre Gausdal: Værskei kr. 15.000 fra driftsmidler til friluftstiltak Gausdal Vestfjell nord kr. 10.000 fra næringsfondet Espedalen kr. 15.000 fra næringsfondet Vestre Gausdal østside kr. 10.000 fra næringsfondet. Samtidig ble det gitt tilskudd til innkjøp av løypemaskin på kr. 50.000 til hver av bedriftene Værskei parkering og hyttetjeneste og Gausdal Løypeservice DA. Kommunen forutsatte at dette skulle gå i regi av løypekomiteer, og med forventning om økt bidrag fra brukerne av løypene. Dialog med interessentene Kommunen har fulgt opp dette ved å arrangere et fellesmøte der alle løypelaga, hytteierforeningene og løypekjørerne var invitert. I den forbindelse er det innhenta opplysninger om løyper som kjøres, lengde på løypene, standard (snøskuter/løypemaskin), antall hytter som sokner til området, nivå på innbetaling fra hytteierne (betaling fra den enkelte og tilslutning til ordninga), regnskap for de par siste årene. Generelt så ønska interessentene et større kommunalt tilskudd, og viste til innføring av eiendomsskatt og Side 20 av 61

Sak 72/12 sammenligna med tilskuddet til Skei. Fra flere var det også ønske om høgere standard på løypene, og at det kan være behov for noe markarbeid sommerstid for å kunne kjøre løypene med mindre snø. En sammenstilling av de faktiske opplysningene framgår av vedlegg 1. Søknad om tilskudd til løypemaskin I e-post den 08.11.2012 har kommunen mottatt søknad fra Værskei Løypekomite om forhåndstilsagn om tilskudd på kr. 250.000 til innkjøp av brukt løypemaskin til bruk i Værskeiområdet (total kostnad kr. 800.000). VURDERING: Tilskudd til drift Tilskudd til løypekjøring i Vestre Gausdal har «stått på stedet hvil» i mange år, samtidig som kostnadene har økt. Standarden på løypene er i de fleste områder blitt høyere enn før, men det er også eksempel på at det noen steder nå brukes meir snøskuter i stedet for løypemaskin. Dette pga. kostnadshensyn. Egeninnbetalinga fra hytteeierne har i samme periode økt vesentlig, men med noe variasjon mellom områdene både når det gjelder beløpsstørrelse og grad av tilslutning til ordninga. De fleste steder vurderes nå organiseringa som tilfredsstillende. Unntaket her er spesielt i Espedalen med mange hytter som er etablert for lenge siden, og velforeninger er ikke etablert, her er det også veldig dårlig egenbetaling fra disse. Det er forståelig at interessentene i Vestre Gausdal sammenligner seg med Skei. Her vil administrasjonen påpeke at tilskuddet i henhold til partnerskapsavtale med Skeikampen Pluss har en mye videre ramme enn til kjøring av skiløyper. Dette er et bidrag til styrking av næringslivet i et område med svært mange arbeidsplasser og den delen av kommunen der det skjer mye næringsutvikling. Kommunen gir også et vesentlig bidrag til løypekjøring i bygda, gjennom drifting av løypemaskin sammen med idrettslaga. Dette kommer i første omgang bygdas befolkning til gode, og er viktige nærmiljøtiltak spesielt for de yngre brukerne. Skiløypene i Vestre Gausdal er viktig for hyttebefolkninga, men brukes også av kommunens innbyggere. Både bruk av hyttene og bygging av nye hytter, bidrar til bygdas næringsliv, og vi har arbeidsplasser innen reiselivet i området. Administrasjonen ser derfor både ønsket og behovet for å øke tilskuddet til løypekjøring i Vestre Gausdal. Tilskudd til utbedringer Fra flere områder er det peikt på det trengs mye snø for å kunne kjøre opp løypene med løypemaskin, for å unngå store reparasjonskostnader på utstyret. Noen plasser vil det være behov for å gjøre markarbeid med maskin på sommerstid, med å fjerne steiner og røtter, litt planering o.l. Omlegging av løyper kan også være aktuelt. Dette kan også gjelde utbedring av stier og sykkeltraseer, og i mange tilfeller vil det være en fordel at slik bruk samordnes til felles traseer. Administrasjonen foreslår at det avsettes et beløp til slike utbedringer (investeringer). Interessentene må søke på denne ordninga, og det forutsettes en egenandel på minst 50 %. Side 21 av 61

Sak 72/12 Tilskudd til løypemaskin Søknaden er kommet inn etter at rådmannen har lagt fram sitt budsjettforslag for 2013. Budsjettet er veldig knapt på mange områder og investeringene er sterkt redusert i forhold til det som kunne være ønskelig. En finner derfor ikke mulighet til å legge inn et slikt beløp nå. Administrasjonen mener at interessentene først må jobbe mer innen egen organisasjon for å avklare behov og muligheter, før det evt. fremmes ny søknad. Denne bør i tilfelle fremmes i god tid før neste budsjettbehandling. Finansiering Tilskuddet har hittil vært finansiert delvis fra næringsfondet og delvis fra driftsmidler. Næringsfondet skal i prinsippet ikke brukes til varig drift, så det foreslås nå at årlig driftstilskudd tas fra driftsbudsjettet. Tiltak for opprustning av stier og løyper kan sjås som utviklingstiltak, og er kurant å finansiere fra næringsfondet. Konklusjon Etter ei samla vurdering foreslår administrasjonen følgende (beløpa er i samsvar med rådmannens budsjettsforslag): Årlig tilskudd til drift av skiløyper økes til kr. 150.000, som finansieres fra driftsbudsjettet. Fordeles i utgangspunktet slik mellom områdene: Værskei 40.000, Gausdal Vestfjell Nord 40.000, Espedalen 40.000, Svatsum Øst 10.000, Nyseterkjølen 10.000, Auggedalen 10.000. Det innføres ei søkbar ordning for utvikling av sti-, sykkel- og skiløypenettet. Tilskuddet skal være maks. 50 % av kostnaden. Ramme for ordninga kr. 100.000 pr. år, finansieres fra næringsfondet. Administrasjonen fastsetter vilkår for tilskuddene og fordeler utviklingsmidlene etter søknad. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Ramme for årlig driftstilskudd til løypekjøring i Vestre Gausdal settes til kr. 150.000. Midlene tas fra driftsbudsjettet. 2. Det etableres ei søkbar ordning for tilskudd til utvikling av sti-, sykkel- og løypenettet. Dette gjelder for områder utenom det som dekkes av partnerskapsavtale for Skeikampen Pluss. Finansieres fra næringsfondet. Administrasjonen gis fullmakt til å fordele midlene til drifts- og utviklingstiltak, samt sette vilkår for tildelingene. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 88/12 den 20.11.2012. Behandling: Jon Arild Sagheim, Sp, satte fram dette forslaget til endring i punkt 1: «Løypetilskuddet økes til 165.000,-«Side 22 av 61

Sak 72/12 Votering: Innstillingen ble tiltrådt med 4 stemmer. Innstilling: 1. Ramme for årlig driftstilskudd til løypekjøring i Vestre Gausdal settes til kr. 150.000. Midlene tas fra driftsbudsjettet. 2. Det etableres ei søkbar ordning for tilskudd til utvikling av sti-, sykkel- og løypenettet. Dette gjelder for områder utenom det som dekkes av partnerskapsavtale for Skeikampen Pluss. Finansieres fra næringsfondet. Administrasjonen gis fullmakt til å fordele midlene til drifts- og utviklingstiltak, samt sette vilkår for tildelingene. Side 23 av 61

Gausdal kommune 24 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 12/1297 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 89/12 Formannskapet 20.11.2012 8/12 Arbeidsmiljøutvalget 11.12.2012 73/12 Kommunestyret 13.12.2012 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a). 2. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a) delvis. 3. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b). 4. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b) delvis. 5. Budsjettforslag fra Gausdal kirkelige fellesråd. 6. Budsjettforslag fra kontrollutvalget. 7. Planoversikt. 8. Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel 2013-2016 og budsjett for 2013. 9. Gebyroversikt for 2013 inkl veiledende sosialhjelpssatser. 10. Grunnlag for beregning av foreløpige tilskuddssatser for 2013 for de ikke-kommunale barnehagene. 11. Retningslinjer for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan for 2013-2016 samt budsjett for 2013 vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til strategiplanen. Følgende kommenteres likevel; Eiendomsskatt. Rådmannens sitt forslag til økonomiplan og budsjett innebærer at eiendomsskatten holdes uendret på 5. Det er lagt ved saken oversikter som viser hvilke eiendommer som omfattes av fritak i henhold til eiendomsskattelovens 7 for 2013. Kommunestyret må selv angi hvilke eiendommer som får fritak i henhold til 7 a) og 7 b). Når det gjelder fritak etter 7c) kan kommunestyret velge å delegere dette til formannskapet for 2013 ettersom dette er et fritak kommunen selv har bestemt. 7 a gjelder eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne fylket, kommunen og staten. 7 b gjelder eiendommer med historisk verdi. Side 24 av 61

Sak 73/12 Oversikten som viser eiendommer som har fritak etter 7 c) vil ikke være klar før årsskiftet. Det er ønskelig at all klagebehandling er ferdigstilt før fakturaer sendes ut i 2013, og det foreslås derfor at kommunestyret delegerer til formannskapet å vedta eiendommer med fritak i henhold til 7 c) nybygde boliger i 5 år. Da vil skattetakstene kunne sendes ut umiddelbart etter formannskapets vedtak i januar 2013 og klagebehandling vil være ferdigstilt til fakturaene sendes ut. Tilskudd Gausdal kirkelige fellesråd. Som vedlegg til saken følger brev fra Gausdal kirkelig fellesråd med innspill til budsjettet. Kommunestyret skal i denne saken vedta driftstilskudd for fellesrådet for 2013. Rådmannens forslag innebærer at fellesrådet i 2013 får et tilskudd tilsvarende 2012, men oppjustert med 3,3 %. Dette er lavere enn det som fellesrådet ber om i sitt forslag. Det er fremmet forslag om investeringstilskudd for å få utvidet gravplassen ved Follebu kirke. Arbeidet vil bli utført i to etapper og bevilgningen er derfor fordelt på 2013 og 2014. Videre er det i økonomiplanen lagt inn midler til tåkeanlegg i kirkene samt nye ovner i Follebu. I brevet fra fellesrådet er det bedt om penger til diverse tiltak knyttet til Aulstad kirke. Dette går på maling av kirken, nytt orgel og steinmur rundt kirken. Som følge av den anstrengte økonomiske situasjonen ser ikke kommunen at dette kan finansieres av kommunale midler. På forespørsel fra administrasjonen er det opplyst at fellesrådet har ca 2 mill. kr på disposisjonsfond. Rådmannen foreslår derfor at fellesrådet bruker av disse midlene for å gjennomføre det de mener er nødvendige tiltak ved Aulstad kirke. Budsjettramme for tilsyn og kontroll. Skissert behov for budsjett for tilsyn og kontroll framgår av kontrollutvalgets budsjettforslag i sak 12/033 og utgjør 1.096.250 kr. Avsatt post 200.000, Aulestadspill. Som følge av at det ikke vil bli Aulestadspill i 2013, vil den posten som kommunen har avsatt til dette i budsjettet de siste årene være disponibel. Rådmannen har i sitt budsjettforslag vurdert å la denne posten ligge urørt slik at den kan gå til å dekke andre tiltak på kulturbudsjettet. Blant annet vil den kunne dekke kommunens tilskudd til Aanrud-jubileet i 2013, åpningsarrangement Gausdal Arena, etc. Priser, gebyrer og satser for økonomisk sosialhjelp. Alle kommunale priser og gebyrer er i utgangspunktet foreslått prisjustert tilsvarende den kommunale deflatoren med 3,3 %. Enkelte gebyrer / priser avviker fra dette; - Oppholdsbetaling barnehage. Ingen endring, jmf forslag til statsbudsjett. - Satser for utleie av kunstgressbane og stadionanlegg første gang dette vedtas av kommunestyret. - Gebyrer/priser som fremmes som egne saker for kommunestyret eller der det er avtalt særskilt justering, f.eks husleiepriser. - Idrettshall. Leiepriser ved leie av den nye hallen er fastsatt med utgangspunkt i dagens hallpriser påplusset 10 %. Det er i tillegg påplusset merverdiavgift som følge av at idrettshallene er frivillig registrert i merverdiavgiftsmanntallet.når det gjelder øvrige leiepriser i den nye flerbrukshallen er følgende hensyn lagt til grunn: Leieprisene skal ikke konkurrere med leiepriser i det lokale markedet (bygdahus etc), mao kommunen må ikke prise seg vesentlig lavere. Side 25 av 61

Sak 73/12 Leieprisene er sammenlignet og foreslått justert i forhold til tilsvarende priser i regionen (gjelder både hall og andre arealer). Leieprisene kan ikke legges så høyt det får betydning for bruken. Vi har så langt ikke erfaringstall som viser driftsutgifter med hallen. Utgiftsnivået er basert på anslag. Rådmannen forutsetter at vi i forbindelse med budsjett for 2014 har erfaringstall både i forhold til drift og bruk som vi kan legge til grunn for en bredere gjennomgang og behandling av utleiepriser for hele Gausdal Arena. De veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp foreslås også økt med 3,3 %. I vedlegg til budsjettdokumentet vil alle de foreslåtte satsene/gebyrene være inntatt. Planoversikt. Vedlagt ligger en oversikt over planbehovet i planperioden 2013-2016, jfr også kommunal planstrategi som ble vedtatt i kommunestyret i juni 2012. Denne er retningsgivende for hvilke planer som det skal arbeides med. Oppstart av planarbeid som ikke er forankret her må særskilt vurderes (gjelder ikke reguleringsplaner). Oversikten rulleres årlig i forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplanen. Foreløpige satser tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for 2013. I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehagene 4 og 5 skal foreløpig driftstilskuddssats og tilskudd til kapitalkostnader kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Før 1. februar skal de endelige satsene være vedtatt av kommunestyret. De baserer seg da på det endelig vedtatte budsjettet for 2013 og budsjettert antall hele plasser for små og store barn gjennom året. De foreløpige satsene for 2013 ser slik ut: Driftstilskudd Per hel plass Kapitaltilskudd per hel plass Små barn 205 065 6 180 Store barn 102 219 6 180 Tilskuddssatsene til de ikke-kommunale barnehagene for 2013 ser ut til å øke med 12-13 % i forhold til budsjettert nivå for 2012. Kommunens satser ligger i tillegg godt over de nasjonale satsene for 2013. Årsaken til dette er nok den sterke veksten som har vært i kommunenes lønns- og pensjonsutgifter. I tillegg er det noen endringer i måten antall plasser blir beregnet på som nok gir seg utslag. Til tross for at den «nye» forskriften for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager har vært gjeldende fra og med 2011 er det stadig vekk forhold som ikke er avklart. Det er også flere tilfelle av motstridende uttalelser/veiledninger. Dette er uheldig både for kommunen og de ikke-kommunale barnehagene, og det arbeides fortsatt med å få dette i orden. Som følge av nye tolkninger til forskriften m.m. har kommunen sett det nødvendig å gjøre endringer i retningslinjene for tildeling av kommunalt tilskudd. Følgende forhold er foreslått endret: Side 26 av 61

Sak 73/12 1. Antall telletidspunkt endres fra tre til to. Det har tidligere vært telletidspunkt 01.01, 15.04 og 15.08. Det viser seg at det er svært lite endringer på vårsemesteret, de aller fleste endringer skjer i forbindelse med oppstart av nytt barnehageår. Det foreslås derfor to telletidspunkt, nemlig 01.01 for våren (7/12 av året) og 15.08 (5/12 av året). 2. Telling av tre-åringer. Det foreslås at barn som er tre år regnes som små barn på våren og som store barn på høsten. Barnehagene kan likevel velg å omdefinere noen barn født før 01.08 som store barn for å kunne ta inn flere unger. Det må likevel ikke tas inn flere barn enn det som bemanningsnormen og arealnormen tillater. 3. Avregning av tilskudd. Som følge av at avregningen ikke kan finne sted før kommunestyret har vedtatt kommunens regnskap, vil korrigering av tilskudd til den ikke-kommunale barnehagen først kunne skje i forbindelse med utbetalingen av tilskudd for 3. kvartal. 4. Pensjonsutgifter. Dersom det viser seg at de ikke-kommunale barnehagene har lavere pensjonsutgifter enn de kommunale barnehagene, foreslås det at dette vil kunne medføre at tilskudd blir holdt tilbake eller redusert. Dette er hjemlet i ny barnehagelov, 14a og 16a, som vil bli vedtatt med virkning fra og med 01.01.2013. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten i hele kommunen i 2013. 2. I medhold av eiendomsskatteloven 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 5 for alle eiendommer for året 2013. 3. I medhold av eiendomsskatteloven 11 og 13 innføres ikke bunnfradrag for selvstendige boligdeler for året 2013. 4. I medhold av eiendomsskattelovens 7 a) fritas eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Videre fritas bygninger med historisk verdi etter 7 b). Eiendommene med fritak etter 7 a) og 7 b) framgår av vedlegg til saken. I henhold til 7 c) er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2013 i samsvar med dette vedtaket. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer; 20/3, 20/6, 20/9, 20/11. 7. For inntektsåret 2013 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 8. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egne investeringer på inntil 20.379.000 kr. Rådmannen gis fullmakt til å velge låneinstitusjon og de nærmere lånevilkår, samt foreta eventuell refinansiering av eksisterende lån. 9. Kommunestyret godkjenner låneopptak til startlån på inntil 13 mill. kr. Lån avdras over inntil 23 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak samt foreta eventuell refinansiering av eksisterende lån. 10. Gausdal kirkelige fellesråd gis et driftstilskudd på 4.459.000 kr for 2013. Dette er en økning i forhold til tilskudd gitt i 2012 med 147.000 kr og tilsvarer den kommunale deflatoren på 3,3 %. Side 27 av 61

Sak 73/12 11. De kommunale gebyrer og priser justeres med 3,3 %. Unntaket er der det fremmes egne saker for kommunestyret eller det er medtatt som eget punkt i kommunestyret sitt budsjettvedtak samt leieprisene for kunstgressbane, Linflåa stadion samt Gausdal Arena 12. Det fastsettes en ramme for kontroll og tilsyn for 2013 på 1.096.250 kr. 13. De veiledende sosialhjelpssatsene oppjusteres med 3,3 %. 14. Rådmannen gis fullmakt til å foreta avskrivning av krav som anses å være uerholdelige. 15. Rådmannen gis fullmakt til å foreta korreksjoner mellom planområdene der det foreligger opplagte feil mellom budsjett og faktisk bruk, samt avskrivninger og momskompensasjon. 16. Planer blir utarbeidet slik det går fram av planoversikten for perioden 2013-2016. 17. Kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen for 2013-2016 og budsjett for 2013 vedtas. 18. Foreløpige tilskuddssatser for 2013 for ikke-kommunale barnehager vedtas som det framgår av saken. 19. Retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager med virkning fra og med 01.01.2013 vedtas. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 89/12 den 20.11.2012. Behandling: Olav Olstad, V, satte på vegne av V og Ap fram følgende endringsforslag: «Investeringsbudsjettet: Rammebevilgning utbyggingsområder økes med kr 500.000,- i 2013 til kr 2,3 mill, og økes med kr 1 mill i 2014 (Heggen feltet etappe 3). Rammebevilgning planområde øvrige (trafikksikkerhetsprosjekt) økes med kr. 400.000,- i 2013. Gang/sykkelvei Brustuen bru-svingvoll kr 150.000,- til planlegging/forprosjekt. Gang/sykkelveg Linflåa/Forset kr 250.000,- til planlegging/forprosjekt. Finansieres ved økt låneopptak kr 900.000,- i 2013 og kr 1 mill i 2014. Driftsbudsjettet: Det gis et tilskudd i 2013 på kr 70.000,- til arrangementet «The 9th International Pierre de Coubertin youth forum 2013». Pengene tas fra disposisjonsfond. Til innstillingen nytt punkt 20: Øke tilskuddet til desentralisert boligbygging fra kr 50.000 til kr 100.000 (fond for spredt boligbygging). Det overføres fra disposisjonsfondet kr 100.000,- til fond for spredt boligbygging. Retningslinjer for spredt boligbygging i Vestre Gausdal endres i samsvar med nye forutsetninger. Til innstillingen nytt punkt 21: Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheten for et aktivitetstilbud for ungdom, - type «mekkeverksted». Utredningen skal inneholde alternative lokaliseringsmuligheter og kostnader knyttet til investeringer og drift. Ungdomsrådet brukes som referansegruppe i utredningen. Saken legges fram for formannskapet og kommunestyret innen september 2013.» Side 28 av 61

Sak 73/12 Jon Arild Sagheim, Sp, satte fram dette endringsforslaget: «Planområde 12 styrkes med kr 1 mill i budsjett 2013 og videreføres i langtidsbudsjettet. Økningen dekkes opp med økte rammeoverføringer fra staten.» Odd Steinar Bækken, Bygdalista, satte fram endringsforslag, jfr regneark slik: Side 29 av 61

Side 30 av 61 Sak 73/12