"Hva nå Europa? Kriser og krisehåndtering i en usikker verden" VINTERKONFERANSEN 2018 Høgskolen Innlandet VELKOMMEN!
PROGRAM 10-10.45 «Velkommen og Europas kriser i perspektiv ved Marianne Riddervold, Høgskolen Innlandet, Rena. 10.45-11.45 «US crisis, Euro Crisis (China crisis): Connections and consequences» ved Herman Schwarts, Høgskolen i Innlandet og University of Virginia 11.45-12.00 Kort beinstrekk 12.00-12.50 «Dealing with Populism and the New Globalization Cleavage» ved Pieter de Wilde, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12.50-13.30 Lunsj, wraps og mineralvann 13.30 14.20 «Russisk revisjonisme strategisk respons? ved Janne Haaland Matlary, Universitetet i Oslo 14.20-14.40 Pause med kaffe 14.40-15.30 «Eu og Nato i endring. Konsekvenser for Norge» ved Bjørn Olav Knutsen, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 15.30-ca15.45 Oppsummering og kommentarer ved Bent Sofus Tranøy, Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Hva nå Europa? Kriser og krisehåndtering i en usikker verden Bakgrunn: Krisene i EU(ropa) Er EU(ropa) egentlig i krise? Studere krise: Krisebegrepet To dimensjoner av krise: Hva slags krise og krise for hvem Litt om migrasjonskrisen Litt om Brexit Mulige utfall av krisen(e) hva betyr kriser for EU prosjektet?
Hvorfor snakker vi om EU og «krise»? Krisebegrepet er overalt Media Politikk Forskning «Krise i EU» Ti år siden finanskrisen, så fulgte eurokrisen Migrasjonskrisen fra 2015 Brexit 2016 Sikkerhetskrise Russland Transatlantisk krise Trump Demokratikrise Polen og Ungarn Populisme
Er EU egentlig i krise? 1. EU alltid utviklet seg gjennom kriser ikke noe nytt EU på mange måter et eksperiment i politisk og økonomisk integrasjon mellom stater Innebygget konflikt mellom ulike posisjoner, syn. Gradvise og større skritt mot mer integrasjon. Men også tilbakeskritt og kriser Krisebegrepet sentralt i EUs historie og i narrativet om europeisk integrasjon: Starten: Fred gjennom institusjonsbygging. Grenseoverskridende utfordringer Empty Chair-krisen på 1960-tallet Økonomisk krise på 1970-tallet Demokratisk underskudd og legitimitetskrise diskutert siden Maastrichttraktaten (1992)
Eu egentlig i krise? 2. Krise en sosialt konstruert idé? Mer om en narrativ, skapt av media en faktisk eksistensiell utfordring? Juncker 2016 the EU is facing an existencial crisis. Fokus på kriser og utfordringer som må løses vs Juncker 2017 - the wind is back in Europe's sails. We now have a window of opportunity Fokus på at alt så meget bedre gripe mulighetene
Men: Dagens kriser likevel annerledes - Flere, parallelle, går til kjernen av hovedområdene innen EU integrasjonen - Utfordrer solidaritet og institusjonenes evne til å respondere. - Utfordrer grunnideen om stadig mer integrasjon - Utfordrer solidariteten mellom landene (og med andre) - Uklart om institusjonene og medlemsstatene sammen håndtere dette. Styringsproblemer og vanskelig å finne felles løsninger
Studere krise: Konsept - Hva er krise? Hverdagsbruk: Krise betyr noe som har gått (fryktelig) galt Vanskelig situasjon, avgjørende vendepunkt, plutselig forandring (Store Norske) Ses i sammenheng med kaos eller sammenbrudd Krisehåndteringsfaget (Rosenthal et al 1989 i Kruke 2017: 132) Perioder med omveltninger...som truer kjerneverdier og strukturer i et sosialt system på uventede og ofte utenkelige måter. En alvorlig trussel mot strukturer, verdier og normer i et sosialt system som under tidspress og usikkerhet gjør det nødvendig å foreta kritiske beslutninger
Hva betyr krise for EU? I Internasjonal Politikk feltet Ikenberry 2008, definisjon av krise as an extraordinary moment when the existence and viability of the political order are called into question Ofte lenger perioder med turbulense, som pga hendelse el tydeliggør krise Innebærer sterk usikkerhet, truer den eksisterende orden, mulighet for endring
Hvordan studere EU krise? Ulike dimensjoner ved krise: Hva slags krise og krise for hvem? (Espen D. H. Olsen) Hva betyr krise for EU prosjektet: Typologi over ulike responser, (Newsome, Riddervold og Trondal)
To dimensjoner ved krisebegrepet (Olsen) Hva slags krise? Hvem sin krise? Disse dimensjonene er knyttet sammen, men kan skilles analytisk Hva slags-spørsmålet (strukturelt): Hva står på spill, hva skyldes krisen, utviklingstrekk før krisen, samfunnsstrukturer Hvem sin-spørsmålet (aktører): Hvem håndterer krisen, hvem hevder å ha «eierskap», hvem kjenner konsekvensene
Migrasjonskrisen- bakgrunn Migrasjonspolitikken i EU (som på mange andre felt): Spenning mellom nasjonal kontroll og overnasjonal styring. Kompromisser EU har ikke kommet til reell enighet om felles asylpolitikk siden 1990-tallet felles grenser, men ikke fordeling Store forskjeller i EU når det gjelder kapasitet og erfaringer med migrasjon
Migrasjonskrisen 2015: 1 255 600 personer søkte om asyl i EU Mange sjøveien og mange døde: 3771 i 2015, nesten 5000 i 2016 Krise fordi utfordret EU s evne til å håndtere felles utfordring en personlig, institusjonell og eksistensiell krise
Hva slags krise er migrasjonskrisen? Personlig krise migrantene (og EU-borgernes - usikkerhet) Institusjonell Kjerne-prinsipper (fri bevegelse) og avtaler (Schengen/Dublin) suspendert. Stor uenighet - Samarbeid mellom medlemsland, og med EUkommisjonen vanskelig (EU basert på kompromisser) Krisen brukes som del av en kamp mellom ulike forståelser av EU som prosjekt Oppslutning: Euroskeptisisme og populisme Øst-vest skille? Styringskrise
«Eksistensiell» Utfordrer solidariteten mellom medlemsland sør, nord, øst, vest Utfordrer ekstern solidaritet hva med Normative Power Europe? Historie og EUs grunnlag: Ref starten: Fred gjennom institusjonsbygging på ruinene av andre verdenskrig, unngå ekstrem nasjonalisme Historisk «minnepolitikk»: Flyktningkrisen etter 1945 spesielt Tyskland Ideen om et grenseløst Europa
Brexit Bakgrunn: UK med i EU i 1973 - uten folkeavstemning 1975: UK folkeavstemning om å bli i EEC: 67% for Men: UK vanskeligste gutten i klassen Ofte mot overnasjonalitet, fokus transatlantiske relasjoner, fokus NATO Konservative partiet mange euroskeptikere krav om utmeldelse Voksende parti UKIP (Farage - for utmeldelse av EU) Statsminister Cameron 2013: Lovet folkeavstemning hvis flertall i 2015 2015: Fikk flertall... 23 juni 2016: Folkeavstemning 52% for Brexit
Brexit er blant annet: Rådgivende folkeavstemning En politisk utfordring for EU Et rettslig og politisk forhandlingsspørsmål Brexit betyr blant annet: Første gang Artikkel 50 brukes i EU Nok en ny tilknytningsform (fullt medlemskap, EØS, sveitsisk løsning hittil) Diskusjon om EU som prosjekt og politisk system
Hva slags krise er Brext? Politisk krise: Ny tilknytning må forhandles, uklart utfall for UK og EU Økonomisk krise: det indre markedets framtid, hva slags markedsadgang for UK Tillitskrise: misnøye med EU-prosjektet i UK, EU oppfattet som årsak til sosiale/økonomiske problemer, fri bevegelse mye debattert Eksistensiell krise for EU: første utmelding fra EU, ideen om «ever closer integration»
Hvem sin krise er Brexit? For borgerne uklar status for EU-borgere med opphold i UK, hva med briter bosatt i EU? fortsette, hvilke rettigheter Politikerne og byråkratene: en enorm utfordring å forhandle Brexit, uklar prosess, viktig utfall prinsipp og presedens Forskerne, statsviterne: Svært få predikerte Brexit. Må tenke nytt teoretisk og konseptuelt?
EU i krise EU i oppløsning? I faget og media osv: Generell forventning om at poly-crisis har effekt på EU-integrasjon og på governance/styring Poly-crisis truer EUs eksistens manglende evne til å resondere og håndtere På tross av tidligere kriser omfang, bredde, alvorlighetsgrad vs Kriser driver EU integrasjonen fremover gjensidig avhengighet, samarbeid innenfor eksisterende institusjoner 3 mulige scenarioer (Newsome, Riddervold, Trondal kommer)
Rational choice hypotesen: EU i oppløsning? Scenario 1: Breaking up EU i krise EU som vi kjenner det i oppløsning pga manglende vilje til å finne felles løsninger Rational choice teorier: Logic of consequences/nytte-logikk Aktører handler for å maksimerer interesser i lys av info Knytter EU integrasjon/internasjonalt samarbeid til summen av medlemslandenes interesser Forventninger: Når krise; mer fokusert på egne interesser ikke evne/vilje til å finne felles løsninger
Alternative senarioer institusjonell teori (March and Olsen, Pierson, Trondal, Tranøy) Scenario 2: Muddling through : EU håndterer kriser gjennom stiavhengig (pathdependent) atferd, inkrementelle tilpasninger basert på eksisterende institusjonelle strukturer Scenario 3: Heading forward EU håndterer kriser gjennom mer integrasjon i respons til punctured equilibriums critical junctures (hendelser som river opp balansen/enigheten i et system muliggjør nye ideer, aktører, løsninger) Kan variere på ulike politikkområder Så langt mer integrasjon og samarbeid Brexit, Utenriks- og sikkerhetspolitikk, finans, migrasjon Differensiert integrasjon?