Tvng og frivillighet i helseretten Helserett spesilfg 17. oktober 2018 Aslk Syse Institutt for offentlig rett Disposisjon Grunnloven og tvngsbruk Noe nærmere om tvngsbegrepet Noe nærmere om grensen mellom tvng og smtykke Mulige begrunnelser og hjemler for bruk v tvng Pternlisme, smfunnsvern og humnisme Psykisk helsevernloven Smittevernloven Helse- og omsorgstjenesteloven Brnevernloven Oppsummering Grunnloven og tvngsbruk (1) Tvngsinngrep krever i utgngspunktet hjemmel i lov. Det rettssttlige tidligere ulovfestede leglitetsprinsippet hr fått grunnlovsfornkring, på strfferettens område fr 1814 ( 96). Grl. 113 kodifiserer t «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må h grunnlg i lov». Leglitetsprinsippet er særlig viktig ved dministrtiv frihetsberøvelse og ndre inngrep overfor individene på velferdsrettens område. 1
Grunnloven og tvngsbruk (2) Grl. 102: «Enhver hr rett til respekt for sitt privtliv og fmilieliv, sitt hjem og sin kommuniksjon. Husrnskelse må ikke finne sted, unnttt i kriminelle tilfeller. Sttens myndigheter skl sikre vern om den personlige integritet.» Frm til nå er legitimiteten v tvngsinngrep blitt prøvd mot krvene i EMK rt. 3, 5 og 8. Ny Grl. 92 fstslår sikring v menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og bindende trktter om menneskerettigheter. Leglitetsprinsippet kn lltid kunne kreve bruk v lovveien Ikke bre borgernes privtsfære, men også i kommunens selvbestemmelsesrett. Inngrep i personers og orgnissjoners, og kommuners, selvbestemmelsesrett (utonomi) krever hjemmel i lov Hol. kp. 6 (smhndlingsreformen) versus krv til spesilisthelsetjenesten/foretkene Men klrt viktigst i forhold til tvngslovgivning idet også EMK/SP verner borgernes frihet mot inngrep. Strl. kp. 24 Strffebud til vern v «den personlige frihet og fred», Strffetrussel rettes mot blnt nnet tvng ( 251), grov tvng ( 252) tvngsekteskp ( 253) frihetsberøvelse ( 254 f.) Strl. 251 retter seg mot den som «med strffbr eller nnen urettmessig tferd, eller ved å true med slik tferd, tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlte noe». 2
Smtykke og tvng klr grense? Ofte frmstilles grensen som klr Foreligger det ikke smtykke, er det tvngsbruk. Slik synes etter hvert seksullovbruddene å skulle forstås. Det kreves en gjensidig forståelse og nærmest et uttrykkelig (eventuelt tydelig stilltiende) smtykke for t seksuelle hndlinger ikke skl forstås som overgrep. Slik er det ikke med helsehjelp. Her er det normlt tilstrekkelig t psienten (minst) vfinner seg med den helsehjelpen som gis A s perspective: Indifference Persusion Inducements Threts Force B seeks hospitlistion on his own inittive. Fully competent B neither grees nor disgrees to hospitlistion (e.g., due to indifference, confusion, dementi etc.) B is physiclly opposing hospitlistion FORMALLY VOLUNTARILY ADMITTED FORMALLY CIVILLY ADMITTED Verdier som må ivrets ved eventuell tvngsbruk Selvbestemmelsesretten (Respect for utonomy) Autonomi som idel (Respect for utonomy) Retten til privtliv (Respect for privcy) Respekt for personens vurderinger (Respect for integrity) Respekt for fysisk og psykisk integritet (Respect for integrity) 3
Beskytte mot skde (Protection from hrm/nonmleficence) Gjøre det gode (Beneficence) Hindre diskriminering (Protection from discrimintion/justice) Rettssikkerhet (Justice) Rettferdighet (Distributive justice/firness) Livets ukrenkelighet (Snctity of life) Effektiv ressursutnytting (Efficiency) Mulige hjemmelsgrunnlg for tvng 1. Nødrett (strl. 17 og hpl. 7) 2. Omsorgsplikt (strl. 288) 3. Behndlingspersonells plikt til å yte forsvrlig helsehjelp (hpl. 4) 4. Institusjonseiers dministrsjons- og orgnissjonsmyndighet (privt utonomi) 5. Smtykke (pbrl. 4-1 f.) 6. Spesifikke tvngshjemler i lovgivningen Autonomi vs. pternlisme Inngrep til beste for en person i vedkommendes egen interesse, men uten vedkommendes smtykke, pternlisme Pternlisme hvor tvng nvendes overfor en person v hensyn til dette individet selv, klles individuell pternlisme («negotiorum gestio») Når tvng nvendes overfor en person v hensyn til smfunnsvernet, sosil pternlisme. A Svk versus sterk pternlisme Autonomi 4
Smfunnsvern og humnisme Våre to første, egentlige helselover vr tvngslover med klre inngrepshjemler og ble blnt nnet gitt for å sikre smfunnsvernet. Det er sinnssykeloven v 1848 og sunnhetsloven v 1860. Begge fikk en lng levetid, til 1961 (113 år) og 1994 (134 år) Sinnssykeloven v 1848 åpnet opprinnelig bre for tvngsinnleggelser; først i 1935 ble det mulig med frivillige innleggelser etter den loven. En lov som tok sikte på å styrke psienters (sinnssykes) rettsstilling Voksne frivillighet versus tvng Dikotomi eller soner i grått? Spørsmålet om Smtykkekompetnse Grdert, vekslende, må det smtykkes? Sterk eller svk pternlisme Viktig spørsmål, nerkjent i somtikk Med eller uten motstnd? Avfinner seg med? Helsepersonell vgjør, 4-6 Begrunnelsen Fre? Behndling (nødvendig helsehjelp)? Suicidlitet? Øyeblikkelig hjelp? Pbrl. kp. 4A Overflødiggjør «gråsonevurderinger» mot 4-6 Tvngslovgivning omsorgspternlisme 1. Mulighet for tvng ut fr nødvendighet Hpl. 7; Annen nødrett? Sårstell Rt. 2010 s. 612 2. Psykisk helsevernloven (1848, 1961, 1999, 2006) 3. Smittevernloven (1860, 1994) 4. Helse- og omsorgstjenesteloven Hol. kp. 10 (stjl. kp. 6) 1932, 1991, 2011 Hol. kp. 9 (stjl. kp. 6A, 4A) 1996, 2003, 2011 5. Brnevernloven (vergerådsloven1900),1953, 1992 Særlig 4-10 til 4-12 6. Psient- og brukerrettighetsloven kp. 4A (2006, i krft 1. jn. 2009) 5
Phvl. åpner for tvngsinnleggelser, tvngsmiddelbruk og tvngsbehndling Tvngsinnleggelser: Det ble i 2011 fttet vedtk om til smmen 8 300 tvngsinnleggelser, fordelt på 5 600 personer. En gitt dg i 2012 vr 692 personer tvngstilbkeholdt: Tvungent psykisk helsevern (phvl. 3-3): 535; Dømt til psykisk helsevern etter strffelovens bestemmelser: 69; Tvungen observsjon (phvl. 3-2): 32; Frivillig kontrkt (phvl. 2-2): 47; nnen lovhjemmel (f.eks. rusvhengige etter hol kp. 10): 9 Tvngsbehndling: Tll fr Norsk Psientregister i underknt v 1300 innrpporterte vedtk om tvngsbehndling i helseforetkene. I 2013 registrert 983 klger til Fylkesmnnen over vedtk om tvngsbehndling. Tvngsmiddelbruk: Det ble i 2012 i lt fttet 8 217 vedtk om bruk v tvngsmidler etter phvl. 4-8, v disse 3840 vedtk om mekniske tvngsmidler (reimer), 571 vedtisolsjon, 1485 om frmkologiske tvngsmidler og 2297 om kortvrig holding. Det ble i 2012 fttet 3 318 vedtk om skjerming etter phvl. 4-3. Prop. 122 L (2014 2015) Endringer i strffeloven 2005 mv. (strfferettslige særreksjoner m.m.) Tilråding 22. mi 2015 Om de «brysomme»: Proposisjonen fremmet forslg om å utvide virkeområdet for de strfferettslige særreksjonene slik t personer som er strfferettslig utilregnelige og som begår gjenttte lovbrudd v smfunnsskdelig eller særlig plgsom rt, skl kunne idømmes slik reksjon. Vedttt v Stortinget; utvidelsen skl omftte både dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Særrksjon idømt på grunnlg v slike lovbrudd skl h en mksiml vrighet på tre år. 6
Økt smfunnssikkerhet inn i psykisk helsevern blndede nstlter Den lminnelige sivilpsykitrien bygges ned Strfferetts- og sikkerhetspsykitrien bygges opp; særlige regler ved sikkerhetsvdelinger (lex Breivik, dvs. nytt phvl. kp. 4A gitt i 2012) Stdig flere frihetsbegrensninger inn i psykisk helsevernloven tvngstllene uendret Stdig flere opplysningsplikter slik t personvern/tushet står tilbke for smfunnsvern, offer-interesser, kontroll Utviklingen hr bre syntes å gå én vei Prop. 147 L (2015-2016) Endring i psykisk helsevernloven (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet) Psienter med smtykkekompetnse hr fått rett til å nekte behndling i det psykiske helsevernet, jf. 3-3 første ledd nr. 4. Retten til å nekte ikke «ved nærliggende og lvorlig selvmordsfre eller ved nærliggende og lvorlig fre for ndres liv eller helse» Skjerpede krv til utforming v vedtk om tvng, krv om etterfølgende evluering v slike vedtk og rett til fritt rettsråd uten behovsprøving eller egenndel ved klge til fylkesmnnen over vedtk om tvngsmedisinering Relsjonen mellom sivilpsykitri og strfferettspsykitri 1. Tidligere særlige nstlter Kriminlsylet (tidl. slveri, åpnet 1895) og Reitgjerdet (pleiehjem spedlske 1921) 2. I tillegg klre skiller i lovgivningen, jf. 1848-loven 20 Dette endret først ved NOU 1990: 5 og sikringsreformen 3. En stdig sterkere integrsjon v strfferettpsykitri inn i sivilpsykitrien 4. Endres den sivilrettslige psykitrien og den tilhørende lovgivningen? 7
Smittevernloven v 1994 Erstttet sunnhetsloven og sju ndre lover som åpnet for kontroll og tvngsinngrep ved smittsomme sykdommer, herunder tuberkuloseloven v 1900 og kjønnssykeloven v 1952. Smittevernlovens formål er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke t de overføres i befolkningen, se smvl. 1-1, hjemler reglene om vksineprogrm mv. Loven hr viktige lite brukte tvngshjemler. Dgens regler i helse- og omsorgstjenesteloven kp. 10 Flyttet fr sosiltjenesteloven (1991) kp. 6 til hol. kp. 10 i 2012 I ll hovedsk to tunge bestemmelser: Tvngsinnleggelse grvide rusmiddelmisbrukere (hol. 10-3) Mot rusmiddelvhengige (hol. 10-2) A Ellers viktige grenser mot strffelov; rusmiddelprogrmmer i smbnd med strffeutmåling, i fengsler, LAR med mulighet til utkstelse v progrmmet Omsorgsplikt og fglig forsvrlighet Omsorgstiltk overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Opprinnelig et eget kp. 6A i (den tidligere) sosiltjenesteloven (1996), vi stjl. kp. 4A til hol. kp. 9. Somtisk helsehjelp til personer uten smtykkekompetnse som motsetter seg helsehjelpen, regelfestet i pbrl. kp. 4A i 2006 Et lite rom for ulovfestet tvngsbruk, jf. Sårstell (Rt. 2010 s. 612) Lngt viktigere: Hpl. 7 en særlig viktig tvngsbestemmelse om ø.hj. Lite omdiskutert 8
Brnevernloven som tvngs(behndlings)lov Reglene i brnevernloven (bvl.) 4-10 undersøkelse og behndling 4-11 opplæring mv 4-12 omsorgsovertkelse åpner for å gi helsehjelp uten foreldrenes smtykke Aktuelt når begge foreldre motsetter seg, pbrl. 4-4 nok med én forelders smtykke Brnevernlov, brnelov og psykisk helsevernlov Brnevernloven inneholder egne tvngshjemler for å kunne institusjonlisere brn med «lvorlige tferdsvnsker» i 4-24 flg. Relsjonen mellom BUP og brnevern Foreldretvister (brn som «våpen») og brnevern (brn som «offer») Fmiliedomstoler? Eget lovutvlg, foreslår fylkesnemndene vviklet. Egne tingretter med særlig brnekyndighet Særlige spørsmål hr vært reist v Brneombudet og ndre om tvngsmessige tiltk som skjer i institusjoner for brn og unge Oppsummerende Bruk v tvng åpner for store verdikonflikter, kn være smtidig usikker virkning og dypt inngripende tiltk som lovlig kn iverksettes Bruk v tvng åpner for store verdikonflikter, kn være usikker virkning og dypt inngripende tiltk som kn iverksettes Rettssikkerheten er søkt dekket ved ulike midler som tilsyn, kontrollkommisjoner, tvl. kp. 36 mv. A Norges prksis er kritisert, særlig brnevernets mnglende kulturforståelse og psykisk helseverns tvngsmedisineringsregler Norge eneste lnd son kn internere grvide rusmiddelbrukere. Ellers ikke så ulikt ndre lnds reguleringsmåter 9