Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier



Like dokumenter
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Smittemåter og smittespredning

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Basale smittevernrutiner

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Informasjon om Svineinfluensa

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Smittevern og Renhold

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Informasjon om Svineinfluensa

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Til ansatte i Overhalla kommune

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Norovirus i helseinstitusjoner

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Renhold og avfall i kommunal helse- og omsorgstjeneste, er det viktig?

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Forebygging av smitte

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

RASK VESTFOLD 12. februar

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Forebygging av smitte

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

EbolaVirusDisease EVD

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Smittevern og infeksjonskontroll

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Transkript:

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa A (H1N1) er en sykdom forårsaket av et nytt influensavirus som ingen er immune mot. Opprinnelig var sykdommen en dyresykdom som smittet mellom svin i noen deler av verden. Nå smitter den mellom mennesker. Når viruset smitter fra menneske til menneske i store deler av verden, kalles utbruddet pandemisk influensa. Ved å følge disse rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kan du bidra til å begrense spredning av sykdommen: GOD HOSTEHYGIENE: GOD HÅNDHYGIENE (Kilde: Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet: www.pandemi.no )

Hostehygiene Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig at personalet, pasienter og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes Vurder om den som hoster og nyse skal bruke munnbind i spesielle situasjoner Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter

Basale smittevernrutiner FHI 2009 Gjelder med ved arbeid med alle pasienter uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus Beskytter helsepersonellet mot smitte Forebygger smitte til og mellom pasienter Gyldighet i hele helsetjenesten, men utarbeidet spesielt for helseinstitusjoner

Introduksjon Alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke inntakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte både fra kjente og ukjente smittekilder, inkl. forebygging av blodsmitte Bruk avhenger av pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, må basale rutiner utvides med isolering av pasienten

Håndhygiene. Det viktigste enkelttiltak mot overføring av sykehusinfeksjoner. Formålet er å fjerne sykdomsfremkallende smittestoffer fra hendene. Avbryter smitte veiene Forurensede hender hos pleiepersonalet er årsak til smittespredning fra en pasient til en annen. Fra personal til pasient og fra pasient til personal.

Hvorfor bruke hansker? Hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren Hindrer smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten Hindrer smitte mellom pasienter Fungerer som en ekstra barriere

Riktig bruk av hansker Ha rene hender før hanskene taes på Når hanskene brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på tilslutt Hanskene skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene er kommet i kontakt med områder som kan være forurenset

Hvordan ta på og av hansker - CDC

Beskyttelse av munn og nese Vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer Kirurgisk munnbind: For å beskytte nese og munn Munnbindet skal dekke både nese og munn. Brukes kun en gang ikke la det henge rundt halsen

Munnbind forts. Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av Kirurgisk munnbind forhindrer smitteoverføring fra den som bærer munnbindet. Hindrer spredning av større dråper fra nese og munn

Munnbind P3 masker Brukes på pasient med mistenkt influensa H1 N1ved transport gjennom sykehuset Brukes av personale ved utførelse av undersøkelser - prosedyrer ved fare for aerosoldannelse Brukes av personale og pårørende som oppholder seg over lengre tid sammen med bekreftet influensa syk pasient

1883 FF P3 masker Hvordan ta på seg åndedrettsvern og fjerne det etter bruk Velg et godkjent åndedrettsvern Plasser over nese, munn og hake Tilpass metallbøyle over neserygg Fest åndedrettsvernet Tilpass så åndedrettsvernet sitter korrekt og godt Utfør tetthetstesting Innhaler åndedrettsvernet vil trekke seg sammen rundt nesen Pust ut kontroller for lekkasje rundt ansiktet Kilde: Skisser fra CDC

Munnbind med visir Brukes av personale ved undersøkelser prosedyrer med fare for sprut av organisk materiale Dersom du bruker P3 masker med dekket ventil vil du måtte bruke beskyttelsesbriller

Arbeidstøy og hud Beskyttelsesfrakk: Ved fare for sprut, bruk beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøyet for å beskytte arbeidstøyet og huden Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Fuktig arbeidsfrakk skiftes også

Arbeidstøy forts. Samme frakk skal ikke brukes til mer enn en pasient. Flergangs beskyttelsesfra byttes hvis den blir tilsølt, minst en gang pr. døgn

Fjerning av beskyttelsesfrakk Løsne festebånd Dra frakken forsiktig over skuldre ved å omslutte/rulle frakkens bakside rundt forsiden Rull frakken forsiktig sammen Kastes Utfør håndhygiene

RISIKOAVFALLSESKENE Eskene brettes Autoklaverbar pose legges i Absorbent legges i bunnen av posen Eskene fylles ¾ fulle Plastsekken lukkes med strips Esken lukkes a-b c-d Oppbevares på desinfeksjonsrom Hentes av portør daglig(-lø/sø) Seksjon smittevern 2008

Hva er risikoavfall hva skal legges i eskene? Sekret puss og lignende fra pasienter med alvorlige infeksjoner Bandasjer som er blodig dryppende Drensmateriell Bleier fra pasienter med tarminfeksjon som Norovirus, Clostridium difficile Sprøyteboksene Cytostatikaavfall IV sett som er brukt til AB

Hva er så restavfall? Alt fra pasientundersøkelse, behandling og pleie som ikke er smittefarlig avfall Bleier Bind Tømte stomiposer Tømte urinposer Bandasjer ikke dryppende Infusjonssett uten stikkrisiko All emballasjeplast