Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver
«Portefølje» fra 1.1.18 for Oppvekst- og velferdsavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag Ca 600 barnehager Ca 260 grunnskoler 41 videregående skoler 48 barnevernsinstitusjoner/avdelingsenheter 24 barnevernstjenester 27 nav kontor Vi får våre oppdrag fra 5 departement/direktorat og helsetilsynet
Nytt kap 9 A - de store endringene Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere
Formålet med endringene Mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.
9 A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.
Individuell rett og nulltoleranse Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevenes egen opplevelse er avgjørende Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering
9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Helhetlig arbeid viktig! Håndtere mobbing og andre krenkelser Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø
Aktivitetsplikten 5 delplikter 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt
9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.
Elevundersøkelsen og mobbing Ca 54.000 elever i grunnskolene i Trøndelag 7,1 % av disse svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Potensielt 3.800 som kan melde. Kun 2,5 % av disse som faktisk melder til FM De fleste andre blir sannsynligvis fanget opp/fulgt opp av skolene!
Status 9 A-saker per 1.5.18 Mottatt 92 meldinger siden 1.8.17 34 saker = 37% fra Trondheim. Har også 37 % av elevene. 45 meldinger høsten 2017 47 meldinger fra 1.1.18 Fattet vedtak i 48 saker 41 av disse ikke oppfylt; 7 er oppfylt 21 saker er avsluttet 36 saker under behandling (ikke fattet vedtak) 7 saker er henlagt og 1 avvist (ikke 9 A) Ingen vedtak om tvangsmulkt så langt!
Avvisningsgrunner: 3 vilkår for at fylkesmannen skal realitetsbehandle saken (avvisningsgrunner) Må være eleven eller foresatte som melder inn saken Saken gjelder elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt Saken må være tatt opp med rektor først Avvisningsvedtak kan påklages, jf. fvl. 2 og 28 til overordnet organ (Udir)
Utfordringer med nytt 9 A 1. Fylkesmannen fatter vedtak. Skolen må gjøre jobben! 2. Lav terskel for å melde, men må uansett ta melder på alvor! 3. FM (og Udir) ikke forberedt på antall meldinger etter ny ordning!
Utfordringer Dokumentasjonskravet Hva skal/må skolen sende inn? Sende kopi til elev/foresatte (med visse unntak) FMs saksbehandling tar for lang tid. Skolene får korte frister
Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres
Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: Aktivitetsplan når det settes inn tiltak. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problemet tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten
Aktivitetsplikten 5 delplikter 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap Delplikt 1-4 vurderes på meldetidspunktet! 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt Vurderes på vedtakstidspunktet!
Utfordringer System Hvilket system har skolene for å fange opp/ivareta elevene når det er utfordringer i skolemiljøet til enkeltelever, grupper av elever eller klasser/skoler?
Utfordringer (forts): Særskilt sårbare elever - skjerpet ansvar Hvilke rutiner har skolen for å fange opp de særlig sårbare barna? Hvordan definerer skolen hva som er sårbare barn? Hvordan følges dette opp?
Utfordringer Barnets stemme Har skolen/kommunen avklart hva det innebærer å høre barn i saker som angår dem? Viktig og helt nødvendig å få fram barnets stemme Elevens opplevelse skal anerkjennes og alltid legges til grunn Skolen sier de har hørt eleven/snakket med eleven, men det foreligger ikke referat fra elevsamtalen(e). Det framkommer heller ofte ikke hva barnet selv mener skal til for å få det trygt og godt Skolen skal ikke etterforske (eller vurdere om eleven snakker sant), men undersøke elevens opplevelse Samtale med barnet hvem?
Utfordringer Barnets stemme (forts.) Verken skole (eller foresatte) har gode nok tradisjoner på å høre eleven og få fram elevens subjektive mening/oppfatning; inkludert hva som skal til for å få det trygt og godt. Men rettighetene har vært regulert gjennom mange år! Grunnloven 104! Respekt for menneskeverdet sitt Rett til å bli hørt. Skal legges vekt på meningen deres (aldersavhengig) Barnets beste Vern om personlig integritet Rett til utvikling; økonomisk, sosial og helsemessig trygghet; helst i egen familie Barnekonvensjonen: BK artikkel 3 til barnets beste og artikkel 12 - si sin mening og bli hørt (og 13 - få og gi informasjon) Barneloven 31 rett til å høres og være med på å avgjøre
Utfordringer (forts): Meldinger: Foresatte opplever at skolen ikke tar saken på alvor nå de tar kontakt Hvordan overbeviser/trygger skolen foreldre/elever som sier i fra om at de ikke har et trygt og godt skolemiljø om hva de skal gjøre for å trygge eleven med tanke på meldingen som kommer? Ofte dårlig kommunikasjon skole-heim Fastlåst; ofte over tid Skolen må møte foresatte og elever og ta saken på alvor - og vise hva de vil gjøre! Foresatte ser melding til FM som eneste løsning
Utfordringer (forts): Skolekultur Ulike terskler knyttet til hva som er krenkelser og hva som anses å være et trygt og godt skolemiljø Relasjoner; elev-elev, lærer-elev
Utfordringer (forts): Utfordrende/krevende foresatte Er det eleven som har utfordringene eller foresatte? Må ofte forklare også foresatte hvorfor vi ønsker å høre barnet selv Skolebytte for krenker eneste akseptable løsning for foresatte Henvendelser fra flere foresatte/elever i samme klasse Hvorfor har ikke skolen oppdaget dette selv tidligere?
Utfordringer (forts.) Rektorene usikre på hva som kreves av undersøkelser og hva som finnes av verktøy og tiltak Skolene må bygge opp egen kompetanse! Skolene må dele kompetanse/erfaringer. Skoleeier har en viktig rolle her! Skjæringspunkt kap 9 A mot andre områder utfordrer: eks. spes.ped/helse/psykiatri/barnevern Bruk av tvang mot elever som krenker ingen hjemmel i oppll.
Annet aktuelt: Veileder fra Udir egnede tiltak. Kommer! Svar/brev fra KD til Udir om det rettslige hjemmelsgrunnlag for ulike typer tiltak: Klassebytte/gruppebytte «Frimerke»/fotfølging Skjerming Se brevet (eget vedlegg)!