277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014
Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt toll og jungel av tollfrie kvoter Globalt: Tollreduksjonene i WTO-runden i det blå Frihandelsavtaler: Viktig men ikke rød løper overalt Land utenfor EØS: Betydelige veterinære handelshindringer Handelspolitisk risiko knyttet til utenrikspolitikk
EU: På tide med frihandel for sjømat? Fortsatt betydelig toll Beregning 2005: 395 mill. NOK Tungvint system med rundt 50 tollfrie kvoter Noen relativt små, andre med slakk På tide med frihandel? Kan møte motkrav for landbruk
WTO-runden: Suksess med bismak Bali: Viktige resultater for handelsforenkling Men: Hovedambisjonene er ikke oppfylt Sjømat: Planlagte tollreduksjoner i det blå Binding av toll (dagens bindingsgrad i WTO rundt 70%) Kraftige tollreduksjoner for en del viktige land deriblant EU Kraftige reduksjoner i bundet toll for u-land Tollreduksjon på noen hundre millioner Beregninger i Melchior 2006, 2007, Johnsen & Melchior 2011
Noen referanser (tilgjengelige på www.nupi.no eller www.fao.org ) Melchior, A., 2006a, Tariffs in World Seafood Trade. FAO Fisheries Circular No. 1014. Melchior, A. (2006b), WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA), NUPI-notat 698. Melchior, A., 2007, WTO eller EU-medlemskap Norsk fiskerinæring og EUs handelsregime. NUPI-rapport. Johnsen, Å. og A. Melchior, 2011, Forhandlingsrunden i WTO. Tollreduksjoner for norsk sjømateksport. NUPI-notat 789. Melchior, A., 2014 (under utgivelse), WTO enlargement, tariffs and world seafood trade, FAO.
Frihandelsavtaler EFTA: 25 frihandelsavtaler med 35 land utenfor EØS Inkluderer viktige land som Korea, Singapore, Ukraina, Tyrkia, Canada, Mexico, Chile Forhandlinger startet med 12 land (8 avtaler), inkludert Russland, India og fire ASEAN-land India: Fortsetter antakelig etter valget i India Russland: Utsatt Kina: Island og Sveits har avtaler, Norges forhandlinger i stå Japan: Sveits har avtale, Norge hindret p.g.a. fisk USA: TTIP først, andre etterpå USA, Brasil, Australia: Landbruk antakelig en brems En viss usikkerhet om mange store land
Veterinære handelshindringer Betydelig «frihetsgrad» i WTO-regimet Behov for sterkere multilateralt regime EU: Strengt veterinærregime, støttet av media Animalske produkter: Bare et fåtall land tillatt for en del varer Nye aktører: Bygger opp egne regimer Russland: Nye mattilsyn fra 2004, Rosselkoznadzor og Rospotrepnadzor, sistnevnte mer «utenrikspolitisk» Kina: Veterinærkontroll + nye lisensieringsordninger etter 2010 Norge: Behov for betydelig handelspolitisk innsats, men forvirring om arbeidsdelingen Skille mellom utenrikspolitiske, handelspolitiske og tekniske oppgaver
Utenrikspolitikk: Kina, Russland, Ukraina Russland: Har brukt veterinære restriksjoner som utenrikspolitisk redskap Særlig Rospotrebnadzor Gjelder neppe Norge Økt risiko i dagens situasjon Fisk: Høy andel i eksporten til Russland og Ukraina Balanse tydelighet vs. konflikt-eskalering
Norge må føre en handelspolitikk som bedrer næringens markedsadgang Unngå at land bruker proteksjonisme som våpen mot krisen eller som utenrikspolitisk virkemiddel WTO «trade monitoring»: En viss økning i beskyttelse i G20 Landbruk: Norge er et ytterpunkt i global handelspolitikk Ostetollen: Ikke bare teknisk justering, men økt beskyttelse for å løse strukturproblemer i landbruket Avgrenset del av handelen, men et viktig handelspolitisk signal Hva ville skje om andre land gjorde det samme?
277 grader nord: Norge sprenger skalaen Ostetoll : Ikke bare ost men også kjøtt Diverse halvfaste oster: Fra 40 til 277% Fryst biff og indrefilet): Fra 120 til 344% Virkningen dempes av tollfrie kvoter, men handel utenfor kvoten elimineres, og dette påvirker kvoteprisen Norge: Tollgjennomsnitt for landbruk i verdenstoppen: Så vidt slått av Egypt for anvendt toll (av cirka 140 land, data fra WTO) Bundet toll for landbruk: Norge på topp sammen med Lesotho, Bangladesh, Nigeria, Zimbabwe, Zambia og Malawi (av cirka 125 land) Ikke bare langt nord, men på feil planet?
Ostetollen: detaljer Halvfaste oster (040690): Tollen opp fra 27 NOK/kg (= rundt 40%) til 277% Tollfrie kvoter for EU: 4500+2700 tonn. Sistnevnte auksjonert, kvotepris 2014 cirka 26 NOK/kg. Importpris cirka 70 NOK/kg. Fra 2015: Ny fordelingsmetode for kvoten på 4500 tonn (basert på import i siste toårsperiode). Fryste biffer og fileter (02023001): Tollen opp fra 119 NOK/kg (=rundt 120%) til 344% WTO-kvote med redusert toll (34 NOK/kg, 24 NOK/kg for u- land): 1084 tonn, kvotepris 2014 cirka 41 NOK/kg. Kvoter SACU: 3200 tonn. Importpris cirka 100 NOK/kg i 2013.
Anvendt toll på landbruksområdet: Norge nr. 2 etter Egypt (kart fra WTO, anvendt toll landbruk: Egypt 67%, Norge 53% på andreplass)
Bundet toll på landbruksområdet: Norge nr. 5 (WTO market access map: Norge 132%, Lesotho leder med 199%)
«Luft» (=slakk) i tollsatsene Bundet toll høyere enn anvendt, juridisk mulig å øke tollen Bundet toll = maksimumsgrense, anvendt toll kan være lavere Dette var tilfelle for «ostetollen» Fisk: Beregning med 66 land: Bundet tollgjennomsnitt 35%, anvendt toll 13% (Melchior 2006) Særlig utviklingsland har mye luft i tollsatsene Noen har ikke bundet tollen i det hele tatt Handelsveid tollsnitt er lavere siden rike land har lavere toll Tilsvarende økning ville være handelsjuridisk mulig Men neppe ønskelig, og handelspolitisk uheldig
Ostetollen ser ut til å ha virket. (men Jarlsberg økte)
Nytt case: Parma og Serrano på landeveien Utsøkte produkter som konsumentene gjerne vil ha Toll på 60 NOK/kg (= 60-100% av importprisen) Tollfri kvote 400 tonn for skinke med ben 2014: Kvotepris 20 NOK/kg Gir skinkekarusell på motorveien Hva skjer nå?
Handelspolitikk: Et spørsmål om internasjonalt samarbeid Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg Arbeidsplasser i landbruk og næringsmiddelindustri: Ikke godt nok argument for proteksjonisme Spania: mistet 57000 arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien bare fra 2008 til 2012 Spansk arbeidsløshet vs. norsk overflod Solidaritet: Skal vi kjøpe Serrano eller bygge opp norske etterlikninger bak tollmur på 100%?
Handel er å slippe andre til Mer effektive produsenter, nye produktvarianter Lite trolig at proteksjonisme og selvberging er løsningen for global matforsyning Slippe til land med stort potensial for økt matproduksjon Økt handel også en fordel mot lokale klima-sjokk Tenk om andre sa at Hvert land har rett og plikt til å produsere sin egen fisk, og tollen er fra nå 200% Høres vilt ut, men vi driver med det på landbruk En slik praksis ville radert ut Norges viktigste bidrag til økt global matforsyning