UTEKONTAKTEN I BERGEN



Like dokumenter
Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Retningslinjer for. Der Ungdommen Er

FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME - MENTORORDNINGEN HVA ER DET?

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Tverretatlig samarbeid i Bergen

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

SLT HANDLINGSPLAN

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Lov om sosiale tjenester i NAV

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

HVORDAN UNGDOMMER PÅVIRKER TJENESTER. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Klagebehandling Innhold

ERFARINGER MED IMPLEMENTERING OG BRUK AV BUFDIR SINE RETNINGSLINJER «SEKSUELLE OVERGREP MOT VOKSNE PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING» I KRISTIANSUND

Sammen skaper vi fremtiden

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

Tiltakskatalog barnevern

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Rundskriv Q-2/2014. Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2014 (kap. 854 post 61)

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT RUS OG DOPINGMIDLER

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere


BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf:

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Regelverksgruppene i 0-24 samarbeidet Gjort, lært og lurt å gjøre

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Transkript:

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTE ETTER NYE MULIG- HETER

MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig påvirker hverandre og hvor alle mennesker bærer i seg muligheten til endring og vekst. Alle mennesker er likeverdige og har krav på ett verdig liv. Respekt for enkeltindindividets frihet, selvbestemmelse og livssyn er derfor grunnleggende i Utekontaktens arbeid. VIRKSOMHETSIDÉ Utekontaktens virksomhetsidé er nedfelt i styringskortet. Her fremgår det at Utekontakten skal forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom, unge voksne i risikoutsatte miljøer og personer som selger seksuelle tjenester. Gjennom oppsøkende sosialt arbeid skal Utekontakten: Dette betyr at Utekontakten jobber på både individ-, gruppe- og systemnivå. VISJON Visjonen til Utekontakten «UTE ETTER NYE MULIGHETER» viser til organisasjonens metode, faglige prinsipper og menneskesyn. Gjennom visjonen vil vi formidle at Utekontakten jobber der målgruppene oppholder seg UTE, at Utekontakten er en proaktiv tjeneste UTE ETTER, og at Utekontakten er opptatt vekst og utvikling både hos brukerne og i egen organisasjon NYE MULIGHETER. a) kartlegge og samle viten om målgruppenes levekår og livssituasjon for så å foreslå relevante tiltak, og b) etablere kontakt med utsatte grupper og motivere for og formidle hjelpeog behandlingstilbud.

MÅLGRUPPE OG ARENA FAGLIGE PRINSIPPER MÅLGRUPPE «Gjennom oppsøkende arbeid, kontaktetablering og oppfølging sikrer Utekontakten at personer i risikoutsatte miljøer har muligheter til å utvikle seg til trygge og selvstendige individer.» (Hentet fra Styringskortet til Utekontakten). Utekontaktens arbeid retter seg primært mot to målgrupper; ungdom mellom 13 og 25 år og personer som selger seksuelle tjenester. Utekontakten har et særlig fokus på ungdom som bruker offentlige arenaer som sin hovedfritidsarena og ungdom som er i kontakt med, eller har etablert seg, i risikoutsatte miljøer. ARENA Utekontakten i Bergen er en byomfattende tjeneste. I dette ligger det at Utekontakten skal ha fokus både på Bergen sentrum og på bydelene. Utekontakten tar sikte på å dekke utvalgte områder til ulike tider av døgnet. Valg av de til enhver tid aktuelle arenaene baserer seg på en målsetning om å møte målgruppene der hvor disse befinner seg. Valg av arenaer blir bestemt etter analyse av informasjon både fra eget arbeid og fra samarbeidspartnere. Følgelig vil arenaer som Utekontakten oppsøker variere i tid og omfang, basert på faglige vurderinger av behov, aktivitet og tilgjengelige resurser. MYNDIGGJØRING Utekontaktens oppsøkende sosialarbeid er basert på myndiggjørende strategier. En myndiggjørende praksis forutsetter aktivt samarbeid med personer i målgruppen. Et slikt samarbeid bidrar til å heve den enkeltes bevissthet om egne ressurser og muligheter, og bidrar til mobilisering og styrking av egne krefter. Utekontakten samarbeider også tett og forpliktende med den enkeltes nettverk og det profesjonelle hjelpeapparatet. Målet i møte med personer i målgruppen er alltid å bidra til at han/ hun gis mulighet til å styre sin egen endringsprosess. Dette krever deltakelse fra den enkelte, og Utekontakten jobber aktivt for brukermedvirkning på alle nivåer. I all planlegging og gjennomføring av oppfølging, tiltak og aktiviteter skal fokus på mestring og positiv selvforståelse ha fortrinn. Utekontakten bidrar på denne måten til at individer og grupper føler seg akseptert og forstått, basert på erkjennelsen om at anerkjennelse er grunnleggende for menneskelig utvikling og vekst. FRIVILLIGHET OG TAUSHETSPLIKT De som velger å motta hjelp fra Utekontakten skal bli møtt med åpenhet og ærlighet. Sentralt i dette møtet står to viktige faglige prinsipper: frivillighet og taushetsplikt. Utekontaktens interaksjon, støtte og samarbeid med personer i målgruppen baserer seg på frivillighet. Med dette menes at kontakt med Utekontakten i høy grad skal bestemmes av personene selv, og at form og innhold skal tilpasses deres ønsker og behov. Tillit ivaretas ved at Utekontakten alltid opplyser om innholdet og rammene for taushetsplikt og meldeplikt i møte med grupper og enkeltpersoner. Innhenting av samtykke er nødvendig der Utekontakten samarbeider med andre om enkeltpersoner.

METODE OPPSØKENDE ARBEID Det oppsøkende arbeidet er utgangspunktet for Utekontaktens daglige arbeid. Utekontaktens feltarbeidere beveger seg i det offentlige rom, for eksempel ute på gaten, på kjøpesentre eller på andre uformelle arenaer. Formålet med det oppsøkende arbeidet er delt; en skal skaffe seg oversikt over hva som rører seg i ungdomsmiljøene, en skal informere om Utekontakten sin virksomhet, en skal gi råd og veiledning, informere om og henvise til andre aktuelle hjelpeinstanser, samt tilby videre oppfølging ved behov. Feltarbeiderne går alltid parvis. Å arbeide i par kvalitetssikrer arbeidet ved at en i forkant, underveis og i etterkant av feltarbeidet kan diskutere og gi hverandre tilbakemeldinger. Feltarbeiderne ved Utekontakten er også en mangfoldig gruppe. Dette mangfoldet muliggjør kontaktetablering med ulike personer i målgruppene. Det oppsøkende arbeidet starter med å lage en målsetting før feltarbeidet og avsluttes med en evaluering i etterkant. På denne måten økes bevisstheten om arbeidet og oppmerksomheten på egne handlinger, holdninger og væremåte. INNETILTAK Utekontaktens innetiltak er lavterskeltilbud som kan benyttes uten timebestilling. Utekontakten driver et sosialfaglig tilbud for ungdom, «Rådgivningstjenesten», og har også et sosialmedisinsk tiltak på prostitusjonsarenaen for personer som selger seksuelle tjenester. Her drives det blant annet miljøarbeid, individ- og gruppesamtaler, oppfølgingsarbeid rettet mot enkeltpersoner og gruppeaktiviteter. Spesielt miljøarbeidet brukes svært bevisst med tanke på holdningsskapende diskusjoner. Problemområder som står sentralt i innetiltakene kan være rus, konflikter i hjemmet, skole, jobb, psykiske vansker og helse. Et sentralt mål er å bidra til at de som oppsøker innetiltakene selv skal finne løsninger, eller å veilede dem videre i hjelpeapparatet hvis det er nødvendig. I enkeltsaker samarbeider vi nært med familie, skole, institusjoner og andre hjelpetjenester. OPPFØLGING Feltarbeiderne får kontakt med personer i målgruppene på ulike måter. Et typisk scenario er at ungdom som Utekontakten treffer inviteres til åpen dialog vedrørende vedkommendes livssituasjon, og tilbys oppfølging ved behov. Som regel vil denne oppfølgingen være rettet mot enkeltungdom, men kan også forekomme på gruppenivå. Oppfølgingens hyppighet, innhold og varighet varierer fra person til person, avhengig av hjelpebehov, samt den enkeltes ønske om hjelp. For Utekontakten er det viktig å ikke overta der andre tjenester har ansvar for å gi hjelp og støtte, men aktivt å formidle kontakt det øvrige hjelpe- og behandlingstilbudet. Også aktiviteter med enkeltpersoner eller grupper, kan benyttes i oppfølgingsarbeidet. Aktiviteter er særlig hensiktsmessig med tanke på relasjonsbygging i forhold til personer det er knyttet bekymring til. DER UNGDOMMEN ER DUE DUE er et bo- og nærmiljøtiltak / barnevernstiltak for ungdom. DUE skal i samarbeid med barneverntjenesten og sosialtjenesten bidra til å gi ungdom i Bergen et helhetlig, fleksibelt og tilgjengelig tilbud om oppfølging i eget nærmiljø. Det etableres et prosjekt rundt hver enkelt ungdom som ledes av en koordinator i tett samarbeid med ungdommen selv og innsøkende instans. ARBEID PÅ SYSTEMNIVÅ Det er viktig for Utekontakten å synliggjøre marginaliserte grupper i samfunnet. Utekontaktens oppsøkende virksomhet gir mulighet for på et tidlig tidspunkt å registrere utviklingstrekk og tendenser på den offentlige arenaen og i de miljøene vi arbeider. På bakgrunn av denne innsikten er man med på å identifisere og definere viktige satsingsområder. På bakgrunn av bestillinger kan Utekontakten gjennomføre systematisk kartlegging av et miljø og/eller en konkret problemstilling etter metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH). For ytterligere informasjon omkring HKHmetoden, vises det til HKH-manual utarbeidet av Bergensklinikkene (Mounteney & Leirvåg, 2007). TVERRETATLIG OPERATIVT TEAM TOT Utekontakten koordinerer et tverretatlig operativt team (TOT) som arbeider med menneskehandel. TOT er et samarbeidsforum bestående av representanter fra politiet, sosialtjeneste/ barnevernstjeneste, kommunale helsetjenester, Krisesenter for kvinner, Bufetat og UDI. Ved behov knytter teamet til seg andre instanser. Teamet har som målsetting å sikre bistand og beskyttelse til mulige ofre for menneskehandel. Teamet er operativt i enkeltsaker og har utabeidet rutiner og retningslinjer for håndtering av menneskehandelssaker i Bergen. SAMARBEID I alle ledd av Utekontaktens arbeid står samarbeid sentralt. Samarbeid er alltid en ønskelig arbeidsform, og skjer i ulik utstrekning og omfang avhengig av situasjonen. Utekontakten samarbeider blant annet med foresatte, skoler, barnevernstjenester, helse- og sosialtjenester, og kulturtilbud. Samarbeid er relevant både for oppfølgingsarbeidet som skjer på individnivå, aktiviteter på gruppenivå og arbeid på systemnivå.

DOKUMENTASJON Utekontaktens arbeid sikres gjennom god skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjonen gir mulighet for en reflekterende praksis. Dette er med på å danne grunnlaget for utvikling av det metodiske arbeidet på arenaene, og for gode oppfølgingsrutiner i forhold til enkeltpersoner. Det er utarbeidet egne rutiner for all skriftlig dokumentasjon. Målsetting INDIVIDNIVÅ OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID FELTRAPPORT Rapportering etter hver feltøkt. En feltrapport skal inneholde: Situasjonsbeskrivelse Evaluering av eget arbeid SYSTEMNIVÅ Registrering av personer for statistiske formål Figuren viser hvordan Utekontakten dokumenterer sitt arbeid, hva dokumentasjonen brukes til, og sammenhengen mellom nivåene det dokumenteres på. JOURNAL Journalen skal sammenfatte Utekontaktens innsats ovenfor enkeltklienter. Videre skal en journal ivareta: Utekontaktens dokumentasjonsplikt Klientens rettigheter Kontinuitet i klientoppfølging God metodisk praksis og kvalitetsikring MÅNEDSOPPSUMMERING Alle feltrapporter oppsummeres i månedlige rapporter: Analyserer miljøbeskrivelse og statistikk Sammenfatter og dokumenterer trender og utviklingstrekk Danner basis for årsoppsummering For utfyllende informasjon, se Bergen kommunes portalsider: https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/utekontakten UTTALELSE/MELDING Personopplysninger utleveres bare i henhold til gjeldende lovverk En uttalelse/melding baseres alltid på journalnotat Samtykke fra klienten etterstrebes Klienten skal gis anledning til å medvirke eventuelt gjennom egen uttalelse Alle opplysninger skal være faktabaserte Der faglig vurdering benyttes skal det forekomme av teksten KUNNSKAPSFORMIDLING Kunnskapsformidling springer ut av månedsrapport/årsrapport: Erfaring/utviklingstrekk tilbakeføres til det oppsøkende feltarbeidet som økt kunnskap Videreformidles til styrende myndighet (eks. interne/eksterne notat) Kan føre til prosjekter/kartlegginger og/eller nye samarbeidsarenaer

ARBEIDSOMRÅDER FOR ANSATTE FELTARBEIDERNE SKAL Arbeide i tråd med Utekontaktens verdigrunnlag og styringskort. På tvers av gruppeinndeling sikre at oppsøkende sosialt arbeid ivaretas på samtlige utearenaer. Drifte innetiltak. Tilby målrettet individuell oppfølging til egen målgruppe, herunder ivareta DUE-oppdrag der det er aktuelt. Fortløpende dokumentere individuelt arbeid. (journal) Fortløpende dokumentere observasjoner og hendelser knyttet til oppsøkte arenaer og eget geografisk ansvarsområde (feltrapporter/månedsrapporter). Kartlegge og rapportere på brukernes sosiale kontekst og utvikling i miljøene, herunder delta i HKH-kartlegginger. DUE-KOORDINATORENE SKAL Arbeide i tråd med Utekontaktens verdigrunnlag og styringskort. Utforme, følge opp og koordinere tiltak rundt enkeltungdom i DUE, herunder ivareta bakvaktfunksjonen. Avlaste eksterne koordinatorer ved fravær. I samarbeid med ungdom og innsøkende instans sikre titaksplan eventuelt individuell plan. Arbeide for måloppnåelse jfr. titaksplan/individuell plan. Fortløpende dokumentere individuelt arbeid. Rapportere kvartalsvis til innsøkende instanser.

STRØMGATEN 10, 5008 BERGEN UTEKONTAKTEN@BERGEN.KOMMUNE.NO