Samfunn som lukkast? Professor Jørgen Amdam HVO Mai 2013
Situasjon i området i forhold til andre Utfordringar Offentleg verksemd Regional evne Privat næringsliv Strategiar Tiltak Utfordring: -Interne -Eksterne Det sivile samfunnet 4
Samfunnsutvikling Aldring Urbanisering Frå bygd til by Frå fjord til kyst Frå nord til sør Innvandring multikulturelle samfunn Globalisering marknad, verdiar... Offentleg strukturendring
REELL PENSJONSALDER = 57 ÅR. 2030: ca. 5 mill. innb, 2 mill. pensjonistar og 1 mill. barn/unge?
100 2012 Nettoinnflytting 0-100 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre -200-300 -400-500 -600-700 INNANLANDS NETTOFLYTTING SOGN OG FJORDANE -800
300 2012 Nettoflyttinger 200 100 0 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre -100-200 NETTOFLYTTING -300
1400 1200 14 Sogn og Fjordane NETTOINNVANDRING 1000 800 600 400 200 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Flytting alder - levevilkår Barn familieflytting Ungdom utdanning arbeid oppleving Unge familier arbeid bustad sosialt liv Eldre familier arbeid - barn flyttar ut familieoppløysing nyetablering bruktmarknad Eldre levekår oppleving flytting etter familie syden. Dei «frie» - livskvalitet først så
Tabell 4. Dominerande forestillingar om bygda og byen. ( 2004 ) Kjelde: Berg og Lysgård Bygda Den tradisjonelle bygde Smalt vare- og tenestetilbod Kjedeleg Likskap Sosial kontroll Den idylliske bygda Ro Reint Trygt Sosial omsorg Pent, grønt Sunt liv Byen Den moderne byen Breitt vare- og tenestetilbod Spanande Mangfald Stor takhøgde Den fæle byen Bråk Skittent Farleg Sosial isolasjon Stygt, grått Usunt liv
Innflytting Utflytting
- 4% -3 til +3 + 4% Endring i folketal 2006 2011 5 km rute Lokal og regional konsentrasjon
57500 57000 14 Sogn og Fjordane SYSSELSETTE BUSTAD FYLKET 56500 56000 55500 55000 54500 54000 53500 53000 52500 52000 2000 2001 2002 2003 2003 Foreløpig 2004 2005 2005 Ny 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Uoppgitt fagfelt Samferdsels- og sikkerhetsfag og Primærnæringsfag Helse-, sosial- og idrettsfag Naturvitenskapelige fag, Økonomiske og administrative fag Samfunnsfag og juridiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i Humanistiske og estetiske fag Allmenne fag 2011 2004 0 5000 10000 15000 20000 Uoppgitt utdanning (9) Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) 2011 2004 Videregående skole (nivå 3-5) Grunnskole (nivå 1-2) 0 10000 20000 30000 40000
SN00 Uoppgitt SN90-99 Personlig tjenesteyting SN86-88 Helse- og sosialtjenester SN85 Undervisning SN84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring SN77-82 Forretningsmessig tjenesteyting SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift SN64-66 Finansiering og forsikring SN58-63 Informasjon og kommunikasjon SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2011 2008 SN49-53 Transport og lagring SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet SN35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon SN10-33 Industri SN05-09 Bergverksdrift og utvinning SN01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000
SYSSELSETTING 2011 SOGN OG FJORDANE OG MØRE OG ROMSDAL SN00 Uoppgitt SN90-99 Personlig tjenesteyting SN86-88 Helse- og sosialtjenester SN85 Undervisning SN84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring SN77-82 Forretningsmessig tjenesteyting SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift SN64-66 Finansiering og forsikring SN58-63 Informasjon og kommunikasjon SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet Møre og Romsdal Sogn og Fjordane SN49-53 Transport og lagring SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet SN35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon SN10-33 Industri SN05-09 Bergverksdrift og utvinning SN01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000
EIKSUND KVIVEN
BILAR PER DØGN I EIKSUNDSAMBANDET FERJE FØR 2008 2000 1800 1600 1400 1200 1000 Døgntrafikk Prognose 800 600 400 200 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Månadsgjennomsnitt september. Liten bil pr. time onsdagar i september 2011.
0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Passasjerar Hovden 1971-2011
Pendling og næring 300 PENDLING 2005-2011 250 200 150 100 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 50 0 Frå ØV til Ulstein Frå øv - Herøy Frå ØV til Hareid Frå ØV til Sande Frå Ytre til Volda Frå Ytre til Ørsta
Total sysselsetting etter bustadkommune i dei seks Eiksundregionkommunane
Befolknings- og sysselsettingsutvikling med 2004 som referansepunkt, busette i Eiksundregionen. 1,2 1,15 1,1 1,05 1 0,95 Befolkningsutvikling Sysselsettingsutvikling 0,9 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Eiksundregionen folketalsendring, fødselsoverskot og nettoflytting.
Gjennomsnittleg formuesskatt pr. innbyggar.
Livsrom Territorium Offentleg administrasjon Folkevalde styringsorgan Det sivile samfunn KVA ER EIN KOMMUNE? Privat verksemd Det globale rommet 39
Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt - fragmentering SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Statsnivå Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM FUNKSJON TERRITORIUM n MILJØVERN VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT
Stat Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment 41
Lipsky (1980): Street-Level Bureaucrasy Offentleg (?) tilsette som til dagleg står for systemet si kontakt med dei som treng tenester Yrkesgrupper som politi, lærarar, soaial- og helsearbeidarar.. Tilsette som samhandlar med klientar (borgarar) og som utøver skjønn i fordeling av ressursar eller sanksjonar på det offentlege sitt vegne NÆRKONTAKT Krysspress mellom systemforvetningar og borgarforventningar målsettingar og (knappe) ressursar ovanfrå og behov/forvetningar/situasjon nedanfrå MENNESKE KASUS/SAK Må finne praktiske ordningar tolke regelverk. gjere det som er fornuftig 42
ADMINISTRATIV VURDERING - kalkyle KLARE MÅL UKLARE MÅL KLAR PROGRAM- FORHANDLING MERING KUNN- SKAP UKLAR KUNN- SKAP GJENNOM- FØRING EKSPERIMENT- ERING KAOS HESTE- HANDEL PRØVING OG FEILING POLITIKK- UTVIKLING POLITISK VURDERING - samtale 43
Utviklings- og planleggingsvariablar Mobilisering Kontekst Gjennomføring Organisering Læring 44
PLANLEGGINGSPROSESSAR OG PARTNERSKAP Mobilisering for samarbeid og handling PROSESS FOR ALLIANSEBYGGING ALLE INTERESSER Sams visjonar og mål, Sams strategiar Uforpliktande intensjonar. Tillitsskaping Regional planstrategi ORGANISERING AV SAMS HANDLING INTERESSERTE Avtalar om organisering, finansiering.. Handlingsprogram (avtale) Partnerskapsprogram PROGRAM OG PROSJEKT STYRT AV AVTALEPARTAR Gjennomføring av avtalte program og prosjekt ansvarleggjorte partnarar Konkrete program- og prosjektavtalar OPPFØLGING OG LÆRING?
Utviklingsarbeid som sams erkjenningsprosessar 46
ARBEIDSMÅTAR Tilnærming - metode SKRIV FØRST SNAKKE ETTERPÅ Instrumentell analyse fag Substans TILSKODAR - FORSKAR SNAKK FØRST SKRIV ETTERPÅ Kommunikativ dialog politikk Prosess DELTAKAR - UTVIKLAR, RETTLEIAR, HERADSAGRONOMEN (KONSULENT) 47
Politiske vedtak Lover og reglar Føresegner Ressursar Politiske vedtak Lover og reglar Føresegner Ressursar Tenestemann Bakkebyråkrat Borgaren (Den hjelpetrengande) Behovsdekning Borgaren (Den hjelpetrengande) Behovsdekning Tenestemann Bakkebyråkrat Teneste Instrumentell - KALKYLE Kommunikativ - SAMTALE 48
Sosial kapital Tillit - Tryggheit Sosial kapital relaterer seg til sambandet samspelet mellom individ sosiale nettverk, gjensidigheit i relasjonar og tillit det at ein kan stole på nokon er eit resultat av slike samband SOSIAL LIM Positiv sosial kapital samfunnsbygging - inkludering.. Negativ sosial kapital samfunnsoppbryting konflikt ekskludering Ku-Klux klan IDENTITET gruppe, område, familie, organisasjon SOSIAL ISOLASJON Walled Cities manglande tillit - tryggheit
Sivilt engasjement Politisk likskap Solidaritet, tillit og toleranse Fellesorganisasjonar: Kooperativ sosial struktur
KVIFOR SLIKE VARISJONAR? NORD SØR KVA BETYR DETTE?
RELASJONS- KVALITETER: Rekkevidde - omfang Struktur - aktører, arena, relasjon.. Integrasjon av nettverk Maktstruktur K R RELASJONSRESSURSER KUNNSKAPSKVALITETER: Omfang og tilgang av kunnskap - kodifisert og taus Forståingsrammer Integrasjon Openhet M MOBILISERINGSEVNE MOBILISERINGSKVALITET: Muligheter Område - tema Repertoar - metode Endringsagenter DIMENSJONENE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 52
Healey 1997
Tilbaketrekking Fragmentering Lokalt valt utvikling og omstilling
Kompleksitet (Uhlin) System Levande, dynamisk, fleksibel, sjølvstyrande, ikkjelineært Læring lære å lære, læringsevne, erfaringslæring Tillit aktørar, arenaer, kunnskap, relasjonar, institusjonar, tradisjonar, erfaring klassemotsetning/egalitær Styring frå toppen er umogleg kan påverke styring frå botn er også umogleg om ikkje sterke sams verdiar og mål mobilisering Regionar er ikkje like i storleik, befolkning, næringsliv, tradisjon, system, læring, tillit, styring Organisasjonar er ikkje like Virkningar av tiltak er usikre over tid på grunn av den sjølvregulerande evnen til system kontinuerleg deltakande påverking/styring/maktkamp/læring
Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam..) Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar Silicon Valley foretak/fou. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem hemmeleg, avgrensande, framandfrykt Lukka samfunn - hierarki og kontroll - Jantelov vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m.
Korleis få til samfunnsutvikling? Historie TILLIT - SAMTALE Aktørar roller Arenaer møteplassar Prosessar Relasjonar Planar som referat - dynamikk MAKT
Det perfekte samfunnet Behageleg stad å leve og arbeide godt klima Vakkert landskap Nærleik til urbane område 1-2 timar til skjeldne butikkar, restaurantar, kulturaktivitetar Tryggleik åpne og tette sosiale relasjonar Friluftsaktivitetar året rundt golf, hest, Variert næringsliv arbeid for alle grupper Aktivt sivilt samfunn God offentleg og privat service Gode kommunikasjonar Gode bustadområde Varierte bustadtilbod Attraktivt livsmiljø
DET TRYGGE OG AKTIVE SAMFUNNET Har sterk sosial kapital (eller er inngjerda Gated Village ) Tillit samtale - solidaritet Aktørar roller Arenaer møteplassar Prosessar hendingar - innhald Relasjonar Har gode levekår gode offentlege og private servicetilbod aktiv og engasjerande fritid Er lokalisert rimeleg nær storby (under 3 timar) og har gode kommunikasjonar men samtidig avgrensa og oversiktleg?
Det omsorgs- og opplevingsetterspørjande framtidssamfunnet? Kven har behov kven har kjøpekraft? Kven skal produsere offentleg privat? Kvar skal tenestene lokaliserast? Import av arbeidskraft? Eksport av behov (eldrelandsbyar i syden?) Kva blir kommunens rolle?
Government Styring frå toppen Governance Sams leiing fleiraktør og fleirnivå Kommando og kontroll Fleksibel beslutningsfatting å få konsensus mellom mange partar Byråkratisk rutine Eit mangfald av praksis finne vegen Norm-dreven rutineprega logikk Styrt av profesjonelle politikarar og teknokratar Vertikal legitimitet og accountability ( rapportering ) Dialog dreven av regulerande praksis tradisjon, tillit, samtale Styrt av interkulturell dialog og praksis Horisontal legitimitet og accountability ( rapportering )
Plantype Kriterie Planleggingslov ( formalitetar ) Mål/føremål Positiv v.s. negativ planlegging Initiativ Interessentane sin posisjon Argument for planavgrensing Økonomi Resultat Tradisjonell fysisk planlegging Fastlegger prosedyrar/- prosessar Koordinering og sikring av materielle interesser Negativ (låse, nekte, legge ( osv rammer, Utelukkande offentlege aktørar Skjult eller manglande Avleia av plansystemet/ planhierarkiet (både det ( uformelle formelle og det Ikkje eit viktig/avgjerande element i planen Arealplan/verkemiddelorientert Prosjektdreven planlegging ( marknad ) Marginal betydning Nyutvikling Positiv (visjonær, sjå ( moglegheiter Offentlege og private aktørar Sentral Avleia av prosjektet Sentral Kontrakt/produkt-orientert (. 12 Figur 6.1 Tradisjonell arealplanlegging og prosjektplanlegging. (Basert på Zoete, 2002, s
Instrumentell og kommunikativ rasjonalitet (Urealistiske ideal?) Klare og eintydige mål er formulert Finne alle alternativ som oppfyller måla Finne alle konsekvensar av alle alternativ Velge det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandre at alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetente at alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument at alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje skjult rollespel) 64
POLITIKKANALYSE 1. Situasjonsanalyse 2. Målformulering 3. Alternativsøking 4. Konsekvensvurdering 5. Valg LÆREBOKPLANLEGGING Forskingsdesign 65
UTV IKLINGSARBEID PROSESSLEIING SAMTALE PROBLEMLØYSING KALKYLE 66
FLORA KOMMUNE FRAMSKRIVING MENN 5994 7902
5660 FLORA KOMMUNE FRAMSKRIVING KVINNER 6122 5660 7636
INNLANDS NETTOFLYTTING NETTOFLYTTING INN- OG UTLAND
SYSSELSATTE MED BUSTAD I FLORA SYSSELSATTE I FLORA