Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen
Innhold 1. Innledning om Kartverket 2. Veldig forenklet og overordnet om samordnet eiendomsinformasjonssystem 3. Om matrikulering og matrikkelloven 4. Om matrikkelenhetstypene ( eiendomstypene ) 5. Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet 6. Litt om styrker og svakeheter med informasjonen i matrikkelen om matrikkelenheter og matrikkelenhetsgrenser 7. Hvis vi rekker litt om hva matrikkelinformasjon bl.a. benyttes til og oppbyggingen av informasjonen
Del 1 Innledende om Kartverket
Vår organisasjon
Norges eldste tekniske etat Kartverket (den gang Norges Grændsers Opmaaling) ble etablert 14. desember 1773. Foranledningen var de pågående stridighetene mellom Oldenborg-dynastiet i Danmark og Vasadynastiet i Norge. Danskekongen trengte gode kart, han ønsket å beholde det dansk-norske riket, og spesielt var det behov for å fastsette riksgrensen mellom Kongsvinger og Halden.
Kartverkets Hvem, hva, hvor i 2014 Vi er bl.a.: Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet Sentral matrikkelmyndighet Nasjonal geodatakoordinator Etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vi har: Ca. 940 millioner i omsetning (2011) Ca. 850 ansatte Kontorer / virksomhet: 14 kontorsteder spredd i hele Norge Jordobservatorium på Svalbard
Følg med på Kartverket.no både for eiendomsfaglig stoff, sommerjobber og etter hvert faste jobber!
Sommerjobber 2014 - Hønefoss og Ullensvang (1)
Sommerjobber 2014 - Hønefoss og Ullensvang (2)
Diverse faglig stoff (1) -Grunnkurs om matrikkel (bl.a. eiendomsregistreringens historie i Norge): http://www.kartverket.no/eiendomog-areal/matrikkelen/veiledning-forlokal-matrikkelmyndighet/kurs-iforing-av-matrikkelen/kurs/
Diverse faglig stoff (2) -Rundskriv for tinglysing http://www.kartverket.no/eiendomog-areal/tinglysing-aveiendom/rundskriv-for-tinglysingen/
Diverse faglig stoff (3) -www.seeiendom.no Viser informasjonen i matrikkelen for alle landets faste eiendommer, som kan legges ut ihht personopplysningslovgivnigen
Del 2 Veldig forenklet og overordnet om samordnet eiendomsinformasjonssystem
Enten landskapet er by, bygd, land, strand, vann, fjell eller annet, så har landskapene noen ting til felles:
Og det er bl.a. at landskapene er delt opp i matrikkelenheter ( eiendommer )
Og til alle landets matrikkelenheter (pr september 2012 var det mer enn 3.050.000 matrikkelenheter i Norge) Finnes registrert informasjon om: - Størrelse - Form - Bygninger - Adresse - Kretser - Hvem eier / fester - Hvem har servitutter eller pengeheftelser - Hva kan arealet benyttes til - Hvem er naboer - o.s.v
Informasjon om hva en matrikkelenhet er, hvem som har rettigheter til den og hva den kan benyttes til kan litt forenkelt sies å komme fra tre kilder. Samtidig er det en del begrensninger som følger av andre kilder. Eiendomsinformasjon Om én konkret eiendom / matrikkelenhent kommer fra flere kilder Matrikkel (eiendomsregister) Grunnbok (rettighetsregist er) Arealplaninformasjon (viser hva en eiendom lovlig kan benyttes til) Annen informasjon om offentlig båndlegging (verna vassdrag, veglov, PBL )
Denne delen av forelesningen handler om matrikkelloven og matrikkelen med fokus på matrikkelenheter ( eiendommer )
Matrikkelen ét av landets tre basisregistre og én av fem felleskomponenter Samspill: Tinglysing Grunnbok Enhetsregisteret Matrikkelregisteret Folkeregisteret Formidling
Matrikkelinformasjon og hvordan denne oppdateres 4.000.000 bygninger 3.000.000 eiendommer Ca 6.000.000 kall til matrikkeldata hver dag 2.300.000 adresser 45.000 oppdateringer fra kommunene hver uke
Del 3 Om matrikulering og matrikkelloven
Opprettelse av ny matrikkelenhet (1) Vi kommer senere tilbake til at vi har fem forskjellige typer matrikkelenheter ( eiendom ) og hvilke dette er. Forenklet kan vi si at eiendomsdanning av en ny matrikkelenhet skjer gjennom fire prosesser.
Prosess 1: Søknad og tillatelse Søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven (og evt. eierseksjoneringsloven)
Prosess 2: Gjennomføring av tillatelsen Gjennomføring av tillatelsen etter matrikkelloven, med matrikulering av den nye matrikkelenheten. To prosesser: - Oppmålingsforretning - Matrikulering / matrikkelføring Begge disse prosessene er myndighetsoppgaver tillagt kommunen som lokal matrikkelmyndighet. Føringen i matrikkelen har status som enkeltvedtak.
Prosess 3: Tinglysing Opprettelse av grunnboksblad (tinglysing) etter tinglysingsloven for den nye matrikkelenheten.
Prosess 4: Fullføring av matrikkelføring med utstedelse av matrikkelbrev http://www.statkart.no/documents/matrikkel/skjema/matrikkelbrev-forklaring.pdf Fullføring av matrikkelføringen med utstedelse av matrikkelbrev etter matrikkelloven (Når matrikkelbrev er mottatt begynner 3 ukers klagefrist for partene å løpe)
Forsøkt tegnet som en prosesslinje kan opprettelse av en ny matrikkelenhet vises slik Rettslig bindende plan etter PBL Søknad etter PBL kap 20 Tillatelse etter PBL kap 21 Rekvisisjon av oppmålingsforretning, MF 23 Oppmålingsforretning, ML 33 Prosesslinja del 1 : frem til krav om matrikkelføring ---------------------------------- Prosesslinja del 2 : fra og med krav om matrikkelføring Krav om matrikkelføring, ML 9 Matrikulering, ML 10 Melding til tinglysing, ML 24 (Tilbake)melding fra tinglysing, ML 24 Fullføre matrikkelføringen og utstede matrikkelbrev, ML 24
Litt om oppmålingsforretning
Matrikkelloven kap 7 med tilhørende forskrift har bestemmelser om oppmålingsforretning (1) Matrikkelloven 33: Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk.
Matrikkelloven kap 7 med tilhørende forskrift har bestemmelser om oppmålingsforretning (2) Matrikkelloven 34: I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar.
Litt om matrikkelføring
Matrikkelloven kap 5 med tilhørende forskrift har bestemmelser om føring av matrikkelen (1) foto: Gunnar Grytøyr /lokalavisa NordSalten (bildet viser Geir Martin Johansen i Steigen kommune) Matrikkelloven 22 sier bl.a.: Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring utan unødig opphald. Krav om matrikkelføring som ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast. Avvisinga skal vere skriftleg og grunngitt.
Matrikkelloven kap 5 med tilhørende forskrift har bestemmelser om føring av matrikkelen (2) Matrikkelloven 22 sier bl.a.: Føring av opplysningar i matrikkelen kan berre utførast av person som er godkjend av sentral matrikkelstyresmakt. foto: Gunnar Grytøyr /lokalavisa NordSalten (bildet viser Geir Martin Johansen i Steigen kommune) Matrikkelloven 23 sier bl.a.: Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring av matrikkeleining i matrikkelen.
Matrikkelloven kap 5 med tilhørende forskrift har bestemmelser om føring av matrikkelen (3) Matrikkelloven 24 sier bl.a.: Så snart oppretting av ny matrikkeleining,.er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing. foto: Gunnar Grytøyr /lokalavisa NordSalten (bildet viser Geir Martin Johansen i Steigen kommune) Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev.
Del 4 Om matrikkelenhetstypene
Fem forskjellige matrikkelenhetstyper (1) Innledningsvis kan vi litt forenklet si at vi i Norge har fem forskjellige matrikkelenhetstyper, eller eiendomstyper. Dette er offentligrettslige begreper og forteller hva slags type eiendom som et areal eller volum er tillatt opprettet som. De fem typene er: grunneiendom, festegrunn, anleggseiendom, jordsameie og eierseksjon.
Fem forskjellige matrikkelenhetstyper (2) Matrikkelloven har bestemmelsene om hvordan en oppretter, endrer, sammenslår eller opphever fire av disse matrikkelenhetstypene. For eierseksjoner er en egen lov, eierseksjonsloven. I tillegg har jordskifteloven bestemmelser om det samme.
Grunneiendom Defineres i matrikkelloven 5 bokstav a grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar,
Festegrunn Defineres i matrikkelloven 5 bokstav e festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til
Jordsameie Defineres i matrikkelloven 5 bokstav d jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane
Anleggseiendom Defineres i matrikkelloven 5 bokstav b ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom,
Antall av de forskjellige matrikkelenhetstypene i matrikkelen pr sept 2012 * * Det er likevel viktig å være klar over at selv om det er få registrerte jordsameier i matrikkelen. Så er det store arealer i Norge som er uregistrert jordsameie pr i dag. Og som må registreres om det skal foretas eiendomsutvikling der.
Sakstyper Matrikkelloven har detaljerte regler / sakstyper for å: Matrikulere (opprette ny) Endre (grensejustering, arealoverføring) Sammenslå Registrere (uregistrert jordsameie) de fire matrikkelenhetstypene som loven definerer. Samt regler for å måle, merke og registrere ubebygd tilleggsdel for eierseksjoner.
Del 5 Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet
Del 6 Litt om styrker og svakeheter med informasjonen i matrikkelen om matrikkelenheter og matrikkelenhetsgrenser
I matrikkelen presenteres koordinatene til grensepunktene med centimeters nøyaktighet (d.v.s at en litt ukyndig leser kan få inntrykk av at grenseinformasjonen har stor nøyaktighet)
Grenseinformasjonen kan ha stor nøyaktighet, men jo eldre den er jo mer omtrentlig vil utgangspunktet for grenseinformasjonen i matrikkelen være.
Veldig forenklet Vi kan skille mellom matrikkelenhetsgrenser etablert før 1980 og etter 1980. I 1980 fikk delingsloven. Med delingsloven fikk vi for første gang ensartet og landsdekkende krav til måling, merking og registrering av eiendom og eiendomsgrenser. Før 1980 var det forskjellige måter å opprette eiendom på i byer og på landet. Delingsloven ble i 2010 avløst av matrikkelloven. Men, bildet er atskillig mer nyansert. Jeg vil anbefale å lese artiklene i vårt forkurs for de som skal føre matrikkelen: http://www.kartverket.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/veiledning-for-lokal-matrikkelmyndighet/kurs-i-foring-av-matrikkelen/kurs/
Til slutt: Lagt til grunn utviklingen i sakene for lagmannsrettene de senere årene. Så kan det virke som matrikkelmiljøet må øke fokuset på bruksretter i forbindelse med matrikulering, om målet er å redusere fremtidige rettstvister. Fokus på bruksretter og rettighetshaverne til disse kom inn med matrikkelloven i 2010 og var i praksis ikke nevnt i delingsloven.
Del 7 Hvis vi rekker litt om hva matrikkelinformasjon bl.a. benyttes til og oppbyggingen av informasjonen
Nødsituasjon 1) Naboen oppgir adressen, som kommer fra matrikkelen 2) Adressen er koordinatfestet i matrikkelen Foto: Aftenposten.no Foto: vg.no vg.no 3) Entydig, koordinatfestet adresse og GPS fører hjelpen raskt frem
Studietid Folkeregisteret henter sin adresseinformasjon fra matrikkelen Antall boliger (bruksenheter) i et bygg er matrikkelinformasjon
Bygg og eiendom I matrikkelen registreres datoer, bygningstype og areal som viser byggeaktiviteten her i landet Informasjon benyttes til viktig statistikk
Om oppbyggingen av matrikkelinformasjonen Vårt digitale samfunn er avhengig av god kvalitet på informasjonen om selve eiendommen (grenser og identitet (gårdsnummer/ bruksnummer)
Både i forhold til å få klarhet i utmark men også i tettbygde områder, vil det nok være jobb for mange både jurister og jordskiftekandidater i mange år fremover
Takk for meg! Følg med på www.kartverket.no. Abonner på nyhetsbrev fra: Matrikkel- og stedsnavnavdeling Tinglysingsdivisjon ------------------------- Kjøp jord den slags lages ikke lenger Mark Twain