VA-utfordringer med meteorologens øyne Litt om en utlending og litt om klima og endringer John Smits, Hallingtreff 2018, Geilo 11/1 2018
Rent vann (og avløp) en selvfølge? 2
Noen ganger må det en utlending til 3
4 I VANN nr 2 fra 1969 kan vi lese et foredrag skrevet av Cornelis Smits om Fremtidig kloakkutbygging i Norge. Smits var faglig leder av Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) og ellers en sentral person i Vannforeningen. Han starter sitt foredrag med å beskrive en forordning vedtatt av bystyret i Paris i 1372 som påla alle som kastet ekskrementer og urin ut av vinduet mot gaten å rope Gare l eau, eller på norsk, Se opp for vannet. Slik skulle de forbipasserende være advart slik at de skulle kunne søke dekning. Smits mente at forholdene i Norge i 1969 nok var annerledes, men på noen områder ikke stort bedre. Ved hjelp av innlagt vann, WC og avløpsledninger griset man i 1969 ikke lenger til gatene, men i stedet bekker og elver. Og det gjorde man anonymt og uten å si fra. Mens man i Paris i 1372 var individuelle griser som varslet, var man i Norge i 1969 tause kollektive griser i følge Smits. Det er vår forhåpning at man i Norge etter 2010 ikke ønsker å fortsette å være tause kollektive griser.
Septiktankenes æra varte lenge Fotomuseum Bergen 5
Noen Cornelis Smits sitater Millionsløseriet til ubrukelige renseanlegg kan gjøre noen og enhver betenkt (1965) Måtte den nye vassdragsloven hjelpe oss i kampen mot unyttige septiktanker (1965) Det koster mye å bygge ut et tidsmessig kloakknett, og velgerne, skatteyterne som skal betale det hele, har krav på en orientering (1961) Og så slår vi ettertrykkelig fast at septiktanker må settes ut av drift, der det bygges renseanlegg, og bygging av hus og renseanlegg bør gå hånd i hånd (1961) 6
Badelivet i Oslofjorden, 1969 Og det var stank av kloakk både her og der 7 Budstikka
Veas 1967-1983 - o.s.v. Budstikka, Knut Bjerke Milevis med «hemmelige» katakomber Budstikka, Knut Bjerke 8
Fra ristfyll til idyll Kadettangen Budstikka, Knut Bjerke Budstikka, Tore Guriby 9
Svinn, både ut og inn Lytte etter vannlekkasjer i Oslo Hvordan tette rørskjøter på Romerike? Foto: Scanpix (1963) 10
Undertegnedes tidlige karriere som «VA-ingeniør (ca. 1965) 11
ANØs vassdragsovervåking anno 1977 Foto: Harald Rensvik 12
Et par scener fra VA-dagliglivet 13 Arbeiderbevegelsens arkiv og Bibliotek (Oslo, 1940-tallet) Arbeiderbevegelsens arkiv og Bibliotek (Lørenskog, 1952)
Foto: Geir Norling 14
15 -Hva er klimastatus globalt og nasjonalt etter 2017? -Hvilke trender ser vi i Norge?
Hvordan vil vi huske 2017? Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix
Vinter på Østlandet 10.-11. mai Foto: Trond Solberg
Spørsmål vi ofte får: Skyldes denne værhendelsen en klimaendring? Foto: NRK 18
Forskjellen mellom vær og klima 19
Klima kan beskrives ved 30-årsmiddel. Normal = 1961-90 Målt nedbør i Norge pr. år: 1961-1990: 1104 mm 1971-2000: 1130 1981-2010: 1158 1961-90 1961-90 Gjennomsnittstemp. Norge: 1961-1990: 1.04 C 1971-2000: 1.27 1981-2010: 1.58 20
Globalt: 2017 3.varmest siden 1880 2017 21
Utslipp av klimagasser - status 2017 22 Utslippstall fra Global Carbon Project. Scenarier fra IPCC
CO2-innholdet i atmosfæren øker 23
Temperaturavvik fra normalen 2017 1,1 grader over normalen
Våt sommer i Bergen Sommernedbør: 778 mm Tørr og varm sep Foto: Stoyan Nenov (Reuters / NTB scanpix)
Aina 7.des - Birk 23.des Sterk storm, høy vannstand, mye nedbør Aina: >250 mm på 3 døgn Årsnedbør Bergen 3092 mm 2. plass Døgnrekord Bergen 94 mm Birk: >200 mm på 2 døgn Foto: Dag Harald Kvammen Andersen
Sørlandet - 1 og 2 Senumstad 287 mm på 3 døgn Bøylefoss 193 mm på 3 døgn Foto: Beate Nytrøen
Utvik: 24. juli Uoffisielt 49 mm på 1 time Foto: Hallgeir Vågenes, VG
Temperaturstigning ikke bare i havet, men også i ferskvann 235 innsjøer i verden overvåket i 25 år. 1975-2009 Temp. stign. 0.34 gr. pr. tiår. Studie finansiert av NASA. NIVA rapport 4868 Mjøsa 0.4 gr. varmere pr. tiår. 29
Korttidsnedbøren har økt Dagens timesverdier med 5-års returperiode 15-20 mm på 1 time kan gi problemer i urbane strøk Oslo-Blindern 1968-2014 30
Døgnnedbør i Oslo 26/6 2014 Nesten fulltreffer byge - nedbørmåler!! Blindern: -72.8 mm - ett døgn -46.1 mm - 60 minutter -44.5 mm - 1 klokketime -49.3 mm - 90 minutter 31
Tilpasning/ny dimensjonering av infrastruktur, Nordlandsbanen Gammel stikkrenne 32 Njaal Svingheim
Nye rør 2015:To dimensjoner - like mye regn på kort tid 33 Oslo kommune, Østmarka Vestre Slidre kommune
Videre mot 2050-2100
Det blir varmere i Norge (~4.5 grader) 35
Det blir våtere i Norge (~18 %) 36
Klimaprofil Buskerud Geilo ca. 4 grader varmere til 2100 Geilo ca. 15% mer nedbør 37
7. Havnivået øker (15-55 cm) RCP2.6 RCP4.5 RCP8.5 30 cm 50 cm 20 cm Økning fra 1986-2005 til 2081-2100 38
Oppsummering og utfordringer
Noen fremtidige utfordringer Flom og skred hindrer samferdsel i kortere eller lengre perioder Storm, flom eller skred kan føre til strømbrudd Flom/overvann gir diverse andre problemer Man må være forberedt før været slår til. Noe av det som skaper trøbbel i dag vil bli sjeldnere i 2050 eller 2100, men virkningene større Infrastruktur må bygges for et fremtidig klima og fremtidig værpåvirkning. Dimensjonering må tilpasses fremtidens vær og klima, ikke fortidens. Bruke romslig klimafaktor og store dimensjoner 40
Dette må DERE svare på: Er norsk vann- og avløpsnett tilpasset og dimensjonert for fremtidens klima (varmere, stormflo, mer regn)? 41
MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan ivareta sine interesser for: Klima sikring av liv og verdier planlegging vern av miljøet Farevarsler Ekstremvarsler
Nytt planleggingsverktøy for ekstremnedbør Økning Reduksjon Foto: VG 43
IVF (DIMENSJONERENDE NEDBØR) INTENSITET (mm) FREKVENS VARIGHET (min) 44
1 time 6 timer 45
Nytt planleggingsverktøy for ekstremnedbør Åpen beta-versjon: klimaservicesenter.no/faces/desktop/idf.xhtml
Testversjon, data ikke kvalitetssikret Og ikke glem klimapåslag
Samarbeide om værstasjoner? Veileder for værstasjoner i norske kommuner Fåes ved henvendelse til post@met.no 48
Norsk klimaservicesenter Nå med klimaprofil for alle fylker Ressurs for klimadata til kunnskap og praktisk bruk - -uniresearch -NVE https://klimaservicesenter.no 49
Takk for oppmerksomheten! Lykke til med seminaret!!